Sen onset ved stamming og komorbide språkvansker

Sammendrag Tittel Sen onset ved stamming og komorbide språkvansker. Bakgrunn og hensikt I denne masteroppgaven vil jeg studere komorbiteten, samtidigheten, mellom stamming og andre språkvansker hos barn med sen onset, stammingens starttidspunkt. Er det en sammenheng mellom disse to, og hvilke språkvansker er eventuelt representert. Problemstilling Hvordan er forekomsten av komorbide språkvansker hos barn med sen onset ved stamming og hvilke komorbide språkvansker forekommer i denne gruppen? Det har vært forsket mye på komorbiteten mellom stamming og andre språkvansker, og det viser seg at det er stor diskrepans innenfor forskningen. Jeg finner ikke at det er forsket på sen onset og komorbide språkvansker, og har derfor tatt utgangspunkt i den forskningen som finnes om stamming og andre språkvansker. Metode Datamaterialet som masteroppgaven min baserer seg på er en vekselvirkning av en kvantitativ og en kvalitativ metode. Den kvantitative metoden bygger på en spørreundersøkelse distribuert til PPT-kontorer og skoler, og er besvart av logopeder og andre ansatte i PP-tjenesten og pedagogisk personale i skolene. Den kvalitative metoden er et forskningsintervju med en logoped, og blir beskrevet som en case. Jeg har brukt forskningsintervju med intervjuguide fordi jeg ønsket å få mer detaljert empirisk kunnskap om barn som begynner sent å stamme og eventuell komorbiteten til andre språkvansker, og for å øke validiteten i studien. Intervjuet ble brukt for å sammenligne med funn i spørreundersøkelsen. Resultat Spørreundersøkelsene viste at PPT og skole svarte veldig ulikt. Skolene var noe upresise i rapporteringen, noe som førte til uklare svar. Studien viste tendenser til at de med sen onset ved stamming, ofte har komorbide språkvansker, men disse tallene er ikke signifikante. Konklusjon Studien kan hverken avkrefte eller bekrefte at de med sen onset oftere har komorbide språkvansker enn de med tidlig onset. For å få et tydeligere bilde ville vi trengt flere presise besvarelser i forhold til onset og hvilke typer språkvansker disse barna hadde. Det ville også vært mer hensiktsmessig med kun besvarelser fra PPT og ikke fra skole. Studien er et steg videre i, og et bidrag til, innsamling av evidens rundt sen onset og komorbide språkvansker og viser behov for å gjøre en større studie rundt problemstillingen. Nøkkelord Stamming, sen onset, språkvansker Abstract Title Stuttering with late onset and comorbid language difficulties. Background and purpose In this master's thesis I will study the comorbidity, concurrency, between stuttering and other language difficulties in children with late onset, the start time of stuttering. Is there a connection between these two, and which language difficulties are possibly represented. Issues How is the incidence of comorbid language difficulties in children with late onset stuttering and what comorbid language difficulties occur in this group? There has been a lot of research on the comorbidity between stuttering and other language difficulties, and it turns out that there is great discrepancy in research. I do not find that late onset and comorbid language difficulties have been researched, and I have therefore based my work on the research that exists on stuttering and other language difficulties. Method The data on which my master's thesis is based is an interaction of a quantitative and qualitative method. The quantitative method is based on a survey distributed to PPT offices and schools, and is answered by speech therapists and other employees of the PP service and educational staff inschool. Survey participants were recruited using e-mails to all DPI offices and school leaders in Northern Norway, the largest cities in Norway and some municipalities from each region. The qualitative method is a research interview with a speech therapists, and is described as a case. I have used research interviews with interview guides because I wanted to get more detailed empirical knowledge about children who start late to stutter and possibly the comorbidity of other language difficulties. In this way, I could also increase the validity of the study. The interview is used as a means compare with findings in the survey. The informant for the interview was recruited through the survey. Result The surveys showed that PPT and the schools responded very differently. It may seem that the schools were somewhat imprecise in the reporting, which led to unclear answers. The study showed tendencies that persons with late onset of stuttering often have comorbid language difficulties, but these numbers are not significant. Conclusion The study can neither disprove nor confirm that those with late onset have comorbid language difficulties more often than those with early onset. To get a clearer picture, we would need more precise answers in relation to the onset and what types of language difficulties these children had. It would also be more appropriate with answers exclusively from PPT and not from the schools. The study is a step further into, and a contribution to, the collection of evidence about late onset and comorbid language difficulties, and it shows the need to conduct a larger study on the issue. Keywords Stuttering, late onset, language difficultie

