A catalogue of the tribe Sepidiini Eschscholtz, 1829 (Tenebrionidae, Pimeliinae) of the world

This catalogue includes all valid family-group (six subtribes), genus-group (55 genera, 33 subgenera), and species-group names (1009 species and subspecies) of Sepidiini darkling beetles (Coleoptera: Tenebrionidae: Pimeliinae), and their available synonyms. For each name, the author, year, and page number of the description are provided, with additional information (e.g., type species for genus-group names, author of synonymies for invalid taxa, notes) depending on the taxon rank. Verified distributional records (loci typici and data acquired from revisionary publications) for all the species are gathered. Distribution of the subtribes is illustrated and discussed. Several new nomenclatural acts are included. The generic names Phanerotomea Koch, 1958 [= Ocnodes Fåhraeus, 1870] and Parmularia Koch, 1955 [= Psammodes Kirby, 1819] are new synonyms (valid names in square brackets). The following new combinations are proposed: Ocnodes acuductus acuductus (Ancey, 1883), O. acuductus ufipanus (Koch, 1952), O. adamantinus (Koch, 1952), O. argenteofasciatus (Koch, 1953), O. arnoldi arnoldi (Koch, 1952), O. arnoldi sabianus (Koch, 1952), O. barbosai (Koch, 1952), O. basilewskyi (Koch, 1952), O. bellmarleyi (Koch, 1952), O. benguelensis (Koch, 1952), O. bertolonii (Guérin-Méneville, 1844), O. blandus (Koch, 1952), O. brevicornis (Haag-Rutenberg, 1875), O. brunnescens brunnescens (Haag-Rutenberg, 1871), O. brunnescens molestus (Haag-Rutenberg, 1875), O. buccinator (Koch, 1952), O. bushmanicus (Koch, 1952), O. carbonarius (Gerstaecker, 1854), O. cardiopterus (Fairmaire, 1888), O. cataractus (Koch, 1952), O. cinerarius (Koch, 1952), O. complanatus (Koch, 1952), O. confertus (Koch, 1952), O. congruens (Péringuey, 1899), O. cordiventris (Haag-Rutenberg, 1871), O. crocodilinus (Koch, 1952), O. dimorphus (Koch, 1952), O. distinctus (Haag-Rutenberg, 1871), O. dolosus (Péringuey, 1899), O. dorsocostatus (Gebien, 1910), O. dubiosus (Péringuey, 1899), O. ejectus (Koch, 1952), O. epronoticus (Koch, 1952), O. erichsoni (Haag-Rutenberg, 1871), O. ferreirae ferreirae (Koch, 1952), O. ferreirae zulu (Koch, 1952), O. fettingi (Haag-Rutenberg, 1875), O. fistucans (Koch, 1952), O. fraternus (Haag-Rutenberg, 1875), O. freyi (Koch, 1952), O. freudei (Koch, 1952), O. fulgidus (Koch, 1952), O. funestus (Haag-Rutenberg, 1871), O. gemmeulus (Koch, 1952), O. gibberosulus (Péringuey, 1908), O. gibbus (Haag-Rutenberg, 1879), O. globosus (Haag-Rutenberg, 1871), O. granisterna (Koch, 1952), O. granulosicollis (Haag-Rutenberg, 1871), O. gridellii (Koch, 1960), O. guerini guerini (Haag-Rutenberg, 1871), O. guerini lawrencii (Koch, 1954), O. guerini mancus (Koch 1954), O. haemorrhoidalis haemorrhoidalis (Koch, 1952), O. haemorrhoidalis salubris (Koch, 1952), O. heydeni (Haag-Rutenberg, 1871), O. humeralis (Haag-Rutenberg, 1871), O. humerangula (Koch, 1952), O. imbricatus (Koch, 1952), O. imitator imitator (Péringuey, 1899), O. imitator invadens (Koch, 1952), O. inflatus (Koch, 1952), O. janssensi (Koch, 1952), O. javeti (Haag-Rutenberg, 1871), O. junodi (Péringuey, 1899), O. kulzeri (Koch, 1952), O. lacustris (Koch, 1952), O. laevigatus (Olivier, 1795), O. lanceolatus (Koch, 1953), O. licitus (Peringey, 1899), O. luctuosus (Haag-Rutenberg, 1871), O. luxurosus (Koch, 1952), O. maputoensis (Koch, 1952), O. marginicollis (Koch, 1952), O. martinsi (Koch, 1952), O. melleus (Koch, 1952), O. mendicus estermanni (Koch, 1952), O. mendicus mendicus (Péringuey, 1899), O. miles (Péringuey, 1908), O. mimeticus (Koch, 1952), O. misolampoides (Fairmaire, 1888), O. mixtus (Haag-Rutenberg, 1871), O. monacha (Koch, 1952), O. montanus (Koch, 1952), O. mozambicus (Koch, 1952), O. muliebris curtus (Koch, 1952), O. muliebris muliebris (Koch, 1952), O. muliebris silvestris (Koch, 1952), O. nervosus (Haag-Rutenberg, 1871), O. notatum (Thunberg, 1787), O. notaticollis (Koch, 1952), O. odorans (Koch, 1952), O. opacus (Solier, 1843), O. osbecki (Billberg, 1815), O. overlaeti (Koch, 1952), O. ovulus (Haag-Rutenberg, 1871), O. pachysoma ornata (Koch, 1952), O. pachysoma pachysoma (Péringuey, 1892), O. papillosus (Koch, 1952), O. pedator (Fairmaire, 1888), O. perlucidus (Koch, 1952), O. planus (Koch, 1952), O. pretorianus (Koch, 1952), O. procursus (Péringuey, 1899), O. protectus (Koch, 1952), O. punctatissimus (Koch, 1952), O. puncticollis (Koch, 1952), O. punctipennis planisculptus (Koch, 1952), O. punctipennis punctipennis (Harold, 1878), O. punctipleura (Koch, 1952), O. rhodesianus (Koch, 1952), O. roriferus (Koch, 1952), O. rufipes (Harold, 1878), O. saltuarius (Koch, 1952), O. scabricollis (Gerstaecker, 1854), O. scopulipes (Koch, 1952), O. scrobicollis griqua (Koch, 1952), O. scrobicollis simulans (Koch, 1952), O. semirasus (Koch, 1952), O. semiscabrum (Haag-Rutenberg, 1871), O. sericicollis (Koch, 1952), O. similis (Péringuey, 1899), O. sjoestedti (Gebien, 1910), O. spatulipes (Koch, 1952), O. specularis (Péringuey, 1899), O. spinigerus (Koch, 1952), O. stevensoni (Koch, 1952), O. tarsocnoides (Koch, 1952), O. temulentus (Koch, 1952), O. tenebrosus melanarius (Haag-Rutenberg, 1871), O. tenebrosus tenebrosus (Erichson, 1843), O. tibialis (Haag-Rutenberg, 1871), O. torosus (Koch, 1952), O. transversicollis (Haag-Rutenberg, 1879), O. tumidus (Haag-Rutenberg, 1871), O. umvumanus (Koch, 1952), O. vagus (Péringuey, 1899), O. vaticinus (Péringuey, 1899), O. verecundus (Péringuey, 1899), O. vetustus (Koch, 1952), O. vexator (Péringuey, 1899), O. virago (Koch, 1952), O. warmeloi (Koch, 1953), O. zanzibaricus (Haag-Rutenberg, 1875), Psammophanes antinorii (Gridelli, 1939), and P. mirei (Pierre, 1979). The type species [placed in square brackets] of the following genus-group taxa are designated for the first time, Ocnodes Fåhraeus, 1870 [Ocnodes scrobicollis Fåhraeus, 1870], Psammodophysis Péringuey, 1899 [Psammodophysis probes Péringuey, 1899], and Trachynotidus Péringuey, 1899 [Psammodes thoreyi Haag-Rutenberg, 1871]. A lectotype is designated for Histrionotus omercooperi Koch, 1955 in order to fix its taxonomic status. Ulamus Kamiński is introduced here as a replacement name for Echinotus Marwick, 1935 [Type species. Avicula echinata Smith, 1817] (Mollusca: Pteriidae) to avoid homonymy with Echinotus Solier, 1843 (Coleoptera: Tenebrionidae)

