Datadrevet beslutningstaking og verdiskapning i kollektivtrafikken

Master's thesis in Information systems (IS501)Nye teknologiske nyvinninger medfører stigende forventninger blant befolkningen i forhold til digitale tjenester som tilbys. For kollektivtrafikken er det derfor viktig at de tar i bruk alle virkemidlene de har for å være relevante og den foretrukne formen for transportering. Da er et sterkt kundefokus viktig. Det å bli mer datadrevet kan bidra til at kollektivtrafikken tilbyr enklere og mer effektive reiser for befolkningen, samt bidra til et mer bærekraftig samfunn. Samferdselsdepartementet la ut i mars 2021 sin nasjonale transportplan, hvor fem delmål var i fokus. Disse er (1) mer for pengene, (2) effektiv bruk av ny teknologi, (3) bidra til oppfyllelse av Norges klima- og miljømål, (4) nullvisjon for drepte og hardt skadde, og (5) enklere reisehverdag og økt konkurranseevne for næringslivet. Det ble undersøkt hvordan datadrevet beslutningstaking bidro til å oppnå disse ulike delmålene. Det ble gjort gjennom en kvalitativ studie, der semi-strukturerte intervjuer med aktører innen kollektivtrafikken og rapportanalyser blir brukt som datainnsamlingsmetoder. Trieu (2017) sitt rammeverk for hvordan business intelligence (BI) skaper verdi var den analytiske linsen brukt i masteroppgaven. Det ble sett på hvilket av stegene i rammeverket, konverteringsprosessen, bruksprosessen eller konkurranseprosessen, aktørene innen kollektivtrafikken hadde størst forbedringspotensialet når det kom til datadrevet beslutningstaking. I tillegg ble det undersøkt hvilke ferdigheter som er nødvendige for aktørene å forbedre under hvert av disse stegene, slik at de kan utnytte fordelene ved datadrevet beslutningstaking og sikre verdiskapning

Utvikling av REST interface og robotkontroller-logikk på en Raspberry PI

Ettersom datamaskinene blir mindre og mer kompakt, følger også kontrollsystemer for maskiner og roboter denne trenden. Denne rapporten utvikler og realiserer en robotkontroller og et API som kjører på en Raspberry PI. Robotene i dette prosjektet får alle sine kommandoer over EtherCAT-protokollen. En kan dermed styre robotene gjennom enheter som muligheten til å bruke EtherCAT-protokollen for kommunikasjon over Ethernet. Dette realiseres ved hjelp av SOEM, som er et rammeverk for å kommunisere over EtherCAT. Robotkontrolleren kjører to ulike tilstandsmaskiner som er opprettet ved hjelp av Pytransitions-biblioteket. Dette overvåker tilstander i robotene og behandler feilmeldinger. Kommandoer som kommer inn blir behandlet og utrekninger blir utført før de blir sendt til robotene. En Flask-server startes opp slik at programmets API kan opprette REST-ressurser og WebSocket. REST-ressursene gir mulighet til innsending av kommandoer for styring av robotene og \robotkontrolleren. Hendelseslogg og signaler fra robotene blir sendt ut til klienter fortløpende. Dette gjennonmføres via en WebSocket som blir etablert med SocketIO

Utvikling av REST interface og robotkontroller-logikk på en Raspberry PI

Ettersom datamaskinene blir mindre og mer kompakt, følger også kontrollsystemer for maskiner og roboter denne trenden. Denne rapporten utvikler og realiserer en robotkontroller og et API som kjører på en Raspberry PI. Robotene i dette prosjektet får alle sine kommandoer over EtherCAT-protokollen. En kan dermed styre robotene gjennom enheter som muligheten til å bruke EtherCAT-protokollen for kommunikasjon over Ethernet. Dette realiseres ved hjelp av SOEM, som er et rammeverk for å kommunisere over EtherCAT. Robotkontrolleren kjører to ulike tilstandsmaskiner som er opprettet ved hjelp av Pytransitions-biblioteket. Dette overvåker tilstander i robotene og behandler feilmeldinger. Kommandoer som kommer inn blir behandlet og utrekninger blir utført før de blir sendt til robotene. En Flask-server startes opp slik at programmets API kan opprette REST-ressurser og WebSocket. REST-ressursene gir mulighet til innsending av kommandoer for styring av robotene og \\robotkontrolleren. Hendelseslogg og signaler fra robotene blir sendt ut til klienter fortløpende. Dette gjennonmføres via en WebSocket som blir etablert med SocketIO

