Grensen mellom tjenesteytelseskontrakter og tjenestekonsesjoner ved offentlige anskaffelser

Master i rettsvitenskapJUS399MAJU

Essays in political economy

Defence date: 3 December 2018Examining Board: Professor David K. Levine, EUI, Supervisor; Professor Andrea Mattozzi, EUI; Professor Tina Søreide, Norwegian School of Economics; Professor Marco Celentani, Universidad Carlos III, Madrid.This thesis studies the effect of rent-seeking behavior on entrepreneurial activity, regulation and policy choices. The first chapter investigates the impact of corruption on entrepreneurial activity. Entrepreneurial projects, like innovation or production, can fail to result in a positive profit implying that they entail risk. Using a theoretical framework I show that corruption distorts this risk in different directions depending on the amount of information available to entrepreneurs and bureaucrats. A key finding is that corruption can result in entrepreneurs choosing more risky projects if entrepreneurs are well-informed and bureaucrats are ill-informed. Thereafter, the resulting distortions in volatility and expected output are derived and the model's predictions are tested empirically. The second chapter sheds light on the optimal level of regulation in the presence of corruption. A government sets rules in order to allocate goods only to agents valuing them highly. A corrupt bureaucrat offers agents to circumvent the official rules in exchange for a bribe. Agents are willing to pay higher bribes if they value the goods highly and if the regulation is overly cumbersome. Therefore, an increase in regulation increases both bribes and allocative efficiency because only agents valuing the goods highly pay high bribes. The government increases regulation if the costs of misallocation are high. The third chapter studies the policy impact and formation of interest groups with a large membership base. Provided that the group is sufficiently large to compensate for votes lost from unorganized voters, interest groups can influence a politician's policy choice by conditioning the group's voting behavior on the observed policy. In an equilibrium with the endogenous formation of two groups, the groups occupy positions that are sufficiently moderate to appeal to the politician and sufficiently extreme to benefit from a change in policy. Groups become more extreme the higher the cost of founding and the smaller the share of politicians interested solely in being reelected.-- 1 Corruption and risk: how corruption raises and reduces risk -- 2 Corruption and regulation: decreasing misallocation in the presence of bribery -- 3 Voters and interest groups: organizing votes to influence polic

The road to gold: Training and peaking characteristics in the year prior to a gold medal endurance performance

Purpose: To describe training variations across the annual cycle in Olympic and World Champion endurance athletes, and determine whether these athletes used tapering strategies in line with recommendations in the literature. Methods: Eleven elite XC skiers and biathletes (4 male; 28±1 yr, 85±5 mL. min-1. kg-1 V̇O2max, 7 female, 25±4 yr, 73±3 mL. min-1. kg-1 V̇O2max) reported one year of day-to-day training leading up to the most successful competition of their career. Training data were divided into periodization and peaking phases and distributed into training forms, intensity zones and endurance activity forms. Results: Athletes trained ∼800 h/500 sessions.year-1, including ∼500 h. year-1 of sport-specific training. Ninety-four percent of all training was executed as aerobic endurance training. Of this, ∼90% was low intensity training (LIT, below the first lactate threshold) and 10% high intensity training (HIT, above the first lactate threshold) by time. Categorically, 23% of training sessions were characterized as HIT with primary portions executed at or above the first lactate turn point. Training volume and specificity distribution conformed to a traditional periodization model, but absolute volume of HIT remained stable across phases. However, HIT training patterns tended to become more polarized in the competition phase. Training volume, frequency and intensity remained unchanged from pre-peaking to peaking period, but there was a 32±15% (P<.01) volume reduction from the preparation period to peaking phase. Conclusions: The annual training data for these Olympic and World champion XC skiers and biathletes conforms to previously reported training patterns of elite endurance athletes. During the competition phase, training became more sport-specific, with 92% performed as XC skiing. However, they did not follow suggested tapering practice derived from short-term experimental studies. Only three out of 11 athletes took a rest day during the final 5 days prior to their most successful competition

The Effect of Different High-Intensity Periodization Models on Endurance Adaptations

Nivå

Bedret prestasjon gjennom en viljestyrt økning av ventilasjonen i akutt hypobare omgivelser?

