Assessing the occurrence of egg stranding for trout and salmon in a regulated river

A key challenge in many regulated rivers is to define adequate flow levels to protect aquatic organisms. Provisioning of suitable flow can be pivotal bottlenecks for fishes such as salmon and trout that use the riverbed as an incubation habitat. Additionally, the locations where females spawn will define the probability that embryos will be dewatered during the incubation period in a regulated flow regime. We investigated the water flow, dewatering, and incubation mortality in Atlantic salmon and brown trout in natural nests over 19 years in the regulated Bjoreio River in western Norway. During the study period, different flow strategies were applied to mitigate the dewatering of incubating salmon and trout embryos. Average survival in nests sampled in late winter ranged from 54% to 92% among years and was significantly correlated with the minimum water flow occurring during the incubation period. Mortality was significantly higher in nests in shallow areas, reflecting nests exposed to dewatering. The results demonstrate a strong link between incubation mortality and managed flow regimes for river spawning salmonids. Using detailed information on the nest location and incubation mortality, we estimate minimum flow requirements for this river and demonstrate an approach to effectively mitigate the impact of river regulations on embryo survival in Atlantic salmon and brown trout.publishedVersio

Saltwater spawning grounds of sea-run brown trout (Salmo trutta) in tidal waters of a major Norwegian river

Sea-run brown trout (Salmo trutta) have a highly phenotypically plastic life history that allows them to be effective colonizers and competitors in freshwater. This paper documents a previously unknown spawning behaviour in a brackish, tidally influenced estuary 14 km from the mouth of the Vosso River, a major Atlantic salmon- and sea-run brown trout–producing river in western Norway. Putative spawning gravel was observed, and sea-run brown trout deposited eggs that hatched in April. Survival of recruits was high (> 95%) in the tidal spawning gravel. These areas are strongly tidally influenced with a peak of 23.17 psu recorded at the lowest spawning ground. The observation of spawning so far from the river mouth may be unique in such a system with a long estuary but provides important insight into the biology of sea trout. Invasion of pink salmon, also known to spawn in estuaries, may negatively affect the competitive balance of sea trout with other salmonids in rivers where sea trout populations rely on recruitment from these relatively extreme spawning areas. Restoration of estuaries that have been modified by dredging or channelization may be important to ensure quality and heterogenous habitat for sea trout spawning given that haline spawning grounds could contribute to population resilience.Saltwater spawning grounds of sea-run brown trout (Salmo trutta) in tidal waters of a major Norwegian riverpublishedVersio

Field report for snorkeling surveys and removal of escaped farmed salmon in 13 rivers in Iceland 2023

In August 2023, the aquaculture company Arctic Fish (Arctic Sea Farm) reported two small holes in one of its net-pens in Patreksfjörður in the Westfjords, Iceland. The Icelandic Food and Veterinary Authority estimated that about 3500 farmed salmon escaped from the net-pen. On assignment from the Directorate of fisheries in Iceland, NORCE LFI surveyed 13 rivers on the north and west coast of Iceland by snorkeling in September-October. The objective was to screen key segments of the rivers for farmed fish and remove as many as possible using spearguns, to limit negative impacts of farmed salmon spawning with wild salmon. Likely hotspots for occurrence of farmed salmon were chosen based on experience from Norway and guidance from local river owners and fishing guides. Escaped farmed salmon was found in 9 of the 13 rivers. A total of 79 farmed fish were observed, whereof 59 were caught, while 7 more were shot and wounded but managed to escape. The highest number of farmed salmon were found in Hrútafjarðará (34 observed, 32 caught). The farmed salmon were in general found in the upper reaches of the rivers, often in pools below rapids and waterfalls, or in association with holding pools/spawning areas together with aggregations of wild salmon. In some instances, farmed salmon were located more than 20 km upriver from the sea, demonstrating the possibility and motivation of the farmed salmon to migrate extensive distances up the rivers. All the surveyed rivers were considered suitable for performing snorkeling surveys, but varying visibility affected the possibilities to effectively observe and hunt farmed fish in the different rivers. The results suggest that snorkeling surveys and speargun fishing may be a useful approach to monitor and reduce the impacts of escaped farmed salmon in Icelandic rivers in case of future incidences.publishedVersio

Otra - Evaluering av effekter av nedkjøring av vannstanden på gyteområder i Otra vinteren 2021.