For dei er jo dei viktigaste i verda, iallfall for oss då : ei kvalitativ undersøking om korleis foreldre opplever å ha eit born som stammar og korleis foreldre skildrer den logopediske behandling

Bakgrunn og formål: Tidleg intervensjon ved born sin oppstart av stamming er tydingsfullt for utfallet om stamminga opphøyrer eller vedvarar. Informasjon om stamming og involvering av foreldre i stammebehandling er viktig (Guitar 2006). NIFS (norsk interesseforening for stamme) stiller spørsmål om behandlingstilbodet for born som stammer i norske kommunar er godt nok utbygd (Hope 2006). Formålet med denne masteroppgåva var derfor å undersøkje korleis foreldre opplever å ha eit born som stammer og dei si erfaring med den logopediske behandling. Undersøkinga si problemstilling: Korleis opplever foreldre å ha eit born som stammer og korleis skildrer foreldre den logopediske behandling? Fylgjande forskingsspørsmål er brukt for å kaste lys over problemstillinga: ? Korleis opplever foreldre at stamminga påvirkar bornet? ? Korleis opplever foreldre at bornet si stamming påvirkar bornet sine relasjonar? ? Kva tankar har foreldre om stamming og har dei erfaring med stamming frå før? ? Korleis skildrer foreldre den logopediske behandling? ? Kva forventningar og behov har foreldre til den logopediske behandling? Metode: Med utgangspunkt i problemstillinga var det naturleg med ei tilnærming til undersøkinga som innebar litteraturstudier og eit kvalitativt, semistrukturert intervju som metode. Vidare har eg nærma meg problemstillinga på ein fenomenologisk måte , ved å ha fokus knytt opp mot informantane sine eigne erfaringar og opplevingar. Informantutvalet besto av 5 foreldre som hadde born som stamma i alder 11-15 år. Intervjua vart tatt opp på band og transkribert. Teoretisk bakgrunn for analysen er basert på stamme, - stammebehandling - og rådgjevingsteori. Hovudtema i undersøkinga er ”Foreldre sin livsverden” og ”Den logopediske behandling”. Resultat: Undersøkinga viser det er av tyding for informantane å formidle at borna deira er så mykje meir enn berre eit born som stammar. Informantane opplever at stamminga til borna har ein varierande karakter, der borna stundom stammar mykje til at dei kan ha ein nesten flytande tale. Dei opplever borna si stamming som vond, vanskeleg og som etablert stamming. Endringar av rutinar og relasjonar i miljøet har tyding for påverknaden av stamminga til borna. Informantane hadde i hovudsak lite erfaring med stamming frå før. Informantane skildrer ei ”vent- og sjå” haldning frå fagfolk når borna byrja å stamme. Undersøkinga viser at informantane har meir forventningar etter oppstart av stammebehandling enn dei hadde før. I tillegg skildrer informantane at det er tydingsfullt at dei tidleg får kunnskap om kva dei kan gjere for bornet si stamming

En kvalitativ studie om voksne som stammer sine erfaringer med skole og valg av utdanning

Masteroppgave i logopedi - Nord universitet 201

Flerspråklig stamming : En kvalitativ intervjuundersøkelse om opplevelsen av å stamme på flere språk

