Hva er prosessledelse? : en casestudie av norske topplederes tanker om prosessledelse

I denne masterutredningen har vi skapt forståelse for hva prosessledelse er blant norske toppledere. Det grunnleggende for studien har vært å forstå ledernes egne tanker om prosessledelse. For å kartlegge dette har vi gjennomført dybdeintervjuer av seks toppledere i ett norsk selskap. Vi har benyttet “sensemaking” perspektivet for å fremme en dypere forståelse for den organisatoriske og sosiale konteksten bak ledernes utsagn. Studien avdekker at toppledere har en sentral rolle i utøvelse av prosessledelse. Rollen er viktig for å utøve kontroll, og sikre at man unngår nedprioriteringer av virksomhetens prosesser. Lederne er samstemte om at kontroll oppnås gjennom å plassere prosesseierskapet på toppledernivå. De uttrykker forsiktighet rundt delegering av ansvar, og det skaper usikkerhet om hvilken rolle medarbeidere har i utviklingen av prosessorienterte virksomheter. Lederne uttrykker at prosessledelse gir muligheter for norske selskap, og vektlegger spesielt økt kundeorientering og dynamisk tilpasningsevne til omgivelsene. Vi har studert ledere som er engasjert og motivert for å utøve prosessledelse, til tross for det gir de inntrykk av at de ikke kan forestille seg en organisering hvor man utelukkende fokuserer på prosessene. De uttrykker at det er naturlig med en form for matriseorganisering når man skal utøve prosessledelse. Lederne har svært begrenset forståelse for hvordan informasjonsteknologi kan nyttiggjøres i prosessledelse, og beskrivelsene de har begrenser seg til utnyttelse av system for kvalitetsstyring. Vi finner at ledernes beskrivelser på mange områder sammenfaller med den etablerte litteraturen om prosessledelse, og at norske toppledere har kjennskap til sentrale deler av fagområdet. Det indikerer at prosessledelse kan få en sentral rolle i videreutviklingen av norske selskap. Vi foreslår gjennomføring av liknende studier i flere norske selskap for å få innsikt i hva et bredere utvalg toppledere tenker om prosessledelse. Videre foreslår vi at forskningen går dypere inn i medarbeideres opplevelser knyttet til det å arbeide i en prosessorientert virksomhet.nhhma

Et informatikkperspektiv på norsk lovgivning om karakterklager i høyere utdanning

KD har i en nylig proposisjon foreslått endringer av klagesensurordningen, hvor det leggesopp til at en modell med blind omsensur, som allerede har vært brukt ved en del læresteder,nå skal gjøres obligatorisk for alle læresteder. I denne artikkelen sammenlignes gammel ogny klagesensurordning med ordningene i en del andre land. Vi diskuterer ulike typersensurfeil (med eksempel fra programmering) og kvalitetskriterier for klagebehandling,hvorpå norske og en generisk utenlandsk ordning sammenlignes etter disse kriteriene.Sammenligningen er ikke empirisk, kun analytisk basert på "sunn fornuft". Den indikerer atden norske ordningen for klagesensur ikke holder mål mot internasjonal "state-of-the-art",og at den er unødvendig kostbar uten at dette gir seg utslag i høyere kvalitet avsensurresultatene eller muligheter for læring eller prosessforbedring

Prosessledelse og digitalisering

I denne artikkelen utforsker vi om det er en gjensidig sammenheng mellom prosessledelse og digitalisering. Prinsipielt handler prosessledelse om å ha kontroll med virksomhetens prosesser og forbedre dem ved behov, mens digitalisering handler om å utvikle og innføre digitale løsninger basert på moderne digital teknologi. I artikkelen drøfter vi om, og eventuelt på hvilken måte disse påvirker hverandre og om det sterke fokuset det er på digitalisering i dag har innvirkning på prosessledelse som fag. Og hvis digitalisering påvirker prosess- ledelse, vil dermed prosessledelse bli mer relevant som støtte til virksomheters digitaliseringsarbeid? For å undersøke dette henter vi inn erfaringer fra norske virksomheter gjennom en undersøkelse med 104 respondenter. Funnene bidrar til økt forståelse for forholdet mellom prosessledelse og digitalisering, og har implikasjoner for praksis og videre forskning

