Innovation in the public sector using in-house competence in enterprise modelling

In this paper we present preliminary results from a project concerning the use of enterprise modelling to improve innovation in the public sector in Norway and Sweden. During the project employees from participating organizations got the competence to model their organization, including goals and business processes, thereby trying to capture the essence of the practices that only they know well. The research is an exploratory case study, and we found the approach promising for service and process innovation. Enterprise modelling done by employees builds competence and may be a fruitful way to make successful innovation projects turn into an organizational capability.In this paper we present preliminary results from a project concerning the use of enterprise modelling to improve innovation in the public sector in Norway and Sweden. During the project employees from participating organizations got the competence to model their organization, including goals and business processes, thereby trying to capture the essence of the practices that only they know well. The research is an exploratory case study, and we found the approach promising for service and process innovation. Enterprise modelling done by employees builds competence and may be a fruitful way to make successful innovation projects turn into an organizational capability

Business process management in functional organizations : an empirical case study from the Norwegian offshore supply industry

The business process concept is considered powerful, and business processes are widely used in many areas that include not only IS, IT, enterprise architecture, and business process management but also quality and safety management and many industries such as production and service industries (e.g., telecom), supply chains, and logistics. At the same time, implementation and institutionalization of business process management (BPM) has not reached its expected success and is still not generally used by management as a perspective on business and organizations. The research literature argues that BPM should be integrated into the overall organizational management control system that incorporates all the tools, mechanisms, methods, infrastructure, and procedures for the alignment of operations with strategic objectives and development of organizational process orientation. However, much of the emphasis in the BPM literature and in industry is on BPM from an IS viewpoint and BPM as process supporting software. The aim of this study is to contribute to the understanding of how management systems handle a process perspective, particularly how a process view and BPM exist alongside hierarchical structures.  For this aim, the study draws from an exploratory case study of two Norwegian shipping companies that provide supply services for offshore installations

