30 research outputs found
Metoderapport - kvantitativ kartlegging av Orderud-saken i pressen
Saken om Orderud-drapene var en enorm affære i norske medier. Trippeldrap forekommer sjelden i Norge. Det tok over 3½ år fra drapene skjedde til det forelå endelig, rettskraftig dom for alle de fire dømte. Saken var dessuten preget av usikkerhet om hvem som hadde begått forbrytelsen, kanskje fins usikkerheten fortsatt. Norsk presse hadde flere tusen oppslag om saken. Hundrevis av oppslag har gått over flere sider i de mest utbredte avisene i Norge. Orderud-prosjektet (finansiert av Rådet for bruksretta medieforsking) består av flere deler. En mindre del av prosjektet har vært en kvantitativ kartlegging av visse aspekter ved mediedekningen av saken. For å gjøre denne kartlegginga overkommelig, krevdes en sterk avgrensing, først og fremst med hensyn til hvilke kanaler som skulle kartlegges og hvilke aspekter som skulle registreres. Dessuten: Orderud-saken omtales fortsatt. En kvantitativ kartlegging av mediedekningen av en slik sak krever avgrensing av hvilke medier og hvilket tidsrom som skal inkluderes, og hvilke egenskaper som skal registreres
Bakgrunnen for Media Norge
Rapport til Rådet for anvendt medieforskning (RAM
Improved fillet quality in harvest-size Atlantic salmon fed high n-3 canola oil as a DHA-source
publishedVersio
Tusen avisdager med Orderud-saka
Orderud-prosjektet, 2004-2006 var et forskningsprosjekt finansiert av Rådet for anvendt medieforskning. Hovedrapporteringa fra prosjektet skjedde gjennom boka Morderjakt og mediemakt, skrevet av Lars Arve Røssland, Svein Brurås og Helge Østbye, og gitt ut på Cappelen akademisk forlag, Oslo, 2006. Den foreliggende rapporten bygger på kapittelutkast skrevet av Helge Øsbye, og i en litt forkortet versjon trykt som kapittel 1 i boka. Første del gir en kort oversikt over noen av de viktigste hendingene i Orderud-saka. Andre del er en kvantitativ kartlegging av mediedekninga av saka. Mer detaljerte analyser av mediedekninga fins i boka. Formålet med denne publikasjonen er å gi et eksempel på en kvantitativ innholdsanalyse til bruk i undervisning i innholdsanalyse. Camilla Tønnevold og Helge Østbye har laget en egen rapport der det gjøres rede for hvordan den kvantitative undersøkelsen er gjennomført
For lite tabloid for Valebrokk?
Hans Fedrik Dahl og Rolf Høyer
Spillet om TV2. Da Norge fikk kommersielt fjernsyn.
Oslo: Damm, 2003
Hvem styrer mediene? : om styresammensetning i konsern og datterselskaper
Artikkelen inneholder en analyse av styresammensetningen i det som kan kalles
Schibsted-sfæren, både i eierselskapet, Schibsted ASA og i seks selskaper som helt,
delvis eller indirekte eies av Schibsted.
Schibsted ASA har en større eier, Tinius Nagell-Erichsen, som har 26 % av aksjene.
Det meste av de øvrige aksjene er fordelt på et stort antall finansielle investorer.
Nagell-Erichsen sitter i styret for Schibsted ASA. De øvrige aksjonærene er
representert av det som kan kalles profesjonelle styremedlemmer.
I de medieselskapene Schibsted har interesser i, lar Schibsted tilsatte direktører fra
Schibsted ASA eller andre medieselskaper representere Schibsteds interesser.
Mediene har en journalistisk eller kreativ side og en økonomisk, administrativ side.
Styrene i selskapene har en ensidig økonomisk, administrativ kompetanse
Mediepolitikk og demokrati
Eli Skogerbø (1996) Privatising the Public Interest. comflicts and Compromises in Norwegian Media Politics 1980-1993, Oslo: Department of Media and Communication (IMK Report No. 20
Små medier og store eiere
Skiftende norske regjeringer har sett eierkonsentrasjon i media som et problem. Lokal monopolisering i pressen har vært et problem i hele etterkrigstida, men fram til et stykke ut på 1980-tallet hadde de fleste mediebedrifter i Norge sine spesifikke eiere, og disse eierne kontrollerte bare en bedrift. Etableringa av nærradio og lokal-tv brakte inn helt nye eiere. Men da private etermedier fikk bringe reklame, skjøt eierkonsentrasjonen innen de enkelte mediene fart, og framfor alt har utviklinga ført til at en gruppe på 6 – 7 eierselskaper er kommet tungt inn på tvers av de enkelte mediene