An analysis of the long-term and dynamic effects of the US money market fund reform on NIBOR

NIBOR, the Norwegian Interbank Offered Rate, is an important reference rate for financial products in the Norwegian market. It has also become of increasing interest as conventional monetary policy tools have become less effective in influencing market rates. Furthermore, there has been an increase in the risk premium in NIBOR associated with quantitative easings in the eurozone, new Liquidity Coverage Ratio requirements and a US money market fund reform. We utilize daily data and investigate the long-term and dynamic effects of the US money market fund reform on the risk premium in NIBOR. We focus on the period from the announcement of the money market fund reform to its implementation on 23 July 2014 and 14 October 2016, respectively. We first estimate an error correction model (ECM) and analyze both long-term and short-term effects on the NIBOR risk premium. Then we expand the model into an ECM-GARCH(1,1) model, which allows for stochastic processes and time-varying volatility. We find indications of structural breaks on 23 September 2015 and 24 October 2016, respectively. The long-run estimates indicate that the reform accounts for an increase of 0.067 or 0.053 of approximately 0.4 percentage points in the risk premium and a greater effect of quantitative easings. In the short-term, there is a significant adjustment to the long-run relationship. We find mixed evidence of negative and positive short-term effects of total liquidity and market risk, respectively. We find mixed evidence of a year-end effect and a coinciding positive effect of the Liquidity Coverage Ratio requirements. The conditional variance of the first-differenced risk premium has a slowly decaying autocorrelation. The relationship between the long-run variables changes after the implementation of the reform. The subsequent decrease in the risk premium suggests that the model estimations may have underestimated the effect of the reform.nhhma

Hvordan påvirkes enslige mindreårige asylsøkeres psykiske helse av midlertidig oppholdstillatelse?

Antallet enslige mindreårige asylsøkere som ankommer Norge har økt kraftig i to tidsperioder, først i 2008 og deretter i 2015. Den første økningen førte til innføring av et nytt tiltak i norsk regelverk, som gjorde det mulig å gi enslige mindreårige i alderen 16-18 år en midlertidig oppholdstillatelse til fylte 18 år. Dersom en enslig mindreårig får en midlertidig oppholdstillatelse, og ikke har annet grunnlag for opphold enn at han eller hun ikke har forsvarlig omsorg ved retur til hjemlandet, kan ikke asylsøkeren søke om permanent oppholdstillatelse. Det forventes at asylsøkeren reiser tilbake til hjemlandet når han eller hun har fylt 18 år. I 2015 ble det sendt ut instrukser om at dette tiltaket skulle praktiseres strengere. Ett av formålene med innføringen av tiltaket, var å sende et signal for å hindre at flere enslige mindreårige legger ut på flukt. De fleste enslige mindreårige asylsøkerne som ankom Norge i 2019, kom fra Afghanistan, Syria og Eritrea. Dette er land preget av krig, konflikter og brudd på menneskerettighetene. Dersom disse ungdommene får en midlertidig oppholdstillatelse, forventes det at de skal flytte tilbake til disse krigs- og konfliktpregete landene. Ungdommer som søker asyl i Norge har opplevd ekstreme livsbelastninger, som krig, vold, forfølgelse, tortur, seksuelle overgrep og tap av familiemedlemmer. De har også risikert å bli rekruttert til militære barnestyrker og tvangsgiftet. Forskere har sett på hvordan en midlertidig oppholdstillatelse vil påvirke disse ungdommene, og det er tydelig at enslige mindreårige asylsøkere som får midlertidig opphold, har en økt risiko for å utvikle alvorlige psykiske plager. Tiltaket har ikke ført til at færre enslige mindreårige legger ut på flukt, slik formålet med innføringen var. Forskere og interesseorganisasjoner argumenterer også for at artikler i barnekonvensjonen brytes ved bruk av midlertidige oppholdstillatelser

Makten til å ødelegge, evnen til å skape Vise- og lyrikkfestivalene i Haugesund 1970-1972

