Preregistration and reproducibility

Many view preregistration as a promising way to improve research credibility. However, scholars have argued that using pre-analysis plans in Experimental Economics has limited benefits. This paper argues that preregistration of studies is likely to improve research credibility. I show that in a setting with selective reporting and low statistical power, effect sizes are highly inflated, and this translates into low reproducibility. Preregistering the original studies could avoid such inflation of effect sizes—through increasing the share of “frequentist” researchers—and would lead to more credible power analyses for replication studies. Numerical applications of the model indicate that the inflation bias could be very large in practice, and available empirical evidence is in line with the central assumptions of the model.publishedVersio

It Pays to be Nice: The Benefits of Cooperating in Markets

We contribute to the experimental literature by examining the causal effect of partner choice opportunities on the earnings of different cooperative types. We first elicit cooperative types and then randomly assign subjects to a repeated prisoner's dilemma game, with either mutual partner choice or random matching. In each period, the individual who fails to attain a partner is excluded from the group. The results from three experiments show that mutual partner choice enables cooperators to outperform free riders; cooperators tend to earn more than free riders and are less frequently excluded. Our findings are robust with respect to varying group size and whether subjects are reminded about their entire partner and earnings history or only their recent history.publishedVersio

Rettferdighet – også for barn? En teoretisk analyse av John Rawls og Martha C. Nussbaums rettferdighetsteori, sett i forhold til utfordringer det norske samfunnet har med hensyn til barnefattigdom og barns rettssikkerhet.

Masteroppgave offentlig politikk og ledelse- Universitetet i Agder, 2015Den første utgaven av de Forente Nasjoners Menneskerettighetserklæring(1948) kom i stand etter alvorlige overgrep mot verdens sivilbefolkning under andre verdenskrig. Barnekonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i1989 for å tydeliggjøre for verden det felles ansvaret vi har med hensyn til å gi barn beskyttelse i henhold til artiklene og menneskerettighetene (fn.no, Barns rettigheter). Selv om menneskerettighetene og Barnekonvensjonen er internasjonale lover som skal beskytte barn, vet vi at flere barn lever under forhold som er umenneskelige. Også i Norge. Hvordan kan vi oppnå samme grad av rettferdighet, muligheter og beskyttelse for alle barn? For å svare på det spørsmålet har jeg sett hva som finnes av rettferdighetsteori. De to teoretikerne som etter min mening utmerker seg innen rettferdighetsfilosofi er John Rawls og Martha C. Nussbaum. Slik jeg ser det argumenterer de ut fra to ulike ståsted; Rawls fra et borgerperspektiv og Nussbaum fra et menneskerettighetsperspektiv. På samme tid utfyller de begrepet rettferdighet med hensyn til fordeling av goder over et minstenivå og hva menneskelig verdighet innebærer. Nussbaum mener det er behov for spesiell beskyttelse av utsatte gruppes livsbetingelser i samfunnet for at vi skal ha mulighet til å oppnå rettferdighet. Gruppene hun omtaler er; mennesker med psykisk og fysisk funksjonsnedsettelse, nasjoner, og dyr/natur. I 2012 ble også barn innlemmet som en av disse gruppene(Dixon og Nussbaum). Ved å ta et felles ansvar for barn og deres menneskelige ressurser sikrer vi bærekraftig utvikling. Det ivaretar jordkloden på en slik måte at den gir liv også for kommende generasjoner. Handlinger som strider mot dette er etter min mening urettferdige. I oppgaven har jeg sett spesielt på barns situasjon i Norge. Jeg har valgt å fokusere på familien, barnehage/skole og barnevernsinstitusjoner. Hvor jeg har sett på noen utfordringer i forhold til praktisering av rettssikkerhet og barnefattigdom. Hvordan stiller barns situasjon seg i forhold til Rawls rettferdighetsprinsipp, Nussbaums kapabiliteter, menneskerettighetene og lovverk

Extending the cooperative phenotype: Assessing the stability of cooperation across countries

This paper studies whether individual cooperation is stable across settings and over time. Involving more than 7,000 subjects on two different continents, this study documents positive correlation in cooperative behavior across economic games in Norway, Sweden, Austria, and the United States. The game measures also correlate with a tendency to make deontological judgments in moral dilemmas, and display of general trust toward strangers. Using time-variation in the data, we test whether temporal stability of behavior is similar in the United States and Norway, and find similar stability estimates for both the American and Norwegian samples. The findings here provide further evidence of the existence of a stable behavioral inclination toward prosociality – a “cooperative phenotype,” as it has recently been termed. Also in line with previous research, we find that punishment and cooperation seem to be uncorrelated.publishedVersio

Kapital som inngang i arbeidslivet- En litteraturstudie om skillet mellom ordinære arbeidssøkere og tiltaksdeltakere for jobbhjelp gjennom NAV.

