Resipientundersøkelser i Lassedalsbekken -resipient for Lassedalen gruver

I foreliggende arbeid er miljøtilstanden i Lassedalsbekken vurdert. Grunnlaget for denne vurderingen er undersøkelser utført i vassdraget høsten 2015. Materialet baserer seg på en enkelt prøvetaking av fysisk-kjemiske og biologiske prøver (bunndyrundersøkelser). På bakgrunn av resultatene som er kommet frem er det vanskelig å se at dagens miljøtilstand avspeiler noen markert påvirkning fra tidligere gruvedrift. Derimot indikerer dataene en vannkvalitet der det forekommer sure episoder. Dette hemmer utviklingen av dyregrupper som er følsomme for et vannmiljø der det i løpet av året er perioder med lav pH. Vannet fra stollen i den gamle gruven ved Åsland viste seg ved denne ene prøvetakingen å ha en konsentrasjon som ligger på eller noe over den konsentrasjon som norske drikkevanns-myndigheter har satt til maksimum konsentrasjon for fluorid-innhold. Men samtidig er vannkvaliteten her basisk og har en høy ionestyrke med bl.a. høyt kalsiuminnhold. For å få et bilde av variasjonsmønstret gjennom året mht. fluorid bør dette følges opp nærmere for å få avdekket eventuelle behov for rensing dersom vannkilden fortsatt skal brukes som drikkevann.Norsk Hydro, Project

Biologisk overvåking av Gaula ved Støren i 2015 knyttet til utslipp fra Norsk Kylling AS og Moøya renseanlegg

Det er i 2015 gjennomført fysisk-kjemiske målinger, ungfisktellinger og bunndyrundersøkelser i Gaula ved Støren, Midtre Gauldal kommune, Sør Trøndelag. Arbeidet er en oppfølging av tilsvarende undersøkelser i 2013 og 2014, og er gjennomført for å overvåke eventuelle effekter av utslipp til Gaula fra Moøya Renseanlegg og Norsk Kylling AS. Tilstanden i vannforekomsten ved Størenområdet vurderes generelt sett som god til svært god i 2015. Verdiene for fosfor og nitrogen ga svært god tilstand, med unntak for nitrogen på stasjon 4 (god) nedstrøms Norsk Kylling AS. TOC ga god tilstand, bortsett fra st. 4 (moderat). Det var dårlig tilstand mht TKB på st. 2 nedstrøms Moøya RA. Analyseresultatene fra Enganbekken viser at den fremdeles er markert påvirket av næringssalter, organisk materiale og har et høyt innhold av TKB. Den har en svært dårlig tilstand både for total fosfor og TKB før samløp med Gaula. Bunndyrsamfunnene nedstrøms utslippene viser få eller ingen negative effekter målt vha ASPT. Økologisk tilstand reduseres fra «Svært god» til «God» nedstrøms utslippspunktet til Norsk Kylling AS. Ungfisk-undersøkelsene ga ingen indikasjoner på at disse utslippspunktene påvirker bestandene av laks og sjøørret negativt i 2015. Berørte strekninger hadde høye tettheter av ungfisk av laks i alle forventede årsklasser, og ligger i øvre sjikt sammenlignet med tilsvarende ungfiskdata fra resten av Gaula. Ungfisktettheten av sjøørret er svært lav, men også her jevnt over noe høyere i 2015 i dette området enn gjennomsnittet for Gaulavassdraget.Norsk Kylling AS og Midtre Gauldal kommun

Uønskede fiskearter (ørekyte og gjedde) i Låen verneområde ogFitjan fuglefredningsområde i Selbu kommune. Tilstand ogutvikling i tilløpsbekker