Master i HistorieMAHF-HISHIS35

Et forsøk på en borgerlig offentlighet : det norske kommentariatet på Twitter

Denne oppgaven undersøker hvordan norske aviskommentatorer benytter det sosiale mediet Twitter. Jeg har analysert hvem de snakker med, og omfanget av interaksjonen. I intervjuer med fem fremtredende kommentatorer i norske aviser har jeg også fått frem intensjoner og erfaringer med å delta i samfunnsdebatten på Twitter, og hvordan de vurderer at denne debatten er relatert til den øvrige offentlige debatten. Twitter har først og fremst ført til at kommentatorene får langt flere tilbakemeldinger på det de skriver i sine respektive aviser – også positive tilbakemeldinger. Kommentatorene mener i tillegg at Twitter har ført til et økt tempo i den offentlige debatten. Studien viser at kommentatorene oppnår interaksjon med et bredt spekter av mennesker, med ulik grad av makt og ulik sektortilhørighet i samfunnet. Kommentatorene er i liten grad i dialog med personer som fremfører veldig ytterliggående budskap – disse ser ikke ut til å finne sin plass på Twitter. Samtidig viser studien at også på Twitter er fragmentering og ekkokamre en utfordring. Kommentatorene tilkjennegir et ønske om å bidra til konstruktive dialoger, men begrensningen på 140 tegn kan være en utfordring for deliberasjon. De bidrar også med å lytte og diskutere slik at kraften i det beste argumentet vinner frem, i tråd med Jürgen Habermas og hans teori om borgerlig offentlighet

2006, where are we at : assessing the current state of Tenebrionidae systematics on a global scale (Coleoptera : Tenebrionidae)

The current state of tenebrionid classification and systematic is reviewed. Changes to the limits of the Tenebrionidae over the last 100 years are presented. The current higher classification of the Tenebrionidae is presented. The family can be divided into 3 divisions, 10 subfamilies, 110 tribes, and 71 subtribes. Recent changes to the classification made by Bouchard et al. (2005) are incorporated when relevant. One of these, the Amphidorini LeConte, 1852 replacing the Eleodini Blaisdell, 1909 is currently under ICZN appeal. Two others are invalid and rejected. (1) : supporting references (prior to Bouchard et al., 2005) are given for the preservation of Cryptoglossini LeConte, 1862 nom. protectum which is given precedence over Centriopterini Lacordaire, 1859 nom. oblitum. and (2) supporting references (prior to Lawrence et al., 1995) are given for the preservation of the tribe name Strongyliini Lacordaire, 1859 nom. protectum which is given precedence over Stenochiini Kirby, 1837 nom. oblitum. Cnodaloninae Gistel (1856) is proposed to replace Coelometopinae Lacordaire (1859). Major challenges remaining in the phylogeny of the family are discussed briefly.L'état actuel de la classification et de la systématique des Tenebrionidae est analysé. Les changements des limites de la famille pendant les 100 dernières annnées sont présentés. La classification supragénérique des Tenebrionidae est présentée. La famille peut être répartie en 3 divisions, 10 sous-familles, 110 tribus, et 71 sous-tribus. Les changements récents dans la classification faits par Bouchard et al., (2005) sont adoptés quand ils sont pertinents. Un de ces changements, les Amphidorini LeConte, 1852 remplaçant les Eleodini Blaisdell, est actuellement soumis à la CINZ. Deux autres sont invalides et rejetés. (1) : des références (avant Bouchard et al., 2005) soutenant la préservation de Cryptoglossini LeConte, 1862 nom. protectum qui a priorité sur Centriopterini Lacordaire, 1859 nom. oblitum. et (2) des références (avant Lawrence et al., 1995) soutenant la préservation de Strongyliini Lacordaire, 1859 nom. protectum qui a priorité sur Stenochiini Kirby, 1837 nom. oblitum. Cnodaloninae Gistel (1856) est proposé pour remplacer Coelometopinae Lacordaire (1859). Les plus grand défis qui restent dans la phylogénie de la famille sont mentionnés en bref.Aalbu Rolf L. 2006, where are we at : assessing the current state of Tenebrionidae systematics on a global scale (Coleoptera : Tenebrionidae). In: Cahiers scientifiques du Muséum d'histoire naturelle de Lyon - Centre de conservation et d'étude des collections, tome 10, 2006. pp. 55-70