Mulige verdener som metafysisk teori : En kritisk undersøkelse av David Lewis modalrealisme i lys av Saul Kripkes referanseteori

Mulige verdener som verktøy i filosofiske teorikonstruksjoner har på ny fått vind i seilene. I denne sammenheng undersøker jeg en av de mest kontroversielle forslagene til en slik metafysisk teorikonstruksjon - modalrealisme. Oppgaven er en kritisk gjennomgang av David Lewis påstand om at vi kan slutte oss til mulige verdeners konkrete eksistens. Sett i lys av Kripkes referanseteori søkes det å belyse hvilke omkostninger som oppstår ved å anta Lewis tese om modalrealisme. Kripkes kritikk til Lewis motstykketeori som forutsetning for modalrealismens effektivitet svekker denne tesen. I tillegg tjener Kripkes kritikk til å belyse andre strukturelle problemer som forekommer generelt i anvendelsen av mulige verdener som verktøy i en filosofisk teorikonstruksjon. Oppgaven tar også for seg en annen av Lewis tidlige kritikere, Tom Richards. Richards reiser en viktig epistemologisk innvending til modalrealisme spesielt og argumenterer for at den ikke er et effektivt, semantisk verktøy for analyse av modale kontekster. Sammen med kritikken som kan reises mot modalrealisme innenfor rammen av dens egen teori, søkes det å konkludere med hvorvidt denne tidlige kritikken samlet er tilstrekkelig for å innvende mot modalrealisme som en slutning til den beste forklaring

De re modality and identity across possible worlds – a comparative analysis of David Lewis’ and Saul Kripke’s modal philosophy

This paper is concerned with modality de re, and how possible worlds best represents this kind of modality. There are mainly two different ways for possible worlds to represent modality de re; either we have trans world identity, where an individual will exist in many possible worlds, and modal properties will be represented in other possible worlds by this individual. Alternatively we have counterpart theory, where an individual will have counterparts in other possible worlds, connected through similarity, and in this case the modal properties are expressed through these counterparts. The counterpart theory was developed by David Lewis as part of his doctrine of modal realism, where possible worlds are seen as fully real, fully existent, concrete objects. This is opposed to more common thoughts revolving around possible worlds, where these are seen as abstract objects; as maximal consistent states of affairs, as possible states or histories of the world, or as counterfactual situations. Saul Kripke can be placed in this latter category, but his approach differs from many in his focus on the meaning of proper names. His views on names points towards a different approach to possible worlds; an approach that might avoid common problems associated with modality de re. In his view the proper names of individuals will guarantee that the same person can exist in many different possible worlds, and that the name will point to this very individual in every possible world, without creating problems concerning how we are supposed to recognize the individual, or how this is possible in relation to the principle known as the indiscernibility of identicals. The counterpart theory can also be viewed as a response to these problems, but for Lewis the counterpart relation seems to be motivated just as much by the fact that he sees possible worlds as really existing objects, which makes the idea of entities existing in multiple possible worlds much harder to accept. The main focus will be on Lewis’ Counterfactuals and On the Plurality of Worlds, and on Kripke’s Naming and Necessity and “Identity and Necessity”.Denne avhandlingen dreier seg om mulige verdener, og hvordan man forestiller seg at disse best representerer modalitet de re. Grovt sett har man to muligheter i forhold til dette; enten aksepterer man at individer eksisterer i flere ulike mulige verdener og at disse er forbundet gjennom identitet, og at essensielle og aksidentelle egenskaper representeres gjennom disse, eller så vil man begrense individers eksistens til én mulig verden, slik at modalitet representeres gjennom et individs motparter i andre mulige verdener. Dette siste synet er svært sentralt i David Lewis' filosofi, mens jeg har valgt å se nærmere på Saul Kripke som representant for et syn som forutsetter identitet på tvers av verdener. Hovedsakelig har jeg lagt vekt på to av Lewis' bøker, Counterfactuals og On the Plurality of Worlds, og på Kripkes artikkel "Identity and Necessity" og hans bok Naming and Necessity.Master i FilosofiMAHF-FILOFILO35

Logikk, språk og empiri: innsirkling av Ottar Dahls vitenskapssyn

Masteroppgave historie- Universitetet i Agder, 201

Modallogikk som spørrespråk for en deduktiv database

Tradisjonelt brukes relasjonsmodellen som teoretisk rammeverk for studier av databaser. Et alternativ er å modellere databasene i 1. ordens logikk, og i en slik modell kan man se på fakta som aksiomer (``antatte sannheter''), mens søk etter fakta i databasen blir et bevissøk. Relasjonsmodellen kan representeres som en 1.ordens teori , men førsteordens logikk har større uttrykkskraft enn relasjonsmodellen, og man kan derfor gå lenger og tillate mer komplekse formler i databasen. Dermed kan man også lage mer komplekse databaser. Eksempler på dette er databaser som kan inneholde slutningsregler sammen med fakta, databaser som kan inneholde ufullstendig informasjon eller databaser som inneholder negativ informasjon. Slike databaser kaller vi for deduktive databaser. Man kan skille mellom ulike klasser av deduktive databaser etter hvilke egenskaper de har. Det vil også være naturlig å ta steget videre, og se på hvordan andre logikker med alternative egenskaper egner seg som spørrespråk for en database. I oppgaven har jeg tatt utgangspunkt i logikken Æ, som er en utsagnslogisk modallogikk i ``only knowing'' - familien introdusert av Levesque, . Æ har mulighet for å uttrykke defaulter direkte i språket. Ved hjelp av en omskriving av en formel som representerer oppfatninger kan man få et direkte uttrykk for modellene. Æ har dessuten en naturlig utvidelse til flere agenter. Oppgaven består av to deler. I den første delen ser jeg på hvordan et språk for en deduktiv database kan representeres i Æ, disse kaller jeg for Æ-databaser. Jeg ser på enkelte sentrale problemstillinger omkring deduktive databaser, og ser på hvordan en Æ-database kan håndtere disse problemene. I den andre delen av oppgaven har jeg sett hvordan en teorembeviser for en beslektet logikk kan implementeres. I motsetning til tradisjonelle deduktive databaser har jeg tatt utgangspunkt i et enkelt språk for representasjon av fakta. Dette gjør at man kan bygge en Æ-database med en relasjons-database i bunn, og et fremtidig mål vil være å bygge en prototype på en slik database. Dette kan gjøres ved å kombinere en relasjonsdatabase med en søkemotor basert på teorembeviseren jeg har implementert. I oppgaven ser jeg på en en utgave av Æ med bare en agent. For en slik database vil det være tilstrekkelig med en SAT-teorembeviser, men for en multiagent-utvidelse vil ikke dette være tilstrekkelig. For en multi-agent utgave av en Æ-database vil teorembeviseren jeg beskriver kunne brukes som utgangspunkt for en implementasjon. Til slutt har jeg skissert noen anvendelser av systemet, spesielt rettet mot semantisk web