Forståelse og optimalisering av rollen til lytisk polysakkarid monooksygenaser i enzymatisk nedbrytning av lignocellulosisk biomasse

Lignocellulosic biomass holds great potential for production of biofuels and other chemicals traditionally produced from fossil fuels. However, its significant recalcitrance presents a substantial challenge in industrial biorefining, where chemical and/or physical pretreatment methods and enzymatic saccharification are used to convert the polysaccharides within the lignocellulosic structure to fermentable sugars. One way of overcoming this innate recalcitrance is by developing strategies for improved enzymatic conversion, via process optimization or by exploring new enzyme activities. The discovery of lytic polysaccharide monooxygenases (LPMOs) and their role in plant biomass degradation, and, more recently, the ability of these enzymes to catalyze a fast and specific peroxygenase reaction, has altered our understanding of the mechanisms of lignocellulose depolymerization, and revealed new avenues for potential improvement of this process. However, achieving such improvement requires in-depth understanding of how LPMOs function, including their substrate specificities, their catalytic mechanism, and the conditions under which they perform best, both alone and during synergistic action with hydrolytic enzymes. In addition, for process improvement and general understanding of LPMO activity, we must be able to analytically interpret and quantify the complex product mixtures generated by LPMOs. The work presented in this thesis has addressed several of these topics both from a fundamental and an applied perspective. Paper I of this thesis describes the implementation of a recently developed chromatographic platform for high-performance anion exchange chromatography with pulsed amperometric detection (HPAEC-PAD) using dual electrolytic eluent generation in analytical methods for separation and quantification of LPMO-generated carbohydrate products. In this platform, the eluents are based on potassium methanesulfonate and potassium hydroxide. We established methods for simultaneous detection of native, C1-, and C4-oxidized cello-oligosaccharides, as well as separate methods for analysis of gluconic and glucuronic acid. The developed methods showed increased sensitivity and precision in detection and quantification of LPMO products compared to traditional HPAEC-PAD using manually prepared eluents based on sodium hydroxide and sodium acetate. In the study described in Paper II, we evaluated the use of a relatively simple, LPMO-rich fungal enzyme cocktail produced by Thermoascus aurantiacus in saccharification of pretreated lignocellulosic biomass, and showed that this cocktail performs nearly as well in saccharification of lignin-poor sulfite-pulped spruce at 60°C as the commercial cellulase preparation Cellic CTec2 at 50°C. These results underpin the potential of the T. aurantiacus fungus as a producer of enzymes for use in industrial biorefining processes, where maintaining higher temperatures during saccharification can be advantageous. Furthermore, addition of H2O2-producing glucose oxidase to saccharification reactions with Cellic CTec2 showed that in situ H2O2 production can drive LPMO activity in saccharification of lignin-poor substrates. The results obtained in this study were substrate-dependent: when using a lignin-rich substrate, the T. aurantiacus cocktail was less advantageous, and addition of glucose oxidase was detrimental to the saccharification efficiency of Cellic CTec2. These results highlight the importance of adapting process conditions to individual lignocellulosic feedstocks and enzyme preparations. Paper III and Paper IV of this thesis describe the functional characterization of AA9 LPMOs. In Paper III, we demonstrate the C4-oxidizing activity of ScLPMO9A from Schizophyllum commune on a range of hemicellulosic substrates and soluble cellooligomeric substrates, including cellotetraose and cellohexaose (with apparent preferential -3 - +3 binding), and its strong peroxygenase activity when acting on soluble and insoluble amorphous substrates. In contrast to the traditionally-perceived role of LPMOs in depolymerization of crystalline substrates, ScLPMO9A appeared to have little-to-no activity on crystalline cellulose. Although further investigation of these observations is needed, including determination of potential active site residues that may contribute to the observed substrate preferences, these results are intriguing and may aid in providing insight into hitherto unknown biological roles of LPMOs. The research presented in Paper IV uncovered the glucuronoxylanolytic activity of two LPMOs from Neurospora crassa. By quantification of cellulose- and xylan-derived oxidized products, this study demonstrated that preferential cleavage of xylan or cellulose in a mixture of these two polysaccharides can vary substantially between xylan-active LPMOs, suggesting that these LPMOs may have evolved to target different co-polymeric structures within plant biomass. Phylogenetic analysis and structural modeling also enabled the identification of additional putatively xylan-active LPMOs. The results reported in