-Det er foretatt fiskeundersøkelser i tilløps- og utløpsbekker samt elvesystem i tilknytning til Låen Naturreservat og Fitjan fuglefredningsområde i Selbu oktober 2014. Hensikten har vært å påvise forekomst av nylig introduserte arter ørekyte og gjedde i verneområdene. Undersøkelsen ble foretatt ved kvalitativt fiske vha elektrisk fiskeapparat. Habitatkvalitet ble vurdert på bakgrunn av fysiske parametere som vanntemperatur, vannføring, dyp og substrat. Hydromorfologiske inngrep ble registrert. Det ble ikke påvist fisk i Samstadbekken. Gjedde ble påvist i de øvrige fire lokalitetene som ble undersøkt (Kongdalsbekken, Låbekken, Fitjanbekken og utløp Slindelva). Ørret ble påvist i Låbekken og utløp Slindelva, mens lake bare ble påvist i utløpet av Slindelva. Observert tetthet av ørretunger (årsyngel, ett- og toåringer) er høyest i Låbekken, mens tettheten av gjedde er høyest i utløp Slindelva og i Fitjanbekken. Det ble påvist bare åryngel av gjedde i Kongdalsbekken, Låbekken og Fitjanbekken, mens det ble påvist to årsklasser (årsyngel og ettåringer) i utløp Slindelva. Gjeddeungene ernærte seg hovedsakelig av vann-levende insekter (vår- og steinfluer) og krepsdyr (mysis og pallasea), men også fåbørstemark og frosk. Det er ikke avklart hvorfor de små gjeddene oppholder seg i bekkene på senhøsten. Det er trolig en kombinasjon av at de her finner gunstige oppveksthabitater mht. skjul og næringstilbud, og en «anti predator atferd» for å unngå å bli spist av sine artsfrender. Årsakene til dette er ikke entydige, og et større erfaringsgrunnlag bør innhentes.Fylkesmannen i Sør-Trøndela

Tiltaksrettet overvåking for Vafos Pulp AS i 2015

Dette er en korrigert versjon. Endringer er gjort på side 17, Tabell 5, samt i analyserapporter (se corrigendum) 29.05.2017.Bedriften Vafos Pulp AS i Kragerø kommune produserer papirmasse og har utslipp til Kammerfosselven. Den tiltaksrettede overvåkningen som bedriften ble pålagt i 2015 har basert seg på prøver av bunnfauna og fysisk-kjemisk støtteparametere for å klassifisere økologisk tilstand oppstrøms og nedstrøms bedriftens utslipp. Resultatene for de fysisk-kjemiske støtteparameterne viste ingen forskjell oppstrøms og nedstrøms utslippet. Bunnfauna nedstrøms bedriften viste dårlig økologisk tilstand, mens det var god tilstand oppstrøms bedriften. Resultatene viser at utslipp av trefiber fra bedriften har markerte effekter på vannforekomsten. Trolig forsterkes disse av at vassdraget er sterkt regulert.Vafos Pulp A

Varmtvannsutslipp til Hunnselva – vurdering av miljøkonsekvenser

Rapporten omhandler en vurdering av mulige miljøkonsekvenser av et planlagt utslipp av vann fra Mjøsa med noe forhøyet temperatur til nedre del av Hunnselva i Gjøvik. Vannet planlegges brukt til kjøling av datahaller hos bedriften Evry. Hunnselva har en lang forhistorie med omfattende forurensningsproblematikk knyttet til utslipp fra industri, jordbruk og befolkning, og vassdraget er regulert for elektrisk kraftproduksjon. Miljøtilstanden har bedret seg markant siden 1970-tallet etter at omfattende rensetiltak har blitt etablert, men fortsatt karakteriseres den økologiske tilstanden som moderat. Planene går ut på å slippe ut en vannmengde på 50-100 m³/h (14 – 28 l/s) med en temperatur på 13-16 °C gjennom hele året. Dette vil først og fremst kunne påvirke temperaturen i elva ved lav vannføring i den kalde årstida. Våre beregninger tyder på at temperaturhevingen vil kunne bli på maksimalt 0,3 °C i perioder når vannføringen i elva er mindre enn ca. 1,5 m³/s, forutsatt full innblanding. Temperaturhevingen vil trolig ha små til ubetydelige konsekvenser for bunndyr og fisk i nedre del av Hunnselva. Vanntemperaturen i utslippet vil være betydelig lavere enn letaltemperaturen for vannlevende organismer, men på en kortere strekning like nedstrøms utslippet vil en kunne forvente endringer i utviklingstid hos f.eks. vannlevende insekter, noe som kan bety endringer i mengdeforholdet mellom arter på et begrenset område. Klekketidspunktet for eventuell rogn av høstgytende fisk (ørret) i nærområdet til utslippet vil også forventes å inntre noe tidligere hvis vanntemperaturen øker. Per i dag er det trolig lite eller ingen gyting av mjøsørret på den aktuelle strekningen. Eventuelle konsekvenser for annet dyreliv og for islegging antas å bli små eller ubetydelige. Effektene av et alternativt utslipp direkte til Mjøsa på 15 m dyp er vurdert til å bli små, men lokalt noe forsinket islegging og tynnere is kan ikke utelukkes ved dette alternativet.Eidsiva bioenerg