Bruk av ikke-konvensjonelle måletransformatorer

I denne rapporten er det gjort en vurdering om ikke-konvensjonelle instrumenterings-transformatorer kan brukes i kraftverk. Konvensjonell teknologi er sammenlignet med ikke-konvensjonell teknologi. De forskjellige ikke-konvensjonelle teknologiene er presentert nedenfor. Optisk strømtransformator bruker polarisert lys til å måle vinkelforskjeller i lyset skapt av magnetfeltet rundt lederen. Den er konstruert for 145kV og oppover og blir konkurransedyktig i pris ved spenninger over 400kV. Den gir et begrenset valg av kontrollutstyr. Den tar stor plass fordi den er konstruert som en søyle. Rogowski-spole er en spole tvinnet rundt et ikke-magnetisk materiale. Den induserte spenningen i spolen er proporsjonal med den deriverte av strømmen gjennom lederen. Den er dyrere enn konvensjonell teknologi, og bare noen få Rogowski-spoler oppfyller kravene til Statkraft. Den er liten, lett og kan monteres i gjennomføringer. Lavkrafts strømtransformator har lik oppbygning som en konvensjonell strøm-transformator, men med en shuntmotstand i sekundærkretsen. Spenningen over shunt-resistoren er utgangssignalet, som er proporsjonal med strømmen i primærkretsen. Lavkrafts strømtransformator kan dimensjoneres mindre enn konvensjonell teknologi, den har bedre transient respons, og den kan monteres i gjennomføringer. Den trenger ikke elektronikk for å operere. Hall-effektsensor måler strømmen ved å påtrykke et magnetfelt 90 grader på strømmen. Hall-spenningen er proporsjonal med strømmen og magnetfeltet. Optisk spennings-transformator måler forandringer i materie når det blir utsatt for et elektrisk felt. Hall-effektsensor og optisk spenningstransformator er ikke aktuelle fordi de ikke er tilgjengelige på markedet. Spenningsdelere bruker spenningsdeling for å få ned spenningen til et lavere nivå. De trenger ikke elektronikk for å operere. Kapasitiv spenningsdeler bruker kapasitanser i serie. Den har dårligst transient respons av spenningsdelerene. Resistiv spenningsdeler bruker resistanser. Den er konstruert for spenningsnivået i kraftverket og har god transient respons. Resistiv-kapasitiv spenningsdeler brukes kapasitanser og resistanser i serie og parallell. Den er ikke konstruert for spenningsnivået i kraftverket. Spenningsdelere har utforming som en søyle. Alle ikke-konvensjonelle instrumenteringstransformatorene har utgangssignal som er digitalt eller en spenning i mV. Det vil kreve ekstra komponenter som forsterkere, omformere eller sammenslåingsenheter for å koble de til et kontrollanlegg, med mindre kontrollanlegget støtter slike inngangssignaler. Det er gjort kortslutnings- og jordfeilsimuleringer for å studere metning i strømtransformator og åpen deltakobling i spenningstransformator. Strømtransformatoren på 13kV-siden av transformatoren går i metning ved oppgitt byrde. Det kan tyde på at den er dårlig dimensjonert. Strømtransformatoren på 66kV-siden går ikke i metning ved oppgitt byrde. Den åpne deltakoblingen får 103V når det oppstår en jordfeil. Hvis ikke-konvensjonelle instrumenteringstransformatorer skulle vært valgt, vil denne rapporten anbefale lavkrafts strømtransformator med resistiv spenningsdeler. De øvrige sensorene var ikke nøyaktig nok, eller egnet seg ikke for 13kV, som er den nominelle spenningen i kraftverket. Rogowski-spole kan også velges hvis den er dimensjonert for 13kV og har nøyaktighetsklasse 0,2S. Det må installeres to sett spenningsdelere for å få en åpen deltakobling i systemet. Det må i tillegg installeres to uavhengige systemer med instrumenteringstransformatorer for å få redundans. Konvensjonell teknologi gjør jobben sin utmerket, og fordeler og ulemper er velkjent. De har lang levetid, og er kompatible med de fleste fabrikater av kontrollutstyr. Denne rapporten anbefaler ikke å installere ikke-konvensjonell teknologi i kraftverk. Dette er fordi de fleste sensorer er dyrere enn konvensjonell teknologi, og det må installeres ekstra komponenter i kraftverk for å få sensorene til å fungere. Det er også lite driftserfaring med sensorene, så det er usikkert om det vil oppstå uventede problemer i løpet av levetiden. På grunn av at de fleste sensorer krever elektronikk er levetiden begrenset til 15-20 år

