Valensinformasjon i NorKompLeks

This article addresses how valency (or argument structure) information is described in the NorKompLeks lexicon for Norwegian. We discuss the relation between modem syntactic theories and a practical description of all verbs and their valency properties in a language. We conclude that the lexical description could use an intuitive notion of constructions in order to cover the relevant properties of the verbs, and linguistic theories should be able to interpret these lexical properties. A number of examples from the material are discussed. The relevance for lexicography is that dictionaries could use simplified versions of the valency information, or that alternative publication formats will make it possible to include such information in future dictionaries

En splyv eller et splyv? Tilordning av grammatisk genus til pseudosubstantiv i norsk

Source at:https://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2070Tradisjonelt har det norske genussystemet blitt karakterisert som lite transparent. Et viktig spørsmål er om språkbrukere likevel kan være sensitive til visse egenskaper ved substantiver og bruker disse produktivt når de tildeler genus til ukjente ord. I denne artikkelen undersøker vi eksperimentelt språkbrukeres sensitivitet til fonologiske egenskaper som vi har identifisert gjennom korpusundersøkelser. Denne artikkelen formidler resultater fra to studier som begge fokuserer på forholdet mellom hankjønn som standardverdi (default) for genus i norsk og sensitivitet til et substantivs endelse når det gjelder genustilordning. Generelt finner vi at hankjønn står i en særstilling og har en klar posisjon som standardverdi, men samtidig ser vi en effekt av fonologiske egenskaper. I studie 1 avdekker vi dessuten at eksperimentell metode kan ha betydning for resultatene, noe vi derfor kontrollerer for i studie 2

En splyv eller et splyv? Tilordning av grammatisk genus til nonord-substantiv i norsk

Source at: http://ojs.novus.no/index.php/NLT/article/view/2070Tradisjonelt har det norske genussystemet blitt karakterisert som lite transparent. Et viktig spørsmål er om språkbrukere likevel kan være sensitive til visse egenskaper ved substantiver og bruker disse produktivt når de tildeler genus til ukjente ord. I denne artikkelen undersøker vi eksperimentelt språkbrukeres sensitivitet til fonologiske egenskaper som vi har identifisert gjennom korpusundersøkelser. Denne artikkelen formidler resultater fra to studier som begge fokuserer på forholdet mellom hankjønn som standardverdi (default) for genus i norsk og sensitivitet til et substantivs endelse når det gjelder genustilordning. Generelt finner vi at hankjønn står i en særstilling og har en klar posisjon som standardverdi, men samtidig ser vi en effekt av fonologiske egenskaper. I studie 1 avdekker vi dessuten at eksperimentell metode kan ha betydning for resultatene, noe vi derfor kontrollerer for i studie 2

The very model of a modern linguist — in honor of Helge Dyvik

publishedVersio