134 research outputs found

    Lavt sensorsamsvar : kan det bedres?

    Get PDF
    Etter innf√łringen av Kvalitetsreformen er kravet om ekstern sensur redusert betydelig i h√łgre utdanning. Antallet sensorer er ogs√• redusert. Dermed forutsettes det at sensureringen holder h√ły kvalitet, ogs√• n√•r den bare gj√łres av en intern sensor. Et f√łrste krav er h√łyt sensorsamsvar, det vil si godt samsvar i vurdering og karaktersetting innenfor gruppen av sensorer. Men omfattende forskning viser stor variasjon og ofte d√•rligere sensorsamsvar enn det man forutsetter. Ved √©n profesjonsutdanning tydet noen klagesaker p√• lavt sensorsamsvar. Begrunnelser for gitte karakter var til dels sprikende og lite konsistent. Man besluttet √• gj√łre et krafttak for √• kartlegge situasjonen og bedre kvaliteten i sensureringen. Etter ett √•r med kvalifisering av hele l√¶rerpersonalet, var resultatene beskjedne. Det viste seg langt vanskeligere √• endre sensureringspraksis blant l√¶rerne enn forventet. Dette resultatet gir grunnlag for √• stille sp√łrsm√•l om hvordan man kan heve samsvaret innen et sensorkorps opp til et niv√• som er akseptabelt n√•r antallet sensorer er lite

    Blikk på hode og hatt

    Get PDF
    Rapporten gir en kort oversikt over hodeutsmykking og bruk av hodeplagg gjennom ulike perioder i stilhistorien, samt studenters eget skapende arbeid som svar p√• tilegnet teoretisk og praktisk kunnskap om temaet. L ‚Äď 97 legger opp til tema og prosjektorientert undervisning. Det er derfor viktig at framtidige l√¶rere som skal undervise i Kunst og h√•ndverk f√•r en helhetlig forst√•else om et tema. P√• bakgrunn av det kan de bedre forst√• hvorfor produkter, i dette tilfelle hodeplagg, ofte i sitt uttrykk blir et speilbilde av samtiden. For √• illustrere stilepoken, er det stort sett vist til portrettkunst gjennom tidene. Slik blir ogs√• studentene kjent med kunstnere fra de aktuelle perioder. Studentarbeidene er utf√łrt ved Kunst og h√•ndverk I, (5 vekttall) Temaet har tatt hensyn til at det ligger under krav i L-97 og fyller m√•l i Kunst og h√•ndverksfaget i allmennl√¶rerutdanningen

    Fra arbeidsskrift til tidsskrift. En analyse av de f√łrste tretti √•rene av NOA. Norsk som andrespr√•k.

    Get PDF
    Artikkelen er opprinnelig gitt ut i tidsskriftet NOA. Norsk som andrespr√•k. Tidsskriftet er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/issue/archiveDet f√łrste nummeret av NOA. Norsk som andrespr√•k ble utgitt i 1985 ved det som den gangen het Institutt for norsk som fremmedspr√•k ved Universitetet i Oslo. Bakgrunnen var blant annet et behov for √• f√• publisert mer omfattende forskningsarbeider som var relevante for norskoppl√¶ringen av innvandrere, et fagomr√•de som hadde vokst fram raskt i tr√•d med den √łkte migrasjonen til Norge p√• slutten av 1970-tallet. I denne artikkelen analyseres utviklingen av NOA som publiseringskanal, fra NOA ble etablert som et arbeidsskrift med vekt p√• utpr√łving og forel√łpig publisering til dagens fagfellebed√łmte, forlagsutgitte tidsskrift, godkjent som del av det norske vitenskapssystemet. Analysen av innhold og av hvem som har publisert i tidsskriftet, er organisert ut fra de tre f√łrste ti√•rene i tidsskriftets historie. I innholdsanalysen av tidsskriftbidragene brukes en videreutvikling av modellene som tidligere er brukt i faghistoriske studier av norsk andrespr√•kforskning. Resultatene av analysen sammenliknes med resultatene fra disse studiene der andre vitenskapelige tekster innenfor fagomr√•det er unders√łkt: hovedfags- og doktorgradsarbeider (Golden, Kulbrandstad og Tenfjord 2007) og antatte sammendrag til NOA-konferansene (Kulbrandstad 2012)

    Bruk av kj√łresimulatoren ved HiNT, Avdeling for trafikkl√¶rerutdanning: praktisk anvendelse av kj√łresimulatoren i trafikkl√¶rerutdanning og FoU ‚Äď aktiviteter

