Trends in social inequality and how mental wellbeing vary and covary among Norwegian adolescents and their families: the Young-HUNT Study

Background: The study had two aims: first, to investigate trends in socioeconomic inequalities in psychological distress and loneliness among Norwegian adolescents, and second, to study variation and covariation of psychological distress and loneliness within adolescents and between siblings within families. Methods: Multivariate mixed models were used to investigate trends in socioeconomic inequality in psychological distress and loneliness using three separate cohorts of Norwegian adolescents from the Young-HUNT study conducted in 1995–1997 (Young-HUNT1, n = 8980), 2006–2008 (Young-HUNT3, n = 8199) and 2017–2019 (Young-HUNT4, n = 8066). Register data on parental education level was used as a marker of socioeconomic position (SEP), and a unique family number was used to identify adolescents belonging to the same family. A three-level multivariate mixed model was created, consisting of the outcomes at level 1, adolescents at level 2 and families at level 3. Results: No statistically significant difference in scores on loneliness and psychological distress was observed between low and high parental education level in Young-HUNT1, whereas in Young-HUNT4, low parental education level was associated with a higher score on both psychological distress (β = 0.09; 95% confidence interval (CI), 0.03–0.14) and loneliness (β = 0.12; 95% CI 0.07–0.17). Analyses of covariation between psychological distress and loneliness showed that they were correlated within adolescents and strongly correlated within families across all timepoints. Conclusions: Increasing socioeconomic inequalities in psychological distress and loneliness among Norwegian adolescents is worrisome. Further, the family seems to be an important arena for potential prevention of psychological distress and loneliness among adolescents, regardless of parental education level.publishedVersio

Planning for Health Equity: How Municipal Strategic Documents and Project Plans Reflect Intentions Instructed by the Norwegian Public Health Act.

The Norwegian Public Health Act (PHA) mandates municipalities to integrate a systematic, knowledge-based, cross-sectoral approach aimed at levelling the social gradient in health. This study aimed to describe and analyse how the intentions of the PHA are addressed in municipal plans and project-planning documents. A document analysis of municipal plans and project documents extracted from four municipalities in Central Norway was employed and complemented with deductive, qualitative content analysis. Findings indicate awareness of public health work as a whole-of-municipality responsibility. Systematic knowledge-based processes that make use of relevant data in planning and decision-making processes are described across municipality projects and plans. Multisectoral working groups are set up at a project level; however, opportunities for further improvements arise in respect to the anchor of these structures and systematic knowledge-based working procedures in the wider municipal context. Public health process aims (systematic knowledge-based approach, cross-sectoral governance) receive more attention than outcome aims (health equity) in both program documents and municipal plans. Only very rarely does the document hold operationalizations of how to achieve health equity. As such, effort placed on cross-administrative levels and sectors to promote structures for health equity is still needed.publishedVersio

‘Nothing Gets Realised Anyway’: Adolescents’ Experience of Co-Creating Health Promotion Measures in Municipalities in Norway

In this study, we aimed to explore how adolescents experience co-creating health promotion measures in four municipalities in Norway. We applied a qualitative design with group interviews (n = 9) among forty-nine adolescents participating in projects related to ‘Program for Public Health Work in Municipalities’ (2017–2027). Additionally, participatory observation of project activities was performed in two municipalities. We conducted a data-driven thematic analysis to analyse the data. The most prominent finding was that the adolescents often expressed feelings of resignation and dissatisfaction. Furthermore, we identified four underlying reasons behind the resignation and dissatisfaction. These were related to long project duration, the experience of not having an influence on the outcome, promises not being kept and lack of information and continuity in their participation. Essential features for meaningful participation were not present, and the findings suggest that the municipalities had limited success in facilitating participation that adolescents perceived as meaningful. The findings indicate that despite good intentions and policies supporting children’s participation, effort placed on implementing such policies in practice is still needed. This study adds knowledge regarding important factors to consider when involving young people in co-creating measures to avoid unintended effects such as disempowering adolescents