Process improvement of the reporting flow in a private equity firm : a descriptive and exploratory case study

Verden endrer seg raskere i dag enn hva den noen gang har gjort tidligere. Det som fungerte bra i går, fungerer kanskje ikke i dag, og mye av det som fungerer i dag, fungerer kanskje ikke i morgen. For å lykkes i en verden i konstant endring, må organisasjoner være i stand til å kontinuerlig forbedre seg. På bakgrunn av denne trenden har det vært en voksende interesse for metoder til forbedring av virksomheters forretningsprosesser. Prosessforbedring omhandler kort sagt å jobbe smartere og mer effektivt for å frigjøre ressurser til organisasjonens verdiskapende arbeid. Formålet med denne avhandlingen er å utføre en beskrivende og eksplorativ casestudie av et private equity-selskap. Hvor vi tar sikte på å utlede hvordan deres interne rapporteringsprosess kan forbedres. Studien baserer seg på analyse av kvantitative og kvalitative primær- og sekundærdata, innsamlet gjennom personlige intervju og dokumentstudie. Tilnærmingen til prosessforbedringen følger metoden og teknikker hentet fra Business Process Mangement. Avhandlingen består i en kartlegging av dagens månedlige rapporteringsprosess, samt identifisering av nåværende utfordringer. Ettersom flere av de identifiserte utfordringene er tilknyttet datakvalitet inkluderte vi dette tema inn i diskusjonen. Vi har derfor kartlagt prosessdeltakernes oppfatning av datakvaliteten for dataene benyttet i rapporteringsprosessen. Resultatene våre viser at utfordringene i dagens månedsrapportering hos casebedriften primært er knyttet til datakvalitet og lang gjennomstrømningstid. Dette kommer også til utrykk i de ansattes oppfattelse av datakvaliteten. Prosessforbedring med mål om kort gjennomstrømningstid og høy kvalitet, er i utgangspunktet to dimensjoner som vanskelig å forene med hverandre. Ved hjelp av redesign heuristikker har vi allikevel kommet frem til et forslag til ny prosessflyt, med tilhørende tiltak, som vi mener vil kunne forbedre dagens rapporteringsprosess langs begge dimensjoner.The world is changing at a faster pace than ever before. What worked well yesterday, may not do so today, and what works well today, may not do so tomorrow. To succeed in a world undergoing constant change, an organization must be capable of continuous improvement. This new world is breeding increasing interest in methods to improve business processes. Process improvement is about working smarter and more efficiently in order to free resources to focus on the organization´s value-creating efforts. The purpose of this dissertation is to conduct a descriptive and explorative case study of a private equity firm. We focus on how their internal reporting processes can be improved. The study is based on an analysis of quantitative and qualitative data from primary and secondary sources, collected through in-person interviews and document analysis. The approach to process improvement follows the method and techniques from the discipline of Business Process Management. The dissertation first describes the firm's current monthly reporting process and identifies some of its challenges. Because most of the identified challenges are caused by a lack of data quality, we have also mapped the process-participants perception of the data quality in the reporting process. Our results shows that the challenges experienced by the firm under study is primarily driven by a lack in data quality and long cycle time. These results are also substantiated by the employee testimonies regarding data quality. Process improvement with the aim of both shorter cycle times and higher quality is generally hard to achieve, because these two dimensions are often at odds. By redesigning some heuristics we have still been able to arrive at a proposal for a new process flow and accompanying actions. If implemented, we think the monthly reporting process of the firm under study could see improvements in both data quality and cycle time.M-Ø

Prosesseierrollen i et alliansesamarbeid : en kvalitativ studie av prosesseierrollen i Sparebank1 Telemark

