Hvordan har relasjonen mellom politikerne og administrasjonen blitt påvirket av at kommunen ble en ROBEK-kommune?

Erfaringsbasert master, 90 studiepoeng.I 2015 ble Marker kommune ble en såkalt «ROBEK-kommune». Kommunen opplevde noen år med underskudd som den ikke klarte å dekke opp slik loven krevde. Resultatet ble omtrent ett år som «ROBEK-kommune». Utgangspunktet for oppgaven er hva ROBEK-innmeldingen har gjort med forholdet mellom de folkevalgte og ledelsen i Marker kommune. Som en følge av at Marker kommune ble en ROBEK-kommune ble kommunens politiske og administrative ledelse invitert med på et utviklingsnettverk i regi av Kommunens Sentralforbund (KS). KS oppfordret Marker kommune til å implementere og ta i bruk et styringssystem som baserte seg på målstyringsprinsippet. Innføringen av målstyring pågår fortsatt i Marker kommune. Både politikere og administrasjon syntes målstyring er spennende og har forventninger til at det skal bidra positivt for kommunen. Samtidig som Marker kommune innfører målstyring går endel andre kommuner motsatt vei og satser på «kvalitetsledelse». De største og mest kjente er for øyeblikket København og Oslo. I mine øyne er kvalitetsledelse det motsatte av målstyring som styringsprinsipp. Problemstillinger rundt målstyring er også tema i oppgaven. Oppgaven bygger på følgende kategorier som danner rammeverket for hele oppgaven: 1. Organisering, organisasjon, samhandling. 2. Tillit, kontroll, kvalitet. 3. Mål, målstyring, målekort, kontrollmekanismer. 4. Rapporteringsrutiner, styringsverktøy. Metodekapittelet har blitt viet mye oppmerksomhet. Årsaken er at jeg har forsket på egen arbeidsplass og derfor er det nødvendig for både validiteten og reliabiliteten at dette får en grundig gjennomgang. Funn fra empirien viser at tilliten mellom folkevalgte og kommunens administrative ledelse ble påvirket av ROBEK-innmeldingen. Tilliten har sakte men sikkert bygget seg opp, godt hjulpet av KS og effektiviseringsnettverket. Det er åpenbart at tilliten må vedlikeholdes fremover, det er viktig å ikke ta den for gitt

Predictive densities for day-ahead electricity prices using time-adaptive quantile regression

A large part of the decision-making problems actors of the power system are facing on a daily basis requires scenarios for day-ahead electricity market prices. These scenarios are most likely to be generated based on marginal predictive densities for such prices, then enhanced with a temporal dependence structure. A semi-parametric methodology for generating such densities is presented: it includes: (i) a time-adaptive quantile regression model for the 5%–95% quantiles; and (ii) a description of the distribution tails with exponential distributions. The forecasting skill of the proposed model is compared to that of four benchmark approaches and the well-known the generalist autoregressive conditional heteroskedasticity (GARCH) model over a three-year evaluation period. While all benchmarks are outperformed in terms of forecasting skill overall, the superiority of the semi-parametric model over the GARCH model lies in the former’s ability to generate reliable quantile estimates