Retten på en barndom uten vold, overgrep og omsorgsvikt

Bakgrunn: Forekomsten av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn er høy både globalt og i Norge. Dette medfører både samfunnet og barnet store helsemessige og økonomiske konsekvenser. Det setter strenge krav til helsesykepleiere som arbeider med barn og deres foreldre. Det handler om å umiddelbart melde fra til barnevernet, når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for vold. Etter loven kalles det opplysningsplikt. Forskning har imidlertid vist at helsesykepleiere kan føle seg usikre på samarbeidet med barnevernstjenesten og hvordan de skal reagere når de vet at et barn er utsatt for vold. Forskningsfeltet tyder videre på at temaet er lite studert i forhold til hvordan helsesykepleiere i Norge tolker og forholder seg til retningslinjene, og deres erfaringer med å benytte seg av opplysningsplikten. Hensikt: Få kunnskap og innsikt i hvordan helsesykepleierne erfarer og praktiserer opplysningsplikten til barnevernet. Dette i forbindelse med deres helsefremmende og forebyggende arbeid mot vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Metode: Studien er en kvalitativ intervjustudie. Den baserer seg på seks individuelle dybdeintervju av helsesykepleiere som arbeider i skolehelsetjenesten. Datamaterialet ble transkribert og analysen ble gjennomført ved hjelp av Braun & Clarke sin refleksive tematiske analyse. Resultater: Opplysningsplikten var noe alle helsesykepleierne hadde erfaring med. Bekymringssakene de stod i var komplekse, noe som gjorde vurderingsprosessen vanskelig. Psykisk vold ble sett på som en særlig utfordring å identifisere. De måtte balansere mellom hensynet til relasjonen med barnet opp mot deres ansvar i forhold til opplysningsplikten. Det var avgjørende å være på lag med foreldrene til barnet. Samarbeidet med barnevernet bydde på flere utfordringer hvor de ikke var delaktig i deres involvering og oppfølging i en bekymringssak. Terskelen til å sende en bekymringsmelding ble sett på som høy i praksis. Barnevernet ønsket at helsesykepleierne skulle utforske sakene selv, og at terskelen for å sende bekymringsmelding skulle være høy. Muligheten til å følge opp de utsatte barna ble sett på som sårbart på grunn av helsykepleiernes utilgjengelighet på skolene. Bekymringer ble dermed ikke fulgt opp, og det burde blitt meldt mer enn det var gjort. Konklusjon: Resultatene viser at selv om helsesykepleierne var klar over deres opplysningsplikt til barnevernet, lå det mer bak deres vurdering om å melde eller ikke. For å kunne være tilgjengelig og sikre tidlig identifisering, tyder det på et behov for flere helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Betydningen av et godt samarbeid med barnevernet og foreldrene til barnet er avgjørende for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Samarbeidet med barnevernet og uttalelsene om at terskelen skal være høy for å melde, kan tyde på at barnevernet mangler innsikt i helsesykepleiernes retningslinjer og deres rolle. Lav terskel tyder på et subjektivt begrep som tolkes forskjellig, noe som kan gjøre at helsesykepleierne utfører sin meldeplikt ulikt. Nøkkelord: Opplysningsplikt, vold, overgrep, omsorgssvikt, barn, helsesykepleier, forebygging, helsefremming, terskel, barnevern, nasjonale faglige retningslinjer og skolehelsetjenesteBackground: The prevalence of violence, abuse and neglect against children is high both globally and in Norway. This results in significant health-related and economic consequences for both society and the individual child. It places high demands on public health nurses (PHN’s) who work with children and their families. When there is reason to believe that a child is being subjected to violence, professionals are legally obligated to report it to child welfare services (CWS). This is referred to as the duty to warn. Research has shown that PHN’s may feel uncertain about how to collaborate with CWS and how to respond when they know a child is experiencing violence. Existing research further suggests that this topic has been unexplored in terms of how PHN's in Norway interpret and relate to the guidelines, and to their experiences with exercising their duty to warn. Purpose: To gain knowledge and insight into how PHN’s experience and practices their duty to warn concerns to the CWS. This was examined in the context of their health-promoting and preventive work against violence, abuse and neglect of children. Method: This study is a qualitative interview study based on six individual in-depth interviews with PHN’s working in the school health service. The data were transcribed, and the analysis was conducted using Braun and Clarke`s reflexive thematic analysis. Results: The duty to warn was something that all the PHN’s had experience with. The cases they were involved in were complex, which made the assessment process difficult. Psychological violence was seen as a particular challenge to identify. They had to balance maintaining the relationship with the child against their responsibility in relation to the duty to warn. It was crucial to be on the same page with the child’s parents. The collaboration with CWS presented several challenges where their involvement and follow-up in a case of concern was something that the PHN’s were not involved in. The threshold for submitting a report of concern was perceived as high in practice. The CWS often wanted the PHN’s to further investigate the cases themselves, and that the threshold for sending a report of concern should be high. The opportunity to follow up with children at risk was seen as vulnerable because the PHN’s were unavailable at the schools. Concerns were not followed up, and more reports should have been submitted than was actually done. Conclusion: The results show that even though the PHN’s were aware of their duty to warn CWS, there was more behind their assessment of whether or not to report. In order to be available and ensure early identification, there is a need for more public health nurses in the school health service. The importance of good cooperation with CWS and the children's parents was crucial to strengthening health promotion and prevention work. Statements that the threshold for reporting should be high may indicate that the CWS is lacking insight into the PHN’s guidelines and their role. Low threshold indicates a subjective concept that is interpreted differently, which may lead to variations in how PHN’s exercise their duty to warn. Keywords: Duty to warn, violence, abuse, neglect, children, public health nurse, preventing, health-promoting, threshold, child welfare, national clinical guidelines and school health servic

