Forskningsbasert viten om motivasjon av kunnskapsarbeidere

Kunnskapsarbeideres verdiskapning er sterkt knyttet til motivasjon. Ulike nivå på verdiskapning observeres og disse forskjellene er antakelig mer en refleksjon av ulik motivasjon enn ulik evne, målt ved intelligens og nivå eller kvalitet på utdanning. Dette betyr at ledere av slike arbeidstakere primært skaper verdi om de makter å påvirke motivasjon på en positiv måte. Tilsvarende så ødelegges verdi om ledere gjennom sin atferd bidrar til å redusere kunnskapsarbeidernes motivasjon. Når motivasjon står så sentralt i verdiskapningsprosessene til slike arbeidstakere, skulle vi vente at den forskningsbaserte kunnskapen om slike forhold var omfattende og velutviklet. I denne artikkelen vises det at så ikke er tilfelle, men at det finnes lite forskning på dette feltet. Denne mangelen på basiskunnskap om motivasjon har ikke hindret ledelsesforskere i å formulere prinsipper for organisering og ledelse av slike arbeidstakere. Disse er imidlertid svakt funderte og mer kunnskap om motivasjon er nødvendig om en skal komme videre i utviklingen av mer sofistikerte, realistiske og effektive konsepter for ledelse i denne sektoren

Hvilken betydning har sosial støtte og mestringsforventning for elevenes motivasjon og angst for matematikk? : en kvantitativ studie av grunnskoleelevers opplevelse av sosial støtte, mestringsforventninger, motivasjon og angst i matematikk

Denne masteravhandlingen omhandler ulike læringsfaktorer i matematikk. Formålet er å undersøke sammenhengene mellom sosial støtte fra læreren, elevenes forventninger om å mestre, motivasjon og angst. Disse sammenhengene vil vi se opp i mot elevenes utholdenhet, hjelpesøkende atferd i skolen. Underveis så vi også nærmere på hvilken rolle karakterer har til de overnevnte begrepene. Masteravhandlingen vår er et samarbeid med et pågående forskningsprosjekt i regi av Pedagogisk Institutt, NTNU. Masteravhandlingens problemstilling er følgende: • Hvilken betydning har sosial støtte og mestringsforventning for elevenes motivasjon og angst for matematikk? For å belyse denne problemstillingen har vi benyttet oss av en kvantitativ undersøkelse hvor dataene ble samlet inn ved bruk av spørreskjema. Utvalget for undersøkelsen var 1333 elever fordelt på 5.-10. trinn på utvalgte skoler. Resultater fra faktoranalysene indikerer at elevene ikke skiller mellom aspektene av sosial støtte. De skiller ikke mellom emosjonell- og instrumentell støtte fra læreren. Våre forskningsresultater viser at elevenes opplevelse av sosial støtte fra matematikklæreren har en indirekte og direkte sammenheng med indre motivasjon. Det samme kan vi si om angst, hvor sosial støtte og mestringsforventning har indirekte og direkte sammenhenger. Vi kan se at indre motivasjon kan forklares mer gjennom mestringsforventning, enn hva det gjør gjennom sosial støtte. Elevenes grad av angst, kan forklares mer gjennom sosial støtte og mestringsforventning, enn indre motivasjon. Våre resultater viser at elevenes indre motivasjon har en indirekte og direkte sammenheng med deres utholdenhet og hjelpesøkende atferd i matematikk. Resultatene fra analysene er diskutert opp i mot teori og tidligere forskning, samt at vi har reflektert over funnenes praktiske implikasjoner

Social media and its effect on EL motivation. A mixed method study on upper secondary school students

