6 research outputs found
Mulige verdener som metafysisk teori : En kritisk undersĂžkelse av David Lewis modalrealisme i lys av Saul Kripkes referanseteori
Mulige verdener som verktÞy i filosofiske teorikonstruksjoner har pÄ ny fÄtt vind i seilene. I denne sammenheng undersÞker jeg en av de mest kontroversielle forslagene til en slik metafysisk teorikonstruksjon - modalrealisme. Oppgaven er en kritisk gjennomgang av David Lewis pÄstand om at vi kan slutte oss til mulige verdeners konkrete eksistens. Sett i lys av Kripkes referanseteori sÞkes det Ä belyse hvilke omkostninger som oppstÄr ved Ä anta Lewis tese om modalrealisme. Kripkes kritikk til Lewis motstykketeori som forutsetning for modalrealismens effektivitet svekker denne tesen. I tillegg tjener Kripkes kritikk til Ä belyse andre strukturelle problemer som forekommer generelt i anvendelsen av mulige verdener som verktÞy i en filosofisk teorikonstruksjon. Oppgaven tar ogsÄ for seg en annen av Lewis tidlige kritikere, Tom Richards. Richards reiser en viktig epistemologisk innvending til modalrealisme spesielt og argumenterer for at den ikke er et effektivt, semantisk verktÞy for analyse av modale kontekster. Sammen med kritikken som kan reises mot modalrealisme innenfor rammen av dens egen teori, sÞkes det Ä konkludere med hvorvidt denne tidlige kritikken samlet er tilstrekkelig for Ä innvende mot modalrealisme som en slutning til den beste forklaring
De re modality and identity across possible worlds â a comparative analysis of David Lewisâ and Saul Kripkeâs modal philosophy
This paper is concerned with modality de re, and how possible worlds best represents this kind of modality. There are mainly two different ways for possible worlds to represent modality de re; either we have trans world identity, where an individual will exist in many possible worlds, and modal properties will be represented in other possible worlds by this individual. Alternatively we have counterpart theory, where an individual will have counterparts in other possible worlds, connected through similarity, and in this case the modal properties are expressed through these counterparts. The counterpart theory was developed by David Lewis as part of his doctrine of modal realism, where possible worlds are seen as fully real, fully existent, concrete objects. This is opposed to more common thoughts revolving around possible worlds, where these are seen as abstract objects; as maximal consistent states of affairs, as possible states or histories of the world, or as counterfactual situations. Saul Kripke can be placed in this latter category, but his approach differs from many in his focus on the meaning of proper names. His views on names points towards a different approach to possible worlds; an approach that might avoid common problems associated with modality de re. In his view the proper names of individuals will guarantee that the same person can exist in many different possible worlds, and that the name will point to this very individual in every possible world, without creating problems concerning how we are supposed to recognize the individual, or how this is possible in relation to the principle known as the indiscernibility of identicals. The counterpart theory can also be viewed as a response to these problems, but for Lewis the counterpart relation seems to be motivated just as much by the fact that he sees possible worlds as really existing objects, which makes the idea of entities existing in multiple possible worlds much harder to accept. The main focus will be on Lewisâ Counterfactuals and On the Plurality of Worlds, and on Kripkeâs Naming and Necessity and âIdentity and Necessityâ.Denne avhandlingen dreier seg om mulige verdener, og hvordan man forestiller seg at disse best representerer modalitet de re. Grovt sett har man to muligheter i forhold til dette; enten aksepterer man at individer eksisterer i flere ulike mulige verdener og at disse er forbundet gjennom identitet, og at essensielle og aksidentelle egenskaper representeres gjennom disse, eller sĂ„ vil man begrense individers eksistens til Ă©n mulig verden, slik at modalitet representeres gjennom et individs motparter i andre mulige verdener. Dette siste synet er svĂŠrt sentralt i David Lewis' filosofi, mens jeg har valgt Ă„ se nĂŠrmere pĂ„ Saul Kripke som representant for et syn som forutsetter identitet pĂ„ tvers av verdener. Hovedsakelig har jeg lagt vekt pĂ„ to av Lewis' bĂžker, Counterfactuals og On the Plurality of Worlds, og pĂ„ Kripkes artikkel "Identity and Necessity" og hans bok Naming and Necessity.Master i FilosofiMAHF-FILOFILO35
Malicious Agents and the Power of the Few : On the Logic of Abnormality in Social Networks
Denne avhandlingen befinner seg i skjÊringspunktet mellom formallogikk, samfunnsvitenskap, informasjonsvitenskap og forskning innenfor kunstig intelligens. Den er viet til studiet av agenter i multiagent-systemer som oppfÞrer seg unormalt eller ondsinnet for sin egen vinning. Ved Ä analysere slike agenter fÄr vi ikke bare nyttig informasjon om den potensielle skaden slike agenter kan utgjÞre, men ogsÄ om sikkerheten til systemene de befinner seg i. Helt spesifikt bruker vi sosiale nettverkslogikker til Ä resonnere rundt ondsinnet og unormal oppfÞrsel. Sosiale nettverkslogikker er logiske systemer der et sosialt nettverk av relaterte agenter er eksplisitt representert. Selv om en sosial nettverkslogikk ikke nÞdvendigvis er basert pÄ modallogikk, vil alle de logiske systemene presentert i denne avhandlingen vÊre det.
