Utdanningsrevolusjonen, for hvem? Å vokse opp med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom i det norske utdanningssystemet

Studien undersøker utdanning blant barn med funksjonsnedsettelser, kroniske sykdommer og ADHD. Den viser store forskjeller i fullføring av videregående og høyere utdanning sammenlignet med kontrollgrupper, særlig for barn med Downs syndrom, sansetap og fysiske funksjonsnedsettelser. Lavinntekt i ulike deler av oppveksten forverrer situasjonen. Forskjellene vedvarer over tid. ADHD-barna opplever ofte tilleggsvansker, lav skoletrivsel, lave forventninger til skoleprestasjoner og mangelfull pedagogisk oppfølging. Problemene forsterkes når mye av undervisningen foregår utenfor ordinær klasseromsundervisning på nærskolen. Notatet bygger på data fra registre fra blant annet Nav, tilrettelagt av Statistisk sentralbyrå. Data om barn med ADHD er hentet fra en spørreundersøkelse blant foreldre. Publikasjonen presenterer resultater fra to prosjekter finansiert av Norges forskningsråd. Den første delen er hentet fra prosjektet «The Politics of Disability Identity (Poldis)», ledet av Jan Grue ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Publikasjonens andre del er hentet fra prosjektet «Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (Uptake)», ledet av Janikke Solstad Vedeler ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.publishedVersio

«Læring er mer enn sittestilling: Lærerens tilrettelegging for faglig inkludering gjennom praktisk læring». En kvalitativ studie av fire læreres forståelse og bruk av praktisk læring som en tilnærming til faglig inkludering

Dagens skole preges i større grad av standardiserte og teoretiske arbeidsformer. Dette kan føre til økte forskjeller i elevenes motivasjon, trivsel og læringsutbytte, særlig fordi undervisningen ofte ikke tilpasses elevenes ulike forutsetninger. Nyere forskning peker derfor på behovet for en mer praktisk og variert skolehverdag som fremmer aktiv deltakelse, mestring og læringsglede. Formålet med studien er å undersøke problemstillingen: «Hvordan kan lærere tilrettelegge for å faglig inkludere elever med ulike forutsetninger ved bruk av praktisk læring?». For å kunne belyse dette, stilles følgende forskningsspørsmål: - Hvordan forstår lærerne praktisk læring? - Hvordan tar lærerne i bruk praktisk læring i undervisningen for å oppnå faglig inkludering? - Hvilke utfordringer opplever lærerne ved implementeringen av praktisk læring som et verktøy for faglig inkludering? Studien tar utgangspunkt i læringsteorier som fremhever betydningen av kroppslig og utforskende tilnærminger, og forankres i inkluderingspedagogiske perspektiver. Det benyttes en kvalitativ tilnærming, med datainnsamling gjennom observasjoner og semistrukturerte intervjuer med fire lærere som tar i bruk praktisk læring i undervisningen. Funnene viste at selv om «praktisk læring» var lite kjent hos lærerne, så beskrev de metoder som tilsvarte praktiske aspekter, slik som aktivitet, utforsking og kroppslig bevegelse. Dette ble brukt både som et faglig verktøy og som støtte for deltakelse og inkludering. Lærerne brukte bevegelse både i problemløsende oppgaver, spillbaserte aktiviteter og som overganger mellom ulike soner i klasserommet. Studien konkluderer med at praktisk læring som pedagogisk tilnærming kan være med på å fremme faglig inkludering. Det legger til rette for læringsmiljøer hvor flere elever får muligheten til å delta, oppleve mestring og utvikle seg både faglig og sosialt. Avsluttende så fremmer lærerne et behov for økt kompetanse og tydelige rammer for at undervisningstilnærmingen skal fungere inkluderende

