GeoERA Raw Materials Monograph : the past and the future

ABSTRACT: GeoERA Minerals projects have produced data aimed at supporting Europe’s minerals sector and to assist the European Commission to realise its goals for raw materials. Data has been compiled on mineral occurrences and mineral provinces across Europe, in particular, areas with potential to host Critical Raw Materials. Anecdotal evidence from the minerals sector provides an indication of the likelihood of exploration leading to mine development. For every 1,000 mineral showings examined, only 100 may receive further exploration work and of those 100, only 10 may warrant more detailed sampling either through trenching, drilling or other means and of those 10 only 1 may proceed to an evaluation through a full feasibility study which itself has only 50% chance of being positive. Following this, any project for which a mine proposal is made must undergo a full evaluation and permitting by authorities including full public consultation. The proposal may or may not pass this scrutiny. In terms of a schedule, the generally accepted minimum time frame from discovery to production is 10 years and usually much more, up to 20 years.info:eu-repo/semantics/publishedVersio

"Vi kommer ikke langt alene" En studie om implementering av FNs bærekraftsmål i to statlige kunnskapsorganisasjoner

Denne oppgaven er en undersøkelse av hvordan statlige kunnskapsorganisasjoner jobber med FNs bærekraftsmål. Med utgangspunkt i Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Nord universitet (Nord) har vi stilt spørsmålet om i hvor stor grad de har implementert bærekraftsmålene. FNs bærekraftsmål ble vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015 og var en viktig milepæl for verden. Gjennom resolusjonen som ble vedtatt i Paris har alle FNs medlemsland forpliktet seg til 2030-Agendaen med de 17 bærekraftsmålene. Dette innebærer at også Norge må ha en plan for hvordan vi skal bidra til dette. Med bakgrunn i dette har vi gjort en kvalitativ undersøkelse om hvordan NGU og Nord ser på dette og hvor langt de har kommet i arbeidet. Dette har vi gjort ved hjelp av intervju og dokumentstudier. I vår undersøkelse har vi intervjuet ledere og nøkkelpersoner i Nord og NGU, samt ansatte i de respektive eierdepartementene, Nærings- og fiskeridepartementet og Kunnskapsdepartementet. Vi har også gjort en dokumentanalyse av styrende dokumenter fra departementene samt fra Nord og NGU. Vi har følgende problemstilling: I hvor stor grad har statlige kunnskapsorganisasjoner som NORD og NGU implementert FNs bærekraftsmål? For å besvare oppgaven har vi tatt utgangspunkt i 3 teoretiske tilnærminger som har policyutforming og iverksetting til felles. Dette er implementeringssteori, translasjonsteori og teori rundt samskaping og styring av dette. Våre hovedfunn viser at NGU og Nord, når det gjelder bærekraftsmålene, er tidlig i implementeringsfasen foreløpig. Dette kan til dels forklares med at bestillingen fra eierdepartementene har vært uklar og i liten grad og samordnet. Våre funn viser også at NGU har kommet noe lenger enn Nord med dette arbeidet og i større grad translaterer bærekraftsmålene som et verktøy i tillegg til et rapporteringssystem. Både departementene og virksomhetene er i ferd med å ta målene innover seg og ser at man må endre seg og arbeide på en annen måte for å nå målene, men det lite som er gjort på dette området ennå. Strukturelle hindre, i dagens organisering, gjør det krevende å få til samskaping som vil være nødvendig for å nå FNs bærekraftsmål

Review report on dry and wet classification of filler materials for concrete : State-of-the-art : FA 2.3 High quality manufactured sand for concrete : SP 2.3.1 Filler technology

Due to depletion of natural sand resources in many central locations, it is an increased production and utilisation of crushed sand for concrete purposes. This crushed and processed sand is referred to as; Manufactured sand. Due to high and often variable content of fines (i.e. material less than 125 μm), in crushed sand, it is a necessity to be able to reduce and enable control of the amount of fines. This could be done either by wet- or dry processing of the sand. This report reviews some of the most common processes for both wet- and dry classification applied for manufactured sand. Some cases of experience in use are reported. Eventually in the report, a set of factors are discussed when selecting the most appropriate system and equipment for classifying manufactured sand. It is the anticipation that this report will assist aggregate producers in selecting appropriate equipment in order to produce high quality manufactured sand at a reasonable cost.publishedVersio