this thesis add to our understanding of LPMO action and how best to leverage this action for current and future academic and industrial applications.Lignocellulose innehar et stort potensial for produksjon av biobrensel og andre kjemikalier som tradisjonelt produseres fra fossile kilder. Men dens komplekse sammensetning gir betydelige utfordringer i industriell bioraffinering, hvor kjemiske og/eller fysiske forbehandlingsmetoder og enzymatisk nedbrytning brukes for å omdanne polysakkaridene i lignocellulosen til fermenterbare sukkere. En måte å løse denne kompleksiteten på er å utvikle strategier for forbedret enzymatisk omdanning, via prosessoptimalisering eller ved å utforske nye enzymaktiviteter. Oppdagelsen av lytisk polysakkarid monooksygenaser (LPMOer) og deres rolle i nedbrytning av plantebiomasse, og, nylig, evnen disse enzymene har til å katalysere en hurtig og spesifikk peroksygenasereaksjon, har endret vår forståelse av mekanismene for nedbrytning av lignocellulose, og åpnet opp for nye mulige forbedringer av denne prosessen. Dog, det å få til slike forbedringer krever mer kunnskap om hvordan LPMOer fungerer, inkludert deres substratspesifisiteter, den katalytiske mekanismen og om hvilke forhold de presterer best under, både alene og i synergi sammen med hydrolytiske enzymer. I tillegg, for å kunne forbedre prosessen og generelt forstå LPMO-aktiviteten, må vi kunne analysere og kvantifisere de komplekse produktblandingene som LPMOer gir. Arbeidet presentert i denne avhandlingen adresserer flere av disse temaene, både fra et fundamentalt og et anvendt perspektiv. Artikkel I beskriver implementeringen av en nylig utviklet kromatografisk plattform for høypresisjons-ionebytterkromatografi med pulserende amperometrisk deteksjon (HPAEC-PAD) ved bruk av dobbel elektrolytisk eluentgenerering i analytiske metoder for separasjon og kvantifisering av karbohydratprodukter produsert av LPMOer. I denne plattformen er eluentene basert på kaliummetansulfonat og kaliumhydroksid. Vi etablerte metoder for samtidig deteksjon av native, C1- og C4-oksiderte cello-oligosakkarider, samt separate metoder for analyse av glukonsyre og glukuronsyre. Metodene som ble utviklet her viste økt sensitivitet og presisjon ved deteksjon og kvantifisering av LPMO-produkter sammenlignet med tradisjonell HPAEC-PAD, hvor eluentene lages manuelt og er basert på natriumhydroksid og natriumacetat. I studien beskrevet i Artikkel II, evaluerte vi bruken av en relativt enkel, LPMO-rik enzymblanding produsert av soppen Thermoascus aurantiacus i sakkarifiseringen av forbehandlet lignocellulose, og viste at denne blandingen presterer nesten like godt i sakkarifisering av ligninfattig sulfitt-prosessert gran ved 60°C som det kommersielle cellulasepreparatet Cellic CTec2 ved 50°C. Disse resultatene understreker potensialet til T. aurantiacus som produsent av enzymer for bruk i industrielle bioraffineringsprosesser hvor det å opprettholde høye temperaturer kan være fordelaktig. Tilsetting av H2O2-produserende glukoseoksidase til sakkarifiseringsreaksjonene med Cellic CTec2 viste i tillegg at in situ H2O2 produksjon kan drive LPMO-aktiviteten ved sakkarifisering av ligninfattige substrater. Resultatene oppnådd i denne studien var substratavhengige: ved bruk av et ligninrikt substrat var enzymblandingen fra T. aurantiacus mindre fordelaktig, og tilsetting av glukoseoksidase var uheldig for sakkarifiseringseffektiviteten til Cellic CTec2. Disse resultatene fremhever viktigheten av å tilpasse prosessbetingelsene til individuelle lignocellulosesubstrater og enzympreparater. Artikkel III og IV beskriver den funksjonelle karakteriseringen av AA9 LPMOer. I Artikkel III demonstrerte vi C4-oksideringsaktiviteten til ScLPMO9A fra Schizophyllum commune på en rekke hemicelluloser og løselige cello-oligomer-substrater, inkludert cellotetraose og celloheksaose (med tilsynelatende -3 – +3 binding), og enzymets sterke peroksygenaseaktivitet på løselige og uløselige amorfe substrater. I motsetning til den tradisjonelt antatte rollen til LPMOer i depolymeriseringen av krystallinske substrater, ser ScLPMO9A ut til å ha liten til ingen aktivitet på krystallisk cellulose. Selv om videre undersøkelser av disse observasjonene er nødvendig, inkludert bestemmelse av mulige aminosyrer i det aktive setet som kan bidra til de observerte substratpreferansene, er disse resultatene interessante og kan gi innsikt i LPMOers hittil ukjente biologiske roller. Forskningen presentert i Artikkel IV avdekket aktivitet på glukuronoxylan for to LPMOer fra Neurospora crassa. Ved kvantifisering av oksiderte produkter fra cellulose og xylan, demonstrerte denne studien at foretrukket kløyving av xylan eller cellulose i en blanding av disse to polysakkaridene kan variere betydelig mellom xylan-aktive LPMOer, noe som antyder at disse LPMOene kan ha utviklet seg til å virke på ulike co-polymeriske strukturer i plantebiomasse. Fylogenetisk analyse og modellering av strukturer gjorde det også mulig å identifisere andre mulige xylan-aktive LPMOer. Resultatene rapportert i denne avhandlingen gir utvidet kunnskap om vår forståelse av LPMO-aktivitet og hvordan best bruke dette i nåværende og fremtidige akademiske og industrielle anvendelser

