Indicators for enhancing learners’ engagement in massive open online courses: A systematic review

Massive open online courses (MOOCs) have paved a new learning path for the 21st-century world. The potential to reach a massive geographically dispersed audience is one of the major advantages of MOOCs. Moreover, they can be offered on a self-paced and self-regulated basis and have become an integral part of lifelong learning, especially in workplaces. However, one persistent problem is the lack of learners’ engagement. A harmonisation of studies providing a holistic view into aggregating indicators for enhancing learners’ engagement in MOOCs is lacking. The coronavirus pandemic has accelerated MOOC adoption, and learners’ engagement in MOOCs has become even more essential for the success of this educational innovation. We examine the existing literature to derive indicators important for enhancing learners’ engagement in MOOC learning environments. Using a systematic approach, 83 empirical studies were examined, and 10 indicators were identified as important considerations for enhancing learners’ engagement while designing MOOCs—from initiatives for individual learners to platform and instructional design perspectives. We also present a table describing these indicators and offer a structured discussion on each one. We believe the results provide guidelines for MOOC designers and instructors, educational policymakers, higher education institutions, and MOOC engagement researchers.Peer reviewe

A Closer Look into Recent Video-based Learning Research: A Comprehensive Review of Video Characteristics, Tools, Technologies, and Learning Effectiveness

People increasingly use videos on the Web as a source for learning. To support this way of learning, researchers and developers are continuously developing tools, proposing guidelines, analyzing data, and conducting experiments. However, it is still not clear what characteristics a video should have to be an effective learning medium. In this paper, we present a comprehensive review of 257 articles on video-based learning for the period from 2016 to 2021. One of the aims of the review is to identify the video characteristics that have been explored by previous work. Based on our analysis, we suggest a taxonomy which organizes the video characteristics and contextual aspects into eight categories: (1) audio features, (2) visual features, (3) textual features, (4) instructor behavior, (5) learners activities, (6) interactive features (quizzes, etc.), (7) production style, and (8) instructional design. Also, we identify four representative research directions: (1) proposals of tools to support video-based learning, (2) studies with controlled experiments, (3) data analysis studies, and (4) proposals of design guidelines for learning videos. We find that the most explored characteristics are textual features followed by visual features, learner activities, and interactive features. Text of transcripts, video frames, and images (figures and illustrations) are most frequently used by tools that support learning through videos. The learner activity is heavily explored through log files in data analysis studies, and interactive features have been frequently scrutinized in controlled experiments. We complement our review by contrasting research findings that investigate the impact of video characteristics on the learning effectiveness, report on tasks and technologies used to develop tools that support learning, and summarize trends of design guidelines to produce learning video

Ansattes opplevelse av teknologi: Hvordan ansatte i Grimstad kommune opplever å bruke digitale samhandlingsverktøy

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan kommunalt ansatte opplever å bruke digitale samhandlingsverktøy gjennom å se nærmere på digitale kurs, opplæring og integrering av digitale verktøy. Vi har valgt å fokusere på Microsoft Teams som det digitale samhandlingsverktøyet i denne oppgaven. Vi har utarbeidet en ressurs til bruk for alle ansatte i Grimstad kommune som består av opplæringsvideoer på et grunnleggende nivå. Ettersom forskningsspørsmålene handler om digitale kurs, opplæring og integrering av et nytt verktøy, har vi valgt å vise til relevant forskningsteori rundt pedagogikk, akseptanse og læring. Det teoretiske grunnlaget består av andragogimodellen, avlæringsmodellen, teknologiakseptmodellen, motstand mot endring, TPACK-rammeverket og mikrolæringsmodellen. Vi har brukt en fenomenologisk tilnærming med metodetriangulering som består av en spørreundersøkelse og to semi-strukturerte intervjuer. Kartleggingen av de ansatte ble utført gjennom en spørreundersøkelse, der seks av deltakerne ble valgt til å gjennomføre et før-intervju. Etter før-intervjuet ble de bedt om å delta i kurset vårt. Deretter tok de del i etter-intervjuet for å gi sine tilbakemeldinger om kurset. Resultatene fra forskningen vår viser at de ansatte ser på digitale kurs som fordelaktige. De foretrekker segmenterte kurs som inneholder korte videoer med relevant innhold som kan bidra til å holde konsentrasjon og fokus. Funnene viser også at det er mangel på tilstrekkelig opplæring i Teams, og enkelte opplever å ha blitt “kastet ut” i å bruke verktøyet. Det legges vekt på at opplæring bør være en prioritet under integrering av nye verktøy. Mangel på opplæring har ført til utfordringer under implementeringen og integreringen av det digitale samhandlingsverktøyet. Noen av disse utfordringene peker på motstand mot endring, teknologiaksept og avlæring av et nytt system. De ansatte har uttrykket nysgjerrighet og positivitet til å lære mer om verktøyet, og ressursen har blitt tatt godt imot. For veien videre foreslår vi å bruke denne ressursen som en modell for fremtidig utvikling

Ansattes opplevelse av teknologi: Hvordan ansatte i Grimstad kommune opplever å bruke digitale samhandlingsverktøy

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvordan kommunalt ansatte opplever å bruke digitale samhandlingsverktøy gjennom å se nærmere på digitale kurs, opplæring og integrering av digitale verktøy. Vi har valgt å fokusere på Microsoft Teams som det digitale samhandlingsverktøyet i denne oppgaven. Vi har utarbeidet en ressurs til bruk for alle ansatte i Grimstad kommune som består av opplæringsvideoer på et grunnleggende nivå. Ettersom forskningsspørsmålene handler om digitale kurs, opplæring og integrering av et nytt verktøy, har vi valgt å vise til relevant forskningsteori rundt pedagogikk, akseptanse og læring. Det teoretiske grunnlaget består av andragogimodellen, avlæringsmodellen, teknologiakseptmodellen, motstand mot endring, TPACK-rammeverket og mikrolæringsmodellen. Vi har brukt en fenomenologisk tilnærming med metodetriangulering som består av en spørreundersøkelse og to semi-strukturerte intervjuer. Kartleggingen av de ansatte ble utført gjennom en spørreundersøkelse, der seks av deltakerne ble valgt til å gjennomføre et før-intervju. Etter før-intervjuet ble de bedt om å delta i kurset vårt. Deretter tok de del i etter-intervjuet for å gi sine tilbakemeldinger om kurset. Resultatene fra forskningen vår viser at de ansatte ser på digitale kurs som fordelaktige. De foretrekker segmenterte kurs som inneholder korte videoer med relevant innhold som kan bidra til å holde konsentrasjon og fokus. Funnene viser også at det er mangel på tilstrekkelig opplæring i Teams, og enkelte opplever å ha blitt “kastet ut” i å bruke verktøyet. Det legges vekt på at opplæring bør være en prioritet under integrering av nye verktøy. Mangel på opplæring har ført til utfordringer under implementeringen og integreringen av det digitale samhandlingsverktøyet. Noen av disse utfordringene peker på motstand mot endring, teknologiaksept og avlæring av et nytt system. De ansatte har uttrykket nysgjerrighet og positivitet til å lære mer om verktøyet, og ressursen har blitt tatt godt imot. For veien videre foreslår vi å bruke denne ressursen som en modell for fremtidig utvikling

Bringing Nordic mathematics education into the future. Proceedings of Norma 20, The ninth Nordic Conference on Mathematics Education

publishedVersio