Egg surveys in the Repparfjord and Revsbotn, April 2017

I 2017 ble det gjennomført tre tokt med eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i periodene 10.-11. april, 18.-19. april og 26.- 27. april. Hensikten med undersøkelsene er å etablere en tidsserie for gytingen før og etter en eventuell oppstart av et sjødeponi for gruveavfall i Repparfjorden (BACI-studie). Revsbotn er valgt som kontrollområde, det vil si en lokalitet som vi antar vil bli upåvirket av et sjødeponi. Rapporten sammenligner data fra 2017 med tidligere undersøkelser i begge fjordene, og presenterer også hydrografiske data. Det ble funnet flest egg på det andre toktet i begge fjordene, mens andelen egg i tidlig utvikling (stadium 1) var høyest på det første toktet. Forekomsten av egg i Revsbotn fulgte mønsteret fra tidligere år, mens det i Repparfjorden ble funnet en noe forskjellig eggfordeling i 2017 med mest egg langs nordsiden av fjorden. Det ble også påvist at gyting med stor sikkerhet har foregått like innenfor Markoppneset i det planlagte deponiområdet. Høyest andel egg i stadium 1 (> 75 %) ble påvist i eller ved kanten av det planlagte deponiområdet. Forholdet mellom eggmengdene i de to fjordene har holdt seg ganske konstant de tre siste årene.Eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i april 2017Egg surveys in the Repparfjord and Revsbotn, April 2017publishedVersio

Rapport fra eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn

Det ble gjennomført tre tokt for eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i 2015 (i periodene 13.–14. april, 23.–24. april og 26.–27. mai). Hensikten med undersøkelsene er å etablere en tidsserie for gytingen før og etter en eventuell oppstart av et sjødeponi i Repparfjorden (BACI-studie). Revsbotn ble valgt som kontrollområde. Det ble funnet betydelig mer egg i begge fjordene i 2015 sammenlignet med undersøkelser utført av Akvaplan-niva AS i 2014. Tidligere merkeforsøk i Revsbotn har vist at torsk herfra gjenfanges langs store deler av kysten i Finnmark. En mulig forklaring på den økte eggmengden i 2015 kan derfor være variasjon i innsig av vandrende torsk som kan utgjøre en viktig komponent i gytingen. En slik vandrende torsk kan være både skrei og kysttorsk (banktorsk). Forekomst av nygytte, men langt færre egg i slutten av mai kan heller ikke utelukke at det også finnes små lokale bestander av fjordtorsk som gyter senere enn innsigstorsken. I Repparfjorden skjer en stor del av gytingen i området rundt Megrunnen, mens det ikke ser ut til å være særlig gyting i den indre delen innenfor Fægfjordholmen. Noe gyting ser også ut til å skje på sørsiden av fjorden, lenger ute mot fjordmunningen. Det er mest gyting i april. Deler av hovedgytefeltet ved Megrunnen er innenfor det som karakteriseres som ”nærsonen” på 4,9 km2 av det planlagte sjødeponiet. Det er videre svært sannsynlig at den delen av gytefeltet ved Megrunnen som er utenfor ”nærsonen” vil dekkes av ”randsonen” på 2,5 km2 i det planlagte deponiet. Gytingen hos torsken i Revsbotn skjer hovedsakelig innerst i fjorden nær Landgrunnen og Midtergrunnen, men observasjoner av eggstørrelse, utviklingsstadium og eggtetthet tyder også på at egg driver inn i fjorden utenfra. I Revsbotn ble det funnet betydelig mer egg enn i Repparfjorden i april, noe som samsvarer med funn fra Akvaplan-niva AS sin studie i 2014. Hydrografidata viser at det er stor dynamikk i vannutskifting i begge fjordene, og at vannet i disse fjordene henger sammen med kystvannet utenfor som styrer vannutskiftingen gjennom episodiske hendelser når det oppstår forskjeller i tetthet mellom kystvannet og fjordvannet. Vannmassene skiftes ut fra overflate til bunn i hele fjorden over korte tidsintervaller (opptil en måned), også i det planlagte deponiområdet i indre del av Repparfjorden. Innlednin

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for torsk i Smøla og Aure kommuner våren og høsten 2015

I forbindelse med etablering av en ny lokalitet for oppdrett av laks nordøst for Edøya i Smøla kommune har Havforskningsinstituttet gjennomført undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for torsk. Disse undersøkelsene er foretatt både ved lokaliteten der oppdrettsanlegget skal plasseres og på to referanseområder i Aure kommune som ikke har oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet. Hensikten med disse undersøkelsene er å skaffe til veie data om eggproduksjon og rekruttering av umoden torsk i områder som kan tenkes bli påvirket av oppdrettsanlegg. Studien gjennomføres med et BACI-design (Before, After, Control, Impact) der nærliggende gytefelt og oppvekstområder overvåkes både før og etter etablering av oppdrettsanlegget. I tillegg gjennomføres tilsvarende undersøkelser i kontrollområder i samme region uten nærhet til oppdrettsanlegg (referanseområder). Denne rapporten viser data fra de to første toktene som ble gjennomført for å verifisere om det finnes gyte- og oppvekstområder i nærheten av det planlagte oppdrettsanlegget, og på mulige lokaliteter som kan fungere som referanseområder. Resultatene viser at det finnes gyte- og oppvekstområder for torsk ved Lauvøysvaet og Glasøysvaet nord for Edøya på Smøla som er i nærheten av det planlagte oppdrettsanlegget. Det ble også identifisert to gyte- og oppvekstområder som kan benyttes som referanseområder: ved Åkvika og Araneset i Aure kommune

Eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i april 2018

I 2018 ble det gjennomført tre tokt med eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i periodene 9.-10. april, 18.-19. april og 28.- 29. april. Tilsvarende tokt er gjennomført siden 2015. Hensikten med undersøkelsene er å etablere en tidsserie for gytingen før og etter en eventuell oppstart av et sjødeponi for gruveavfall i Repparfjorden (BACI-studie). Revsbotn er valgt som kontrollområde, det vil si en lokalitet som vi antar vil bli upåvirket av et sjødeponi. Rapporten sammenligner data fra 2018 med tidligere undersøkelser i begge fjordene, og presenterer også hydrografiske data. I begge fjordene ble det i 2018 funnet en betydelig nedgang i antall egg sammenlignet med tidligere år. Det ble funnet flest egg på det andre toktet i Revsbotn, mens i Repparfjorden økte antallet egg svakt utover i april. Andelen av egg i tidlig utvikling (stadium 1) var høyest på det første toktet, men minket ikke like mye utover i april som tidligere år. Lav temperatur, hydrodynamiske forhold og episodisk mikrobiell dødelighet kan være forklaringer på lavere andel av eldre egg i 2018. Dette kan også forklare høy andel av egg i stadium 1 over et større geografisk område i de to fjordene enn i tidligere undersøkte gyteperioder. Det ble også i 2018 påvist at gyting kan ha foregått ved og innenfor Markoppneset i det planlagte deponiområdet i Repparfjorden. Forholdet mellom eggmengdene i de to fjordene har holdt seg ganske konstant de siste fire årene, noe som indikerer regionale variasjoner i eggmengder.Eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i april 2018publishedVersio

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for torsk i Smøla og Aure kommuner våren og høsten 2016

I forbindelse med etablering av en ny lokalitet for oppdrett av laks nordøst for Edøya i Smøla kommune (Nørholmen) gjennomførte Havforskningsinstituttet innledende undersøkelser av gyteog oppvekstområder for torsk (van der Meeren, 2016). Disse undersøkelsene ble i 2015 foretatt både ved lokaliteten der oppdrettsanlegget skulle plasseres og på to referanseområder i Aure kommune som ikke har oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet. Studien var tenkt gjennomført med et BACI-design (Before, After, Control, Impact) der nærliggende gytefelt og oppvekstområder overvåkes både før og etter etablering av oppdrettsanlegget. Imidlertid ble det satt fisk i anlegget på Nørholmen allerede i mai 2016, og ytterligere ett referanseområde uten nærhet til oppdrettsanlegg ble derfor inkludert i studien da datagrunnlaget før oppstart ble noe redusert. Hensikten med undersøkelsene er å skaffe til veie data om eggproduksjon og rekruttering av umoden torsk i områder som kan tenkes bli påvirket av oppdrettsanlegg. Undersøkelsene er en delstudie av prosjektet ICOD som også inkluderer andre delstudier som akustisk merking av torsk for å studere atferd på gytegrunnene, bunnundersøkelser for å evaluere organisk belastning i gyteog oppvekstområdet, og modellering for å vurdere egg- og larvedrift. Denne rapporten viser data fra egg- og yngeltoktene som ble gjennomført i 2016. Rapporten viser resultatene for gyte- og oppvekstområdene for torsk ved Lauvøysvaet og Glasøysvaet nord for Edøya på Smøla i 2016, og som er i nærheten av det nye oppdrettsanlegget ved Nørholmen. Glasøysvaet har i tillegg et annet oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet (Brettingen). I tillegg ble det høsten 2016 etablert et visningsanlegg ved Hestøya i nærheten av den sydlige delen av Lauvøysvaet. Videre viser rapporten data for de to tidligere referanseområdene Åkvika og Araneset i Aure kommune, samt i Dromnessundet i Aure kommune som ble identifisert og tatt i bruk som et tredje referanseområde i 2016