    Get PDF
    Alt i alt er h√łgskolen godt forn√łyd med aktiviteten knyttet til bruk av simulatoren, men ser klart at det fortsatt er potensial til √• utnytte den mer. √Ö drive FoU - arbeid for √• optimalisere studentenes og kj√łreelevenes l√¶ringsutbytte blir et viktig satsingsomr√•de fremover. Et annet aspekt er √• motivere studentene til i st√łrre grad gj√łre bruk av simulatoren i studiehverdagen. Et av hovedargumentene fra studentenes side er at bruk av simulator ikke er vanlig i f√łreroppl√¶ringen i Norge, og de har vansker med √• umiddelbart se hvilke fordeler et slikt verkt√ły kan gi b√•de for dem selv og kj√łreelevene. De gjennomf√łrte prosjektene og den bevisste bruken av simulator i v√•r undervisning har etter v√•r mening vist at det ligger et potensiale i √• anvende simulator i visse deler av oppl√¶ringen. Resultatene tyder blant annet p√• at elevenes l√¶ringsutbytte i m√łrkekj√łring blir minst like godt i kj√łresimulator som ved den tradisjonelle oppl√¶ringen. Den egner seg ogs√• godt til oppl√¶ring i trinn 2 i v√•r f√łreroppl√¶ring, men det m√• gj√łres en god del utviklingsarbeid n√•r det gjelder l√¶ringsscenariene dersom simulator√łvingen skal gi et godt l√¶ringsutbytte i trinn 3 og 4

    Fra arbeidsskrift til tidsskrift. En analyse av de f√łrste tretti √•rene av NOA. Norsk som andrespr√•k.

    Get PDF
    Artikkelen er opprinnelig gitt ut i tidsskriftet NOA. Norsk som andrespr√•k. Tidsskriftet er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/issue/archiveDet f√łrste nummeret av NOA. Norsk som andrespr√•k ble utgitt i 1985 ved det som den gangen het Institutt for norsk som fremmedspr√•k ved Universitetet i Oslo. Bakgrunnen var blant annet et behov for √• f√• publisert mer omfattende forskningsarbeider som var relevante for norskoppl√¶ringen av innvandrere, et fagomr√•de som hadde vokst fram raskt i tr√•d med den √łkte migrasjonen til Norge p√• slutten av 1970-tallet. I denne artikkelen analyseres utviklingen av NOA som publiseringskanal, fra NOA ble etablert som et arbeidsskrift med vekt p√• utpr√łving og forel√łpig publisering til dagens fagfellebed√łmte, forlagsutgitte tidsskrift, godkjent som del av det norske vitenskapssystemet. Analysen av innhold og av hvem som har publisert i tidsskriftet, er organisert ut fra de tre f√łrste ti√•rene i tidsskriftets historie. I innholdsanalysen av tidsskriftbidragene brukes en videreutvikling av modellene som tidligere er brukt i faghistoriske studier av norsk andrespr√•kforskning. Resultatene av analysen sammenliknes med resultatene fra disse studiene der andre vitenskapelige tekster innenfor fagomr√•det er unders√łkt: hovedfags- og doktorgradsarbeider (Golden, Kulbrandstad og Tenfjord 2007) og antatte sammendrag til NOA-konferansene (Kulbrandstad 2012)

    ¬ęHODET BLIR TUNGT ‚Äď OG TOMT¬Ľ‚Äď om det √• skrive seg til profesjonsut√łvelse

    Get PDF
    Evalueringen av Kvalitetsreformen viser at dagens studenter skriver mer og f√•r flere tilbakemeldinger p√• sine arbeider enn tidligere (Aamodt mfl. 2006). Likevel ettersp√łr -studentene mer veiledning (Greek & Jonsmoen 2010). Forskningsprosjektet ¬ęSkrivetradisjoner og utdanning ‚Äď √• skrive seg til profesjonsut√łvelse¬Ľ forteller oss at den veiledningen studentene f√•r, er mangelfull, og at studentene l√¶rer lite om egen skriveprosess. Studentene f√•r innf√łring i formelle krav til oppgaveskriving, men l√¶rer ikke hvordan de skal skrive en god fagtekst

    Areal til skapende lek, læring og utforskning i barnehagen

    Get PDF
    Artikkelen handler om vilk√•rene for og reguleringer knyttet til utforskning, lek og l√¶ring inne og ute i barnehagen med s√¶rlig vekt p√• personalets rolle. Dette ses i lys av forskning om barns trivsel eller stressfaktorer i det fysiske milj√łet. Temaet i artikkelen er hvordan personalet kan etablere eller gj√łre tilgjengelig st√łrre variasjon av arealer for improvisasjon, lek, l√¶ring og utforskning. Problemstillingen som det s√łkes svar p√• er; Hvordan kan fokus p√• ubenyttede eller regulerte arealer i barnehagen bidra til ny kunnskap om og ny etablering av varierte rom for utforskning, improvisasjon, lek og l√¶ring? Gjennom henvisninger til en kvalitativ unders√łkelse i fem barnehager i Osloomr√•det, dr√łftes dette temaet

