PANSAID - PAracetamol and NSAID in combination:study protocol for a randomised trial

BACKGROUND: Effective postoperative pain management is essential for the rehabilitation of the surgical patient. No ‘gold standard’ exists after total hip arthroplasty (THA) and combinations of different nonopioid medications are used with virtually no evidence for additional analgesic efficacy compared to monotherapy. The objective of this trial is to investigate the analgesic effects and safety of paracetamol and ibuprofen alone and in combination in different dosages after THA. METHODS: PANSAID is a placebo-controlled, parallel four-group, multicentre trial with centralised computer-generated allocation sequence and allocation concealment and with varying block size and stratification by site. Blinding of assessor, investigator, caregivers, patients and statisticians. Patients are randomised to four groups: (A) paracetamol 1 g × 4 and ibuprofen 400 mg × 4, (B) paracetamol 1 g × 4 and placebo, (C) placebo and ibuprofen 400 mg × 4 and (D) paracetamol 0.5 g × 4 and ibuprofen 200 mg. The two co-primary outcomes are 24-h consumption of morphine and number of patients with one or more serious adverse events within 90 days after surgery. Secondary outcomes are pain scores during mobilisation and at rest at 6 and 24 h postoperatively, and number of patients with one or more adverse events within 24 h postoperatively. Inclusion criteria are patients scheduled for unilateral, primary THA; age above 18 years; ASA status 1–3; BMI >18 and <40 kg/m(2); women must not be pregnant; and provision of informed consent. Exclusion criteria are patients who cannot cooperate with the trial; participation in another trial; patients who cannot understand/speak Danish; daily use of strong opioids; allergy against trial medication; contraindications against ibuprofen; alcohol and/or drug abuse. A total of 556 eligible patients are needed to detect a difference of 10 mg morphine i.v. the first 24 h postoperatively with a standard deviation of 20 mg and a family wise type 1 error rate of 0.025 (two-sided) and a type 2 error rate of 0.10 for the six possible comparisons of the four intervention groups. DISCUSSION: We started recruiting patients in December 2015 and expect to finish in September 2017. Data analysis will be from September 2017 to October 2017 and manuscript submission ultimo 2017. TRIAL REGISTRATION: EudraCT: 2015-002239-16 (12/8-15); ClinicalTrials.gov: NCT02571361. Registered on 7 October 2015. ELECTRONIC SUPPLEMENTARY MATERIAL: The online version of this article (doi:10.1186/s13063-016-1749-7) contains supplementary material, which is available to authorized users

Reconstruction of the joint state of a two-mode Bose-Einstein condensate

We propose a scheme to reconstruct the state of a two-mode Bose-Einstein condensate, with a given total number of atoms, using an atom interferometer that requires beam splitter, phase shift and non-ideal atom counting operations. The density matrix in the number-state basis can be computed directly from the probabilities of different counts for various phase shifts between the original modes, unless the beamsplitter is exactly balanced. Simulated noisy data from a two-mode coherent state is produced and the state is reconstructed, for 49 atoms. The error can be estimated from the singular values of the transformation matrix between state and probability data.Comment: 4 pages (REVTeX), 5 figures (PostScript

Mellom makt og hjelp: En komparativ undersøkelse av sosialt arbeid med risikoutsatte familier i Norge og Brasil

Denne masteroppgaven tok utgangspunkt i datamateriale som var innsamlet i forbindelse med en intervjuundersøkelse av marginaliserte familier i Norge og Brasil som hadde lav samfunnsinkludering. Masteroppgavens problemstilling er imidlertid: Hvordan forankres og praktiseres sosialt arbeid med risikoutsatte barn i Norge og Brasil? Formålet med oppgaven er å få kunnskap om og sammenligne det sosiale arbeidet med risikoutsatte barn og familier i Norge og Brasil. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming og datamaterialet inneholdt intervjuer av 3 brasilianske og 3 norske familier, der det ble intervjuet ett barn og en forelder fra hver familie. Alle informantfamiliene mottok hjelp og bistand i forhold til sosiale problemer. Forskjellen var imidlertid at de norske familiene fikk offentlig bistand fra barnevernet, mens de brasilianske familiene fikk hjelp fra en veldedig organisasjon. Et fellestrekk hos familiene var at alle hadde lav sosioøkonomisk status. Ut i fra datamaterialet vokste det fram to kategorier: Informantens hverdagsliv & familieliv i de to landene, samt hva slags kontakt de hadde med deres lokale hjelpeapparat. Det norske samfunnet blir stadig mer multikulturalistisk, og i det sosiale arbeidet - som f.eks barnevern - blir det mer og mer vanlig å jobbe med minoritetsetniske familier. Jeg tenker at det er viktig med kunnskap om den kulturen en familie kommer fra, om deres oppdragelsesmåter, sedvaner, holdninger og verdier. Men det er også viktig å kunne noe om deres forhold til offentlig sosialt arbeid, barnevernsarbeid og inngripen i den private sfære når det gjelder hjemlandet. Det har derfor vært et ønske om at denne oppgaven kan være et bidrag til å øke kunnskapen om det sosiale systemet i Brasil. De forskjellige sosialpolitiske modellene, samt landenes økonomiske situasjoner, medfører at det sosiale arbeidet er forankret i ulike lovgivninger og utføres forskjellig. Det har betydning for hvilke betingelser profesjonene har å jobbe etter. Sosialt arbeid i mindre velstående land vil ofte ha større fokus på materielle levekår som mat, bolig, klær, vaksiner osv fordi mange barn og familier lever på et eksistensminimum. Tilgjengeligheten av kvalifisert fagpersonale vil variere, og det vil også påvirke kapasiteten til sosialarbeiderne og mulighetene for å jobbe mer forebyggende. Det norske, sosiale systemet er basert på universalisme og en godt utbygd velferdsmodell. I Norge har forskjellen mellom rik og fattig vært økende, mens disse forskjellene i Brasil har vært synkende. Allikevel har vi en mye lavere grad av fattigdomsproblematikk i Norge enn i Brasil. I Brasil har det vært en gradvis økning av det offentlige velferdstilbudet, fattigdomsbekjempelse har vært det viktigste. De brasilianske myndighetene har investert store ressurser i velferdsprogrammer som innebærer behovsprøvde pengeoverføringssystemer, økning i antall offentlig ansatte sosialarbeidere samt et større fokus på hjemmebaserte tjenester til risikoutsatte barn og familier. Det har gjennom analyse og fortolkning av datamaterialet vist seg vanskelig å trekke valide og reliable konklusjoner. Dette fordi det har vært svært mange mennesker involvert i datainnsamlingsprosessen og fordi en del av empirien er for svak til å gjøre slutninger som kan besvare problemstillingen

