Fra vedtak til implementering : en studie av implementering av eierskapsstrategi i fire kommuner

Masteroppgave offentlig politikk og ledelse ME502 - Universitetet i Agder 2017De siste førti årene har forskere stilt spørsmål ved hvorfor implementering ofte avviker fra beslutningstakeres mål og intensjoner. Min studie tok for seg implementering og hindringer som kan oppstå. For å gjøre en avgrensing så jeg på implementeringen av et vedtak fra en interkommunal næringsplan for Knutepunkt Sørlandet fra 2008-2011. Knutepunktet er et interkommunalt samarbeid i Kristiansandsregionen. Vedtaket tok for seg utarbeidelsen av eierstrategier for selskaper kommunene var medeiere av. Min studie fokuserte på implementeringen av vedtaket i Kristiansand, Vennesla, Lillesand og Iveland kommune. Problemstillingen som ble undersøkt var hvorfor samme vedtak blir implementert i noen kommuner, men ikke i andre. Det teoretiske rammeverket som ble valgt for å belyse problemstillingen baserte seg i hovedsak på planteori og implementeringsteori. Rammeverket, som baserer seg på modellen til Mazmanian og Sabatier, ble utvidet ved bruk av nyere forskning og forskning på implementering i kommuner i Norge, Danmark og Sverige. Modellen inneholder seks variabler som kan påvirke implementeringen av et vedtak. Variablene er; målsettinger, bakenforliggende teori, bruken av handlingsplaner, ansattes engasjement og kompetanse, interessegrupper og politiske og økonomiske forhold. For å samle inn data om implementeringen av vedtaket ble det brukt en komparativ casestudie. Implementeringen i kommunene ble studert internt i hver kommune og sammenlignet på tvers. Det ble brukt en snøballmetode. Intervjuene foregikk i to runder der jeg først hadde en samtale med informanter, som kunne gi meg informasjon om aktuelle respondenter. I neste runde ble respondentene intervjuet. Hovedfunn i studien var at prioritering av andre kommunale oppgaver, kapasitet, personer i kommunen med en pådriverrolle, bruken av handlingsplaner og politisk prioritering påvirket implementeringen av vedtaket i ulik grad i de fire kommunene. Kapasitet ble fremhevet som det viktigste hovedfunnet. Variabelen påvirket implementeringen direkte, og indirekte gjennom påvirkning av andre variabler. Kommunenes kapasitet ble diskutert videre med fokus på årsaksforhold, spesialisering, kommunestørrelse og styring på flere nivåer. Utfordringer med modellen og kontekst ble drøftet. Det ble satt fokus på governance og oversetting av organisasjonsoppskrifter. Studien ble avsluttet med fokus på debatten om kommunesammenslåing. Det konkluderes med at debatten om kommunesammenslåing inneholdt mange av de samme utfordringene som ble drøftet i denne studien. En løsning på utfordringene med implementering kunne ha vært å slå sammen kommunene

Bør bedrifter i byggebransjen strebe etter å bli «lærende organisasjoner»? : Et casestudie av en bedrift i byggebransjen

Master's thesis in Innovation and knowledge development (ME513)Denne studien har hatt som formål å se på konseptet om lærende organisasjoner, og hva det konkret innebærer for en bedrift som befinner seg i byggebransjen. Dette med bakgrunn i at den forskningen som eksisterer på konseptet gir vage og ulike definisjoner rundt hva begrepet betyr, og har lite fokus på å beskrive hva konseptet innebærer for en organisasjon. Dette betyr at mye av forskningen som eksisterer gjør det vanskelig å avgjøre hva som faktisk gjør at en organisasjon kan karakteriseres som «lærende», og spesielt med hensyn til organisasjoner som befinner seg i ulike bransjer. Denne studiens forskningsspørsmål ble derfor følgende: «Hvilke elementer innenfor teorien om lærende organisasjoner er relevantefor en bedrift i byggebransjen som ønsker å kalle seg en lærende organisasjon?» Denne studien er gjennomført som et enkelt casestudie med HSH Entreprenør AS (heretter omtalt «HSH»), hvor det er intervjuet fire personer. Hensikten bak intervjuene var å frem dyptgående informasjon om hvordan respondentene oppfatter de ulike elementene i teorien om lærende organisasjoner i tilknytning til HSH. Dette ville videre kunne bidra til kunnskap om hva som skal til for at en slik bedrift i byggebransjen kan kalle seg for en lærende organisasjon, og videre hvordan den kan bli en lærende organisasjon

Automatisering og digitalisering eller strategisk HR og relasjonsbygging; Hvordan vil HR-funksjonen se ut i fremtidens arbeidsliv?