Retten på en barndom uten vold, overgrep og omsorgssvikt

Bakgrunn: Forekomsten av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn er høy både globalt og i Norge. Dette medfører både samfunnet og barnet store helsemessige og økonomiske konsekvenser. Det setter strenge krav til helsesykepleiere som arbeider med barn og deres foreldre. Det handler om å umiddelbart melde fra til barnevernet, når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for vold. Etter loven kalles det opplysningsplikt. Forskning har imidlertid vist at helsesykepleiere kan føle seg usikre på samarbeidet med barnevernstjenesten og hvordan de skal reagere når de vet at et barn er utsatt for vold. Forskningsfeltet tyder videre på at temaet er lite studert i forhold til hvordan helsesykepleiere i Norge tolker og forholder seg til retningslinjene, og deres erfaringer med å benytte seg av opplysningsplikten. Hensikt: Få kunnskap og innsikt i hvordan helsesykepleierne erfarer og praktiserer opplysningsplikten til barnevernet. Dette i forbindelse med deres helsefremmende og forebyggende arbeid mot vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Metode: Studien er en kvalitativ intervjustudie. Den baserer seg på seks individuelle dybdeintervju av helsesykepleiere som arbeider i skolehelsetjenesten. Datamaterialet ble transkribert og analysen ble gjennomført ved hjelp av Braun & Clarke sin refleksive tematiske analyse. Resultater: Opplysningsplikten var noe alle helsesykepleierne hadde erfaring med. Bekymringssakene de stod i var komplekse, noe som gjorde vurderingsprosessen vanskelig. Psykisk vold ble sett på som en særlig utfordring å identifisere. De måtte balansere mellom hensynet til relasjonen med barnet opp mot deres ansvar i forhold til opplysningsplikten. Det var avgjørende å være på lag med foreldrene til barnet. Samarbeidet med barnevernet bydde på flere utfordringer hvor de ikke var delaktig i deres involvering og oppfølging i en bekymringssak. Terskelen til å sende en bekymringsmelding ble sett på som høy i praksis. Barnevernet ønsket at helsesykepleierne skulle utforske sakene selv, og at terskelen for å sende bekymringsmelding skulle være høy. Muligheten til å følge opp de utsatte barna ble sett på som sårbart på grunn av helsykepleiernes utilgjengelighet på skolene. Bekymringer ble dermed ikke fulgt opp, og det burde blitt meldt mer enn det var gjort. Konklusjon: Resultatene viser at selv om helsesykepleierne var klar over deres opplysningsplikt til barnevernet, lå det mer bak deres vurdering om å melde eller ikke. For å kunne være tilgjengelig og sikre tidlig identifisering, tyder det på et behov for flere helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Betydningen av et godt samarbeid med barnevernet og foreldrene til barnet er avgjørende for å styrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Samarbeidet med barnevernet og uttalelsene om at terskelen skal være høy for å melde, kan tyde på at barnevernet mangler innsikt i helsesykepleiernes retningslinjer og deres rolle. Lav terskel tyder på et subjektivt begrep som tolkes forskjellig, noe som kan gjøre at helsesykepleierne utfører sin meldeplikt ulikt. Nøkkelord: Opplysningsplikt, vold, overgrep, omsorgssvikt, barn, helsesykepleier, forebygging, helsefremming, terskel, barnevern, nasjonale faglige retningslinjer og skolehelsetjenesteBackground: The prevalence of violence, abuse and neglect against children is high both globally and in Norway. This results in significant health-related and economic consequences for both society and the individual child. It places high demands on public health nurses (PHN’s) who work with children and their families. When there is reason to believe that a child is being subjected to violence, professionals are legally obligated to report it to child welfare services (CWS). This is referred to as the duty to warn. Research has shown that PHN’s may feel uncertain about how to collaborate with CWS and how to respond when they know a child is experiencing violence. Existing research further suggests that this topic has been unexplored in terms of how PHN's in Norway interpret and relate to the guidelines, and to their experiences with exercising their duty to warn. Purpose: To gain knowledge and insight into how PHN’s experience and practices their duty to warn concerns to the CWS. This was examined in the context of their health-promoting and preventive work against violence, abuse and neglect of children. Method: This study is a qualitative interview study based on six individual in-depth interviews with PHN’s working in the school health service. The data were transcribed, and the analysis was conducted using Braun and Clarke`s reflexive thematic analysis. Results: The duty to warn was something that all the PHN’s had experience with. The cases they were involved in were complex, which made the assessment process difficult. Psychological violence was seen as a particular challenge to identify. They had to balance maintaining the relationship with the child against their responsibility in relation to the duty to warn. It was crucial to be on the same page with the child’s parents. The collaboration with CWS presented several challenges where their involvement and follow-up in a case of concern was something that the PHN’s were not involved in. The threshold for submitting a report of concern was perceived as high in practice. The CWS often wanted the PHN’s to further investigate the cases themselves, and that the threshold for sending a report of concern should be high. The opportunity to follow up with children at risk was seen as vulnerable because the PHN’s were unavailable at the schools. Concerns were not followed up, and more reports should have been submitted than was actually done. Conclusion: The results show that even though the PHN’s were aware of their duty to warn CWS, there was more behind their assessment of whether or not to report. In order to be available and ensure early identification, there is a need for more public health nurses in the school health service. The importance of good cooperation with CWS and the children's parents was crucial to strengthening health promotion and prevention work. Statements that the threshold for reporting should be high may indicate that the CWS is lacking insight into the PHN’s guidelines and their role. Low threshold indicates a subjective concept that is interpreted differently, which may lead to variations in how PHN’s exercise their duty to warn. Keywords: Duty to warn, violence, abuse, neglect, children, public health nurse, preventing, health-promoting, threshold, child welfare, national clinical guidelines and school health servic

