Er FieldWiz (ASI) valid nok til å beskrive trening og måle treningsbelastning i alpint?

Abstract

Introduksjon: Det har i mange år vært en gradvis økende interesse rundt å kvantifisere og analysere trening og treningsbelastningen til utøvere. Alpint er en idrett som er krevende å kvantifisere, mye grunnet kompleksiteten til idretten og variasjonen i treningsformene, og det har ikke frem til nå vært mulig å kvantifisere det som skjer i alpinbakken på en praktisk gjennomførbar, økonomisk, reliabel og valid måte. De siste årene har det vært en økning av aktører som tilbyr posisjonerings- og aktivitetsmålingssystemer som sikter seg inn på idrettsmarkedet med lovord om at deres enhet gir mulighet til å monitorere treningsbelastning. Hensikten med denne studien var å teste validitet til en av disse enhetene: FieldWiz (Advanced Sports Instruments, Sveits) - som er en kombinasjon av en low-end Global Navigation Satellite Systems (GNSS) og Inertial Measurement Unit (IMU). Vi undersøkte validiteten for posisjon, fart og parametere som kan beskrive trening og måle treningsbelastning i alpint. Metode: Til datainnsamlingen ble én Europa Cup-utøver rekruttert til å gjennomføre trening på Juvass og to forsøkspersoner (en tidligere FIS-utøver og en øvet amatør) ble rekruttert til frikjøring (Tryvann, Norefjell og Innichen (Italia)). For å måle typisk trening og frikjøring gjennomførte utøverne disse aktivitetene uten spesielle instrukser. FieldWiz ble sammenliknet med et high-end dGNNS (differential GNSS), og plassert i en sekk på ryggen til forsøkspersonene. Differanse for posisjon, fart, impuls, reaksjonskraft, bremsende kraft, helning og svingradius ble regnet ut som momentan forskjell mellom referansesystemet og FieldWiz. Resultater: Hovedfunnene i studien var at 1) det var relativt store differanser mellom FieldWiz og referansesystemet for posisjon (nøyaktighet og presisjon), 2) fart, impuls, reaksjonskraft og svingradius hadde en liten absolutt differanse (fart: median: 0.9%, Interkvartil differanse (IKD): 1.4%, impuls og reaksjonskraft median: 4.8%, IKD: 6.4%, svingradius: median: 0.7%, IKD: 4.2%), 3) for parametere som beskriver svinger var det liten differanse for Σimpuls (-0.62%) og maksimal reaksjonskraft (0.24%), 4) antall svinger og Σimpuls for hele økter ble noe overestimert med posisjon fra FieldWiz (svinger: 1.42%, ΣaImpuls: 0.28%). Konklusjon: Basert på posisjoner fra FieldWiz kan vi med moderat til god validitet måle treningsbelastning og beskrive trening. Implementering av FieldWiz gir dermed gode muligheter til å kvantifisere skitrening i alpint til en overkommelig pris, noe som har manglet i alpint for å kunne måle total treningsbelastning. Videre forskning bør fokusere på kvantifisering av ytre faktorer, optimalisere parameterberegning som også må tilpasses dårligere GNSS posisjonsdata og finne en hensiktsmessig måte å bruke mål på ytre og indre belastning i kombinasjon til å analysere treningsbelastning