Functional characterization of a lytic polysaccharide monooxygenase from Schizophyllum commune that degrades non-crystalline substrates

publishedVersio

Discovery, characterization and engineering of bacterial thermostable cellulose- degrading enzymes

Lignocellulose is the most abundant biomass on Earth, and thus our largest organic carbon reservoir. Enzymatic depolymerization of recalcitrant polysaccharides, notably cellulose, is a major cost driver in accessing the renewable energy stored within lignocellulosic biomass. Natural biodiversities may be explored to discover microbial enzymes that have evolved to conquer this task in various environments. We are studying novel enzymes from various biodiversities for the conversion of lignocellulosic materials, using (meta)genome mining and functional screening of fosmid libraries. Targeted biodiversities include deep-sea hot vents of the Arctic mid-ocean ridge (AMOR), the microbiome of the wood-eating Arctic shipworm, thermophilic enrichment cultures from biogas reactors, the Svalbard reindeer gut microbiome, and publicly available metagenomic data from various hot environments. Bioprospecting of the different biodiversities has so far resulted in the discovery of approximately 20 novel enzymes active on lignocellulosic substrates. The significant differences in the origin of the enzymes is reflected in their properties, both beneficial and challenging, and provide us with interesting engineering targets for improved performance in industrial settings. We will present case studies, including work on a novel thermostable cellulase named mgCel6A, with good activity on sulfite-pulped Norway spruce. This enzyme consists of a glycoside hydrolase family 6 catalytic domain (GH6) connected to a family 2 carbohydrate binding module (CBM2) and both the activity profile and predicted structural similarities to known cellulases suggest that mgCel6A is an endo-acting cellulase. Comparison of the full-length enzyme with the catalytic domain showed that the CBM strongly increases substrate binding, while not affecting thermal stability. However, importantly, in reactions with higher substrate concentrations the full-length enzyme was outperformed by the catalytic domain alone, underpinning previous suggestions that CBMs may be less useful in high-consistency bioprocessing. This enzyme is currently being targeted for rational engineering in an effort to decrease the pH optimum and improve the pH stability. Other case studies include GH48 cellulases and lytic polysaccharide monooxygenases (LPMOs). One important aspect of this work concerns the possible assembly of novel enzyme cocktails for lignocellulose processing that can compete with exiting commercial cocktails, which are primarily composed of fungal enzymes. Thus, comparative studies of our most promising bacterial enzymes with their well-known fungal counterparts are also being conducted

Nationwide Survival Benefit after Implementation of First-Line Immunotherapy for Patients with Advanced NSCLC—Real World Efficacy

