6 research outputs found

    Kokegropfelt. Kjos vestre, 155/1, Ullensaker, Akershus.

    No full text
    Undersøkelsesområdet ligger på en naturlig slette i et ravinelandskap med bratte skråninger i sør, nord og vest. Området har tidligere vært dyrket mark for gården Kjos vestre som ligger ca 200 m SV for utgravningsområdet. Feltet ligger 140 m vest for utpløyd gravhaug R010273 . I tillegg er det registrert en middeldersk kirketuft og kirkegård ID015585 og tre andre gravhauger innefor en radius av ca 1 km fra feltet. Det er også innkommet to løsfunn av skafthulløkser fra området (C26491 og C26312). Det avdekkede feltet utgjør ca 100m2 og det ble funnet i alt 15 strukturer -9 sikre kokegroper, 5 mulige kokegroper og et mulig stolpehull. Alle struktuene ble snittet og dokumentert, og kullprøver ble tatt fra alle sikre og usikre kokegroper. Det ble gjort funn av et flintavslag i den ene usikre kokegropen, samt funn av brente bein i en usikker og to sikre kokegroper. 5 kokegroper ble datert. Dateringene ligger i perioden 25-550 e. Kr. Hvilket betyr romertid og folkevandringstid. Prosjektleder: Margrete F. Simonsen

    Kullgroper. Opdal, 2/4, 6, 7, 8, 9, Skogstad, 3/2, Hermundstad, 5/2 og 5/49, Vang kommune, Oppland.

    No full text
    Til sammen ble det undersøkt 15 kullgroper i løpet av undersøkelsen. Av disse ble 4 snittet med gravemaskin, mens de øvrige bare er dokumenterte i overflaten og prøvestukket med spade. Av de maskingravde hadde 3 en rundet bunnfom, mens en hadde en mer kantete, uregelmessig fom. Det ser derfor ut til at gropene her i hovedsak føyer seg inn i mønsteret som er typisk for det vestlige tradisjonsområdet for kullgroper. En av de maskingravde gropene var bare delvis tømt, slik at det lå igjen et tykt kullag i bunnen. Det var imidlertid likevel ikke mulig å se detaljer angående vedstablingen i denne gropa. Det er tatt ut kullprøver fra alle de undersøkte gropene. Det er utført 5 C14-dateringer av kullprøver fra 5 av kullgropene (R4, R5, R6, R7 og R11) (se vedlagt dateringsrapport fra NTNU (DF-3569). Dateringene faller innenfor vikingtid og tidlig middelalder, med eldste datering til om lag 1005 ± 70 BP og yngste datering til 1195 ± 40 BP. DF-3569 T-17270: 1050 ± 45 BP (AD975 -1020) (R4, K5, C53447) T-17271: 1185 ± 70 BP (AD780 -965) (R5, K6, C53448) T-17272: 1195 ± 40 BP (AD785 -890) (R6, K7, C53449) T-17273: 1070 ± 60 BP (AD895 -1020) (R7, K9, C53450) T-17274: 1005 ± 70 BP (AD985 -1155) (R11, K15, C5345

    Boplass- og aktivitetsspor. Skedsmo forrige prestegård, Huseby gård, 37/1, Skedsmo, Akershus.

    No full text
    Bakgrunn for undersøkelsen er en reguleringsplan for Rv. 120, parsell Skedsmokorset - Skedsmovollen. Reguleringsplanen gjelder omlegging og forskyving av eksisterende vei med etablering av kollektivfelt, etablering av gang- og sykkelvei i eksisterende trase, samt justering av rundkjøring og rehabilitering av dagens bussterminal. Under utgravningen ble det funnet 630 strukturer, 206 av disse (33 %) ble snittet og dokumentert. Det ble funnet kokegroper, kullgroper, stolpehull og kulturlag. 15 strukturer ble datert, dateringene er spredt fra eldre bronsealder til nyere tid. Av strukturene som er tolket som kokegroper er S036 er datert til 1035-835 f.Kr. S428 til 1435-1455 e.Kr.. S160A er datert til yngre enn 1660 e.Kr. Kokegroper er vanligvis datert til bronse- og jernalder, det er derfor sannsynlig at S428 og S160A ikke er kokegroper, men heller skal tolkes som groper med ukjent funksjon. Dateringene av stolpehullene varierer fra eldre bronsealder til nyere tid. S395 er datert til 1620-1515 f.Kr., S191 til 395-270 f.Kr., S323 til 70-135 e.Kr., og S591 til 380-445 e.Kr. S330 er datert til 1450-1620 e.Kr. S019, S174, S180 og S297 er fra nyere tid. En grop / mulig stolpehull, S680, er datert til 750-405 f.Kr. Ingen av stolpehullene kan knyttes til sikre hus. Kullgrop S222 er datert til 1170-1245 e.Kr. Nedgravningen S298 til AD 1675-1945 e.Kr. Med beliggenhet så nær dagens Husebytun er det nærliggende å tro at bosetningssporene som er avdekket ved denne undersøkelsen indirekte eller direkte kan knyttes til jernalderens Huseby gård, selv om det er fravær av dateringer til yngre jernalder. Prosjektleder: Margrete F. Simonse