Tenner og klør: en komparativ analyse av ti overnaturlige kjærlighetsromaner

Denne masteroppgaven er skrevet med fokus på varulver og vampyrer i overnaturlig kjærlighetshistorier. Vi analyserte seks forlagspubliserte romaner og fire Wattpadromaner med vampyrer og varulver som hovedpersoner. For å gjennomføre en analyse implementerte vi Regis (2003) sine åtte elementer som er vanlig å finne i kjærlighetsromaner. Vi brukte dette rammeverket for å gjennomføre en komparativ analyse av våre ti bøker. Utvalget er interseksjonelt, og inkluderer heterofile, homofile og polyamorøse relasjoner mellom mennesker og varulver, mennesker og vampyrer, vampyrer og varulver, samt mellom skapninger av samme art. Funnene viser at både forlagsutgitte- og Wattpadromaner i stor grad følger de narrative elementene Regis beskriver. Vi finner at lukt er et gjennomgående motiv for tiltrekning hos både varulver og vampyrer. Hos varulvene er tilknytningen til en skjebnebestemt partner sentral, mens vampyrenes begjær ofte artikuleres gjennom en bokstavelig tørst etter blod

The Risk of Not Knowing—How Information Sharing Affects Parents’ Ability to Maintain and Develop Family Ties After a Child’s Removal from Parental Care

The ability of parents to maintain and develop family ties after a child is placed in public care is a fundamental yet challenging aspect of child welfare. While legal frameworks emphasize the preservation of parent–child relationships, limited research has explored how access to information affects parental involvement over time. This study draws on qualitative semi-structured interviews with 31 parents whose children were placed in public care to explore how parents experience information-sharing structures within child welfare services and how these experiences influence their ability to maintain and develop family ties with their children. A thematic analysis identifies three key themes: (1) lack of information, (2) conflicting and inconsistent information, and (3) bureaucratic barriers and systemic obstacles to information. Findings indicate that restricted and unpredictable access to updates fosters uncertainty, emotional distress, and a weakening sense of parental identity. Moreover, discretionary decision-making and institutional constraints contribute to inconsistencies in communication, further reinforcing parental exclusion. These findings highlight the role of information sharing as more than an administrative function; it is a structuring mechanism that facilitates or hinders ongoing parent–child relationships. The study highlights the importance of establishing clearer and more consistent communication structures to ensure that parents remain informed and can maintain a relationship with their child in public care.publishedVersio

Referansebudsjettet 2025

Denne filen gir et sammendrag av referansebudsjettets tall for 2025, og viser et utregnet budsjett for en eksempelfamilie. Du kan også laste ned budsjettet i Excel. Lenker til filene under bildet.This publication is a summary of the calculations for individual-specific and household-specific expences in the 2025 budget and presents an example budget for a family with two adults and two children. Here's also an Excel-version of the budget

Å lytte til de som lytter – en kvalitativ undersøkelse av elevens stemme når noe bekymrer.