SIMPLE SUMMARY: The expected change in overall survival (OS) in patients with advanced non-small cell lung cancer (NSCLC) after the clinical implementation of immune checkpoint inhibitor therapy (ICI) has not been substantially investigated in large real-world cohorts outside randomized controlled trials (RCTs). In this nationwide study, we compared OS before and after the implementation of ICI and found that 3-year OS tripled from 6% to 18%. Patients receiving ICI had a lower OS than demonstrated in RCTs, except for patients with performance status (PS) 0. More than a fifth of the patients progressed early within the first six ICI cycles. Adverse prognostic factors were PS ≥ 1 and metastases to the bone and liver. ABSTRACT: Background The selection of patients with non-small cell lung cancer (NSCLC) for immune checkpoint inhibitor (ICI) treatment remains challenging. This real-world study aimed to compare the overall survival (OS) before and after the implementation of ICIs, to identify OS prognostic factors, and to assess treatment data in first-line (1L) ICI-treated patients without epidermal growth factor receptor mutation or anaplastic lymphoma kinase translocation. Methods Data from the Danish NSCLC population initiated with 1L palliative antineoplastic treatment from 1 January 2013 to 1 October 2018, were extracted from the Danish Lung Cancer Registry (DLCR). Long-term survival and median OS pre- and post-approval of 1L ICI were compared. From electronic health records, additional clinical and treatment data were obtained for ICI-treated patients from 1 March 2017 to 1 October 2018. Results The OS was significantly improved in the DLCR post-approval cohort (n = 2055) compared to the pre-approval cohort (n = 1658). The 3-year OS rates were 18% (95% CI 15.6–20.0) and 6% (95% CI 5.1–7.4), respectively. On multivariable Cox regression, bone (HR = 1.63) and liver metastases (HR = 1.47), performance status (PS) 1 (HR = 1.86), and PS ≥ 2 (HR = 2.19) were significantly associated with poor OS in ICI-treated patients. Conclusion OS significantly improved in patients with advanced NSCLC after ICI implementation in Denmark. In ICI-treated patients, PS ≥ 1, and bone and liver metastases were associated with a worse prognosis