Bunndyrundersøkelser i Amundbekken til Nidelva etter uhellsutslipp av husdyrgjødsel. Resipientvurderinger og vannmiljøbedømming i henhold til vannforskriften

Bergan, M. A., Nøst, T. H. & Aanes, K.J. 2023. Bunndyrundersøkelser i Amundbekken til Nidelva etter uhellsutslipp av husdyrgjødsel. Resipientvurderinger og vannmiljøbedømming i henhold til vannforskriften. NINA Rapport 2287. Norsk institutt for naturforskning. På oppdrag fra Trondheim kommune har NINA foretatt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Amundbekken den 13. april 2023, om lag fire dager etter et stort utslipp av husdyrgjødsel til bekken. En overfylt gjødseltank/fraukum med om lag 750 kubikkmeter gjødselinnhold kollapset, der rundt 500 kubikkmeter av dette hadde rent ut ned mot en tilløpsbekk til Amundbekken og videre ut i Amundbekken. Amundbekken har utløp til Nidelva på strekningen Øvre Leirfoss-Nordsetfossen. Amundbekken har viktige økologiske funksjoner for fisk, bunndyr og andre vanntilknyttede dyr, og er en svært viktig gytebekk for nidelvørreten. Utslipp av husdyrgjødsel til vassdrag kan ha store miljøkonsekvenser, både på kort og lang sikt. Gjødselutslipp medfører akutt fysisk nedslamming av vassdragsbunnen, og kan gi økt oksygenforbruk og oksygensvinn, men også mer langsiktige eutrofieringsproblemer. Utslipp av store mengder husdyrgjødsel har også potensiale for å giftvirkning i vann for fisk, bunndyr og andre vanntilknyttede dyr. Husdyrgjødsel inneholder ulike nitrogenforbindelser, der ammoniakk (NH3) har størst giftvirkning på vannlevende dyr. Mengden giftig ammoniakk i utslippet, og effekten dette har i resipientene som mottar belastningen, bestemmes av flere faktorer, blant annet pH, vanntemperatur og generell vannkvalitet før utslippet. Bunndyr, og spesielt enkelte bunndyrgrupper, kan være gode indikatorer på denne typen forurensning. Det ble derfor lokalisert tre stasjoner for innsamling av bunndyrprøver i hovedløpet av Amundbekken, hvorav en referansestasjon ble lagt ovenfor utslippet av husdyrgjødsel, og to ble lokalisert langs en gradient nedstrøms. Videre ble en stasjon lokalisert i nedre del av tilløpsbekken som mottok utslippet, like før utløp til Amundbekken. Resultatene viser til dels store negative effekter for bunndyrfaunaen på alle undersøkte stasjoner nedstrøms utslippet. Resultatene kan knyttes til både fysisk-/mekaniske og vannkjemiske effekter forårsaket av utslippet. Samtidig viser data fra referansestasjonen liten eller ingen tilsvarende påvirkning. De negative effektene i resultatene vises spesielt gjennom vurderinger av mengde/antall (individer) bunndyr og antallsmessig fordeling av dyr innenfor ulike bunndyrgrupper (familier, slekt og arter) på stasjoner i belastet strekning. Samlet antall bunndyrindivider per prøve reduseres med 60-86 % på belastede strekninger nedstrøms utslippet, sammenlignet med referansestasjonen. Sammenlignet med data fra nedre del av Amundbekken året før, så er re-duksjonen enda større. Samlet sett viser dette at de fleste bunndyrgrupper som er vanlig forekommende i Amundbekken har tatt skade av utslippet. Spesielt bunndyrgruppene døgnfluer, fjærmygg og fåbørstemark har tålt utslippet dårlig. Bunndyrgruppen døgnfluer er reduserte med 72-95 % i antall nedstrøms gjødselutslippet sammenlignet med referansen ovenfor utslippet. For fjærmygg varierer reduksjonen i antall med hhv. 62-97 % nedstrøms utslippet, mens det for fåbørstemark er om lag 95 % reduksjon i antall nedstrøms gjødselutslippet. Enkelte arter innen andre bunndyrgrupper, som steinfluer og vårfluer, kan av ulike årsaker ha taklet utslippet bedre, spesielt på stasjoner nært utslippspunktet. Videre synes den negative biologiske effekten av utslippet å