Skolen er en sammensatt organisasjon, med et mangfold av elever. Fraværsproblematikk i grunnskolen, frafall i videregående opplæring og utenforskap i arbeidslivet preger diskusjoner og serverer et dystert fremtidsbilde for kritiske deler av velferdssamfunnet. Det er på tide å stille seg spørsmålet om hva som får elever til å dukke opp på skolen, bli der, mestre og fullføre – og bli den man har potensiale til å bli. Denne masteroppgaven forsøker å sette lys på elevens stemme, gjennom å lytte til de som lytter – nemlig læreren. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan et utvalg lærere i videregående skole beskriver at de jobber for å fange opp elevens stemme, hvor problemstillingen til studien er: hvordan beskriver lærere at de legger til rette for å fange opp «elevens stemme» når det oppstår bekymringer knyttet til å være elev i skolen og utbytte av opplæringen? For å besvare problemstillingen benyttes kvalitativ metode i form av semistrukturert intervju av 4 lærere i videregående skole. Intervjuguiden tok utgangspunkt i begreper fra problemstillingen som: bekymring for utbytte av opplæringen, lærernes syn på elevens stemme, og elev-lærerrelasjonen og betydningen relasjonen spiller for å få innblikk i elevens oppfatninger og tanker om egen situasjon. Intervjuene ble transkribert og videre analysert ved hjelp av Braun og Clark sin modell for tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006). Fra analysene ble det utviklet tre deduktive funn fra intervjuguiden, samt to induktive gjennom oppdagelsen av mønstre i datamaterialet som ledet til to nye tema; ulikheter mellom yrkesfaglige og studieforberedende linjer og profesjonsfellesskapets rolle i arbeidet med å innhente elevens stemme. Resultatene fra forskningen viser at lærere beskriver en skolehverdag med mange og varierte bekymringer. Lærerne beskriver at de må strekke seg utover skolens rutiner for å innhente elevens perspektiv. Alle informantene opplevde relasjonsbygging som en viktig brikke i arbeidet, med tanke på trygghet og tillit som et godt grunnlag for å ha gode dialoger med eleven som møter utfordringer. Videre beskriver informantene at de opplever det som enklere å innhente elevens stemme på yrkesfaglige linjer versus studiespesialiserende linjer, samt at de opplever profesjonsfellesskapet som en ressurs. Nøkkelord: bekymring i skolesammenheng, elevens stemme, relasjon, profesjonsfellesskap og yrkesfag

Can Drug-Induced Yawning Serve as a Biomarker for Drug Safety and Effectiveness?

Background/Objectives: Yawning, a common physiological behavior, has emerged as a potential biomarker for drug responsiveness and side effects. This scoping review synthesizes current evidence on drug-induced yawning (DIY), focusing on its neurobiological mechanisms and clinical implications. Methods: A scoping review (INPLASY registration number: INPLASY202540048) was conducted using PubMed, Scopus, and Web of Science, including studies published in the past decade. The review adhered to PRISMA (Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses) and Cochrane Handbook guidelines, ensuring systematic selection. Selected articles led to the analysis of 10 relevant studies encompassing 473 participants. Studies were evaluated for relevance to DIY, neurobiology, and clinical applications, with thematic analysis used to synthesize findings. Results: Four key themes emerged. (1) Yawning patterns: DIY involves frequent episodes (up to 80 yawns/day), varying by drug type and dosage. (2) Neurobiological mechanisms: Yawning is mediated by serotonin, dopamine, and oxytocin pathways, particularly via 5-HT2C and µ-opioid receptors. (3) Drug responsiveness: DIY is linked to SSRIs, opioids, and dopamine agonists. SSRIs induce yawning, while opioids suppress it, reflecting distinct neurochemical effects. (4) Clinical implications: Yawning may serve as a non-invasive biomarker for drug efficacy and side effects, particularly in opioid withdrawal and SSRI monitoring. Conclusions: DIY holds promise as a biomarker for drug safety and effectiveness, but research is limited by small sample sizes, methodological variability, and the absence of standardized yawning metrics. Future studies should establish consistent measures, account for interindividual variability, and evaluate DIY’s long-term clinical utility across diverse populations.publishedVersio

The impact of surface charge on the interaction of cholesterol-free fusogenic liposomes with planktonic microbial cells and biofilms