Teknologi og organisasjon i likevekt

Denne oppgaven utforsker utviklingen av cyberfysiske systemer med utgangspunkt i kraftsystemet, og forskningen på cyberfysisk systemsikring av smartnett. Dette perspektivet kombineres med sosiotekniske perspektiver på ulykker, hvor organisasjon og teknologi sees i samspill og gjensidighet med hverandre. Oppgaven tilnærmer seg derfor cyberfysisk systemsikring av kraftsystemer fra et sosioteknisk perspektiv gjennom følgende problemstilling: - Hvordan kan utviklingen av cyberfysiske systemer vise seg som sosiotekniske utfordringer for risiko og sikkerhet i organisasjoner? For å svare på denne problemstillingen tar oppgaven for seg sosioteknisk litteratur og teorier. Dette settes så i sammenheng med resultatene fra en litteraturstudie av 20 artikler om cyberfysisk systemsikring av smartnett. Gjennom en kvalitativ analyse fremhever dette studiet egenskaper ved risiko, systemsvikt og sikkerhet i cyberfysiske systemer slik presentert i forskningslitteraturen på cyberfysisk systemsikring. Det mest fremtredende funnet fra litteraturstudiet er å vise forskningslitteraturens fokus på nye tekniske sårbarheter som har oppstått i skjæringspunktet mellom digital og fysisk teknologi og nye angrepsstrategier som utnytter sårbarheter, og tilhørende sikkerhetsbarrierer som kan forhindre dette. Cyberfysisk utvikling viser seg i en forstand som nye tekniske utfordringer for organisasjoner, hvor tettere koblinger og komplekse interaksjoner gjør systemene vanskeligere å forstå og håndtere. Denne utviklingen blir også forverret i samspill med usikkerhet og tvetydighet knyttet til trusselbildet systemene står overfor. Vektleggingen av tekniske forhold i cyberfysisk systemsikring er nødvendig for utviklingen og sikringen av systemene, men systemene er stadig avhengig av mennesker og organisasjoner som designer, implementerer og drifter systemene. Oppgaven argumenterer for at sårbarheter, risiko og sikkerhet er konsepter som konstrueres av mennesker og grupper i organisasjoner, og former og formes av organisasjonens omgivelser. Den mest sentrale sosiotekniske utfordringen som diskuteres er: fremstillingen av systemene som cyberfysiske, kan potensielt neglisjere menneskelige og organisatoriske faktorer som samspiller med teknologiens utvikling og drift. Det argumenteres også for at det cyberfysiske systemperspektivet er teknosentrisk, og derfor plasseres ikke organisasjon og teknologi i likevekt

The potential for Port 4.0 in a small Norwegian seaport - A case study of the Port of Kristiansand’s container terminal

The Port and Maritime industry has since the 2010s undergone a significant digital transformation and is facing new challenges such as increased pressure regarding productivity, sustainability, as well as security and safety risks. This has, among other things, led to the development of smart ports. However, the adoption of automation has taken place in a slower pace than comparable sectors. Moreover, the literature related to smart port development in Norway is perceived as limited. Therefore, this study has attempted to elaborate a field of research to aid the port of Kristiansand and similar ports in Norway to develop into smart ports. The methodology of this thesis provides a qualitative approach for investigating the smart port potential in a small container terminal. Our study shows that the Port of Kristiansand is in an early stage towards a smart port status. Additionally, our findings indicate that there are substantial opportunities and potential for further development

IKT på stasjonen : En studie av hvordan informasjonskanaler brukes ved trafikk-knutepunkter