Dette masterprosjektet utforsker sosiale medier og dens effekt på videregående elever sin motivasjon til å lære engelsk. Den tar for seg elever sin egen oppfatning av motivasjon i sammenheng med ulike motivasjonsteorier sine rammeverk. Dette er hovedsakelig gjennom The L2 Motivational Self System og Self-determination Theory som legger grunnlaget for data innsamlingen og analysen. Målet med studien var å utforske flere aspekter som kan være med å påvirke og utforske sosiale medier sin innvirkning på elevenes motivasjon til å lære engelsk. Den tar først for seg hvor motivert elevene er til å lære engelsk. Videre ser den på elevenes bruk av sosiale medier til å lære engelsk. Og til slutt, elevenes egen oppfattelse av påvirkningen sosiale medier har på deres motivasjon til å lære engelsk. Datainnsamlingen er basert på Mixed Method, med både kvantitativ og kvalitativ data innsamling og analyse. Den kvantitative dataen er konsentrert i en spørreundersøkelse som tar for seg elevenes motivasjon og bruk av sosiale medier. Den kvalitative dataen er fra ett spørsmål i undersøkelsen og semistrukturerte intervjuer. Spørreundersøkelsen var gjennomført på to klasser, en fra første og en fra andre klasse på videregående i Bergen, Norge. Til sammen svarte 55 elever på spørreundersøkelsen og fire av disse ble intervjuet. Prosjektet viser til at sosiale medier har en effekt på elevenes motivasjon til å lære engelsk. Resultatene indikerer at elevene er i stor grad motivert til å lære engelsk. Videre sees dette i sammenheng med elevenes bruk av sosiale medier til å lære engelsk. Det siste punktet referer til elevenes oppfatning til hvordan sosiale medier har en påvirkning på deres motivasjon. Resultatene som er gitt over, gir indikasjon på at sosiale medier i stor grad har en påvirkning på elevenes motivasjon.Engelsk mastergradsoppgaveMAHF-ENGMAHF-LÆFRENG35

Genre and motivation: Exploring Norwegian EFL teacher perspectives on the relationships between genre and motivation

Denne studien undersøker fohold mellom skrivesjangre og motivasjon i det norske engelskfaget for ungdomsskolen og videregående. De generelle målene for studien var i all hovedsak å utvikle forståelser for slike forhold, så vel som å identifisere nyttige didaktiske fremgangsmåter som fasiliterer for motivasjon i konteksten av relevante skrivesjangre. Slike forståelser og fremgangsmåter er først og fremst ment til å ha nytteverdi for lærere i engelskfaget, og, litt mer generelt, for lærere i alle språkdidaktiske fag. En annen grunn var at eventuelle funn skulle være av nytteverdi for videre forskning innenfor relevante retninger, da hovedsaklig engelskdidaktikk. For å undersøke temaet ble fire erfarne engelsklærere fra norsk ungdomsskole og videregående intervjuet, med jevn fordeling. Metoden som ble brukt for å analysere intervjuene var tematisk analyse. Hovedrammeverket som ble brukt var selvbestemmelsesteori (self-determination theory, Deci & Ryan, 2000). Denne studien kom frem til at selvbestemmelsesteori er et nyttig rammeverk for å konseptualisere forhold mellom motivasjon, skrivesituasjon, og skrivesjangre. Fantasifulle skrivehandlinger (imaginative writing acts) og tekstoppgaver som åpnet for kreativitet ble sett på som relatert til intrinsisk motivasjon, med forbehold om store individuelle forskjeller. Interesse ble ansett som viktig for det som angikk tema, men ikke for sjanger som sådan. Noen lærere hadde observert elever som viste tegn til såkalte kontrollerte eller upersonlige orienteringer i forhold til sjanger ved å holde seg til 'trygge valg' innenfor både sjanger og tema. Femavsnittsmetoden (five-paragraph essay) ble ansett som en nyttig didaktisk sjanger i at den kan hjelpe elever med å prosessere ellers vanskelige strukturelle tekstforhold. Videre ble det funnet at støtte for alle tre fundamentale psykologiske behov i selvbestemmelsesteori kunne spille en positiv rolle for elever - også i forhold til sjanger. Funnene hinter til viktigheten av motivasjon i engelskfaget, og viktigheten av å danne videre forståelser for sammenhenger mellom motivasjon og skrivesjangre.Engelsk mastergradsoppgaveENG350MAHF-LÆFRMAHF-EN

Belønning og motivasjon i et styringsmessig perspektiv : en komparativ studie av to selskaper innen bank- og forsikringsbransjen