Denne oppgaven har som mål å studere og beskrive prosesseierrollen i et alliansesamarbeid. Studien er utført som en kvalitativ studie av Sparebank1 Telemarks som er en del av Sparebank1 Alliansen. Innsikten er oppnådd ved å intervjue alle prosesseierne i organisasjonen. Utredningen beskriver prosessarbeidet i alliansen og organiseringen av dette, organiseringen av prosesseierrollen i Sparebank1Telemark og en analyse av hvilken myndighet, innflytelse og hvilket ansvaret som følger med rollen. Studien beskriver også fordeler og ulemper ved prosesseierollen slik den er utformet i alliansesamarbeidet i dag. Denne utredningen er den eneste av sitt slag som ser på prosesseierrollen i et alliansesamarbeid som også er et prosessamarbeid

Prosessledelse i digitalisering : En studie som utforsker hvordan prinsipper, metoder og praksiser fra prosessledelse utnyttes i norske virksomheters digitaliseringsarbeid

Vi befinner oss i en situasjon der to ulike fagfelt, prosessledelse og digitalisering, gradvis nærmer seg hverandre ved å gjøre bruk av hverandres kunnskapsområder og praksiser. Formålet med denne masterutredningen er å utforske hvordan norske virksomheter utnytter prosessledelsens prinsipper, metoder og praksiser i sine digitaliseringsarbeid. For å kunne gjøre dette, gjennomførte vi en kvalitativ studie med et eksplorerende design. Vi valgte å benytte en abduktiv tilnærming, som la til rette for at vi kunne bekrefte det etablerte forholdet mellom prosessledelse og digitalisering gjennom en deduktiv tilnærming. Deretter utforske ny kunnskap gjennom en induktiv tilnærming i kontekst av forskningsspørsmålet. Vår forskning viser at norske virksomheter utnytter prosessledelsens prinsipper ved å være prosessbevisste og ha fokus på kontinuerlig prosessforbedring. Prosessbevisstgjøringen fører til at virksomhetene dokumenterer sine prosesser for å avdekke kryssfunksjonalitet, kompleksiteter og flaskehalser, som bidrar til å skape mest mulig verdi av digitaliseringen. Virksomhetene utnytter også kontinuerlig prosessforbedring i sine digitaliseringsarbeid, for å kunne forbedre sine prosesser og systemer. Et interessant funn er at virksomhetene involverer både sine ansatte og kunder i stor grad når de driver kontinuerlige prosessforbedringer. Når det kommer til prosessledelsens metoder, er det mest sentrale funnet at de norske virksomhetene utnytter en tradisjonell metode kun i digitaliseringsarbeidets oppstartsfase. På den måten sørger de for en systematisk framgang i kartleggingen av nåsituasjonen i sine digitaliseringsarbeid. I utviklingsfasen benytter virksomhetene en smidig metode, som bidrar til at de kan oppnå skreddersydde prosesser og systemer. Videre avdekker studien at den smidige metoden påvirker virksomhetenes måte å praktisere prosesseierskap på. De norske virksomhetene utnytter prosesseiere, men de fokuserer ikke på at disse rollene skal lede prosessene og ha et strategisk ansvar for prosessene. Virksomhetene utnevner prosesseiere, som skal sørge for at de nye digitale teknologiene tilpasses virksomheten gjennom testing og kontroll i utviklingsfasen. Deretter får prosesseierne ansvaret for det nye systemet eller den nye løsningen, og blir referert til som produktansvarlige eller systemeiere. For fremtidige forskningsprosjekter vil det være interessant å undersøke hvorvidt digitaliseringsarbeid har betydning for prosessledelse som fag, slik som denne og flere andre studier har avdekket. Det vi også være aktuelt med mer forskning som kan belyse hvordan den smidige tilnærmingen påvirker prosessledelse.nhhma

RPA og prosessledelse : En eksplorativ studie av RPA-implementering i norske bedrifter