Forundersøkelser og bruk av kortreist stein. En geologisk veileder

Denne veilederen er utarbeidet for å hjelpe planleggere med geologiske og materialtekniske forundersøkelser i infrastrukturprosjekter. Formålet er å legge til rette for mer høyverdig bruk av overskuddsmasser fra store infrastrukturprosjekter. Veilederen gir råd om hvilke undersøkelser og vurderinger som bør gjøres innen de ulike planfasene av et utbyggingsprosjekt, og hvilken informasjon som er relevant å hente inn for om mulig å utnytte overskuddsmasser bedre. Veilederen gir også en oversikt over bergarter i Norge og deres egnethet til bruk som byggeråstoff. Veilederen er ment å være et supplement til allerede eksisterende håndbøker og veiledere fra Statens vegvesen og Bane NOR, og den kan brukes av planleggere i alle faser av et prosjekt – fra konseptutvalgutredning (KVU) til reguleringsplan. Veilederen er utarbeidet med utgangspunkt i eksisterende krav og regelverk. Bakgrunnen for veilederen er kunnskap som har kommet fram i forskningsprosjektet Kortreist stein. I tidlig planfase er det ofte gode intensjoner om å bruke overskuddsmasser, men når man kommer til reguleringsplanarbeidet, så blir dette ofte nedprioritert. Det er også noen ganger gjort vurderinger av bergmassekvalitet basert på feil egenskaper. Veilederen anbefaler å klassifisere steinmaterialer ut fra egnethet, en anbefaling som er basert på erfaringer fra store tunnelprosjekter i Sveits. I Sveits finnes det gode eksempler på at massene som tas ut ved tunneldriving er ført tilbake i prosjektets veg- og jernbanekonstruksjoner. Ved å vurdere tilgjengelig informasjon godt nok og gjøre supplerende undersøkelser der det er nødvendig, kan man planlegge for høyverdig bruk av overskuddsmasser. Det er viktig at man vet hva slags bergarter traseen skal gå gjennom, hvilke egenskaper disse har, hvor store volum det er snakk om, og når i prosjektfasen massene skal tas ut. Har man denne informasjonen tilgjengelig på et tidlig tidspunkt, er det enklere å få oversikt over hva massene kan brukes til og hvor store arealer som må settes av til mellomlagring. Tidlig planlegging gjør det mulig å optimalisere utnyttelsen av overskuddsmasser

Forundersøkelser og bruk av kortreist stein. En geologisk veileder

Denne veilederen er utarbeidet for å hjelpe planleggere med geologiske og materialtekniske forundersøkelser i infrastrukturprosjekter. Formålet er å legge til rette for mer høyverdig bruk av overskuddsmasser fra store infrastrukturprosjekter. Veilederen gir råd om hvilke undersøkelser og vurderinger som bør gjøres innen de ulike planfasene av et utbyggingsprosjekt, og hvilken informasjon som er relevant å hente inn for om mulig å utnytte overskuddsmasser bedre. Veilederen gir også en oversikt over bergarter i Norge og deres egnethet til bruk som byggeråstoff. Veilederen er ment å være et supplement til allerede eksisterende håndbøker og veiledere fra Statens vegvesen og Bane NOR, og den kan brukes av planleggere i alle faser av et prosjekt – fra konseptutvalgutredning (KVU) til reguleringsplan. Veilederen er utarbeidet med utgangspunkt i eksisterende krav og regelverk. Bakgrunnen for veilederen er kunnskap som har kommet fram i forskningsprosjektet Kortreist stein. I tidlig planfase er det ofte gode intensjoner om å bruke overskuddsmasser, men når man kommer til reguleringsplanarbeidet, så blir dette ofte nedprioritert. Det er også noen ganger gjort vurderinger av bergmassekvalitet basert på feil egenskaper. Veilederen anbefaler å klassifisere steinmaterialer ut fra egnethet, en anbefaling som er basert på erfaringer fra store tunnelprosjekter i Sveits. I Sveits finnes det gode eksempler på at massene som tas ut ved tunneldriving er ført tilbake i prosjektets veg- og jernbanekonstruksjoner. Ved å vurdere tilgjengelig informasjon godt nok og gjøre supplerende undersøkelser der det er nødvendig, kan man planlegge for høyverdig bruk av overskuddsmasser. Det er viktig at man vet hva slags bergarter traseen skal gå gjennom, hvilke egenskaper disse har, hvor store volum det er snakk om, og når i prosjektfasen massene skal tas ut. Har man denne informasjonen tilgjengelig på et tidlig tidspunkt, er det enklere å få oversikt over hva massene kan brukes til og hvor store arealer som må settes av til mellomlagring. Tidlig planlegging gjør det mulig å optimalisere utnyttelsen av overskuddsmasser.publishedVersio