Formålet med denne oppgaven er å utforske styrings- og belønningssystemets innvirkning på motivasjonen til ansatte i organisasjoner ved å besvare følgende problemstilling: «Hvilken innvirkning har styrings- og belønningssystemet på opplevelsen av motivasjon?» Koblingen mellom styrings- og belønningssystemet, og videre systemenes innvirkning på motivasjon, har blitt utforsket gjennom en komparativ studie av de to bank- og forsikringsselskapene Gjensidige og Storebrand. Mangel på motivasjon er en utfordring i mange organisasjoner, og det er derfor viktig med kunnskap om hvordan man utvikler systemer som legger til rette for motiverte ansatte. Tidligere studier har ofte sett på styringsog belønningssystemet som to separate elementer. Denne oppgaven vil fokusere på samspillet mellom styrings- og belønningssystemet for å skape et nyansert bilde av hvordan systemene innvirker på motivasjon. Selskapene som utforskes i vår oppgave, benytter forskjellige belønningssystemer, noe som gir et spennende grunnlag for en komparativ analyse. Oppgaven baserer seg på kvalitative intervjuer med ansatte på ulike nivåer i selskapene for å utforske nyanser og gå i dybden i hvert selskap. Oppgaven har avdekket at det er et betydelig samspill mellom styrings- og belønningssystemet, og at disse systemene dermed burde betraktes som en helhet. Våre funn viser at individuell bonus oppleves som motiverende. Vi ser dette i lys av en lokal prestasjonskultur hvor det er lov å være god. Videre finner vi at gruppebonus har liten innflytelse på motivasjon i begge selskaper. Dette synes å være fordi ansatte ikke opplever en reell påvirkningskraft, og at gruppebonusen blir lite kommunisert. Til slutt finner vi at god kundekontakt og kompetanse innen finansiell rådgivning oppleves som motiverende uavhengig av styrings- og belønningssystemets utforming

Verdibasert ledelse - morgendagens ledelsesfilosofi? : om verdier, etiske normer og bevisstheten om dem

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, 201

Innsatte i norske fengsel: Utdanningskvalitet, læringsstrategier og motivasjon

Denne rapporten bygger på en undersøkelse blant alle innsatte over 18 år i norske fengsel. Hvordan opplever innsatte som tar utdanning i fengsel ulike sider ved utdanningen, undervisningen og egen læring? Undersøkelsen tar for seg 1) hvordan de innsatte evaluerer undervisningstilbudet, 2) ulike vansker de måtte ha med utdanningen, 3) hvilken motivasjon de har for udanning og 4) hvilke læringsstrategier de benytter. To tusen to hundre og femtifem innsette svarte på spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 71,1 av de som fekk skjemaet 2. – 9. februar 2006. 1509 av disse oppga at de ikke tok utdanning i fengsel. Av de resterende 746 var det 534 som hadde besvart tilstrekkelig på den delen av spørreskjemaet som omhandlet utdanning i fengsel. Nedenfor er de viktigste funn oppsummert.30,1 prosent av deltakerne i undersøkelsen er under opplæring. 55,9 prosent av de som er under opplæring tar videregående opplæring. 45,3 prosent av de som tar videregående opplæring tar allmenne/økonomiske/administrative fag. 42,9 prosent av de som tar videregående opplæring tar yrkesfag. 37,9 prosent oppgir at de har litt eller mye lese- eller skrivevansker. 47,8 prosent oppgir at de har litt eller mye regne- eller matematikkvansker. Det er ingen forskjell i selvrapporterte vansker (lese eller skrive/regne eller <De som tar universitets/høyskolefag oppgir mindre lærevansker og bedre ferdigheter. De som tar ungdomsskole og videregående grunnkurs oppgir større lærevansker og dårligere ferdigheter. Innsatte under utdanning er i gjennomsnitt fornøyd med utdanningskvaliteten.Innsatte under utdanning oppgir at de stort sett ikke synes kravene i utdanningen er for høye eller at vanskelighetsgraden er for stor. Innsatte under utdanning mener at tilgangen på datautstyr (IKT) er for dårlig. 42,5 prosent mener at manglende tilgang på datautstyr (IKT) skaper vansker for utdanningen de nå er i gang med. 33,5 prosent mener at sikkerhetsrutinene i fengsel skaper vansker for utdanningen. 26,0 prosent mener at overføring under soning skaper vansker for utdanningen. Deltakerne i undersøkelsen oppga i gjennomsnitt et høyt nivå av motivasjon i form av ’mestringsforventning’ (’self-efficacy’) og ’verdi’ (at de betraktet utdanningen som verdifull) og et lavt nivå av ’test-angst’. Deltakerne i undersøkelsen oppga i gjennomsnitt et nokså høyt nivå av læringsstrategier. Det var klare sammenhenger mellom motivasjon og bruk av læringsstrategier. De som har stor grad av lærevansker (lese/skrive/regne/matematikk) og dårlige ferdigheter til å lære har svakere motivasjon og dårligere læringsstrategier. De som har liten grad av lærevansker (lese/skrive/regne/matematikk) og gode ferdigheter til å lære har sterkere motivasjon og bedre læringsstrategier. De som vurderer undervisningskvaliteten som god og krav/vanskelighetsgrad som passende har sterkere motivasjon og bedre læringsstrategier. De som vurderer undervisningskvaliteten som dårlig og krav/vanskelighetsgrad som upassende har svakere motivasjon og dårligere læringsstrategier