Fire forskjellige sosial nettverkslogikk-formaliseringer av ondsinnet og unormal oppfÞrsel blir gitt. I den fÞrste bygger vi en temporallogikk for Ä representere oppfÞrsel forbundet med sosiale bots, som er dataprogrammer som oppfÞrer seg som menneskelige brukere pÄ sosiale medier. De logiske modellene fÞlger et sosialt nettverk slik det utvikler seg over tid gjennom en lineÊr tidslinje. Vi foreslÄr Ä bruke modellsjekking til Ä avslÞre om og hvis sÄ, nÄr, det har vÊrt sosial bot-oppfÞrsel i nettverket. En modellsjekkingsalgoritme blir presentert og det vises at modellsjekkingsproblemet kan lÞses i polynomisk tid. Deretter utvider vi logikken med elementer fra hybridlogikk. Med denne utvidede logikken kan vi bruke modelsjekking til ikke bare Ä avslÞre om og nÄr, men ogsÄ hvem som har oppfÞrt seg som en sosial bot. Denne modellsjekkingsalgoritmen bruker polynomisk plass.
I den andre formaliseringen ser vi pÄ et sosialt nettverk der agenter kan legge ut og dele informasjon--og viser hvordan en agent i systemet kan utnytte nettverksstrukturen til nÄ mange agenter med kontroversiell informasjon. For Ä granske slike situasjoner presenterer vi et logisk system med dynamiske og strategiske utvidelser. Motivert av Ä analysere sikkerhet og mulig misbruk i systemet vÄrt, bruker vi en teknikk kjent som kvantifisering over handlinger. Vi bruker denne teknikken for Ä studere taktiske handlinger fra perspektivet til agenten.
I de tredje og fjerde formaliseringene utvider vi logikker kjent fra litteraturen for Ä analysere handlingsrommet til ondsinnede og unormale agenter i eksisterende systemer. Den tredje formaliseringen bygger pÄ eksisterende forskning om en nettverksstruktur som kalles strukturell balanse. I denne konteksten introduserer vi nye operatorer for Ä undersÞke effekten av forandringer der vennskap blir til fiendskap, og omvendt. Med disse operatorene kan vi studere situasjoner hvor agenter alene kan ha makt til Ä endre en global nettverksstruktur. Den fjerde formaliseringen utforsker en ny type agent i en eksisterende modell for terskel-begrenset diffusjon. I denne modellen er det typisk slik at agenter tilegner seg en oppfÞrsel eller en mening nÄr et gitt antall av naboene deres har antatt den. Dette antallet er bestemt av en gitt terskelverdi. Inspirert av kjente arbeider om forskjellige agenttyper, diskuterer vi hva det kan bety Ä innlemme en ondsinnet eller en unormal agent i diffusjonsprosesssen. Resultatet er en agent som ved oppnÄdd terskelverdi kan kansellere andre agenters innflytelse.
Med denne avhandlingen motiverer vi bruken av logikk som et unikt og verdifullt formalt verktÞy for Ä analysere sosiale fenomener. Vi viser ogsÄ at formale beskrivelser av ondsinnede agenter kan legge grunnlaget for Ä bekjempe dem. ForhÄpentligvis vil denne avhandlingen oppfordre til videre forskning pÄ ondsinnede og unormale agenter med sosial nettverkslogikk.This thesis is situated at the intersection of formal logic, social science, information science and artificial intelligence research. It is devoted to the study of agents in multi-agent systems who act out of the ordinary or maliciously for their own gain. Analyzing these types of agents cannot only give us valuable information about their potential power to disrupt, but also about the safety of the systems in which they act. Specifically, we use social network logics to reason about malicious and abnormal behavior. Social network logics are logical systems in which a social network of connected agents is explicitly modeled. Although a social network logic is not necessarily based on modal logic, all logical systems presented in this thesis are.
Four formal studies into malicious and abnormal behavior with social network logic are given. In the first, we build a temporal logic to model behavior associated with social bots, which are computer programs that act like human users on social media platforms. The logical models follow a social network as it evolves through a linear timeline. We propose to use model checking to detect whether, and if so, when there was social bot behavior in the network. A model checking algorithm is presented and it is shown that it runs in polynomial time. Then, we extend the logic with elements from hybrid logic. With this extended logic, model checking amounts to detecting not only whether and when, but also who in the network exhibited bot behavior. This model checking algorithm uses polynomial space.
