Barnas stasjon : rapport fra en brukerundersøkelse

I denne rapporten presenteres resultatet av en kvalitativ undersøkelse av det barne- og familiestøttende tiltaket Barnas stasjon i Fredrikstad. Gjennom intervjuer med seks kvinner som har hatt eller fortsatt har kontakt med Barnas stasjon har hensikten vært å få et bilde av hvordan Barnas stasjon oppleves av de som benytter tilbudet. I intervjusituasjonen har respondentene blitt invitert til å si noe om både positive og negative forhold ved Barnas stasjon. Studien gir indikasjoner på at den gode livskvaliteten respondentene opplever pr. i dag er et resultat av en kombinasjon av flere barneverntiltak i tillegg til tilbudet ved Barnas stasjon. De seks respondentene gir uttrykk for at de har fått en positiv endring av sin livssituasjon etter oppholdet på Barnas stasjon. De har fått praktisk og målrettet hjelp til å ta tak i deler av sin hverdag og endre på uheldige strukturer. De har sammen med sine barn fått nye opplevelser gjennom deltagelse i aktiviteter og fellesskap med andre mennesker. De har fått konkret foreldreveiledning etter anerkjente metoder, og de har fått styrket selvfølelse gjennom systematisk forsterkning av sine positive egenskaper. Barnas stasjon er et tiltak som er ressursmobiliserende ved at det arbeides ut i fra empowermenttenkning som bidrar til styrket selvfølelse

Vellykket barnevernfaglig tiltaksarbeid i møte med ungdom med innvandrerbakgrunn og adferdsvansker: Arbeidsrapport fra samarbeidsprosjekt mellom Barneverntjenesten i Fredrikstad og Høgskolen i Østfold

I denne rapporten presenteres resultatene fra prosjektet ”Vellykket barnevernfaglig tiltaksarbeid i møte med ungdom med innvandrerbakgrunn og atferdsvansker”. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom barneverntjenesten i Fredrikstad kommune, Høgskolen i Østfold og studenter ved barnevernutdanningen ved HiØ. Rapporten beskriver utprøving av tre arbeidsverktøy som hadde som formål å styrke barneverntjenestens arbeid i møte med minoritetsbrukere. Det ble utviklet et kartleggingsverktøy til bruk i de innledende fasene av arbeidet. Videre forsøkte vi å prøve ut Livsbok og Mentorordning for minoritetsungdom i barnevernet. I løpet av prosjektperioden ble det fra barneverntjenestens side besluttet å implementere ordningen med Livsbok og Mentorordning. I tillegg ble ordningen med bruk av evalueringsverktøyet for å evaluere tiltak med støttekontakt/miljøarbeider for minoritetsetniske familier fullt ut integrert i barneverntjenestens arbeid som en del av den lovpålagte oppfølgingen av iverksatte hjelpetiltak. I denne arbeidsrapporten beskrives arbeidsprosessen, begrunnelser for de valgene vi tok underveis i prosjektet, samt resultatet av arbeidet

Velferdspiloten – samarbeidsløsninger mellom statlig regionalt nivå og kommuner i Østfold

Hovedmålsettingen med Velferdspiloten er å finne nye måter regionale sektormyndigheter kan samordne sin innsats for å løse kommunale velferdsutfordringer. Prosjekt er initiert og drevet av Fylkesmannen i Østfold, nå Fylkesmannen i Oslo og Viken med deltakere fra NAV Østfold, Bufetat Øst, IMDI Øst, Husbanken Øst, Politiet og Østfold Fylkeskommune. Kommuner som deltar er Fredrikstad, Halden, Indre Østfold og Sarpsborg. Velferdspiloten har definert fem mål de arbeider for å nå; å utvikle en ny modell for samordning, identifisere og endre uhensiktsmessig regler og arbeidsmetoder og løfte slike til nasjonalt nivå, mer effektiv ressursbruk i kommunene og hos statlige og regionale aktører, økt innovasjon i kommunene og å dele erfaringer. Rapporten konkluderer med at det første målet trolig vil nås på regionalt nivå. Arbeidsgruppen har hele tiden et fokus på regler som er uhensiktsmessige for kommuner, men det er for tidlig i prosessen til å si noe mer både om dette og om effektiv ressursbruk. Det er også for tidlig å si om Velferdspiloten bidrar til økt innovasjon, men det tilrettelegges for at det skal skje. Kommuner kan dele erfaringer, og dette skjer blant annet ved at arbeidet følgeforskes av Høgskolen i Østfold og at det er planlagt en erfaringskonferanse i desember 2019

Horisontal og vertikal samordning mellom regionale og kommunale aktører i arbeidet mot barnefattigdom – Kan Velferdspiloten vise vei?

Velferdspiloten er initiert og drevet av Fylkesmannen i Oslo og Viken med deltakere fra NAV, Bufetat Øst, Husbanken Øst og Viken Fylkeskommune. Kommunene som deltar er Fredrikstad, Indre Østfold, Sarpsborg og Halden. Velferdspiloten har definert fem mål de arbeider for å nå; å utvikle en ny modell for samordning, identifisere og endre uhensiktsmessige regler og arbeidsmetoder og løfte slike til nasjonalt nivå, mer effektiv ressursbruk i kommunene og hos statlige og regionale aktører, økt innovasjon i kommunene og å dele erfaringer. Utgangspunktet for denne andre rapporten om Velferdspiloten er tre forskningsspørsmål som ble formulert som en følge av erfaringene fra den første rapporten og beskriver både den horisontale og den vertikale samordningen mellom de regionale og kommunale aktørene i arbeidet mot barnefattigdom. Rapporten er basert på en kombinasjon av intervjuer, observasjon av møter, samt gjennomgang av møtereferater fra møter i arbeidsgruppen og fra møter med kommunene. Rapporten viser at Velferdspiloten har bidratt til at det er blitt avdekket retningslinjer og arbeidsmetoder som kan være uhensiktsmessige. I kommunene som Velferdspiloten har samarbeidet med ser vi at den også har bidratt til både innovasjon, og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Særlig er dette synlig i det økte handlingsrommet som den vertikale samordningen mellom kommunene og Velferdspilotens har bidratt til å skape. Det har også vært en styrke for innovasjonsarbeidet at både det horisontale samarbeidet på regionalt nivå, og det vertikale samarbeidet mellom regionalt nivå og kommunene var åpent for mange mulige utviklingsveier. Dette gjør det, på begge nivåer og i relasjonen dem imellom, mulig å styrke og utvikle strategier som er basert på kunnskap og innsikt i de konkrete organisatoriske faktorene i kommunene og hvor det vertikale samarbeidet kan bidra med midler, kompetanse og verktøy

