Clinical Nurses Research Priorities in Hospital Settings: A Delphi Survey.

This study aimed to identify the research priorities of clinical nurses to develop a research program at a health care services system that includes three hospitals. A Delphi survey was emailed to all clinical nurses in two rounds. The Delphi method was used to collect data from the nurses in regards to their priority research themes, and the data were analyzed using descriptive and comparative statistics. A total of 933 clinical nurses returned the first round of the Delphi survey and 543 nurses answered the second round. Clinical nurses identified 89 potential research themes. Patient safety and ethical challenges were the two highest ranked research priorities. The 40 highest ranked priority research themes were closely associated with issues concerning patient care and ethics. However, the nurses also gave high ratings to issues relating to the work environment, questions about technology implementation, and patient involvement in clinical care decisions

Italian Ryegrass, Perennial Ryegrass, and Meadow Fescue as Undersown Cover Crops in Spring Wheat and Barley: Results from a Mixed Methods Study in Norway

Cover crops could provide environmental benefits in spring-grain systems through diversification, reduced nitrate leaching, and carbon sequestration. However, few farmers apply the technique, partly as they believe the cover crops will compete with the main crop and cause yield losses. Cover crops can either be sown together with the grain (undersown) or in autumn and establish after grain harvest. The current study uses a mixed-method approach combining field trials, interviews, and literature synthesis. The field trials focused on perennial ryegrass (Lolium perenne L.), Italian ryegrass (Lolium multiflorum Lam.), and meadow fescue (Festuca pratensis L.) that were undersown with 15 kg ha−1 but with different seeding dates in spring wheat and barley. The interviews focused on gathering practical experiences from farmers in Norway and the literature synthesis gathered results from other studies. For carbon sequestration, nine studies were judged relevant for our target climate and included in our synthesis. They showed a median value at 264 kg C ha−1 year−1 . In our field trials, 300–900 kg DM ha−1 year−1 was produced, with Italian ryegrass sown at the same date as the grain on top. Our trials showed no significant grain yield reduction due to the use of cover crops. However, our synthesis of the literature showed a 5–10% yield reduction with Italian ryegrass that was sown at the same time as the grain. One- or two-weeks delay in the sowing of Italian ryegrass, or reduced seeding rates, could reduce the problem. The interviews showed that farmers do not prefer undersown species, especially not perennial species, as they have experienced that such species may come up again in the following years and cause a weed problem. We recommend farmers to use cover crops and for undersowing, we recommend Italian ryegrass that is sown one or two weeks after the grain. Perennial ryegrass can also be recommended, as long as the growth is properly terminated.publishedVersio

Researching science learning from students’ view – the potential of headcam

This article discusses the potential of small head mounted camera (headcam) to collect video data indicating student learning processes in science across time and settings (classroom and field). Empirical examples from two Norwegian research projects; one on integrating science inquiry and literacy in elementary school and the other on learning geoscience through fieldwork in upper secondary school; are used to demonstrate the potential contribution of headcam to science education research. We propose that headcam videos provide opportunities for observing features of science teaching and learning from new angles: following students during movement, connecting students’ verbal interactions and interaction with physical objects, students’ written products in the making, and students’ development of understanding over time. However, we also experienced that headcam videos exposed some unwanted observations. The discussion of implications addresses the advantages and limitations of using headcams, including concerns arising from unwanted observations

Representing to learn in science education: Theoretical framework and analytical approaches

Being able to engage with science representations, such as graphs, drawings, animations, gestures and written and verbal texts lies at the heart of scientific literacy. This article introduces the design-based research project Representations and Participation in School Science (REDE), which aims to investigate new aspects of how representations create learning and teaching opportunities in school science in lower and secondary school. It does so by scrutinising the role of representations in three areas of science education: the learning of science content, socio-scientific issues (SSI) and the nature of science. Central to the REDE project is the development of teaching designs whereby students’ and teachers’ engagement with various forms of representations are at the core of learning activities. The teaching designs are developed by teachers together with the researchers in REDE and are tested by the teachers and their students at three partner schools. In this article, we outline the theoretical framework of the project, which is based on scientific literacy and the notion of a ‘third space’. We also introduce the design principles that inform the development of the teaching designs, as well as the two main analytical approaches that we use to analyse students’ and teachers’ engagement with science representations: multimodal analysis and interaction analysis. Finally, we illustrate the potential of the theoretical framework, the design principles and the multimodal analysis in contributing to the investigations in REDE. We do so by presenting and discussing analyses of three empirical cases from classrooms where students worked with teaching designs that focus on representations