The Relative Importance of Family, School, and Leisure Activities for the Mental Wellbeing of Adolescents: The Young-HUNT Study in Norway

It is well-known that the social environment in which children and adolescents live and grow has an impact on their mental wellbeing, though the relative importance of different social contexts may vary. In the present study, we used data from the Young-HUNT4 survey in Norway (n = 8066, age range 13 to 19 years). Linear regression models were used to investigate the relative importance of family cohesion, school climate, and number of leisure activities on psychological distress, loneliness, and life dissatisfaction among Norwegian adolescents by investigating whether the strength of association varied across social contexts for the three outcomes. Additionally, analyses were stratified by parental education to investigate whether the relative importance of family, school, and leisure activities differed between adolescents from families with low and high parental education. We found that family cohesion showed the strongest association with all three outcomes, followed by the school climate and number of leisure activities. These associations did not vary significantly between low and high parental education. Understanding the relative importance of social contexts may be essential in developing effective public health policies and interventions in preventing mental ill health and promoting mental wellbeing in children and adolescents

Pupils’ use of social media and its relation to mental health from a school personnel perspective: A preliminary qualitative study

The extent of mental health problems among adolescents seems to be on the rise, and this observed trend has often been linked to a coinciding increase in social media use. The goal of the current preliminary study was to investigate how senior high school personnel experience the role of social media in relation to the mental health of their pupils. Two focus group interviews (total n = 11) were completed and analyzed using reflexive thematic analysis, resulting in 4 themes and 11 subthemes. The results illustrate that school personnel experience social media as a tool for communication, but also as a potential cause of mental health issues and reduced academic performance among pupils. The participants called for schools to become better equipped to meet the opportunities and challenges of social media

Fylkeshelseundersøkelsen i Nordland: Fremgangsmåte og utvalgte resultater

Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet fra 27. januar til 16. februar 2020 på oppdrag fra Nordland fylkes¬kommune. Områdene som blir dekket i denne rapporten inkluderer blant annet tilgang til tjenester og fasiliteter, helserelatert atferd, ulykker, nedsatt funksjonsnivå, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, psykiske plager og aspekter av livskvalitet. Vi analyserer slike forhold mot kjønn, alder, utdanning og region innen fylkene. Vi presenterer også resultater for Nordland som helhet sammenlignet med de fylkene som tidligere har gjennomført undersøkelsen. Vi diskuterer også ulike problemer knyttet til representativitet og frafall. Disse problemene må en ta høyde for når en skal vurdere funnene som blir presenterte i rapporten. De resultatene som presenteres gir bare et første, nokså beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i dette datamaterialet. Data vil bli gjort tilgjengelige for Nordland fylkeskommune samt for aktuelle forskningsmiljø, blant annet lokalt i Nordland. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet vil lage en egen rapport som er basert på data fra den delen av spørreskjemaet som omhandler aspekter ved kultur og språk blant de med samisk, kvensk eller norskfinsk bakgrunn. Utvalget som ble invitert til å være med omfattet voksne fra 19 år og oppover. Av alle som ble invitert til å delta i undersøkelsen, var det 46,5 prosent som svarte på skjemaet. Blant de 24 222 som svarte var det 53,3 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen var 49,6 år. Nesten halvparten (45,4 prosent) oppga at de hadde utdanning fra høgskole eller universitet. Personer med utdanning fra høgskole eller universitet er overrepresenterte blant de som deltok i undersøkelsen. Vi har også en underrepresentasjon av unge menn og eldre av begge kjønn. I denne rapporten har vi vektet ned de kommunene der vi oversamplet, men vi har ikke gjort noen populasjonsvekting for å kompensere for skjevheter relatert til alder og utdanning. I analysene av data skiller vi mellom syv regioner i Nordland: Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Salten, Helgeland, Indre Helgeland og Sør-Helgeland. I analysene der vi sammenligner regioner, justerer vi statistisk for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tall. Analysene av sammenhenger mellom alder og utfallsvariabler blir gjort separat for menn og kvinner. Det samme gjelder sammenhengene mellom utdanningsnivå og utfallsvariabler , men her justeres det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt de som er under utdanning er her tatt ut av analysene. Prosentdelen som oppgir at de har utdanning på universitets- eller høgskolenivå er klart høyere blant kvinner enn blant menn i dette utvalget Nordland (50,7 og 39,9 prosent) (vektede tall). En tilsvarende kjønnsforskjell, noen ganger litt større, andre ganger litt mindre, finner vi i alle regionene i fylket.publishedVersio