The Moby Dick architecture

This document is deliverable II.3.1, and presents the the MobyDick architecture. The introduction outlines the main areas of use and the main characteristics of the Pocket Companion, and ends up with the overall demands we put on the architecture. In chapter 2 Quality of Service (QoS) as we use it in MobyDick QoS is presented. It gives the foundation the adaptability used in the chapters to follow. In chapter 3 an overview of the software architecture of the Pocket Companion is presented. The security architecture of the Pocket Companion is presented in chapter 4, and the consistency architecture is presented in chapter 5. In chapter 6, the system\ud architecture of the Pocket Companion is outlined

Global Assessment of Functioning (GAF): properties and frontier of current knowledge

ABSTRACT: BACKGROUND: Global Assessment of Functioning (GAF) is well known internationally and widely used for scoring the severity of illness in psychiatry. Problems with GAF show a need for its further development (for example validity and reliability problems). The aim of the present study was to identify gaps in current knowledge about properties of GAF that are of interest for further development. Properties of GAF are defined as characteristic traits or attributes that serve to define GAF (or may have a role to define a future updated GAF). METHODS: A thorough literature search was conducted. RESULTS: A number of gaps in knowledge about the properties of GAF were identified: for example, the current GAF has a continuous scale, but is a continuous or categorical scale better? Scoring is not performed by setting a mark directly on a visual scale, but could this improve scoring? Would new anchor points, including key words and examples, improve GAF (anchor points for symptoms, functioning, positive mental health, prognosis, improvement of generic properties, exclusion criteria for scoring in 10-point intervals, and anchor points at the endpoints of the scale)? Is a change in the number of anchor points and their distribution over the total scale important? Could better instructions for scoring within 10-point intervals improve scoring? Internationally, both single and dual scales for GAF are used, but what is the advantage of having separate symptom and functioning scales? Symptom (GAF-S) and functioning (GAF-F) scales should score different dimensions and still be correlated, but what is the best combination of definitions for GAF-S and GAF-F? For GAF with more than two scales there is limited empirical testing, but what is gained or lost by using more than two scales? CONCLUSIONS: In the history of GAF, its basic properties have undergone limited changes. Problems with GAF may, in part, be due to lack of a research programme testing the effects of different changes in basic properties. Given the widespread use, research-based development of GAF has not been especially strong. Further research could improve GAF