Øi, har du lest teksten min ennå eller? En kasustudie om medelevvurdering på 10. trinn

Hovedresultatene i prosjektet viser at elevmedvurdering kan bidra til å utvikle elevenes kompetanse på flere måter. Dels beskriver elevene kognitiv styrking av bevissthet om egen oppgave, og dels beskriver de motivasjon og læring i en kollektiv sammenheng ved at elevene får tilgang til hverandres tekster og blir inspirerte av hverandre, og at medelever kan bidra med verdifull kunnskap til hverandre. Funn viser også at elevene ikke uten videre aksepterer medelevvurdering som en god læringssituasjon, særlig er de opptatte av rettferdighet knyttet til at ikke alle legger godt nok arbeid inn i å lese andres tekster og å formulere gode tilbakemeldinger. En elev tar opp at det kan være en belastning å skulle påpeke feil og mangler hos en medelev. Tiden som kreves betraktes også som en utfordring av noen. Empirien i prosjektet viser i tillegg at det ikke er samsvar mellom elevenes utsagn om forståelse av vurderingskriterier og måten de brukes på i medelevvurderingstekstene. Mye kan tyde på at elever og lærere må jobbe grundigere med å analysere og tolke vurderingskriterier, og at elevene trenger mer trening i hvordan de brukes for å formulere gode tilbakemeldinger til hverandr

Betydningen av støtte til palliative kreftpasienter

Sammendrag Bakgrunn Angst- og depresjonssymptomer er vanlige psykiske utfordringer for kreftpasienter i palliativ fase. Å få en uhelbredelig sykdom kan utløse redsel, sinne, depresjon og engstelse. Slike symptomer kan true behandlingens mål, om best mulig livskvalitet, da angst-og depresjonssymptomer er sterkt knyttet til redusert livskvalitet. For å følge de yrkesetiske retningslinjene, om å yte omsorgsfull hjelp og lindre lidelse, er lindring av disse symptomene svært relevant. Ettersom mange blir rammet av en uhelbredelig kreftsykdom fortsatt, vil det være behov for kompetanse på hvordan å støtte pasientene i denne fasen. Hensikt Oppgaven har som mål å finne ut av følgende problemstilling: «Hvilken betydning kan støtte ha for å lindre angst- og depresjonssymptomer hos kreftpasienter i en palliativ fase?» Metode Litteraturstudie, basert på syv utvalgte forskningsartikler. Resultater Behovet for trygge relasjoner, ærlig og tilpasset kommunikasjon og tilgjengelighet var gjennomgående i artiklene. Å snakke om vanskelige temaer knyttet til sykdommen krevde gode og trygge relasjoner til sykepleier. Samtaler om angst og depresjon bidro i noen tilfeller til lindring, mens andre hadde behov for positive samtaleemner. Informasjon om sykdommen kom frem som tema i flere artikler og viste at behovene var svært ulike. Konklusjon Ulike former for støtte viste å ha betydning for lindring av angst- og depresjonssymptomer hos kreftpasienter i palliativ fase. Likevel var det store individuelle forskjeller, der ulike hensyn måtte tas. Engasjement, erfaring, faglig kompetanse, sympati og initiativ bidro til forståelse av pasientens behov, slik at omsorgen og støtten ble personsentrert. Nøkkelord: Palliative kreftpasienter, støtte, angst- og depresjonssymptomer, lindrin