Sammendrag Tittel Flerspråklig stamming. En kvalitativ intervjuundersøkelse om opplevelsen av å stamme på flere språk. Bakgrunn, formål og problemstilling Stamming er en kompleks vanske som kan få store konsekvenser for mellommenneskelig kommunikasjon (Guitar, 2006). Flerspråklighet har på sin side mange dimensjoner og omfatter trolig over halve jordens befolkning (Baker, 2006). Hva skjer når flerspråklighet og stamming møtes i en og samme person? Dette er et lite utforsket emne med flere spørsmål enn svar. Jeg ønsket å få et innenfraperspektiv på dette temaet direkte fra personer som lever med en taleflytvanske i en flerspråklig hverdag. Formålet med oppgaven er å fremme stemmen til disse personene - å få et innblikk i deres erfaringer, opplevelser og refleksjoner. Dette ledet til problemstillingen: ”Hvordan opplever flerspråklige personer som stammer det å leve med en taleflytvanske?” Teori I oppgavens teoridel ønsker jeg å skape et grunnlag for å forstå og belyse problemstillingen og forskningsresultatene på mest formålstjenlig vis. Det blir redegjort for teori om stamming og flerspråklighet som isolerte fenomen, og om hvordan dette kan forme og virke inn på en person. Jeg gjennomgår deretter tilgjengelig empirisk forskning på feltet stamming hos flerspråklige personer. Metode I oppgaven er det valgt en kvalitativ tilnærming, med semistrukturert intervju som metode. Oppgaven er videre basert på et fenomenologisk perspektiv, og et sentralt mål har vært å fremme informantenes livssverden. Jeg gjennomførte intervju med fire flerspråklige personer som stammer. Intervjuene ble tatt opp med lydopptaker og senere transkribert. Uttalelser ble organisert og kodet i behandlingsprogrammet NVivo, og analysert for meningsenheter. Resultater og konklusjoner Resultatene viste at personene befinner seg i en kompleks hverdag med tanke på språk og kommunikasjon. Det ble tydelig at personene var preget av det både det faktum at de hadde en taleflytvanske, og at de var flerspråklige og følte tilhørighet til flere kulturer. Det å leve med en taleflytvanske hadde virket inn på deres oppvekst; flere hadde opplevd negative reaksjoner og vanskelige tider. Stammingen hadde til tider redusert deres livskvalitet. På samme tid vektla flere av personene at stamming ikke er den styrende faktoren ved dem selv, men at de er unike og annerledes fra andre som stammer. Dette blir ytterligere illustrert gjennom de ofte forskjellige opplevelsene til de fire informantene i oppgaven. Når det gjaldt språk, benyttet og behersket personene tre eller flere språk i varierende grad og flerspråkligheten hadde vært av betydning for deres identitetsutvikling. Informantenes flerspråklige hverdag innebar at språkene hadde adskilte funksjoner; de benyttet forskjellige språk på ulike domener i livene sine. I tillegg følte alle informantene en tilhørighet til flere kulturer. Opplevelsen av å være flerkulturell var variert; noen anså dette som en positiv faktor i livet, andre synes det var utfordrende. En person opplever at det er tydelige kulturforskjeller i holdningen til stamming. Med hensyn til stamming og språk viste det seg at alle personene opplevde å stamme på alle språk de behersket. Det ble klart at personene seg i mellom opplevde individuelle stammemønstre på respektive språk. To personer forklarte at de stammet mer på norsk enn sitt morsmål, en informant stammet mer på sitt morsmål fremfor norsk, og den siste informanten opplevde et rimelig likt stammemønster på begge språk. Trolig lar mønstrene seg påvirke både av erfaringer fra livet med en taleflytvanske, av språkbruk - og ferdigheter, av kulturelle forhold, i tillegg til andre faktorer. Selv om det var flere likhetstrekk ved informantenes fortellinger, så opplevde de i hovedsak sin situasjon og sitt stammemønster svært ulikt. Dette gjenspeiler deres individuelle personligheter, men trolig også at flerspråklig stamming påvirkes av mange sammensatte elementer. Dette gjør det til et tema det er vanskelig – og kanskje lite hensiktsmessig - å trekke ensidige konklusjoner om. Resultatene i undersøkelsen reflekterer på mange måter de varierte forskningsfunnene som foreligger på temaet