Bruk av fokusgruppeintervju som metode i evaluering av nytt praksisopplegg

Nye prosjekter innen barnevernfeltet krever systematisk evaluering for å bedre kvaliteten på arbeidet som utføres. Kvalitativ forskning gir dybde kunnskap som henter opp erfaring fra levd liv. Bruk av fokusgrupper i evaluering av mentorskap som praksis for førsteårsstudenter på bachelor i barnevern vil kunne møte dette kravet. I evalueringsarbeidet skal det legges vekt på å få frem flere aspekter av menneskers erfaringer og opplevelser. Ved hjelp av «mixed methods», tas både kvantitative og kvalitative tilnærminger i bruk. Utgangspunktet er at en grunnleggende oppfatning fra oss som skal utføre evalueringen at dataene fra spørreundersøkelsen og datamaterialet fra fokusgruppeintervjuene vil synliggjøre forhold som kan bedre kvaliteten på profesjonsutdanningen knyttet til studenters samvær og samhandling med barn. Essayet tar utgangspunkt i bruk av fokusgrupper i forbindelse med evaluering av et mentorprosjekt ved en norsk høgskole

Høgskolen som lokalsamfunn - Mangfoldet i et krevende skolesystem : Hva var avgjørende for gjennomføringen av et tre-årig høgskolestudium for studenter med bistandskrevende livsproblemer?

Hensikten med undersøkelsen er å synliggjøre hvilke utfordringer høgskolesystemet står overfor med tanke på mangfoldet i studentmassen og Kvalitetsreformens krav. Studentmassen utgjør et mangfold bestående av mennesker med ulik bakgrunn, kjønn, kultur, språk og ulike livsproblemer. Kvalitetsreformen er en omfattende reform av høyere utdanning og har til hensikt å bedre kvaliteten på utdanningen. Vi har valgt en kvalitativ undersøkelse med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapssyn. Vi har intervjuet seks personer som har gjennomført eller deltatt på store deler av et treårig høgskolestudium og som på grunn av livsproblemer har hatt behov for studentrådgivningens tjenester i løpet av studietiden. Vi var interessert i hvilke mestringsstrategier de benyttet og spurte dem hva som var vanskelig, hva som hjalp og hvilke forslag de hadde til forbedringer av høgskolesystemet. Resultatene viser at nettverk og egen opplevelse av mestring er betydningsfullt for å gjennomføre høyere utdanning. Positive relasjoner til lærere og at det tas individuelle hensyn er viktig. Fleksibilitet i forhold til regler og rutiner i høgskolesystemet fremheves som betydningsfullt. Studentrådgivningen vektlegges som støtteapparat når livsproblemer oppstå

Horisontal og vertikal samordning mellom regionale og kommunale aktører i arbeidet mot barnefattigdom – Kan Velferdspiloten vise vei?

Velferdspiloten er initiert og drevet av Fylkesmannen i Oslo og Viken med deltakere fra NAV, Bufetat Øst, Husbanken Øst og Viken Fylkeskommune. Kommunene som deltar er Fredrikstad, Indre Østfold, Sarpsborg og Halden. Velferdspiloten har definert fem mål de arbeider for å nå; å utvikle en ny modell for samordning, identifisere og endre uhensiktsmessige regler og arbeidsmetoder og løfte slike til nasjonalt nivå, mer effektiv ressursbruk i kommunene og hos statlige og regionale aktører, økt innovasjon i kommunene og å dele erfaringer. Utgangspunktet for denne andre rapporten om Velferdspiloten er tre forskningsspørsmål som ble formulert som en følge av erfaringene fra den første rapporten og beskriver både den horisontale og den vertikale samordningen mellom de regionale og kommunale aktørene i arbeidet mot barnefattigdom. Rapporten er basert på en kombinasjon av intervjuer, observasjon av møter, samt gjennomgang av møtereferater fra møter i arbeidsgruppen og fra møter med kommunene. Rapporten viser at Velferdspiloten har bidratt til at det er blitt avdekket retningslinjer og arbeidsmetoder som kan være uhensiktsmessige. I kommunene som Velferdspiloten har samarbeidet med ser vi at den også har bidratt til både innovasjon, og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Særlig er dette synlig i det økte handlingsrommet som den vertikale samordningen mellom kommunene og Velferdspilotens har bidratt til å skape. Det har også vært en styrke for innovasjonsarbeidet at både det horisontale samarbeidet på regionalt nivå, og det vertikale samarbeidet mellom regionalt nivå og kommunene var åpent for mange mulige utviklingsveier. Dette gjør det, på begge nivåer og i relasjonen dem imellom, mulig å styrke og utvikle strategier som er basert på kunnskap og innsikt i de konkrete organisatoriske faktorene i kommunene og hvor det vertikale samarbeidet kan bidra med midler, kompetanse og verktøy