    From Numeric Data to Cultural History - A Typological and Chronological Analysis of Soapstone Vessels from the Medieval Bryggen Wharf in Bergen, Norway

    No full text
    This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapstone vessels used primarily as cooking pots. The case study includes 806 soapstone vessels from BRM 0 the Bryggen site located at Bryggen, the medieval wharf in Bergen, western Norway. The vessels stem from contexts dated from the 11th century to the 18th century. The assemblage is classified into six different vessel types: A–F. Soapstone vessels are frequent at Bryggen through to the end of the 15th century after which consumption drops off. A change from the relatively uniform western Norwegian A vessel type to a more diverse vessel design happens after the mid-1200s. It is suggested that the new diversity in shape points to a shift in the mode of production from a well-organised large production scale to a smaller one. Corresponding changes in the vessel assemblage points to an alteration in the way the vessels were used; the vessels cease to be produced in all sizes and generally get smaller and more homogenous in size in the later periods at Bryggen. As the vessels get smaller they are also more likely to have a flat or flattened bottom better suited to standing on a table to accommodate the new late medieval eating habits. German Hansa merchants occupied the Bryggen wharf from the 1360s, but the use of the indigenous soapstone cooking pots seems to continue to a certain degree.Norges forskningsråd 210449 Universitetsmuseet i Bergen Tromsø museum - Universitetsmuseet NTNU VitenskapsmuseetpublishedVersio

    From Numeric Data to Cultural History - A Typological and Chronological Analysis of Soapstone Vessels from the Medieval Bryggen Wharf in Bergen, Norway

    No full text
    This paper’s task is to establish a typology and a finer chronology of medieval Norwegian soapstone vessels used primarily as cooking pots. The case study includes 806 soapstone vessels from BRM 0 the Bryggen site located at Bryggen, the medieval wharf in Bergen, western Norway. The vessels stem from contexts dated from the 11th century to the 18th century. The assemblage is classified into six different vessel types: A–F. Soapstone vessels are frequent at Bryggen through to the end of the 15th century after which consumption drops off. A change from the relatively uniform western Norwegian A vessel type to a more diverse vessel design happens after the mid-1200s. It is suggested that the new diversity in shape points to a shift in the mode of production from a well-organised large production scale to a smaller one. Corresponding changes in the vessel assemblage points to an alteration in the way the vessels were used; the vessels cease to be produced in all sizes and generally get smaller and more homogenous in size in the later periods at Bryggen. As the vessels get smaller they are also more likely to have a flat or flattened bottom better suited to standing on a table to accommodate the new late medieval eating habits. German Hansa merchants occupied the Bryggen wharf from the 1360s, but the use of the indigenous soapstone cooking pots seems to continue to a certain degree

    Soapstone in the North. Quarries, Products and People 7000 BC - AD 1700

    Get PDF
    This book addresses soapstone use in Norway and the North Atlantic region, including Greenland. Although the majority of the papers deal with the Iron Age and Middle Ages, the book spans the Mesolithic to the early modern era. It deals with themes related to quarries, products and associated people and institutions in a broad context. Recent years have seen a revival of basic archaeological and geological research into the procurement and use of stone resources. With its authors drawn from the fields of archaeology, geosciences and traditional crafts, this anthology reflects cross-disciplinary work born of this revival
    corecore