Basert på ny kartlegging med drone, er det totale elvearealet i anadrom del av Otra ca. 589 216 m2 ved en vannføring på 100 m3/s. Dette tilsvarer omtrent full elveseng. Ved senkningen av vannstanden i januar, som var den største med en vannføring på ca. 60 m3/s, ble ca. 54 500 m2, tilsvarende 9,2 %, av det totale elvearealet tørrlagt. Av et kartlagt gyteareal på ca. 40 200 m2 i denne undersøkelsen, var ca. 10 000 m2 tørrlagt ved 60 m3/s i januar. Dette tilsvarer 25 % av det det undersøkte gytearealet. Vi gjør oppmerksom på at det finnes andre gyteområder som ikke er omtalt eller sjekket i denne undersøkelsen. Tidligere undersøkelser har beregnet det totale gytearealet i Otra til å være 58 600 m2 (Gabrielsen et al. 2020). Dette skyldes at disse gyteområdene ligger på så dypt vann at selv ved den nedkjøringen som fant sted i januar så vil ikke eggene i disse områdene tørrlegges. Om disse arealene tas med i beregningen av gytearealer som strandet totalt ved hendelsen i januar, så ble ca. 17 % av gytearealene i Otra tørrlagt. Undersøkelsene viser at omtrent 52 % av eggene i de tørrlagte gyteområdene strandet og døde som følge av nedkjøringen i januar. I det store og viktige gyteområdet ved Stavsøyra (24 000 m2), var overlevelsen noe bedre med en eggdødelighet på 44 %. Årsaken til den noe bedre overlevelsen av stranda gytegroper ved Stavsøyra, er en kombinasjon av gjeldende vannføring i Otra og påvirkningen fra tidevannet. Denne kombinasjonen sørget for at ikke så mange egg frøs til og døde ved hendelsen i januar da det var svært kaldt. Noen gyteområder kan være viktigere enn andre. Dette kan skyldes kvaliteten og egnetheten for gytefisken på det enkelte gyteområdet, og beliggenheten og tilgangen til skjul for ungfisk i nærheten til gyteområdet. F.eks. var vårt inntrykk at det hadde vært en større gyteaktivitet ved gyteområdet på Sagjordet siden eggene lå tettere i gytegrusen på denne lokaliteten enn sammenlignet med de andre undersøkte gyteområder. Dette betyr at det har dødd relativt sett flere egg pr. m2 på denne lokaliteten sammenlignet med andre undersøkte gyteområder. På den andre siden er resultatet fra Stavsøyra viktig for totalproduksjonen av fisk i Otra, grunnet det store gytearealet som ikke strandet ved senkningen av vannstanden i januar. Oppsummert så ble 17 % av det totale gytearealet i Otra tørrlagt ved hendelsen i januar 2021, og at dette førte til at ca. 52 % av eggene i de tørrlagte gyteområdene strandet og døde.Otra - Evaluering av effekter av nedkjøring av vannstanden på gyteområder i Otra vinteren 2021.publishedVersio

Gytefisktelling i Suldalslågen høsten 2023

Ved drivtelling i Suldalslågen 16.-17. november 2023 ble det registrert 926 laks, fordelt på 210 smålaks, 457 mellomlaks og 259 storlaks, samt 968 aure. Det var mulig å observere merkestatus for 575 laks, hvorav 313 var fettfinneklippet (dvs. 54 %), og stammer dermed fra smoltutsettigner fra klekkeriet. Som i tidligere drivtellinger var det en klar oppkonsentrering av fettfinneklippet fisk på elvestrekningen i nærheten av klekkeriet, men det var også en høyere andel fettfinneklippet laks i nedre del av vassdraget enn i øvre del. Tellingene ble gjennomført med fire observatører parallelt i elveprofilen, og observasjonsforholdene var gode. På generell basis vil drivtelling representere et minimumsestimat av gytebestanden, ettersom noe fisk vil kunne unngå tellemannskapet eller kan stå skjult på steder hvor de ikke blir observert. Vi anslår at tellingen fanger opp minimum 80-90 % av gytebestanden i elva ved undersøkelsestidspunktet. Det registrerte antallet laks i drivtellingene tilsier at gytebestanden besto av mer enn 3000 kg hunnfisk høsten 2023. Dette tilsier at gytebestandsmålet, som for Suldalslågen er satt til 2318 kg hunnfisk, dermed ble oppnådd. Både gytebestand og det samlede innsiget av laks i Suldalslågen var noe lavere i 2023 enn i de foregående årene; noe som også synes å være tilfellet for mange laksebestander på Vestlandet dette året. Antall gytefisk i Suldalslågen er også lavt i forhold til elvearealet, sammenliknet med andre laksebestander i Ryfylke. Gytebestanden består i tillegg av en betydelig andel fettfinneklippet laks med opphav fra smoltutsettinger. Dette tilsier at bestanden av naturlig rekruttert laks er svakere enn i de øvrige laksevassdragene i regionen.publishedVersio

Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Årsrapport for undersøkelser i 2022

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er rapport for undersøkelsene gjort i 2022 og ettervinteren 2023, men inneholder også data for hele undersøkelsesperioden. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere tiltak for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har økt i årene etter 2010 sammenliknet med årene før. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i enkelte av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og forvaltningsmålet er ikke nådd. Bestanden av sjøaure kan i de senere årene karakteriseres som god. Tiltakene som så langt har vært gjennomført, har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, men det anbefales at enkelte av tiltakene styrkes.publishedVersio

Gytefisktelling i Suldalslågen høsten 2022

Ved drivtelling i Suldalslågen 22-23. november 2022 ble det registrert 1376 laks, fordelt på 280 smålaks, 686 mellomlaks og 410 storlaks, samt 1042 sjøaure. Blant 699 laks som var mulig å observere for merking, var 431 fettfinneklippet (dvs. 62 %), og stammer dermed fra smoltutsettigner fra klekkeriet. Som i tidligere drivtellinger var det en klar oppkonsentrering av fettfinneklippet fisk på elvestrekningen i nærheten av klekkeriet, men det var også en høyere andel fettfinneklippet laks i nedre del av vassdraget enn i øvre del. Tellingene ble gjennomført med fire observatører parallelt i elveprofilen, og observasjonsforholdene var gode. På generell basis vil drivtelling representere et minimumsestimat av gytebestanden, ettersom noe fisk vil kunne unngå tellemannskapet eller kan stå skjult på steder hvor de ikke blir observert. Vi anslår at tellingen fanger opp minimum 80 % av gytebestanden i elva ved undersøkelsestidspunktet. Suldalslågen var det undersøkte vassdraget i Ryfylke med den høyeste gytebestanden av laks registret ved gytefisktellinger høsten 2022, og var også det mest fiskerike vassdraget dersom en inkluderer fangst (dvs innsig). Antall gytefisk i Suldalslågen er imidlertid lavt i forhold til elvearealet sammenliknet med andre laksebestander i Ryfylke. Gytebestanden består i tillegg av en betydelig andel fettfinneklippet laks med opphav fra smoltutsettinger. Dette tilsier at bestanden av naturlig rekruttert laks er svakere enn i de øvrige laksevassdragene i regionen.publishedVersio

Fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget - Rapport for undersøkelser i 2021

Eidfjordvassdraget munner ut i Eidfjord innerst i Hardangerfjordsystemet, og består av vassdragsavsnittene Bjoreio, Veig og Eio. Laksebestanden i Eidfjordvassdraget gikk kraftig tilbake på 1990-tallet, og har over lang tid vært kritisk lav. Vassdragsreguleringene på slutten av 1970-tallet har resultert i endringer i vannføring og temperaturforhold i vassdraget, og har hatt negative effekter på fiskebestandene i Bjoreio. Siden starten av 2000-tallet har det blitt gjennomført en rekke tiltak for å bedre bestandssituasjonen for laks og sjøaure. Viktige tiltak inkluderer slipp av vann fra Sysenmagasinet for å øke vintervannføring, slipp av vann fra vanninntakene i Isdal og Bjoreio sperredam ved Storlia for å øke sommertemperaturen, og utplanting av lakserogn fra genbanken. I perioden 2015-2021 er det også utført forsøk hvor klekkerismolt har blitt satt ut i vassdraget og/eller slept fra Eidfjordvassdraget og sluppet lenger ute i Hardangerfjorden.publishedVersio

Gytefisktelling i Daleelva, Teigdalselva, Ekso, Modalselva, Tysseelva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva høsten 2022