Hensikt I starten av et intensivt arbeid vil det oppstå et misforhold mellom kravet til og det faktiske VO2 og VE, slik at kroppen opparbeider seg en O2- og VE-gjeld. Hensikten med denne studien var å se om en viljestyrt økt VE under akutt hypobare omgivelser på godt utholdenhetstrente utøvere kunne føre til bedret prestasjon (tid til utmattelse) og endrede fysiologiske parametere som SpO2, VO2, HF, [labl] og R. Metode 23 utholdenhetstrente kvinner og menn i alderen 19-37 år (gjennomsnitt VO2maks 66,4 og 74,0 ml · kg-1 · min-1) deltok i studien. Forsøksoppsettet bestod av fire dager med løping på tredemølle; tilvenning (laktatprofil/VO2maks), utgangstester (laktatprofil/VO2maks), og prestasjonstest 1 og 2. Testdag to til fire var under akutt hypobare omgivelser tilsvarende 2000 moh. Utvalget ble randomisert til en intervensjons- (n=14) eller kontrollgruppe (n=6), hvorav intervensjonsgruppen hadde viljestyrt økt VE under prestasjonstest 2. Hensikten med økt VE var å dekke et forhåndsbestemt VE-krav allerede fra starten av arbeidet. Resultat Resultatene viste at viljestyrt økt VE, sammenlignet med normal VE, førte til signifikant (p=0,009) prestasjonsforbedring tilsvarende 26,4 sek (8,4 %) under prestasjonstest 2. I tillegg var SpO2 verdiene signifikant høyere på alle målinger fra 0 til 90 sek ut i arbeidet, VO2 signifikant høyere ved 0 sek (totalt 2,6 % høyere gjennom hele arbeidets varighet) og HF signifikant høyere fra 30 sek før start til 0 sek. Det var ingen endringer i [labl] etter prestasjonstest 2 tross forlenget tid til utmattelse. I kontrollgruppen var det ingen endringer fra prestasjonstest 1 til 2 av vesentlig betydning. Konklusjon Viljestyrt økt VE i starten av en intensivt arbeid førte til forlenget tid til utmattelse under en prestasjonstest i hypobare omgivelser. Resultatet kan trolig forklares med redusert desaturering og derav høyere VO2 til arbeidende muskulatur. Høyere VO2 og HF, kan også tyde på at økt VE krevde ekstra O2 til respirasjonsmusklene. Ingen endringer i [labl] tyder imidlertid på at de positive effektene av økt VE overskygger effekten av ekstra O2 kostnad

Fremtidens utdanning av deltidsbrannkonstabler

Arbeidsgruppen er engasjert av Karmøy brann- og redningsvesen for å undersøke om Norges deltidsbrannvesen sliter med å rekruttere og å beholde konstabler. Målet er å kartlegge dagens rekrutterings- og bemanningssituasjon i Norges deltidsbrannvesen, samt å bidra med konkrete forslag til forbedring av utdanningen for deltidskonstabler. For å undersøke dette ble det gjennomført en spørreundersøkelse til landets brannsjefer og befal i deltidsbrannvesen. Hypotesen om at Norges deltidsbrannvesen sliter med rekruttering, og med å beholde konstabler stemmer delvis. Problemene skyldes i hovedsak krav om innsatstid, men også at utdannelsen går på bekostning av konstablers fritid. Deltidsbrannvesenet i Norge sliter med å få gjennomført utdanningen av brannkonstabler og utrykningsledere. Dette er hovedsakelig grunnet manglende kurstilbud, og kapasiteten til øvingsanleggen

