Trace metal mobility and faunal effects of weight materials in water-based drilling muds

Årsliste 2008Ilmenite and barite minerals are alternative weight materials in water-based drilling muds for off-shore drilling operations. After use mud remnants may be discharged from the platforms and end up in cuttings deposits on the seabed. In order to assess potential environmental benefits from substitution of barite with ilmenite in drilling muds, a mesocosm experiment was performed in which 9 mm thick layers of various weight mineral and cuttings samples were added on the sediment surface of box core samples transferred from 35 m depth in the Oslofjord. One barite mineral sample was “markedly” contaminated with cadmium, copper, lead and zinc and the study showed increased release of the same metals to the overlying seawater. Slightly reduced number of species indicated that such elevated release of metals may harm sensitive macrobenthic species. The ilmenite mineral sample was “markedly” polluted with nickel and chromium, but only nickel was released to the overlying water at rates significantly higher than the release from control sediments and no effects on benthic organisms were observed in this treatment. All treatments with water-based cuttings showed oxygen depletion and lowered redox potentials within the sediment surface, and significant negative effects on the benthic communities. The release of metals were, however, lower in the cuttings treatments than in the mineral treatments as might be expected both from lower metal concentrations and the more reducing pore water conditions. The study has shown that substitution of contaminated barite with less contaminated barite or ilmenite may lead to less release of heavy metals such as cadmium, copper, lead and zinc from cuttings discharged off-shore. Increased discharge of ilmenite will however, increase the release of nickel to the off-shore environment.M-I SWAC

Prøvetaking og kartlegging av miljøgifter i sjøsedimenter i Horten Indre Havn i 2011

Denne rapporten presenterer resultater fra en undersøkelse av miljøgifter i sedimenter og vannmasser i Horten Indre Havn i 2011. Hele undersøkelsesormrådet ble funnet å være mest alvorlig forurenset av TBT. De fleste stasjonene hadde sediment med tilstand dårlig eller svært dårlig med hensyn på TBT. Det midtre området av Horten Indre Havn, Sælavika, området utenfor Horten Industripark og Karljohansvern var forurenset av kvikksølv, bly, kobber, PCB og PAH. Området sør for Løvøya og området ut mot Vealøs var i hovedsak lite forurenset av disse stoffene. Analyser av prøver samlet med passive prøvetakere viste at stasjonene utenfor Horten Industripark hadde de høyeste konsentrasjonene av TBT og PAH i vannet. De passive prøvetakerne viste lave konsentrasjoner av PCB, og ofte under deteksjonsgrensen. Sediment fra Horten Indre Havn hadde toksisk effekt på algen Skeletonema costatum, og sediment fra to områder ga utslag på DR CALUX-testen, som er følsom overfor dioksiner og stoffer med dioksinliknende virkning.Forsvarsbygg ved Skifte Eiendo

Konsekvensutredning Uhellsutslipp av olje til Årdalsfjorden

Natt til 26. desember 2011 skjedde det et oljeutslipp ved Årdalstangen. Utslippet har sannsynligvis ikke medført alvorlig skade på livet i Årdalsfjorden. Værforholdene mens utslippet foregikk, og i dagene etterpå, har ført til at oljen har blitt sterkt fortynnet og innblandet i vannmassene. Oljen har en nedbrytning på 55,5 % i løpet av 24 timer, men man må renge med at det har tatt tid før denne nedbrytningen kom i gang. Det er rapportert at oljetypen er lite toksisk for fisk, plankton og alger. Det er ikke sannsynlig at oljekonsentrasjonen i vannmassene har vært høy nok til å skade økosystemet i fjorden. Hovedbestanddelen i oljen, hydrogenerte terfenyler er imidlertid bioakkumulerende og vil ha potensiale til å oppkonsentreres i næringskjeden. På generelt teoretisk grunnlag er det derfor risiko for langtidseffekter av hydrogenerte terfenyler i Årdalsfjorden, men risikoen ansees som svært liten i dette tilfellet.Hydro Aluminium Årdal v/ Hanne Hoel Pederse

Konsekvensvurdering av utslipp av olje fra kabelbrudd i Drøbaksundet, Oslofjord

Årsliste 2008NIVA har vurdert miljøkonsekvensene av utslipp av 4000 l høyraffinert mineralolje fra Statnetts undersjøiske kabel mellom Solberg og Brenntangen i Drøbaksundet. Utslippet skjedde i perioden 17-26 april 2008 og var synlig som tynn oljefilm som spredte seg i flere retninger. Stranding ble observer på østsiden mellom Brenntangen og Emmerstad. Kabeloljen er lite vannløselig, regnes ikke som miljøfarlig, men er lite nedbrytbar og kan muligens bioakkumulere. Toksisitetstester med brukt kabelolje viste lav giftighet og det er liten sannsynlighet for skade på det pelagiske økosystemet. Det var ingen synlig tilgrising av strender og liten sannsynlighet for økologisk skade i strandsonen, men lokale blåskjell viste svake tegn til å ha akkumulert oljerelatert PAH. Det er ingen rapport om skadet sjøfugl. Videre tiltak mot oljesølet og oppfølgende miljøovervåking ansees å være lite nyttig.Statnett S

Tiltaksplan Drammensfjorden - Fase 2 - Analyser av torsk og sjøørret

Årsliste 2005NIVA har på oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud utført analyser av torsk og sjøørret fra Drammensfjorden. Arbeidet inngår som en del av tiltaksplanen for forurenset sjøbunn i Drammensfjorden. Gjennomsnittskonsentrasjonene av kvikksølv PCB og DDT i torskefilet tilsvarer ubetydelig forurenset i SFTs klassifiseringssystem for miljøtilstand (Klasse I). Sammenlignet med undersøkelser i 1991 er det ingen vesentlige forandringer i kvikksølvkonsentrasjonene i torsk og ørret. Beregninger anslår en faktor 4-7 lavere konsentrasjon av PCB i torskefilet og en faktor 4-5 lavere for ørretfilet i 2005 sammenlignet med 1991. Analyser av flere prøver i fremtiden vil gi bedre utsagnskraft om den tilsynelatende bedringen i miljøgiftinnholdet.Fylkesmannens Miljøvernavdelin

Kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdragene 2006

Årsliste 2007Kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i Steinkjervassdraget er gjennomført på oppdrag fra Direktoratet for naturforvalting (DN). Tiltakshaver har vært Fylkesmannen (FM) i Sogn og Fjordane. Behandlingen av Steinkjervassdraget høsten 2006 er en del av en totalbehandling som har som hovedmål å utrydde lakseparasitten G. salaris i regionen. Hensikten med behandlingen i august 2006 var å redusere smitten av G. salaris internt i Steinkjervassdragene og eksternt til nærliggende vassdrag i regionen. Dette ble gjort ved å tilsette surt aluminiumsulfat (AlS) i elvevannet og CFT-L (rotenon) i dammer og sig. Behandlingen foregikk i tidsrommet 21.august-2.september 2006. AlS ble dosert ut i hovedelvene og i de største sidevassdragene. I andre små vannkilder i periferien, som for eksempel små sig og mindre avsnørte dammer ble det brukt CFT-Legumin (rotenon). Under behandlingen ble det dosert ut totalt 2 tonn med aluminium og 11 liter CFT-Legumin (0,3 kg rotenon). Lakseunger infisert med G. salaris ble plassert i kar langs elva og eksponert for behandlet elvevann. Ved behandlingens slutt ble alle lakseungene i karene sjekket for G. salaris. Ingen dødelighet ble registrert og det ble heller ikke funnet G. salaris på noen av fiskene i karene.Direktoratet for naturforvaltning

Undersøkelse av hydrogenerte terfenyler i o-skjell fra Årdalsfjorden

Natt til 26. desember 2011 skjedde det et oljeutslipp til Årdalsfjorden ved Årdalstangen. Det var olje av typen Therminol 66 som rant ut i fjorden. Hovedbestanddelen i denne oljen er hydrogenerte terfenyler som er bioakkumulerende og følgelig har potensiale for å oppkonsentreres i næringskjeden. I denne undersøkelsen er o-skjell fra 5 stasjoner fra innerst til ytterst i Årdalsfjorden analysert for hydrogenerte terfenyler. Det ble påvist hydrogenerte terfenyler i o-skjellene fra alle stasjoner og med høyeste konsentrasjoner i skjellene fra de to stasjonene nærmest utslippspunktet innerst i fjorden. Eventuelt bakgrunnsnivå for oljetypen i kystnære områder er ikke kjent og et enkelt litteratursøk ga ingen relevante resultater. Oljetypen er rapportert å være lite toksisk for fisk, plankton og alger. Eventuelle langtidseffekter av hydrogenerte terfenyler på bunndyr vil mest sannsynlig være begrenset til et lite område helt innerst ved Årdalstangen

Investigations of mercury during a survey near submarine U-864 outside Fedje in 2013

During a survey in January 2013 sediment samples were taken from the area near the wreck of submarine U-864 outside Fedje. The submarine is assumed to have had 67 tons of liquid mercury onboard, stored in carbon steel cans. When torpedoed, the mid-section of the submarine was blown up, and an unknown number of the stored mercury cans were destroyed and have polluted the seabed below. NIVA has analysed sediment samples for mercury in order to provide updated information about the area around the wreck that is polluted with mercury. Measurements for mercury vapour were done for safety reasons on deck and near sampling equipment during the survey. No high concentrations of mercury vapour were found.DOF Subse

Overvåking av miljøgifter i blåskjell og sedimenter i Saudafjorden 2009

Klima- og forurensningsdirektoratet har gitt pålegg til Eramet Norway AS Sauda om overvåking av miljøtilstanden i Saudafjorden. Overvåkingsprogrammet for 2009 har omfattet undersøkelse av miljøgifter i blåskjell og sedimenter. Blåskjellene var bare i liten grad forurenset av kvikksølv og PAH. Blåskjellene ved Bølsnes var i tilstandsklasse II (moderat forurenset) med hensyn på kvikksølv, og de andre tre stasjonene var i tilstandsklasse I (ubetydelig-lite forurenset). Nivåene av PAH var lave i alle blåskjellprøvene, tilstandsklasse I. Det var en betydelig nedgang av PAH i blåskjell på den innerste stasjonen siden 2007. Samlet konsentrasjon av de potensielt kreftfremkallende PAH-forbindelsene (sum KPAH) var også lav i blåskjellprøvene, tilstandsklasse I (ubetydelig-lite forurenset). De fleste sedimentprøvene var forurenset av kvikksølv. På ni av de 13 sedimentstasjonene var konsentrasjonen av kvikksølv så høy at sedimentets tilstand klassifiseres som dårlig (klasse IV) eller svært dårlig (klasse V). De fleste sedimentstasjonene var også så forurenset av kobber, bly og sink at de kommer i tilstandsklasse IV med hensyn på disse metallene. Sedimentprøvene var lite til svakt forurenset av PCB. De fleste sedimentstasjonene var sterkt forurenset av PAH, og var i tilstandsklasse IV og V. De observerte konsentrasjonene av miljøgifter i sedimentprøvene var som forventet høye. Forutsatt at materialet som tilføres fjorden fra elva er rent, forventes det en sakte positiv utvikling over tid ved naturlig sedimentasjon i Saudafjorden