øke i omfang nedover Amundbekken. Dette kan trolig ha sammenheng med at utslippet i all hovedsak synes å være et relativt kortvarig støt med massivt gjødselutslipp i løpet av en dag/timer, kombinert med hurtigrennende vannhastighet, snøsmelting og høy vannføring i vassdragene når utslippet pågikk. Dermed kan strekninger nærmere utslippet ha berget noe bedre, mens det har vært økt innblanding av utslippet i vannsøylen, eventuell dannelse av giftige ammoniakkforbindelser og lengre oppholdstid av giftig vannkvalitet med økende avstand fra utslippet. Det er sannsynlig at utslippet kunne hatt enda større miljøkonsekvens for Amundbekken, dersom tidspunktet hadde vært senere på året, med lavere vannføring og høyere vanntemperatur, som gir dårligere resipientkapasitet i vassdraget. Generelle forurensningsindekser, som i Norge bl.a. anvendes for klassifisering av økologisk tilstand etter vannforskriften, ga ingen store utslag i miljøbedømmingen i utslippspåvirket strekning. ASPT-indeksen viste til og med bedring i økologisk tilstand på en stasjon med antatt størst utslippspåvirkning. Ved bruk av ASPT-indeks, som er vannforskriftens grunnlag for klassifisering av økologisk tilstand, er det kun små eller ingen avvik fra forventning til «God» økologisk tilstand. Tilsvarende gjelder også for BMWP-indeks, som også viser kun små påvirkninger i utslippsbelastet strekning. For den biologiske mangfoldindeksen EPT er det reduksjon i utslippspåvirket strekning, men avvikene fra referansestasjonen er også her på et lite til moderat nivå. Dette skyldes flere faktorer, bl.a. at indeksene ikke tar hensyn til antall bunndyr (mengde) i vurderings-grunnlaget, samt at bunndyr som normalt anses som rentvannskrevende i indeksene, ofte kan tåle ulike typer av akutt fysisk- kjemisk vannbelastning. Tross svakheter hos indeksene for mange typer av vassdrag og vannkjemisk belastning, anvendes indeksklassifisering av bunndyrsamfunn i vassdrag med store påvirkninger i vannovervåking og vannforskriftsarbeid i Norge. Om indekser brukes alene og ukritisk, er risikoen stor for at økologisk tilstandsklassifisering ikke oppfyller de normative definisjoner for hver tilstandsklasse. Aktuelle påvirkninger som kan oversees ved feil bruk av resultater og miljøbedømming ved bunndyrundersøkelser, tross stor biologisk konsekvens i vassdraget, er eksempelvis ulike typer gruvepåvirkning, miljøgifter, punktutslipp av kloakk/gjødsel/silo og lignende miljøskadelige stoffer. Ved slike påvirkninger bør indeksklassifiseringer kun anvendes som støtteparameter, der man i stedet anvender ekspertvurdering av bunndyrmaterialet, koblet opp mot data fra referansestasjoner, med større vekt på sammenligninger av antall/mengde dyr (totalt og per taksa). Slik faglige ekspertvurderinger er imidlertid utfordrende, og setter større faglige krav til datakvalitet, og ikke minst bunndyr- /resipientvurderingskompetanse, for å tolke resultatene. Denne spesialiserte fagkompetansen tar mange år å utvikle, og synes å være en mangelvare i Norge i dag. Høy vannføring, kraftig turbiditet og lav vanntemperatur som følge av snøsmelting gjorde at ungfiskundersøkelser rettet mot å avdekke effekter av utslippet for fisk ikke lot seg gjennomføre på en faglig god måte. Selv om det derfor er vanskelig å vurdere inntill videre, så viser bunndyrdataene at er sannsynlig at også fisk (ørret) i Amundbekken har tatt skade av utslippet, både med tanke på fysisk/mekanisk nedslamming og kvelning av rogn som ligger nedgravd i bunnen etter gyting i fjor høst. Videre kan man ikke se bort fra direkte vannkjemisk giftvirkning for fisk og fiskedød i utslippspåvirket strekning. Dette vil følges opp med undersøkelser av NINA og kommunen senere i 2023