I den senere tid har mobile tjenester blitt innført som en støtte for trafikantene ved planlegging av sine kollektivreiser. Men av ulike grunner har ikke oppslutningen hos trafikantene vært spesielt stor for de mobile tjenestene. Den lave oppslutningen gir kollektivtransporten påskudd for å vurdere hvordan mobile tjenester kan tilpasses befolkningen, på en måte som motiverer trafikantene til videre bruk. I den sammenheng vil jeg undersøke hvilke problemer trafikantene opplever ved dagens informasjonsformidling, slik at de tradisjonelle problemene ikke blir overført til nye mobile løsninger. Videre vil jeg undersøke hvordan informasjon i forbindelse med kollektivtransport kan presenteres med utgangspunkt i befolkningen, da befolkningen representerer kollektivtransportens brukere. En rød tråd i dette arbeidet er hvordan man med mobile enheter kan berike trafikantene med informasjon fra omgivelsene, og hvordan informasjon kan tilpasses trafikantene i det offentlige rom

The potential for Port 4.0 in a small Norwegian seaport - A case study of the Port of Kristiansand's container terminal

The Port and Maritime industry has since the 2010s undergone a significant digital transformation and is facing new challenges such as increased pressure regarding productivity, sustainability, as well as security and safety risks. This has, among other things, led to the development of smart ports. However, the adoption of automation has taken place in a slower pace than comparable sectors. Moreover, the literature related to smart port development in Norway is perceived as limited. Therefore, this study has attempted to elaborate a field of research to aid the port of Kristiansand and similar ports in Norway to develop into smart ports. The methodology of this thesis provides a qualitative approach for investigating the smart port potential in a small container terminal. Our study shows that the Port of Kristiansand is in an early stage towards a smart port status. Additionally, our findings indicate that there are substantial opportunities and potential for further development

IT-sikkerhetspolicy for Integrerte operasjoner

Masteroppgave i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 2007 – Høgskolen i Agder, GrimstadVed å benytte IKT i alle ledd i oljeindustrien, vil man oppnå hurtigere og bedre beslutninger, og med hjelp av sanntidsdata kan man integrere arbeidsprosesser på tvers av fag og mellom organisasjoner. Denne utviklingen blir i oljenæringen kalt Integrerte operasjoner (IO). Ved hjelp av IO kan operasjoner styres uavhengig av avstand og geografisk lokasjon. Det er satt inn store ressurser på dette feltet, og allerede i dag ser man vellykkede implementeringer av Integrerte operasjoner. Med Internett som en del av bærenettverket for data produsert i oljenæringen, vil trafikken i utgangspunktet være svært utsatt. Bruk av Internett åpner for trusler utenfra, dersom man ikke tar tilstrekkelig høyde for IKT-sikkerheten. I dette prosjektet ser vi på trusler som er knyttet til tilpassning av SAS-systemer til IO. SAS (Safety and Automation Systems) er systemer som omhandler sikkerhet og automasjon, og inkluderer bl.a. brann- og gassdeteksjon, nødavstengning og prosesskontroll. Som et utgangspunkt for å identifisere truslene tar vi for oss hendelsesforløpet til en mislykket boreoperasjon på Snorre A-plattformen. Hendelsesforløpet er beskrevet i en granskningsrapport av Petroleumstilsynet, og vi benytter denne rapporten for å beskrive et scenario om hvordan de enkelte avvik kunne vært unngått dersom Integrerte operasjoner hadde vært inkludert i driften. Scenariet benyttes videre for å identifisere hvilke tjenester som er en del av Integrerte operasjoner, og på den måten lage en ramme rundt begrepet. Deretter avdekkes de vesentligste trusler mot disse tjenestene. For å dekke opp om truslene presenteres et sett av IT-sikkerhetspolicyer. Disse er basert på OLFs anbefaling nr. 104, og standarden NS-ISO/IEC 17799. Policyene er delt inn i ulike temaer og teknologier, og er presentert som vedlegg i slutten av rapporten. Videre ser vi på enkelte sikkerhetsfremmende løsninger for implementering i Integrerte operasjoner. Rollebasert aksesskontroll (RBAC) blir vurdert som aksesskontrollmetode, og vi foreslår også andre tiltak og løsninger for å øke informasjonssikkerheten ved tilpassning av SAS-systemer mot Integrerte operasjoner

IT infrastruktur for tilstandsbasert vedlikehold

Masteroppgave i mekatronikk MAS500 - Universitetet i Agder, 2012Konfidensiell til / confidential until 01.07.201