Master's thesis in Information systems (IS501)Bakgrunnen for denne utredningen har vært å undersøke om det er en sammenheng mellom Robotic Process Automation (RPA) og Business Process Management (BPM), samt hvordan norske virksomheter nyttiggjør seg av dem. I de siste årene har det i økende grad blitt populært å ta i bruk RPA for å automatiseredeler av bedrifters prosesser. Utover dette vet vi veldig lite om hvilke erfaringer virksomheter har med denne teknologien. På den annen side har vi BPM, et konsept som har blitt forsket på i flere år.Samtidig finnes det lite forskning som tar for seg både RPA og BPM. På bakgrunn av dette gjennomførte vi en forstudie høsten 2019. Her gjorde vi flere interessante funn, og valgte derfor å gjennomføre en større utredning for å finne ut mer om denne sammenhengen. Vi gjennomførte en eksplorativ studie ved bruk av en “mixed method”. Her gjennomførte vi først kvalitative dybdeintervjuer, før vi så gjennomførte en kvantitativ spørreundersøkelse. I første del av studien ble totalt 16 respondenter intervjuet. 8av respondentene var ledere for RPA, robotisering og prosessforbedring i egen virksomhet. De resterende 8 respondentene arbeidet som konsulenter innenfor RPA og prosessforbedring. Etter intervjuene gjennomførte vi en spørreundersøkelse, hvor vi både inviterte bedrifter og konsulenter til å delta. Formålet med denne var å bekrefte funn fra de initielle intervjuene

Prosesseierrollen : en studie av hvilke suksessfaktorer norske prosesseiere mener er kritiske for å kunne lykkes i sin rolle

Norsk økonomi står i dag ved et vendepunkt. Produktivitetsveksten i Norge har avtatt de siste ti årene, den økonomiske veksten har sakket av og arbeidsledigheten er økende. Økt internasjonal konkurranse, arbeidsinnvandring og teknologisk utvikling skaper behov for å finne nye måter å organisere arbeidet på. Endringene har ført til økende interesse for å forbedre organisatoriske prosesser for derigjennom å oppnå økt effektivitet, redusert ressursbruk og kostnadsbesparelser. Prosessledelse kan i denne forbindelse være et avgjørende virkemiddel for suksess. Tidligere forskning finner flere fordeler med å være prosessorientert. Likevel er det mange bedrifter som ikke klarer å hente ut gevinstene med prosessledelse, og mange har problemer med å få prosesseierrollen til å fungere optimalt. Videre foreligger det lite forskning på prosesseierrollen, spesielt i en norsk kontekst. Formålet med denne studien har derfor vært å komme frem til hvilke suksessfaktorer norske prosesseiere mener er kritiske for å kunne lykkes i sin rolle. Vi har benyttet delphi-metoden og ett ekspertpanel bestående av 18 utøvende prosesseiere fra norske bedrifter. Ekspertene har bidratt gjennom tre ulike faser: idémyldring, reduksjon og rangering. Idémyldringsfasen resulterte i 61 suksessfaktorer, fordelt på ti ulike grupper. I reduksjonsfasen ble antall suksessfaktorer redusert til 12, og deretter ble suksessfaktorene rangert av ekspertene. Rangeringen resulterte i følgende seks kritiske suksessfaktorer: 1. Prosesseier må ha aktiv støtte og tillit fra ledelsen 2. Prosesseier må ha helhetsforståelse for prosessen 3. Ansvar og myndighet knyttet til en prosess må være beskrevet 4. Prosessmedarbeiderne må involveres i prosessutviklingen 5. Prosesseier må sørge for kontinuerlig evaluering og forbedring av prosessen 6. Prosessen må være dokumentert og prosessbeskrivelsen må være lett tilgjengelig Resultatet samsvarer med det litteraturen fremhever som avgjørende for at prosesseier skal kunne lykkes i sin rolle. De seks kritiske suksessfaktorene utgjør forhold som må fungere på bedriftsnivå, og fremstår som generiske uavhengig av bedrift og bransje. Det er likevel flere forhold som er avgjørende for å lykkes med prosesseierrollen, men disse vil i stor grad være kontekstspesifikke og følgelig variere mellom bedrifter, prosesser og prosesseiere.nhhma

Kvalitetssystem og kvalitetsforbedring : en kvalitativ studie av kvalitetssikrings-systemet ved Universitetet i Nordland

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 201