Hummerfredning ved Trollsøy i Austevoll - Resultater fra 2018 til 2022

Fredningsområde for hummer ble etablert ved Trollsøy i Austevoll kommune i september 2018. Rapporten oppsummerer resultatene fra et overvåkningsfiske som er gjennomført årlig fra oktober 2018 i fredningsområdet og i et referanseområde der fiske er tillatt i hummersesongen. Resultatene viser at fredningsområdet har en svak positiv utvikling i antall hummer, mens i referanseområdet er det færre hummere som fiskes hardt tilbake etter kun tre ukers fiske i hummersesongen. Hummeren i fredningsområdet er også blitt betydelig større enn i referanseområdet. Til sammen betyr dette at det reproduktive potensialet har blitt litt mer enn 4 ganger større fra 2018 til 2022 i fredningsområdet sammenlignet med referanseområdet. For å øke det reproduktive potensialet hos hummeren i Austevoll gis det råd om å videreføre fredningsområdet ved Trollsøy (som varer til 31. desember 2023), samt etablere nye fredningsområder, gjerne i samarbeid med nabokommuner.publishedVersio

Eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i april 2019

I 2019 ble det gjennomført tre tokt med eggundersøkelser i Repparfjorden og Revsbotn i periodene 9.-10. april, 18.-19. april og 28.- 29. april. Tilsvarende tokt er gjennomført siden 2015. Hensikten med undersøkelsene er å etablere en tidsserie for gytingen før og etter en eventuell oppstart av et sjødeponi for gruveavfall i Repparfjorden (BACI-studie). Revsbotn er valgt som kontrollområde, det vil si en lokalitet som vi antar vil bli upåvirket av et sjødeponi. Rapporten sammenligner data fra 2019 med tidligere undersøkelser i begge fjordene, og presenterer også hydrografiske data. I begge fjordene ble det i 2019 funnet en ytterligere nedgang i antall egg sammenlignet med tidligere år. Det ble funnet flest egg på det første toktet i begge fjordene, men kun marginalt i Revsbotn. Færrest egg ble funnet i midten av april i Repparfjorden og sist i april i Revsbotn. Andelen av egg i tidlig utvikling (stadium 1) var høyest på det første toktet, og minket utover i april som tidligere år, med unntak av det siste toktet i Revsbotn. Forholdet i eggmengde mellom de to fjordene var også avvikende for første gang siden undersøkelsene startet i 2015. Mulige årsaker til variasjoner i eggmengde er diskutert med utgangspunkt i variasjon i gytetidspunkt, temperatur, hydrodynamiske forhold, episodisk mikrobiell dødelighet og redusert gytebiomasse. Det ble i 2019 også påvist at gyting har foregått i det planlagte deponiområdet i Repparfjorden. Forholdet mellom de to fjordene med hensyn til egg i stadium 1 har holdt seg ganske konstant de siste fem årene, noe som indikerer regionale variasjoner i eggmengde.publishedVersio

Undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for torsk i Smøla og Aure kommuner våren og høsten 2015

I forbindelse med etablering av en ny lokalitet for oppdrett av laks nordøst for Edøya i Smøla kommune har Havforskningsinstituttet gjennomført undersøkelser av gyte- og oppvekstområder for torsk. Disse undersøkelsene er foretatt både ved lokaliteten der oppdrettsanlegget skal plasseres og på to referanseområder i Aure kommune som ikke har oppdrettsanlegg i umiddelbar nærhet. Hensikten med disse undersøkelsene er å skaffe til veie data om eggproduksjon og rekruttering av umoden torsk i områder som kan tenkes bli påvirket av oppdrettsanlegg. Studien gjennomføres med et BACI-design (Before, After, Control, Impact) der nærliggende gytefelt og oppvekstområder overvåkes både før og etter etablering av oppdrettsanlegget. I tillegg gjennomføres tilsvarende undersøkelser i kontrollområder i samme region uten nærhet til oppdrettsanlegg (referanseområder). Denne rapporten viser data fra de to første toktene som ble gjennomført for å verifisere om det finnes gyte- og oppvekstområder i nærheten av det planlagte oppdrettsanlegget, og på mulige lokaliteter som kan fungere som referanseområder. Resultatene viser at det finnes gyte- og oppvekstområder for torsk ved Lauvøysvaet og Glasøysvaet nord for Edøya på Smøla som er i nærheten av det planlagte oppdrettsanlegget. Det ble også identifisert to gyte- og oppvekstområder som kan benyttes som referanseområder: ved Åkvika og Araneset i Aure kommune

Undersøkelser av gyte- og oppvekst-områder for torsk i Smøla og Aure kommuner våren og høsten 2018

Rapporten beskriver data fra egg- og yngelundersøkelser foretatt på gyteområder for torsk på Smøla og i Aure kommuner i 2018. Arbeidet er i regi av ICOD-prosjektet (Interactions of aquaculture with cod spawning grounds) der formålet er å undersøke om lokalisering av oppdrettsanlegg har effekter på nærliggende gyte- og oppvekstområder for torsk. Undersøkelsene på egg og yngel har foregått siden 2015, og gjennomføres på to gyteområder nær oppdrettsanlegg for laks på Smøla og på tre referanseområder uten umiddelbar nærhet til oppdrettsanlegg i Aure. Ett av oppdrettsanleggene ble etablert i 2016. Data og resultater i denne rapporten er fra et delprosjekt under ICOD, og rapporten sammenligner data med undersøkelsene tidligere år.publishedVersio