Den nye grammatikken i høgere utdanning : med læringsutbytte som eksempel

Artikkelen diskuterer det nasjonale kvalifi kasjonsrammeverket for høgere utdanning, dets tilblivelse og utforming. Spesielt retter artikkelen søkelyset på læringsutbytteformuleringer som fenomen. Spørsmålet som diskuteres er hvorvidt læringsutbytteformuleringer er hensiktsmessige i profesjonsutdanninger som skal kvalifi sere for yrker der skjønnsutøvelse er en viktig del av utøvelsen. Her blir lærerutdanningen brukt som eksempel

Den nye grammatikken i høgere utdanning

Artikkelen diskuterer det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høgere utdanning, dets tilblivelse og utforming. Spesielt retter artikkelen søkelyset på læringsutbytteformuleringer som fenomen. Spørsmålet som diskuteres er hvorvidt læringsutbytteformuleringer er hensiktsmessige i profesjonsutdanninger som skal kvalifisere for yrker der skjønnsutøvelse er en viktig del av utøvelsen. Her blir lærerutdanningen brukt som eksempel

Tematikken i veiledningssamtaler: forgrunn og bakgrunn

Denne artikkelen setter søkelys på fagdidaktikkens plass i veiledningssamtaler med lærerstudenter og nyutdannede lærere. Utgangspunktet er to studier der tematikken i veiledningssamtaler ble undersøkt gjennom språkets utpekende funksjon. Orientering rundt fagdidaktikk var lite framtredende i disse samtalene, og i stedet dominerte generelle didaktiske spørsmål. Forskningsspørsmålene innebærer en undring over hvorfor forhold ved fagene ikke blir tydeligere uttrykt i yrkesfaglig veiledning, og samtidig stiller jeg spørsmål om hvordan veiledning eventuelt kan bidra til at fagdidaktiske spørsmål blir belyst. Jeg hevder at noviser trenger hjelp til å rette blikket mot vesentlige spørsmål som gjelder yrkesutøvelsen, der også fagdidaktikk må inngå. En mer pågående veilederrolle enn det som ser ut til å være dagens praksis, blir av den grunn foreslått og diskutert.Nøkkelord: yrkesfaglig veiledning, læringspotensial, didaktikk, fagdidaktikk, språkets utpekende funksjon, veilederrollenAbstractThis article highlights subject matter knowledge in mentoring conversations and takes its point of departure in two studies where the topics in mentoring conversations were investigated through the use language. General didactic concerns dominated the conversations at the expense of themes related to subject matter. Astonishment about this fact led to the research questions focusing on the reasons for the lack of concerns about subject matter knowledge in mentoring. How mentoring eventually can contribute in giving subjects, a more prominent position in such conversations is discussed. Novices need help to keep the importance of subject matter knowledge in mind when discussing the most substantial questions in teaching. A more dynamic mentor role is suggested and discussed.Key words: mentoring, didactics, role of mentor teache

Videreutdanning i veiledning for lærere: rasjonalitet og kontinuum

Sammendrag Emneplaner for studier i høyere utdanning uttrykker seg på intensjonsnivå og angir bl.a. formuleringer om innhold sammen med pensumlister. I denne studien er emneplaner i videreutdanning for lærere som skal utdanne seg til å bli veiledere for nyutdannede kolleger gjort til gjenstand for undersøkelse. En summativ innholdsanalyse viser at det er gjennomføring av veiledning sammen med kommunikasjon og samspill som blir vektlagt. Hva veiledningen skal handle om og den faglige tematikken kommer lite til syne. Når veiledning i seg selv ser ut til å dominere innholdet i planene uten vekt på arbeidets retning og kvalitet, spør vi om denne rasjonaliteten vil fremme veiledning som bidrar til profesjonsutvikling hos lærere

Rutinemessig plikt eller produktiv læring? En studie av praksis og arbeidskrav i en veilederutdanning knyttet til veiledning for nyutdannede lærere

Denne rapporten handler om en studie av veilederutdanningen på Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk på Universitetet i Stavanger. Den skal utdanne profesjonelle veiledere for nyutdannede lærere, og vi ser den derfor som en type profesjonsutdanning. Denne utdanningen fikk 10 faste studieplasser fra Kunnskapsdepartementet i 2010 og nye 10 studieplasser fra 2011. Den skriver seg derved inn i rekken av formaliserte utdanninger som vårt universitet skal ta hånd om. Siden oppstarten i 2003 har utdanningen fått gode studentevalueringer. Selv om studenttilfredsheten synes å ha vært stor, er det likevel blitt et gnagende spørsmål om vi er på rett veg og utdanner de veilederne som er best med tanke på nyutdannede læreres behov og deres komplekse oppgaver i en inkluderende skole. Studenttilfredshet er tross alt bare en av mange mulige indikatorer på kvalitet i en utdanning og etter vår mening ikke tilstrekkelig for å kunne uttale seg om kvaliteten på en utdanning. Studieemnet er stadig blitt revidert, og utdanningen framstår annerledes i dag enn den gjorde ved oppstarten. Revisjonene er blitt gjort på grunnlag av ideer vi har utviklet og omsatt til praktisk handling, og de nasjonale føringene for en veilederutdanning knyttet til nyutdannede lærere fra 2010. Disse revisjonene er i liten grad forskningsbaserte. Dette er motivet for å gjennomføre forskningsprosjektet som setter søkelyset på en utdanning vi selv er arkitekter for og i tillegg har vært ansvarlig for å gjennomføre. Undersøkelsen gjelder utdanningen i 2011 – 2012 og er knyttet til lærere i skolen. Vi takker UiS for forskningsmidler som gjorde studien mulig å gjennomføre

Det levende lærerarbeidet

Hva handler lærerarbeidet om, og hvordan kan vi forstå lærere sin utvikling gjennom det første året i yrket? Artikkelen forsøker å belyse noen aspekt ved lærerarbeidet og nyutdannede lærere sine opplevelser av det