Numerical modelling and dynamic analysis of a wind turbine rotor blade lifting operation from feeder barge using a jack-up vessel - A SIMA simulation

En marin løfteoperasjon der et offshore vindturbinrotorblad løftes fra en lekter ved hjelp av et jack-up fartøy er en kompleks og vanskelig operasjon. Dette er en operasjon som Equinor ønsker at skal undersøkes med tanke på fremtidig operasjoner og drift. Utfordringene med en slik operasjon er geometrien, størrelsen og skjørheten til gjenstanden som løftes. Andre utfordringer inkluderer liten toleranse for feil under løftet enten fra menneskelige eller tekniske faktorer. Det er imidlertid skrevet lite om de tekniske faktorene ved en slik spesifikk operasjon, og som en konsekvens, denne oppgaven fokuserer dermed på hva som vil skje når et vindturbinrotorblad løftes fra en lekter ved hjelp av et jack-up fartøy i flere sjøtilstander. Oppgaven fokuserer spesielt på den relative bevegelsen mellom løftets rotorblad og lekter, for tilfeller med og uten hivkompensasjon. For å undersøke denne operasjonen ble SIMA brukt til å sette opp seks koblede RIFLEX-SIMOmodeller bestående av et jack-up fartøy, tre lektere, et vindturbinrotorblad, hivkompensasjon og et enkelt fortøyningssystem som kobler lekteren til fartøyet. Denne modellen var basert på en annen modell tilgjengeliggjort av Dr. Amrit Verma, noe som gjorde det mulig å analysere operasjonen. I modellen ble jack-up fartøyet og tre forskjellige lektere modellert ved bruk av SESAM GeniE. Jack-up fartøyet ble modellert etter Bold Tern, eid av Fred. Olsen Windcarrier, og de tre enkle lekterne ble modellert for å kunne bære et vindturbinrotorblad. For lekterne ble SESAM HydroD brukt til å utføre en hydrodynamisk analyse og lage RAOer, senere brukt i SIMA. Bladet som ble brukt var et IEA 15-MW referanseturbinrotorblad utviklet IEA Wind, og ble direkte importert til SIMA. Hivkompensasjon ble brukt for tre av modellene, noe som gjorde at endringen i hver modell var lekterene og om hivkompensasjon var inkludert eller ikke. Operasjonen ble deretter simulert for et sett med forskjellige sjøtilstander, og de mest relevante resultatene ble analysert inkludert den relative bevegelsen mellom det løftede rotorbladet og lekterene. Metocean-dataene som ble brukt ble levert av en industrikontakt hos Equinor. For vindbølgeretningene og toppperiodene i simuleringene var verdiene som ble satt i forhold til toppperiodene og retningene til lekterenes RAO i frihetsgradene hiv, rull og stamp, med størst effekt. Resultatene består av bølgehøyden og et estimat av en sannsynlig ekstrem verdi, bevdegelsene til lekterne og jack-upen, rotorbladbevegelse og krefet på løftewire med og uten hivkompensasjon samt en estimering av hvilken minste diameter løftewiren kan ha. Den relative bevegelsen mellom blad og lekter og til slutt kreftene på det foreslåtte fortøyningsarrangementet ble også tatt med. En casestudie av den relative bevegelsen og stampingen for lekterne viste de sikre verdiene for disse bevegelsene i forhold til de simulerte sjøtilstandene. Fra resultatene ble det funnet at operasjonen kan være sikker under visse sjøtilstander, og at den største effekten på den relative bevegelsen var toppperioden i forhold til lekterenes RAO i hiv og stamp, en økning i signifikant bølgehøyde og en bølgeretning på 045 grader i forhold til lekteren. Videre hadde størrelsen på lekteren innvirkning på resultatene ettersom den mindre lekteren induserte mer bevegelse og gjorde operasjonen mindre sikker. Den større lekteren induserte mindre bevegelse og gjorde operasjonen tryggere. Effektene av hivkompensasjon var av liten til ingen grad, annet enn å gjøre bevegelsen mer forutsigbar. Maksimal spenning i løftewiren ble vist å være innenfor verdigrensene for den virkelige løftewiren som ble sammenlignet, og den nødvendige diameteren ble gitt for denne spesifikke wiren. Fortøyningssystemet ble viste at det holdt lekteren i sikker posisjon under simuleringer. Det anbefales at validering av modellen skjer, enten med annen programvare eller en fysisk modell og avvik korrigeres, spesielt rundt opphengsriggen. Dessuten foreslås det å lage en fysisk eller digital