This study focused on the development of cholesterol-free fusogenic liposomes with different surface charge with the aim of improving biofilm penetration. In vitro assessments of the liposomes included physical stability, biocompatibility, fusion with microbial cells, and the ability to penetrate established biofilms. Using dynamic light scattering, cholesterol-free, fusogenic liposomes were found to be < 200 nm in size with small size distribution (PDI < 0.1) and physically stable for a year when stored at 4◦C. Transmission electron microscopy (TEM) images confirmed vesicular sizes for selected liposomal formulations. Liposomal ability to fuse with microbial cells was assessed using lipid mixing and flow cytometer assays. Fusion levels were found to be higher with Escherichia coli compared to Staphylococcus aureus and Candida albicans regardless of the liposomal charge. Neutral liposomes exhibited highest fusion, followed by cationic and anionic liposomes, respectively. Our investigations demonstrated that fusion is a multifactorial process influenced by the chemical composition of the liposomes, the liposomal surface charge, and components of the microbial cell envelope. Penetration and retention within preformed S. aureus biofilms were assessed for liposomes with various surface charges. All liposomes, regardless of surface charge, were capable of penetrating and diffusing through the biofilm matrix. However, cationic liposomes displayed greatest interaction and retention. Biocompatibility was confirmed through haemolysis and cytotoxicity studies. The cholesterol-free fusogenic liposomes developed in this study demonstrated promising potential as drug delivery systems for incorporating antimicrobial agents for biofilm treatment.publishedVersio

The Norwegian Parliamentary Debates Dataset

Recent advancements in computing power and machine learning techniques have facilitated the digitization of new corpora, as well as new methods for studying high-dimensional data. This has enabled empirical investigations of fundamental questions in the social sciences that were previously restricted by technical limitations or data availability. In this note, we introduce a new dataset covering debates in the Norwegian Parliament in the 1945-2024 period. This dataset, which covers close to one million speeches, includes information about speeches (full text, date of speech, and chamber), speakers’ status (parliamentary president, member of parliament, deputy member of parliament, or cabinet minister), as well as speaker background characteristics (party affiliation, committee membership, district affiliation, rank on electoral lists, gender, and birth year). This dataset will enable extensive research into political representation in a party-centered electoral framework. More broadly, this dataset serves as a vital resource for interdisciplinary research, enabling studies on the evolution of language, rhetoric, and the broader socio-economic factors influencing legislative behavior.publishedVersio

Kjønn som tema i samfunnsfag - En kvalitativ studie av læreres forståelser, utfordringer og profesjonelle vurderinger i møte med en kompleks tematikk

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan et utvalg samfunnsfaglærere forstår og erfarer tematikken kjønn og kjønnsidentitet i skolen, og hvilke utfordringer de møter i møte med dette i undervisningen. Bakgrunnen for studien er et økende samfunnsfokus på kjønn og identitet, og en samtidig polarisering av den offentlige debatten. Samfunnsfagets verdigrunnlag og tverrfaglige føringer gjør det særlig relevant å belyse hvordan lærere forholder seg til sensitive og komplekse temaer som kjønn i klasserommet. Studien bygger på kvalitative intervjuer med fem samfunnsfaglærere fra ulike deler av landet. Funnene viser at informantene har ulike oppfatninger av hva kjønn er, men at samtlige i hovedsak tar utgangspunkt i et biologisk perspektiv. Samtidig gir flere uttrykk for et ønske om å møte elevenes mangfold med respekt og åpenhet. Studien viser også at lærerne opplever et krysspress mellom læreplanens krav, egne verdier og foresattes forventninger. Noen trekker frem mangel på faglig trygghet eller frykt for å trå feil som utfordringer, mens andre tilpasser undervisningen til skolens profil eller det de antar vil skape minst mulig uro. Det kommer frem et stort spenn i hvordan lærerne forholder seg til tematikken, og hvordan profesjonelt skjønn brukes i praksis. Et gjennomgående funn er at det å undervise om kjønn ikke kun handler om kunnskap, men også om verdiforståelse, relasjonelt ansvar og evne til å navigere i krevende og til dels polariserte landskap. Flere etterspør faglig støtte, profesjonelle samtaler og undervisningsressurser som tar høyde for både faglig bredde og skolens verdimandat på en nyansert måte. Studien løfter frem en tematikk som fortsatt er lite belyst i norsk utdanningsforskning, og reiser spørsmål om hvordan verdimessige spenninger påvirker lærerens praksis og vurderinger. Dette kan gi viktige innspill til videre forskning på profesjonsrollen i møte med kontroversielle og verdiladede temaer i skolen