    Studentveiledning med refleksjon. Gruppebasert veiledning i sykepleiestudenters spesialisthelsetjenestepraksis. Evalueringsrapport

    Get PDF
    Tradisjonelt har sykepleierutdanningen i HiNT, Levanger benyttet individuell praksisveiledning for bachelorstudentene. Denne prosjektrapporten omhandler utpr√łving av et opplegg for gruppeveiledning med refleksjon som er utviklet og pr√łvd ut for sykepleiestudenter i spesialisthelsetjenestepraksis. Felles oppl√¶ring for praksisveiledere og l√¶rere skaper grunnlag for likeverdig samarbeid om veiledningen. Strukturert veiledning for studentgrupper krever kunnskap om veiledningsmetoden og ferdigheter i veiledning. To veiledere synes hensiktsmessig, dette fordi veiledningen krever oppmerksomhet og konsentrasjon mot alle deltakere i gruppen, kommunikasjonsprosessen og veiledningens innhold og faser

    Hvordan √łke bevisstheten om den f√łrspr√•klige dimensjonen av det kroppslige n√¶rv√¶ret i tegning?

    Get PDF
    I tillegg til dialogen som organismen f√łrer med den ytre verden ved hjelp sansene, finnes det under tegneprosessen en uartikulert f√łrspr√•klig kobling mot de stimuli, som kommer fra den ¬ęikke synlige¬Ľ indre fornemmende kroppen. Forskningssp√łrsm√•let jeg har valgt √• arbeide med i artikkelen er: Hvordan √łke bevisstheten om den f√łrspr√•klige dimensjonen av det kroppslige n√¶rv√¶ret i tegning? Dette unders√łkes gjennom Merleau Ponty sin tenkning rundt kroppsfenomenologi, Derrida sitt syn p√• tegneren som blind, psykolog Stern sin tenkning om vitalitetsaffekt. Likeledes inspirasjon fra forskere som Petitmengin med sin mikrofenomenologiske metode, Berger sin pedagogiske tenkning og studier av kroppens rolle i vitenskapelig forskning og ulike forfattere innen kroppskognisjon teori som fremhever betydningen av det f√łrspr√•klig i tenkning. Forskningssp√łrsm√•let vil ogs√• bli belyst ut fra min erfaring som kunstner og som tegnel√¶rer p√• Institutt for landskapsarkitektur ved NMB

    Erfaringer med innf√łring av elektronisk l√¶ringsplattform i en h√łgskoleavdeling

    Get PDF
    I artikkelen presenteres noen erfaringer med full implementering av en l√¶ringsplattform (her: Blackboard) fra avdeling for helse- og sosialfag, H√łgskolen i √ėstfold (Hi√ė). Avdelingen er relativt stor (ca. 1400 studenter, ca. 120 ansatte og ca. 20 studietilbud), og det har derfor v√¶rt en utfordring √• gjennomf√łre en endringsprosess som ang√•r s√• mange. Sentrale temaer i dette arbeidet har v√¶rt ansvars- og oppgavefordeling, organisering og oppl√¶ring. Det var flere grunner til at ledelsen √łnsket innf√łring av l√¶ringsplattformen; √łnske om i st√łrre grad √• utnytte IKT b√•de i undervisning og l√¶ring, √łnske om √• im√łtekomme generelle utfordringer i utdanningssektoren om √łkt bruk av informasjonsteknologi og √łnske om √• kunne tilby mer fleksible utdanningstilbud. Erfaringene som presenteres er hentet fra en 2 ‚Äď √•rs prosjektperiode for dette implementeringsarbeidet. Innledningsvis beskrives noen sentrale forutsetninger for arbeidet som skulle gj√łres. Viktige forutsetninger var en klar ansvars- og oppgavefordeling og organiseringen for de ulike studiene i l√¶ringsplattformen. Deretter gis en presentasjon av hvordan selve gjennomf√łringen fant sted. Her legges det s√¶rlig vekt p√• tre forhold; utarbeiding av en felles kursmal i l√¶ringspattformen, ansvars- og oppgavefordeling samt oppl√¶ringstilbud. Disse hovedaktivitetene vurderes deretter. Artikkelen avsluttes med en kort oppsummering og utfordringer som vil v√¶re knyttet til det videre arbeidet med IKT og l√¶ring. Erfaringsmateriale er hentet fra studentevalueringer, noen brukerunders√łkelser samt FoU-arbeid fra l√¶ringsplattformen. Erfaringene b√łr ha relevans for andre som st√•r overfor lignende oppgaver, delvis uavhengig av l√¶ringsplattform og studieportef√łlj
    • ‚Ķ
    corecore