I lys av dagens samfunnsendringer, globalisering og digitalisering ble vi nysgjerrige på hvordan disse momentene som påvirker store deler av arbeidslivet, også kan påvirke hvordan HR vil utvikle seg i tiden fremover. Tankene gav grobunn for problemstillingen vi ville forske på: «Hvilke kompetanser trenger organisasjoner fra HR frem mot 2030?». En omfattende og nylig videreutviklet teori av Dave Ulrich (2017) inspirerte oss til å gå dypere inn dette temaet. Dette medførte at vi stilte oss to forskningsspørsmål: 1) Basert på Ulrich sin HR-kompetansemodell (2017), hvilke kompetanser anser norske HR-ledere som viktige i dag? 2) Hvilke kompetanser tror norske HR-ledere vil bli viktige frem mot 2030? For å kunne besvare disse spørsmålene på en hensiktsmessig måte valgte vi ut en spesiell målgruppe for undersøkelsen vår. Utvalget er representert av elleve HR-ledere fra mindre og større, private og offentlige virksomheter. Innsamlingen av data foregikk ved at vi kombinerte datainnsamlingen med en kvantitativ spørreundersøkelse i forkant av individuelle kvalitative dybdeintervjuer. Vi ønsket med dette å samle inn informasjon om hvilke kompetanser HR-direktørene anså som viktige både nå og i fremtiden. Det innsamlede materialet ble kategorisert og analysert som videre førte til at vi fant flere interessante funn. Ut i fra våre flere funn modifiserer vi modellen til Dave Ulrich til vår egen nye konseptuelle modell. Denne viser en ny kombinasjon av kompetansene, hvor vi mener at denne modifiseringen passer bedre inn i en norsk kontekst. Et viktig funn er at kompetansene Strategic Positioner, Change Champion og Credible Activist er de kompetansene som blir mest viktige frem mot 2030.I tillegg fant vi at kompetansene Analytics Designer and Interpreter og Technology Integrator blir viktigere fremover. På bakgrunn av dette kommer vi med anbefalinger om at norske virksomheter bør legge stor vekt på å utvikle kompetanse innenfor disse områdene

Samarbeid med pårørende til pasienter med demens på sykehjem

Sammendrag Bakgrunn Innspill fra pårørende til demensplan 2025 viser at pårørende har behov for å bli mer sett og lyttet til. Pårørende sitter med viktig kunnskap om den de er pårørende til som er av stor betydning for sykepleiere å lytte til. Et godt samarbeid mellom sykepleiere og pårørende på sykehjem kan bidra til å redusere belastningen de pårørende opplever og til at pårørende kan være en ressurs i personsentrert omsorg. En forutsetning for dette er likeverdighet mellom partene, og at pårørende blir sett og møtt. Hensikt Hensikten med denne studien er å belyse hvordan sykepleiere kan legge til rette for et godt samarbeid med pårørende til pasienter med demens på sykehjem. Metode Litteraturbasert bacheloroppgave basert på data fra fem kvalitative vitenskapelige forskningsartikler. De inkluderte forskningsartiklene er analysert og funnene i de inkluderte artiklene er sammenstilt og syntetisert. Resultater Resultatene viser tre hovedtema som har betydning for samarbeidet; informasjon, involvering og tillit. Nøkkelord Demens, pårørende, sykepleier, samarbeid og sykehje

The courage to change: Patient perceptions of 12-Step fellowships

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>From a health services perspective, peer-based resources merit special attention. Participation in self-help fellowships, like the Twelve Step Groups (TSGs), have been shown to improve outcomes of patients with substance use disorder (SUD) and they represent a valuable adjunct to the SUD treatment system. This study investigated the relationship between patient perceptions of TSGs and the intent to participate in TSGs after receiving detoxification treatment.</p> <p>Methods</p> <p>We included 139 patients that entered a detoxification unit (detox) in Kristiansand, Norway. We analyzed factors associated with the intention to participate in TSGs post-discharge with contingency tables and ordinal regression analysis.</p> <p>Results</p> <p>Forty-eight percent of patients had participated in TSGs before entering detox. Respondents saw more advantages than disadvantages in TSG participation, but only 40% of patients showed high intentions of participating in TSGs post-discharge. A high intention to participate in TSGs was most strongly correlated with the notion that participation in TSGs could instill the courage to change. In a multivariate analysis, the perception that TSGs were beneficial was the strongest factor related to a high intention of TSG participation after treatment.</p> <p>Conclusions</p> <p>Our findings increased the understanding of factors most likely to influence decisions to attend TSGs in SUD treatment contexts with uncommon TSG participation. Our results suggested that the majority of patients may be sufficiently influenced by highlighting the potential gains of TSG participation. Treatment programs that do not focus on self-help group attendance during and after treatment should consider implementing facilitative measures to enhance utilization of these fellowships.</p