In the second study, we look at a social network where agents can post and share informationâand show how an agent within the system can take advantage of the network construction to reach many agents with a controversial opinion. To examine such situations we present a logical system with dynamic and strategic extensions. Motivated by analyzing safety and possible exploitation in our system, we rely on a technique known as quantification over actions. We use this to formally study tactical actions from an agent's perspective.
In the third and fourth studies, we extend logics from the literature to analyze the power of malicious and abnormal agents in existing systems. The third study builds on work on a particular network structure called structural balance. In this context we introduce new operators to view effects of friendships changing to enmities and vice versa. With these operators we can examine situations where single agents have the power to alter a global network structure. The fourth study explores a new type of agent in an existing model of threshold-limited influence. In this model, agents typically adopt a behavior or an opinion when a given number of their neighbors have adopted it, with respect to a given threshold. Inspired by existing work on different agent types, we discuss what it could mean to insert a malicious or abnormal agent into the diffusion. The result is an agent who when reaching the threshold can cancel out other agents' influence.
With this thesis, we motivate logic as a unique and valuable formal tool to analyze social phenomena. We also show that formal characterizations of malicious agents can lay the groundwork for combatting them. Hopefully, this thesis will encourage further research on malicious and abnormal agents with social network logic.Doktorgradsavhandlin
Logikk, sprÄk og empiri: innsirkling av Ottar Dahls vitenskapssyn
Masteroppgave historie- Universitetet i Agder, 201
Modallogikk som spÞrresprÄk for en deduktiv database
Tradisjonelt brukes relasjonsmodellen som teoretisk rammeverk for
studier av databaser. Et alternativ er Ă„ modellere databasene i
1. ordens logikk, og i en slik modell kan man se pÄ fakta som aksiomer
(``antatte sannheter''), mens sĂžk etter fakta i databasen blir et
bevissĂžk. Relasjonsmodellen kan representeres som en 1.ordens teori ,
men fĂžrsteordens logikk har stĂžrre uttrykkskraft enn
relasjonsmodellen, og man kan derfor gÄ lenger og tillate mer
komplekse formler i databasen. Dermed kan man ogsÄ lage mer komplekse
databaser. Eksempler pÄ dette er databaser som kan inneholde
slutningsregler sammen med fakta, databaser som kan inneholde
ufullstendig informasjon eller databaser som inneholder negativ
informasjon. Slike databaser kaller vi for deduktive databaser. Man
kan skille mellom ulike klasser av deduktive databaser etter hvilke
egenskaper de har.
Det vil ogsÄ vÊre naturlig Ä ta steget videre, og se pÄ hvordan andre
logikker med alternative egenskaper egner seg som spÞrresprÄk for en
database. I oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i logikken Ă, som er en
utsagnslogisk modallogikk i ``only knowing'' - familien introdusert av
Levesque, . à har mulighet for Ä uttrykke defaulter direkte i sprÄket.
Ved hjelp av en omskriving av en formel som representerer oppfatninger
kan man fÄ et direkte uttrykk for modellene. à har dessuten en
naturlig utvidelse til flere agenter.
Oppgaven bestÄr av to deler. I den fÞrste delen ser jeg pÄ hvordan et
sprĂ„k for en deduktiv database kan representeres i Ă, disse kaller jeg
for Ă-databaser. Jeg ser pĂ„ enkelte sentrale problemstillinger omkring
deduktive databaser, og ser pĂ„ hvordan en Ă-database kan hĂ„ndtere
disse problemene. I den andre delen av oppgaven har jeg sett hvordan
en teorembeviser for en beslektet logikk kan implementeres.
I motsetning til tradisjonelle deduktive databaser har jeg tatt
utgangspunkt i et enkelt sprÄk for representasjon av fakta. Dette gjÞr
at man kan bygge en Ă-database med en relasjons-database i bunn, og et
fremtidig mÄl vil vÊre Ä bygge en prototype pÄ en slik database. Dette
kan gjĂžres ved Ă„ kombinere en relasjonsdatabase med en sĂžkemotor
basert pÄ teorembeviseren jeg har implementert. I oppgaven ser jeg pÄ
en en utgave av Ă med bare en agent. For en slik database vil det vĂŠre
tilstrekkelig med en SAT-teorembeviser, men for en
multiagent-utvidelse vil ikke dette vĂŠre tilstrekkelig. For en
multi-agent utgave av en Ă-database vil teorembeviseren jeg beskriver
kunne brukes som utgangspunkt for en implementasjon.
Til slutt har jeg skissert noen anvendelser av systemet, spesielt
rettet mot semantisk web