modell av fortøyningssystemet. En sammenligning med et DP-system kan også gjøres for å se forskjellen i operativitet og kompleksitet.A marine lifting operation where an offshore wind turbine rotor blade is lifted from a feeder barge using a jack-up vessel is a complex and difficult operation. This is an operation that Equinor wants researched for the purpose of future operations. The challenges with such an operation are the geometry, size and the fragility of the object being lifted. Other challenges include small tolerance for errors during the lift either from human or technical factors. However, little is written about the technical factors of such a specific operation. As a consequence, this thesis focuses on what will happen when a wind turbine rotor blade is lifted from a feeder barge with the help of a jack-up vessel in multiple sea states. The thesis focuses especially on the relative motion between the lifted rotor blade and barge, for cases with and without heave compensation. To research this operation SIMA was used to set up six coupled RIFLEX-SIMO models consisting of a jack-up vessel, three barges, a wind turbine rotor blade, heave compensation and a simple mooring system connecting the barge to the jack-up. This model was based of another model provided by Dr. Amrit Verma, making it possible to analyse the operation. In the model, the jack-up vessel and three different barges were modelled using SESAM GeniE. The jack-up vessel was modelled after the Bold Tern, owned by Fred. Olsen Windcarrier, and the three simple barges were modelled to be able to carry a wind turbine rotor blade. For the barges SESAM HydroD was used to conduct a hydrodynamic analysis and make RAOs, used later in SIMA. The blade used was an IEA 15-MW reference turbine rotor blade developed the IEA Wind, and was directly imported into SIMA. Heave compensation was used for three of the models, making the change in each model the barges and if heave compensation was included or not. The operation was then simulated for a set of different sea states, and the most relevant results were analysed including the relative motion between the lifted rotor blade and the barges. The metocean data used was provided by an industry contact at Equinor. For the wind wave directions and peak periods in the simulations, the values set were relative to the peak periods and directions of barges RAOS in heave, roll and pitch giving the greatest effect. The results consists of the wave elevation and an estimate of a probable extreme value, barge and jack-up motions, rotor blade motion and tension with and without heave compensation and an estimation what minimum diameter the lifting wire can have. The relative motion between the blade and barge and lastly the forces on the suggested mooring arrangement were included. A case study of the relative motion and the pitch angle for the barges showed the safe values of the motions relative to the simulated sea states. From the results it was found that the operation can be safe under certain sea states, and that the largest effect on the relative motion were the peak period relative to barges RAO in heave and pitch, an increase in significant wave height and a wave direction of 045 degrees relative to the barge. Furthermore, the size of the barge had an impact on the results as the smaller barge induced more motion and made the operation less safe. The larger barge induced less motion and made the operation safer. The effects of heave compensation was little to non, other than making the motion more predictable. The max tension in the wire were shown to be within the limits of the real life wire compared and the required diameter was given for this specific wire. The mooring system was shown to keep the barge in safe position during simulations. It is recommended that validation of the model takes place, either with another software or a physical model and discrepancies corrected, especially around the suspension rig. Moreover, making a physical or digital model of the mooring system is suggested. A comparison against a DP system could also be made, to see the difference in operability and complexity