Høsten 2022 utførte LFI gytefisktellinger av laks og sjøaure i åtte elver hvor BKK er vassdragsregulant; Tyssevassdraget i Samnanger, Daleelva i Vaksdal, Ekso, Teigdalselva i Vossovassdraget, Modalselva, Matreelva, Haugsdalselva og Dalselva (Storelva i Dale). Det ble registret fra 0 -719 gytefisk av laks og fra 14 – 942 sjøaure i de aktuelle vassdragene. Dalselva i Sunnfjord hadde den største gytebestanden av laks mens Daleelva i Vaksdal hadde den største gytebestanden av sjøaure. Gytebestanden av laks i Daleelva var dominert av fettfinneklippet fisk som stammer fra utsettinger av settesmolt fra klekkeriet, og disse utgjorde 70 % av gytebestanden. I de fleste elvene har gytebestandene blitt overvåket årlig i en årrekke, og i enkelte av vassdragene siden 1991. Utviklingen i gytebestandene varierer noe mellom elvene, men fem av de syv vassdragene hadde en økning i laksebestanden sammenliknet med året før. De fleste sjøaurebestandene viser en negativ trend gjennom perioden det foreligger tellinger, noe som også gjelder flere av de øvrige vassdragene i regionen.publishedVersio

Habitatkartlegging av Bolstadelva og Vosso i 2020

Samlet sett viser kartleggingen at det forekommer gyting av laks i hele Vossovassdraget. Imidlertid er det flere steder lite hulrom i elvebunnen og dermed dårlige skjulforhold for eldre ungfisk i flere av de undersøkte områdene. Dypere områder (store dype høler) kan kanskje være en faktor som i seg selv virker som skjul for ungfisk (NORCE LFI, egne observasjoner). Betydningen av dette er usikker og vektlegges ikke i denne vurderingen. Analysen basert på den fysiske kartleggingen, tilsier at skjul er begrensende for fiskeproduksjonen i en del av segmentene, mens tilgangen til gytemuligheter er begrensende i noen få områder. En samlet vurdering tilsier at det er moderate produksjonsforhold med tanke på gyte- og skjulmuligheter i Vossovassdraget og at tilgangen til skjul trolig er den faktorer som påvirker produksjonen mest negativt. Av de totalt 13 segmentene kartlagt i Vossovassdraget, ble 3 kategorisert som å ha høyt potensial for smoltproduksjon (24 % av elvearealet), 8 segment hadde moderat (62 % av elvearealet) og 2 hadde lavt antatt potensial for smoltproduksjon (14 % av elvearealet). Basert på denne analysen og kunnskap fra andre vassdrag angående produksjonen av smolt, er smoltproduksjonen potensielt antatt å være fra 54 800 - 85 500 smolt. Dette gir en tetthet av laksesmolt fra 5,5 – 8,6 pr. 100 m2. I Bolstadelva er produksjonen av smolt utfra samme forutsetninger anslått å variere fra 18 926 – 27 800 smolt, mens tilsvarende variasjon i Vosso nedstrøms Vangsvatnet er fra 30 103 – 48 038 smolt og Vosso oppstrøms Vangsvatnet fra 5 745 – 9 630 smolt. Basert på denne tilnærmingen blir det relativt sett produsert flest smolt pr. 100 m2 i Bolstadelva (fra 8,0 til 11,7 smolt) og minst oppstrøms Vangsvatnet (fra 3,9 til 6,5 smolt). Tilsvarende er det antatt at smoltproduksjonen i Vosso varierer fra 5,0 til 7,9 pr. 100 m2. I dette anslaget er det ikke tatt høyde for at det også kan produseres smolt i innsjøene. Det er kjent fra tidligere at laksen også bruker innsjøene som leveområde i både Vossovassdraget og i flere andre laksevassdrag både på Vestlandet. Selv om produksjonen av laks pr. arealenhet vil være lavere i innsjøene sammenliknet med elvestrekningene, utgjør Evangervatnet, Vangsvatnet og Seimsvatnet til sammen et så stort areal at de totalt sett kan utgjøre et betydelig bidrag til vassdragets produksjon av laksesmolt. I tillegg produseres det laksesmolt i Teigdalselva og delene av Strandaelva og Raundalselva som ikke er kartlagt (oppstrøms samløpet). Det er derfor rimelig å anta at det reelle potensialet for smoltproduksjon i hele Vossovassdraget er høyere enn 85 500 smolt.publishedVersio