Occupational exposure to dusts and risk of renal cell carcinoma

Background: Occupational exposures to dusts have generally been examined in relation to cancers of the respiratory system and have rarely been examined in relation to other cancers, such as renal cell carcinoma (RCC). Although previous epidemiological studies, though few, have shown certain dusts, such as asbestos, to increase renal cancer risk, the potential for other occupational dust exposures to cause kidney damage and/or cancer may exist. We investigated whether asbestos, as well as 20 other occupational dust exposures, were associated with RCC risk in a large European, multi-center, hospital-based renal case-control study.Methods: General occupational histories and job-specific questionnaires were reviewed by occupational hygienists for subject-specific information. Odds ratios (ORs) and 95% confidence intervals (95% CIs) between RCC risk and exposures were calculated using unconditional logistic regression. Results: Among participants ever exposed to dusts, significant associations were observed for glass fibres (OR: 2.1; 95% CI: 1.1-3.9), mineral wool fibres (OR: 2.5; 95% CI: 1.2-5.1), and brick dust (OR: 1.5; 95% CI: 1.0-2.4). Significant trends were also observed with exposure duration and cumulative exposure. No association between RCC risk and asbestos exposure was observed. Conclusion: Results suggest that increased RCC risk may be associated with occupational exposure to specific types of dusts. Additional studies are needed to replicate and extend findings. © 2011 Cancer Research UK All rights reserved

Bør bedrifter i byggebransjen strebe etter å bli «lærende organisasjoner»? : Et casestudie av en bedrift i byggebransjen

Denne studien har hatt som formål å se på konseptet om lærende organisasjoner, og hva det konkret innebærer for en bedrift som befinner seg i byggebransjen. Dette med bakgrunn i at den forskningen som eksisterer på konseptet gir vage og ulike definisjoner rundt hva begrepet betyr, og har lite fokus på å beskrive hva konseptet innebærer for en organisasjon. Dette betyr at mye av forskningen som eksisterer gjør det vanskelig å avgjøre hva som faktisk gjør at en organisasjon kan karakteriseres som «lærende», og spesielt med hensyn til organisasjoner som befinner seg i ulike bransjer. Denne studiens forskningsspørsmål ble derfor følgende: «Hvilke elementer innenfor teorien om lærende organisasjoner er relevantefor en bedrift i byggebransjen som ønsker å kalle seg en lærende organisasjon?» Denne studien er gjennomført som et enkelt casestudie med HSH Entreprenør AS (heretter omtalt «HSH»), hvor det er intervjuet fire personer. Hensikten bak intervjuene var å frem dyptgående informasjon om hvordan respondentene oppfatter de ulike elementene i teorien om lærende organisasjoner i tilknytning til HSH. Dette ville videre kunne bidra til kunnskap om hva som skal til for at en slik bedrift i byggebransjen kan kalle seg for en lærende organisasjon, og videre hvordan den kan bli en lærende organisasjon

Humor i terapi - er det noe vits? En konseptuell undersøkelse av humorens relevans og potensiale i psykoterapi. Kan humor virke endringsbefordrende?

Bakgrunn: Donald Winnicott beskrev lek som essensielt for barnets utvikling, og lek er i dag en anerkjent metode i terapi med barn og unge. Lek kan potensielt også være viktig for voksne, og Winnicott selv foreslo humor som en voksen lekeform. Med utgangspunkt i dette stiller vi spørsmål ved humorens relevans og potensiale i psykoterapi. Humor er beskrevet som et oversett tema i psykoterapilitteraturen, og vi foreslår at en undersøkelse av humorens endringsbefordrende potensiale fordrer en undersøkelse av humor på fenomennivå. Humor er foreslått å være et funksjonelt fenomen, men kan humor bidra til utvikling og psykologisk vekst også utover dette? En avklaring av humorens utviklingsfremmende kvaliteter vil kunne peke mot humorens relevans som en intervensjon i terapi. Metode: Vi har antatt et bredt epistemologisk standpunkt for vår konseptuelle undersøkelse av humorens plass i terapi. Vi har gjort tre narrative litteraturgjennomganger innenfor humorteori, utviklingspsykologi og psykoterapi. Resultatene er samlet i en deduktiv prosess for å skape et konseptuelt rammeverk for humorens endringsbefordrende potensiale. Resultat: Som fenomen fremstår humor å kunne være en betydelig ressurs for enkeltmennesket. Samtidig kan det argumenteres for humorens utviklingsfremmende potensiale, da humor fremstår å bære i seg mange av de utviklingsfremmende kvalitetene som leken. Samtidig viser utviklingspsykologien hvordan humor fremstår å være et potent relasjonelt verktøy som kan stimulere kontakt, tilknytning og mentalisering. På psykoterapifeltet ser vi at humor i terapi fremstår å være en intervensjon som bærer i seg både intrapsykiske og interpersonlige utviklingsmuligheter, så vel som utfordringer. Diskusjon: Avslutningsvis er oppgavens ulike deler samlet i en diskusjon hvor vi samler beskrivelsene av humor som fenomen og presenterer en teori om humorinteraksjoner som et grunnleggende mentaliserende samspill. Konklusjon: Med utgangspunkt i byggesteinene for utvikling av mentalisering har vi utarbeidet et konseptuelt rammeverk for humorens endringsbefordrende potensiale gjennom en beskrivelse av hvordan humoren kan stimulere mentalisering. Vi bruker dette til å konkludere med humorens relevans og potensiale i psykoterapi. Utfordringer med humor i terapi, begrensninger ved oppgaven, og spørsmål til videre forskning er diskutert