I denne oppgaven har vi undersøkt temaet om ulikhet i arbeidslivet, hvor vi har lagt hovedfokus på ulikhet i muligheten for å få jobb. Gjennom relevant litteratur og annen empiri og forskning har vi deretter undersøkt følgende problemstilling: Hva skiller den ordinære arbeidssøker og tiltaksdeltakere for jobbhjelp gjennom NAV, og hvorfor oppstår dette skillet? Formålet har ikke vært å gå i dybden på enkelte gruppers særegenhet, men heller et forsøk på finne ut hva disse har til felles. Med dette har vi funnet noen grupper mer utsatte enn andre. De gruppene vi har gått mer inn på er unge, innvandrere og alenemødre. Dette med bakgrunn i den høyere risikoen disse ser ut til å ha for å oppleve utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Videre har vi sett på hvordan disse gruppene er i møte med tiltaksarbeid. Et interessant funn som har sett ut til å være en fellesnevner både for effekten av tiltaksdeltakelsen, samt risikoen for å havne på sosialhjelp, er hvor mye humankapital en er i besittelse av. Dessuten har vi sett en sammenheng der humankapitalen ser ut til å påvirkes av faktorer i ens sosiale bakgrunn, som familiestruktur, foreldres utdanningsnivå eller det å ha foreldre på sosialhjelp

Detection of misfolded protein aggregates from a clinical perspective

Neurodegenerative Protein Misfolding Diseases (PMDs), such as Alzheimer’s (AD), Parkinson’s (PD) and prion diseases, are generally difficult to diagnose before irreversible damage to the central nervous system damage has occurred. Detection of the misfolded proteins that ultimately lead to these conditions offers a means for providing early detection and diagnosis of this class of disease. In this review, we discuss recent developments surrounding protein misfolding diseases with emphasis on the cytotoxic oligomers implicated in their aetiology. We also discuss the relationship of misfolded proteins with biological membranes. Finally, we discuss how far techniques for providing early diagnoses for PMDs have advanced and describe promising clinical approaches. We conclude that antibodies with specificity towards oligomeric species of AD and PD and lectins with specificity for particular glycosylation, show promise. However, it is not clear which approach may yield a reliable clinical test first. Relevance for patients: Individuals suffering from protein misfolding diseases will likely benefit form earlier, less- or even non-invasive diagnosis techniques. The current state and possible future directions for these are subject of this review.publishedVersio

Kapital som inngang i arbeidslivet - en litteraturstudie om skillet mellom ordinære arbeidssøkere og tiltaksdelatekere for jobbhjelp gjennom NAV

I denne oppgaven har vi undersøkt temaet om ulikhet i arbeidslivet, hvor vi har lagt hovedfokus på ulikhet i muligheten for å få jobb. Gjennom relevant litteratur og annen empiri og forskning har vi deretter undersøkt følgende problemstilling: Hva skiller den ordinære arbeidssøker og tiltaksdeltakere for jobbhjelp gjennom NAV, og hvorfor oppstår dette skillet? Formålet har ikke vært å gå i dybden på enkelte gruppers særegenhet, men heller et forsøk på finne ut hva disse har til felles. Med dette har vi funnet noen grupper mer utsatte enn andre. De gruppene vi har gått mer inn på er unge, innvandrere og alenemødre. Dette med bakgrunn i den høyere risikoen disse ser ut til å ha for å oppleve utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Videre har vi sett på hvordan disse gruppene er i møte med tiltaksarbeid. Et interessant funn som har sett ut til å være en fellesnevner både for effekten av tiltaksdeltakelsen, samt risikoen for å havne på sosialhjelp, er hvor mye humankapital en er i besittelse av. Dessuten har vi sett en sammenheng der humankapitalen ser ut til å påvirkes av faktorer i ens sosiale bakgrunn, som familiestruktur, foreldres utdanningsnivå eller det å ha foreldre på sosialhjelp

The balance between NAD+ biosynthesis and consumption in ageing

Nicotinamide adenine dinucleotide (NAD+) is a vital coenzyme in redox reactions. NAD+ is also important in cellular signalling as it is consumed by PARPs, SARM1, sirtuins and CD38. Cellular NAD+ levels regulate several essential processes including DNA repair, immune cell function, senescence, and chromatin remodelling. Maintenance of these cellular processes is important for healthy ageing and lifespan. Interestingly, the levels of NAD+ decline during ageing in several organisms, including humans. Declining NAD+ levels have been linked to several age-related diseases including various metabolic diseases and cognitive decline. Decreasing tissue NAD+ concentrations have been ascribed to an imbalance between biosynthesis and consumption of the dinucleotide, resulting from, for instance, reduced levels of the rate limiting enzyme NAMPT along with an increased activation state of the NAD+-consuming enzymes PARPs and CD38. The progression of some age-related diseases can be halted or reversed by therapeutic augmentation of NAD+ levels. NAD+ metabolism has therefore emerged as a potential target to ameliorate age-related diseases. The present review explores how ageing affects NAD+ metabolism and current approaches to reverse the age-dependent decline of NAD+.publishedVersio

You realise you are better when you want to live, want to go out, want to see people: Recovery as assemblage

Background: The lack of social and material perspectives in descriptions of recovery processes is almost common in recovery research. Aim: Consequently, we investigated recovery stories and how people with mental health and/or addiction challenges included social and material aspects in these stories. Method: We conducted focus group and individual interviews. We investigated how the participants narrated their stories and how they assembled places and people in their recovery stories. Results: We found that narratives of recovery became assemblages where humans and their environments co-exist and are interdependent. Conclusion: As such, narratives about recovery are about everyday assemblages of well-being into which stories of insecurity are interwoven, without a start or stop point.publishedVersio