Rational engineering of a family 6 glycoside hydrolase

Plant-based lignocellulosic biomass represents a significant global reserve of organic renewable energy, and is considered to have high potential to replace substantial portions of fossil-fuel dependency. Sugars derived from the degradation of lignocellulosic biomass can be utilized in the production of more environmentally-friendly products such as biofuels and numerous other value-added compounds. However, the degradation of the cellulose polysaccharide is complicated by its highly recalcitrant nature resulting from strong intermolecular hydrogen bonds and cross-linkages with other components such as lignin. A variety of bacteria and fungi have evolved the ability to degrade cellulose through the use of cellulases, -glucosidases, and lytic polysaccharide monooxygenases (LPMOs). Such enzymes are thus the focus of intense research for use in biorefineries that aim to convert woody biomass to soluble sugars. Biorefineries utilize a variety of methods, including enzymatic degradation, to purify and isolate various components from biomass. These industrial processes are often characterized by relatively extreme conditions such as high temperatures and acidic or alkaline pH. There is therefore great interest in improving the properties of cellulases for use under these conditions. One approach is the engineering of cellulases with the aim of altering specific properties such pH stability and/or pH optimum. The main aim of this study was to use rational protein engineering in an attempt to optimize a family 6 glycoside hydrolase (GH), mgCel6A, for use at pH 5.0 or lower for more than 24 hours at 60C or higher. The mgCel6A wild-type enzyme was extensively characterized to determine its pH optimum and degree of pH stability on the industrial BALI cellulose substrate, as well as on model substrates. Mutant design aimed at optimizing the pH optimum and stability of mgCel6A was guided by analysis of a homology model of the catalytic domain of the enzyme (mgCel6A∆CBM), a multiple sequence alignment (MSA) of biochemically characterized family 6 GHs, and studies of pH-engineering literature. Mutations were introduced on the surface of the enzyme and in or near the active site. Produced mgCel6A∆CBM enzyme variants (Q152E, L165E, N21D/N46D/A104E/Q152E/L165E/I242E/I271D/Q276E, T44D, D158A, and D158N) were characterized to investigate their pH optima and stability as compared to the wild-type enzyme. Of the six successfully produced mutant enzyme variants, three appeared to have identical stabilities and pH optima compared to that of mgCel6A∆CBM. One mutant variant with additional negative surface charge (N21D/N46D/A104E/Q152E/L165E/I242E/I271D/Q276E) showed a significant decrease in thermal stability. Two mutants lacking an aspartate presumed to raise the pKa of the catalytic acid (D158A and D158N) showed considerable acidic shifts in their pH-activity profiles. Characterization of these mutants indicated that they had obtained pH optima of approximately 5.0 and 5.5, respectively, for 24-hour reactions at 60C with the BALI™ cellulose substrate. However, the activities of these mgCel6A∆CBM variants were drastically reduced as compared to that of the wild-type enzyme, showing that further optimization of these mutants is most likely needed for optimal performance under industrial conditions. Future mutagenesis studies of the D158A and D158N mutants may provide a deeper understanding of the reduced catalytic activity, and may also help in designing modified versions of these mutants with preserved reduced pH optima and concomitantly increased activity. A combination of rational engineering and directed evolution may be advantageous in the further development of mgCel6A∆CBM towards industrial use.Plantebasert lignocellulosisk biomasse utgjør en betydelig global reserve av organisk fornybar energi, og antas å ha stort potensiale til å erstatte mye av det fossile brennstoffet vi i dag er svært avhengige av. Sukker som utvinnes ved nedbryting av lignocellulosisk biomasse kan brukes i produksjonen av mer miljøvennlige produkter slik som biodrivstoff og flere andre foredlede produkter. Nedbryting av cellulose er imidlertid vanskelig grunnet sterke intermolekylære hydrogenbindinger og kryss-linker med andre komponenter slik som lignin. En rekke typer bakterier og sopp har utviklet evnen til å bryte ned cellulose ved hjelp av cellulaser, b-glucosidaser og lytiske polysakkaridmonooksygenaser (LPMOer). Det forskes derfor intenst på disse enzymene for bruk i bioraffinerier hvor målet er å konvertere biomasse til løselige sukkere. Bioraffinerier benytter en rekke metoder, inkludert enzymatisk nedbryting, for å rense og isolere ulike komponenter i biomassen. Disse industrielle prosessene karakteriseres ofte av relativt ekstreme forhold, slik som høye temperaturer og sur eller basisk pH. Det er derfor av stor interesse å kunne forbedre cellulasenes egenskaper til bruk under slike forhold. En tilnærmingsmåte er å utvikle cellulaser med den målsetting å endre spesifikke egenskaper som pH-stabilitet og/eller pH-optimum. Hovedformålet med denne oppgaven har vært å bruke rasjonell protein engineering i et forsøk på å optimalisere en familie 6-glykosid hydrolase (GH), mgCe16A, for bruk ved pH 5.0 eller lavere og ved 60°C eller høyere, i mer enn 24 timer. mgCel6A ble karakterisert for å bestemme villtypeenzymets pH-optimum og grad av pH-stabilitet på det industrielle BALIÔ cellulose-substratet og på modellsubstrater. Mutantdesign med mål om å optimalisere enzymets pH-optimum og stabilitet var basert på analyse av en homologimodell av det katalytiske domenet av enzymet (mgCel6AΔCBM), en multippel sekvenssammenstilling av biokjemiske karakteriserte familie 6-GHer, og pHengineering litteratur. Mutasjoner ble introdusert både på overflaten av enzymet, samt i og i nærheten av det aktive setet. Produserte mgCel6AΔCBM mutanter (Q152E, L165E, N21D/N46D/A104E/Q152E/L165E/I242E/I271D/Q276E, T44D, D158A, og D158N) ble deretter testet for å undersøke deres pH-optimum og stabilitet sammenliknet med villtypeenzymet. Tre av seks produserte mutanter viste like stabiliteter og pH-optima som villtypeenzymet. En av mutantvariantene av mgCe16AΔCBM med flere negative ladninger på overflaten (N21D/N46D/A104E/Q152E/L165E/I242E/I271D/Q276E) viste en betydelig reduksjon i termostabilitet. To andre mutanter som manglet en aspartat (antatt å øke pKa verdien til den katalytiske syren; mutanter D158A og D158N), fikk betydelig lavere pH-optima. Karakterisering av disse mutantene indikerte at de hadde pH-optima på rundt 5.0 og 5.5 i en 24-timers reaksjon ved 60°C på BALIÔ substratet. Imidlertid var aktiviteten til disse mutantvariantene av mgCel6AΔCBM betydelig redusert i forhold til villtypeenzymet. Resultatene indikerer at videre optimalisering av disse mutantvariantene er nødvendig for optimal ytelse ved industrielle betingelser. Fremtidige mutagenesestudier av mutantene D158A og D158N kan gi en dypere forståelse av den reduserte katalytiske aktiviteten, og kan også være til hjelp i design av modifiserte versjoner av disse mutantene med tilsvarende redusert pH-optimum og økt aktivitet. En kombinasjon av rasjonell design og styrt evolusjon (directed evolution) kan være fordelaktig i videre utvikling av mgCel6AΔCBM for industrielle forhold.M-BIOTE

Syntese av nanokrystaller ved hydrotermale metoder og fremstilling av 3D nanostrukturer ved ALCVD