Fangvekster i korn. Artsvalg, såtidspunkt og miljøeffekt

Oppdragsgiver: Statsforvalteren i InnlandetFangvekster kan forhindre næringstap og forbedre jordstruktur og karbonfangst. Høgskolen Innlandet arbeider for bærekraftige løsninger for jordbruket. Som del av denne satsningen har vi de siste årene gjennomført forsøk og utprøvinger med fangvekster. Det er også gjennomført intervjuer, gårdsbesøk og litteraturstudier. Deler av arbeidet er gjort i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. Forsøkene og utprøvingene ble startet opp våren 2019 og har pågått over to sesonger på Høgskolen Innlandet, Blæstad (utenfor Hamar). Vi undersøkte blant annet effekten av såtidspunkt av fangvekst i korn, henholdsvis med såing samme dag som kornet eller et par uker senere. Effekten er undersøkt med tanke på kornavling men også for tilslaget av fangvekst om høsten, samt mengde nitrogen i fangvekst og jord om høsten. Fangvekstene som ble undersøkt var flerårig raigras (Lolium perenne L.), italiensk raigras (Lolium multiflorum Lam.) og engsvingel (Festuca pratensis L.). I tillegg har det blitt gjennomført utprøvinger av fangvekster sådd rett før og rett etter tresking. Her ble det brukt andre arter som oljereddik og en frøblanding med honningurt, vikker og italiensk raigras. Resultatene med såing av fangvekster i korn om våren viste at såing samtidig med kornet kan ha en viss negativ innvirkning på kornavlingen men at dette gjelder kun for italiensk raigras. Tilsvarende effekt ble ikke observert ved utsatt såtid av fangveksten eller ved bruk av flerårig raigras eller engsvingel. Uavhengig av art ble etableringen av fangvekster bedre ved såing samtidig med kornet sammenlignet med såing noen uker senere. Det ble funnet et høyere karbon- og nitrogenopptak i fangveksten ved såing samtidig med kornet sammenlignet med såing et par uker senere. Derimot hadde såtidspunktet mindre å si for restmengde av nitrat i jorda sent om høsten. Her betyr det mer om det er fangvekst der eller ikke. Det var et signifikant høyere nitratinnhold i jorda der det ikke var fangvekster sammenlignet med der det var fangvekst. Såing i stående kornåker ga svært usikker etablering i feltene våre (i Innlandet), mens såing rett etter tresking også ga noe sikrere etablering men et begrenset tilslag. Fangveksten rakk ikke å komme særlig langt opp innen høsten kom. Vi ønsker likevel å prøve ut metodene videre i nye forsøk i et nytt forskningsprosjekt i regi av Nibio. Vi har også gjennomført intervjuer, gårdsbesøk og et litteraturstudie for å kvantifisere karbonbinding ved bruk av fangvekster under klimaforhold tilsvarende det vi har i Norge. Intervjuene med bønder og fagpersoner viste at dyrkningsteknikken fungerer men at det er mange spørsmål knyttet til tidspunkt for såing, artsvalg og vekstavslutning. I litteraturstudiet kunne vi identifisere et 40-talls vitenskapelige artikler som interessante i forhold til å kvantifisere karbonbindingen ved bruk av fangvekster, hvorav 11 ble vurdert som relevante eller delvis relevante for norske klimaforhold. Disse viste igjen varierende resultat, og med et gjennomsnitt på 73 kg C/daa/år, noe som er dobbelt så mye av det som Poeplau og andre har funnet i langvarige forsøk med bruk av flerårig raigras som underkultur i Sverige. Samlet sett viser resultatene at fangvekster i korn har mange fordeler men at det fortsatt finnes dyrkningstekniske utfordringer. Noen metoder, som bruk av flerårig raigras som underkultur i korn er derimot velprøvde og fungerer godt også under norske forhold. Såing av fangvekster i stående åker eller etter tresking er derimot mer usikkert, i alle fall under klimaforhold som i Innlandet hvor vekstsesongen etter tresking er kort. De erfaringer vi har gjort oss tas videre inn i et forskningsprosjekt (Capture+) som ledes av Nibio.publishedVersio

