Ledelsesidealer i Forsvaret

Ledelsesfaget trenger empiriske studier av ulike teoriers nedslagsfelt i praksis. Denne artikkelen analyserer ledelsesidealene i Forsvaret etter 1945 i forhold til teoriutviklingen i ledelsesfaget. Forsvaret er interessant å studere fordi Forsvaret har en lang tradisjon i ledelsesutvikling, og Forsvaret har utdannet mange ledere til næringslivet og offentlig forvaltning. Ledelsesidealene i Forsvaret har gått fra adlydelse til medvirkning, fra sentralisering til desentralisering, fra å være opptatt av rutiner til å vektlegge initiativ og fra fokus på handlinger til fokus på virkninger. Ledelsesidealene i Forsvaret har slik sett i store trekk fulgt utviklingen i ledelsesfaget og speilet endringer i samfunnet ellers, med to viktige unntak. For det første, Forsvarets ledelsesidealer er sammensatte, men har beholdt tradisjonelle autoritære ledelsesformer. For det andre, dagens ledelsesideal er oppdragsbasert ledelse hvor desentralisering er viktig, men dette idealet utelukker likevel ikke visse former for sentralisering. Forklaringer på dette komplekse bildet kan være at ledelse i Forsvaret både er sterkt preget av kjerneoppgavene og er situasjonsavhengig

Evalueringsrapport : politiets innsats : øvelse Gemini 2012

Gemini er en årlig samvirkeøvelse mellom politiet, Forsvaret og operatørselskap(er) på norsk kontinentalsokkel. Hensikten med øvelsen er å trene sivile og militære enheter i kontra-terror aksjon mot innretning til havs som ledd i den generelle beredskap for sikring av olje- og gassinstallasjonene på norsk kontinentalsokkel. Den taktiske håndteringen av slike hendelser skal håndteres av spesialstyrker fra politiet og Forsvaret. Øvelse Gemini er også en bistandsøvelse, hvor Forsvaret trener bistand til politiet. Terrorisme er kriminalitet som politiet har ansvaret for å forebygge, bekjempe og etterforske, og operasjonen ledes derfor av stedlig politimester (PM). Den primære målgruppen for øvelsen er det taktiske (utøvende) nivået. Politiet og Forsvaret øver jevnlig sammen både nasjonalt og lokalt. Øvelse Gemini 2012 er likevel spesiell i den forstand at den er den første store samvirkeøvelsen etter hendelsene 22. juli 2011

Forsvarets fellesoperative doktrine

Utarbeidet ved: Forsvarets høgskole (FHS) /Stabsskolen (FHS/STS

Norsk forsvarssamarbeid med Nederland og Sverige. Ikke så like likevel?

The security environment after the Cold War has created new challenges but also new opportunities. With no Iron Curtain dividing Europe, new patterns of cooperation in the field of defense and security have emerged. For smaller European countries like Norway this has offered a possible way out of what seemed to be a problem without solution: how to maintain a credible defense organization with all the elements considered necessary without exceeding politically defined economic limitations. The core of this problem lies in the fact that to keep any particular capability in the inventory requires an overhead cost whatever the number of elements of that capability. Increasing demands for expeditionary forces have added to the considerable challenge facing national defense communities. The present study analyzes the premises for cooperation in the field of defense, especially land forces, between Norway and Sweden and between Norway and the Netherlands. Defense cooperation between Norway and the Netherlands has taken place within the framework of the Atlantic Alliance for a long time. Relations between Norway and her closest neighbor Sweden have been of a different quality, owing to the latter’s ambiguous political position in the East–West conflict until 1990. Still, there has been some common ground. To extend this common ground with Sweden – as well as the Netherlands – remains a stated objective of Norwegian political and military leaders. This study points at possibilities for deeper and wider cooperation, but also suggests that different military experience and traditions constitute limitations to cooperation

Amerikansk våpenhjelp til Norge 1949-1953

Oppbygningen av det norske forsvaret var i etterkrigstiden betydelig subsidiert av materiell hjelp fra USA. Utover på 1960-tallet ble støtten gradvis trappet ned, før den endelig ble avsluttet i 1971. I denne studien tar Paul Wiker for seg etableringen av de amerikanske støtteordningene, og beskriver det nære sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom USA og Norge i perioden