Sjørøveri, kapring og represaliar - Maritim vald i nordisk seinmellomalder

Samandrag I kapitel 2 ser me problem med ulovleg engelsk aktivitet. Kongen forsøkte å løyse problemet og når diplomatiske løysningar ikkje hadde nokon effekt, så forsøkte han seg med hardare tiltak og sette inn sjøkrigaren Olav Nilsson som høvedsmann i Bergen. I samarbeid med riksrådet og kongen utførte Olav arrestasjonar ute på sjøen og slo til fleire gonger mot engelske skip. I tradisjonell forsking skal han også ha kapra mange tyske skip, men dette ser me lite til i samtidig kjeldemateriale. Kapring av hanseatiske skip var derimot eit farleg alternativ. Mot hanseatarane var det derfor mest nytta juridiske og politisk-økonomiske tiltak for å innskrenka maktgrunnlaget deira i Noreg. Dette var i tråd med ønska til dei fleste i det norske riksrådet, byborgarane og kongen. Sistnemnde hadde likevel eit varierande forhald til hanseatarane og vart i periodar veldig avhengig av deira støtte i krigen i Sverige. Det var etter at han mista kongens støtte at Olav Nilsson og mange andre vart drepen i Bergen i 1455. Etter drapa vart godset hans plyndra og verdisaker som han hadde deponert i Stavanger domkyrkje vart også tatt. Ganske snart klaga kona hans, Elise, til byrådet i Lübeck på hendingane og kravde erstatning for drapa og å få tilbake det som vart tatt. Ho fekk ikkje noko hjelp her og fekk lite støtte frå kongen. Familien forsøkte, saman med det norske riksrådet, å mekle med kongen for å få erstatning for drapa og få tilbakeført verdiane utan å lukkast. Nokre år seinare ser me at dei byrja å kapre hanseatiske skip for å ta tilbake verdiane på eiga initiativ. Ei verksemd me kjennar som «Represaliar». For å få til ein effektiv kaperkrig mot hansaveldet, var dei avhengige av støtte frå andre, først og fremst for beskyttelse mot kontrarepresaliar. Eg har i dette kapitelet vurdert at dei mest sannsynleg fekk denne støtta i Sverige der dei allereie hadde gode kontaktar, og det eksisterte dessutan ei omfattande kaperverksemd mot hanseatiske skip her. Dette samarbeidet med svenske aktørar kan ha vært grunnen til at kongen trakk tilbake klagane dei hadde mot hanseatarane. Han tar også frå dei godset i Ryfylket. Den politiske situasjonen endra seg når Hans blir konge. Frå han får dei støtte og autorisasjon til å kapre mot hanseatiske skip då kongen ønska å utvide det nordiske handelsveldet og svekke hanseatarane ytterlegare. På 1490-talet dreiv både Aksel og Magdalena med mykje kapring mot Lübeck. Kapringane ser likevel ut til å avta etter midten av 1490-talet. Først i 1513 klarar barnebarnet til Olav og Elise å få tilbakeført dei siste klenodiane som var tatt. Under både kong Hans og kong Kristian II, ser me eit fiendtleg forhald til Lübeck samstundes som dei forsøkte å auke makta til borgarstanden og kjøpmennene i Norden. Dette skjedde også på bekostning av adelsstandens maktgrunnlag og under Kristian II sitt styre vart forhaldet mellom konge og adel dårleg. Kristian vart endeleg sagt opp i 1523 og måtte flykte til Nederland der han snart byrja med kaperverksemd for å forberede seg på å ta tilbake riket han meinte at han hadde rett på. Den nye kongen, Fredrik I, førte eit langt mindre sentralisert kongestyre. Fredrik hadde store utfordringar med å få kontroll over heile riket innanriks, og samstundes hadde han også utanrikspolitiske utfordringar med eit spent forhald til Sverige, Nederland, Skottland og Hanseatarane, men klarte å få eit noko venleg forhald til alle desse gjennom forsiktig og forsonande utanrikspolitikk. Den store trusselen kom frå mennene til Kristian II som kapra og førte krig og opprør i riket. Innanriks var tilstanden i Noreg usikker for kongen der det norske riksrådet ønska seg mest mogleg sjølvstyre samstundes som kongen ønska seg meir lojale menn i viktige norske len. Etter å ha slått ned på opprøra og kapringane til Søren Nordby, kunne kongen fokusere meir på Noreg og lukkast med å få inn kongelojale menn i dei viktigaste lena sønnanfjells. Nordanfjells var kongelojaliteten framleis usikker sjølv om aristokratiet også her hadde hylla han når han vart konge. Kongen hadde lite eigne militære ressursar og måtte støtte seg på aristokratiets eigne militære ressursar. Mot Kristian II sine menn, som kapra langs kysten av Noreg, støtta han seg derfor på det norske aristokratiet nordanfjells som samla ein flåte til å krige mot desse kaprarane. På dette tidspunktet aksjonerte kongen samstundes mot Akershus og tvinga inn ein meir kongelojal mann til å vere høvedsmann her. Den norske flåten vart derfor heldt igjen i Bergen av Vincens Lunge for å forsvare seg mot mogleg aksjon frå kong Fredriks menn også her. Fredriks menn kom aldri og flåten byrja i staden for å kapre nøytrale, utanlandske skip, noko som kan sjåast på som ulovlege kapringar. Det kan vere fleire grunnar til at desse kapringane vart utført, men konsekvensane i ettertid vart negativt for aktørane og for det norske aristokratiet nordanfjells, uavhengige om dei hadde tatt del i handlingane eller ikkje