Økologisk tilstandsvurdering i resipienten for drensvann fra Rockwools deponi: Ulsetsanden, i Klæbu kommune høsten 2014.

Rapporten gir en status over den økologiske tilstand i resipienten Sandabekken som mottar drensvann fra Rockwools industrideponi for produksjonsavfall, Ulsetsanden i Klæbu kommune. Bakgrunnen for undersøkelsen er et pålegg fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Prøver av vassdragets bunndyrsamfunn ble hentet inn 22. oktober 2014 fra et utvalg stasjoner opp- og nedstrøms deponiet. Vassdraget er et typisk ravinevassdrag i et område preget av store avsetninger av leire, noe som sterkt preger resipienten. Dette preger også bunnfaunaens strukturelle og funksjonelle oppbygning. Ved bruk av vannforskriftens kriteriesett på forsuring, eutrofi og organisk belastning, samt EPT-verdi får stasjonene nedstrøms deponiet noe dårligere miljøtilstand. På bakgrunn av resultatene kan vi konkludere med at drensvannet har en sammensetning som gir relativt små biologiske effekter på bunndyrsamfunnet i denne resipienten. Den faunasammensetningen vi her finner, og som har et relativt lavt mangfold, er i stor grad et resultat av de spesielle miljø-/ natur-forholdene i dette sidevassdraget til Solem- og Amundbekken

Biologiske undersøkelser i Kjeksebekken, Kristiansands kommune. Overvåkning av vannkvaliteten i 2014

Hensikten med denne undersøkelsen har vært å skaffe fram nye data om biologiske forhold i Kjeksebekken og foreta en vurdering av miljøtilstanden på 6 vassdragsavsnitt i bekken fra Støleheia og ned til Orkla. Bekken er resipient for Avfallsanlegget på Støleheia og mottar vann fra overvannsystemet rundt avfallsanlegget. Kjeksebekken har utløp til lakseelven Otra ved Myrvoll. Undersøkelser av bunndyrsamfunnet som ble gjennomført våren 2014, og er en del av bedriftens miljøkontroll-program. Bunndyrsamfunnene på utvalgte avsnitt av Kjeksebekken hadde i 2014 en variert faunasammensetning, noe som kan tyde på at det har vært en bedring i den fysisk-kjemiske vannkvaliteten i perioden siden 2009. En svak påvirkning fra episoder med en noe lavere pH og fra lett nedbrytbart organisk materiale og næringssalter kunne spores i bunnfaunaens sammensetning på stasjonen øverst i vassdraget. På stasjonene lengre nede i var det en bedring i miljøtilstanden. Den biologiske overvåkningen bør videreføres for å kunne overvåke miljøtilstanden og dokumentere eventuelle påvirkninger i fremtiden

Økologisk tilstandsvurdering i Kjekse-/Ravnåsbekken, Sagebekken og Takstetjønn. Etterundersøkelser våren 2014.

Denne rapporten gir en oppdatert status over økologisk tilstand i Kjekse-/Ravnåsbekken, Sagebekken og Takstetjønn i Kristiansand kommune etter at anleggsarbeidet med fremføring av Skagerrak 4 kabelen er gjennomført. Bakgrunnen for etterundersøkelsene var at disse vassdragene kunne ha blitt påvirket av dette arbeidet. Statnett gjennomførte en kartlegging av resipientforholdene i de nevnte vassdragene før anleggsarbeidet startet. NIVA har utført både før og etterundersøkelsene som var basert på prøver fra vassdragets bunndyr- og fiskesamfunn. Prøver ble i 2012 tatt fra et utvalg stasjoner nedstrøms aktuelle vassdragsavsnitt som kunne tenkes å bli påvirket og fra enkelte referanse-stasjoner oppstrøms. Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 2014 og i samme tidsperiode. Materialet viser at det kun er i Kjeksebekken/Ravnåsbekken hvor det kan spores en negativ effekt av anleggsarbeidet. Her har det vært en større tilførsel av finpartikulært uorganisk materiale i anleggsperioden som er avsatt på elvebunnen og tettet igjen substratet. Dette har hatt negative effekter på bunnfaunaen og yngeltetten av laks og ørret

Børselv-vassdraget, Ballangen kommune. Undersøkelser av bunnfauna, oksygenforhold vinterstid samt vannføring og vannstandsvariasjoner etter restaureringstiltak

Det er foretatt oppfølgende registreringer i Børselvvassdraget de siste årene av bunnfauna og oksygenkonsentrasjon vinterstid, samt vannføring og vannstandsvariasjoner. Undersøkelsene er gjort etter at omfattende rehabiliteringsarbeider er blitt gjennomført de siste årene for å bedre miljøtilstanden i vassdraget (gjennom Børselv-prosjektet). Undersøkelsene følger opp tilsvarende studier som ble gjennomført tidligere i prosjektperioden. Resultatene viser en bedring i miljøtilstanden.Ballangen Energi A