Sammendrag Oppgaven har fokusert på synteseteknikker for fremstilling av monodisperse frittstående nanokuber av Co3O4 og deponering av oksidiske materialer på nanokrystaller med ALCVD (Atomic Layer Chemical Vapour Deposition) metoden. Dette er aller første gang at film er blitt deponert på nanokuber ved ALCVD-metoden, og dette må sies å ha vært vellykket. Nanokuber er blitt fremstilt med tradisjonell hydrotermal syntese og hydrotermal syntese mikrobølger brukes til oppvarming. Begge metodene har vist seg egnet for dannelse av krystaller med veldefinert morfologi av kuber. Den oppnådde størrelsesfordelingen av nanokuber av Co3O4 er relativ bred med en fordeling fra omtrent 10 – 90 nm. Hovedmengden av kubene er blitt bestemt fra tellestatistikk fra TEM-bilder til å være mellom 10 og 15 nm. Tilsetning av H2O2 har meget god effekt på faserenhet og morfologi til synteseprøvene. Nanokrystaller av Co3O4 har vist å ha en sterk tendens til agglomerering, hvilket har vært en utfordring, ettersom målet var uniformt dekkede kuber, noe som krever frittstående nanokuber. Eksperimenter med in-situ hydrotermal syntese er blitt utført med synkrotronstråling. Formålet var å kartlegge krystalliseringsforløp og reaksjoner for hydrotermal dannelse av Co3O4. Krystallisering av Co3O4 har vist en tydelig avhengighet til flere andre faser som Co(OH)2 og sannsynligvis en struktur som har likheter med en lagdelt hydrotalsitt. Systemet er komplekst, men delvis forståelse av systemet er oppnådd. Film av Fe2O3 og Al2O3 er blitt deponert på nanokuber av Co3O4. Ulike metoder for filmvekst er forsøkt der nanokuber var lagt på et flatt substrat. Mest vellykket var deponering direkte på krystaller liggende på TEM-grids som har vist seg å være en god måte for undersøkelse av filmveksten. 3D belegging av nanopartiklene er forsøkt ved hjelp av et pulveroppsett. Agglomerering har gjort det vanskelig å studere vekst på frittstående kuber. Multilag av Fe2O3/Al2O3 er blitt deponert på nanokuber liggende på TEM-grids, og observert med TEM. Veksthastigheten til Al2O3 har vist seg å være som forventet, mens filmene av Fe2O3 var noe tynnere enn forventet. Effekten av kurvatur ved deponering av amorft Al2O3 er vist. Filmen av Fe2O3 er undersøkt med røntgenstråling, men er tilsynelatende amorf eller polykrystallinsk med svært små krystallitter, da filmen ikke kan observeres med XRD

Tillit må finne en gjenklang i meg selv. En studie av tillitens vilkår i relasjon mellom ledere og medarbeidere

Tema for dette studiet er tillit i relasjon mellom leder og medarbeider i en kontekst preget av sterk kontroll. Studiets formål er å se nærmere på hvordan tillit som fenomen forstås og hvordan det påvirkes. Problemstilingen er: Hvordan fungerer NAVs kontrollregime som vilkår for utvikling av tillit mellom leder og medarbeider? Dette er en empirisk undersøkelse, som sammen med teoretiske perspektiver har som mål å kaste lys over tillit som fenomen i arbeidshverdagen, hva og hvordan det påvirkes. Studiens empiriske grunnlag er hentet fra dybdeintervjuer med et utvalg ledere og gjennom fokusgrupper av medarbeidere. Det kommer frem ulike nivåer i forståelse av tillitsbegrepet, som forstås isolert, men som også påvirker og forutsetter hverandre

Enzymatic processing of lignocellulosic biomass: principles, recent advances and perspectives

Efcient saccharifcation of lignocellulosic biomass requires concerted development of a pretreatment method, an enzyme cocktail and an enzymatic process, all of which are adapted to the feedstock. Recent years have shown great progress in most aspects of the overall process. In particular, increased insights into the contributions of a wide variety of cellulolytic and hemicellulolytic enzymes have improved the enzymatic processing step and brought down costs. Here, we review major pretreatment technologies and diferent enzyme process setups and present an in-depth discussion of the various enzyme types that are currently in use. We pay ample attention to the role of the recently discovered lytic polysaccharide monooxygenases (LPMOs), which have led to renewed interest in the role of redox enzyme systems in lignocellulose processing. Better understanding of the interplay between the various enzyme types, as they may occur in a commercial enzyme cocktail, is likely key to further process improvements