Fangvekster i korn. Artsvalg, såtidspunkt og miljøeffekt

Fangvekster kan forhindre næringstap og forbedre jordstruktur og karbonfangst. Høgskolen Innlandet arbeider for bærekraftige løsninger for jordbruket. Som del av denne satsningen har vi de siste årene gjennomført forsøk og utprøvinger med fangvekster. Det er også gjennomført intervjuer, gårdsbesøk og litteraturstudier. Deler av arbeidet er gjort i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. Forsøkene og utprøvingene ble startet opp våren 2019 og har pågått over to sesonger på Høgskolen Innlandet, Blæstad (utenfor Hamar). Vi undersøkte blant annet effekten av såtidspunkt av fangvekst i korn, henholdsvis med såing samme dag som kornet eller et par uker senere. Effekten er undersøkt med tanke på kornavling men også for tilslaget av fangvekst om høsten, samt mengde nitrogen i fangvekst og jord om høsten. Fangvekstene som ble undersøkt var flerårig raigras (Lolium perenne L.), italiensk raigras (Lolium multiflorum Lam.) og engsvingel (Festuca pratensis L.). I tillegg har det blitt gjennomført utprøvinger av fangvekster sådd rett før og rett etter tresking. Her ble det brukt andre arter som oljereddik og en frøblanding med honningurt, vikker og italiensk raigras. Resultatene med såing av fangvekster i korn om våren viste at såing samtidig med kornet kan ha en viss negativ innvirkning på kornavlingen men at dette gjelder kun for italiensk raigras. Tilsvarende effekt ble ikke observert ved utsatt såtid av fangveksten eller ved bruk av flerårig raigras eller engsvingel. Uavhengig av art ble etableringen av fangvekster bedre ved såing samtidig med kornet sammenlignet med såing noen uker senere. Det ble funnet et høyere karbon- og nitrogenopptak i fangveksten ved såing samtidig med kornet sammenlignet med såing et par uker senere. Derimot hadde såtidspunktet mindre å si for restmengde av nitrat i jorda sent om høsten. Her betyr det mer om det er fangvekst der eller ikke. Det var et signifikant høyere nitratinnhold i jorda der det ikke var fangvekster sammenlignet med der det var fangvekst. Såing i stående kornåker ga svært usikker etablering i feltene våre (i Innlandet), mens såing rett etter tresking også ga noe sikrere etablering men et begrenset tilslag. Fangveksten rakk ikke å komme særlig langt opp innen høsten kom. Vi ønsker likevel å prøve ut metodene videre i nye forsøk i et nytt forskningsprosjekt i regi av Nibio. Vi har også gjennomført intervjuer, gårdsbesøk og et litteraturstudie for å kvantifisere karbonbinding ved bruk av fangvekster under klimaforhold tilsvarende det vi har i Norge. Intervjuene med bønder og fagpersoner viste at dyrkningsteknikken fungerer men at det er mange spørsmål knyttet til tidspunkt for såing, artsvalg og vekstavslutning. I litteraturstudiet kunne vi identifisere et 40-talls vitenskapelige artikler som interessante i forhold til å kvantifisere karbonbindingen ved bruk av fangvekster, hvorav 11 ble vurdert som relevante eller delvis relevante for norske klimaforhold. Disse viste igjen varierende resultat, og med et gjennomsnitt på 73 kg C/daa/år, noe som er dobbelt så mye av det som Poeplau og andre har funnet i langvarige forsøk med bruk av flerårig raigras som underkultur i Sverige. Samlet sett viser resultatene at fangvekster i korn har mange fordeler men at det fortsatt finnes dyrkningstekniske utfordringer. Noen metoder, som bruk av flerårig raigras som underkultur i korn er derimot velprøvde og fungerer godt også under norske forhold. Såing av fangvekster i stående åker eller etter tresking er derimot mer usikkert, i alle fall under klimaforhold som i Innlandet hvor vekstsesongen etter tresking er kort. De erfaringer vi har gjort oss tas videre inn i et forskningsprosjekt (Capture+) som ledes av Nibio

Italian Ryegrass, Perennial Ryegrass, and Meadow Fescue as Undersown Cover Crops in Spring Wheat and Barley: Results from a Mixed Methods Study in Norway

Cover crops could provide environmental benefits in spring-grain systems through diversification, reduced nitrate leaching, and carbon sequestration. However, few farmers apply the technique, partly as they believe the cover crops will compete with the main crop and cause yield losses. Cover crops can either be sown together with the grain (undersown) or in autumn and establish after grain harvest. The current study uses a mixed-method approach combining field trials, interviews, and literature synthesis. The field trials focused on perennial ryegrass (Lolium perenne L.), Italian ryegrass (Lolium multiflorum Lam.), and meadow fescue (Festuca pratensis L.) that were undersown with 15 kg ha−1 but with different seeding dates in spring wheat and barley. The interviews focused on gathering practical experiences from farmers in Norway and the literature synthesis gathered results from other studies. For carbon sequestration, nine studies were judged relevant for our target climate and included in our synthesis. They showed a median value at 264 kg C ha−1 year−1 . In our field trials, 300–900 kg DM ha−1 year−1 was produced, with Italian ryegrass sown at the same date as the grain on top. Our trials showed no significant grain yield reduction due to the use of cover crops. However, our synthesis of the literature showed a 5–10% yield reduction with Italian ryegrass that was sown at the same time as the grain. One- or two-weeks delay in the sowing of Italian ryegrass, or reduced seeding rates, could reduce the problem. The interviews showed that farmers do not prefer undersown species, especially not perennial species, as they have experienced that such species may come up again in the following years and cause a weed problem. We recommend farmers to use cover crops and for undersowing, we recommend Italian ryegrass that is sown one or two weeks after the grain. Perennial ryegrass can also be recommended, as long as the growth is properly terminated