Fylkeshelseundersøkelsen i Nordland: Fremgangsmåte og utvalgte resultater

Datainnsamlingen ble gjennomført av Folkehelseinstituttet fra 27. januar til 16. februar 2020 på oppdrag fra Nordland fylkes¬kommune. Områdene som blir dekket i denne rapporten inkluderer blant annet tilgang til tjenester og fasiliteter, helserelatert atferd, ulykker, nedsatt funksjonsnivå, ulike aspekter ved sosialt miljø og nærmiljø, psykiske plager og aspekter av livskvalitet. Vi analyserer slike forhold mot kjønn, alder, utdanning og region innen fylkene. Vi presenterer også resultater for Nordland som helhet sammenlignet med de fylkene som tidligere har gjennomført undersøkelsen. Vi diskuterer også ulike problemer knyttet til representativitet og frafall. Disse problemene må en ta høyde for når en skal vurdere funnene som blir presenterte i rapporten. De resultatene som presenteres gir bare et første, nokså beskrivende bilde av det som ligger av informasjon i dette datamaterialet. Data vil bli gjort tilgjengelige for Nordland fylkeskommune samt for aktuelle forskningsmiljø, blant annet lokalt i Nordland. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet vil lage en egen rapport som er basert på data fra den delen av spørreskjemaet som omhandler aspekter ved kultur og språk blant de med samisk, kvensk eller norskfinsk bakgrunn. Utvalget som ble invitert til å være med omfattet voksne fra 19 år og oppover. Av alle som ble invitert til å delta i undersøkelsen, var det 46,5 prosent som svarte på skjemaet. Blant de 24 222 som svarte var det 53,3 prosent kvinner. Gjennomsnittsalderen var 49,6 år. Nesten halvparten (45,4 prosent) oppga at de hadde utdanning fra høgskole eller universitet. Personer med utdanning fra høgskole eller universitet er overrepresenterte blant de som deltok i undersøkelsen. Vi har også en underrepresentasjon av unge menn og eldre av begge kjønn. I denne rapporten har vi vektet ned de kommunene der vi oversamplet, men vi har ikke gjort noen populasjonsvekting for å kompensere for skjevheter relatert til alder og utdanning. I analysene av data skiller vi mellom syv regioner i Nordland: Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Salten, Helgeland, Indre Helgeland og Sør-Helgeland. I analysene der vi sammenligner regioner, justerer vi statistisk for kjønn, alder og utdanning, men vi presenterer både ujusterte og justerte tall. Analysene av sammenhenger mellom alder og utfallsvariabler blir gjort separat for menn og kvinner. Det samme gjelder sammenhengene mellom utdanningsnivå og utfallsvariabler , men her justeres det for alder, og alle som er 25 år eller yngre samt de som er under utdanning er her tatt ut av analysene. Prosentdelen som oppgir at de har utdanning på universitets- eller høgskolenivå er klart høyere blant kvinner enn blant menn i dette utvalget Nordland (50,7 og 39,9 prosent) (vektede tall). En tilsvarende kjønnsforskjell, noen ganger litt større, andre ganger litt mindre, finner vi i alle regionene i fylket.publishedVersio