Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn

Gjennom 2017 ble det brukt 108 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 80 tonn formiat. Forbruket av baneavisingsmidler var vesentlig høyere enn i 2016, da det ble brukt 16 tonn formiat. Økningen hadde sammenheng med gjentatte episoder med underkjølt regn, med tilhørende vanskelige friksjonsforhold og stort forbruk av baneavisingsmidler. Det ble påvist glykol i kun en vannprøve tatt i Rovebekken i løpet av 2017. Glykol ble påvist i en lav konsentrasjon på 0,7 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt..........publishedVersio

Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2016–2017 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.....publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Skuterudbekken 2006

Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Skuterudbekken 2006

Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2006.

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.publishedVersio

Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn. Resultater for kalenderåret 2015

Gjennom 2015 ble det brukt 69 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,5 tonn formiat. Sammenlignet med tidligere år var det et lavt forbruk av både fly- og baneavisingsmidler i 2015. Det ble ikke påvist glykol i noen av de 51 blandprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2015. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er dermed overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 16. og 17. desember 2015 var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 1,5 tonn fast natriumformiat og over 15 m3 flytende kaliumformiat. Blandprøver fra Rovebekken 16. og 17.12 viste henholdsvis 249 og 330 mg formiat per liter. Hendelsen ble dokumentert ved automatisk overvåking av vannkvalitet i overvannssystemet på flyplassen (St. G2) og i Rovebekken (St. R). Hendelsen ga to episoder med avrenning av baneavisingsmidler i Rovebekken, en med varighet 7 timer og en med varighet 3 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). Underkjølt regn og utlegg av 8 m3 flytende kaliumformiat 13.02.15 ga en tilsvarende hendelse. Hendelsen ble dokumentert med automatiske målinger, og hadde en varighet på 3,5 time. Under denne hendelsen ble det ikke tatt ut blandprøve for analyse av formiat, da lufthavnvakta ikke fikk SMS-varsel. Ved prøvetaking 17.12.15 ble det påvist formiat i stikkprøver av overvann mot Vårvik- (St. N) og Unnebergbekken (St. S), henholdsvis 12 og 82 mg formiat per liter. Ved prøvetaking 15.02.15 ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i begge bekkene, henholdsvis 3 og 4 mg formiat per liter. To omganger med uttak av prøver for analyse av miljøproblematiske metaller (i april og november) viste gode forhold både i Rovebekken og i overvann fra banesystemet. I henhold til TA 3001/2012 havnet prøvene i tilstandsklasse «God» eller «Bakgrunn» for analyserte metaller. Fiskeundersøkelsen, gjennomført av Naturplan AS 10. august 2015, viste god tetthet av ørretunger (169 fisk/100 m2) på stasjon R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Tettheten var større enn i 2014, da det ble påvist 35 fisk/100 m2. Utvasking av baneavisingsmidler med kortvarige høye konsentrasjoner av formiat i bekken (3-7 timers varighet), synes ikke å ha påvirket klekking og oppvekst av ørretunger på stasjonen rett nedstrøms flyplassen (R 3-4). NIBIO foreslår at etablerte rutiner for miljøovervåking videreføres i 2016. Samlet sett har 2015 vært et år uten påvisning av glykol i vannprøver fra Rovebekken. To episoder med stort forbruk av baneavisingsmidler ga kortvarige hendelser med utvasking av formiat til Rovebekken. Fiskeundersøkelsen viste god årsproduksjon av sjøørret på stasjonen rett nedstrøms flyplassen.publishedVersio

Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2020–2021 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre) 2. vårpløying med vårkorn (bygg) 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete) Resultater fra syv forsøksår (2014-2021), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.....publishedVersio

Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2019–2020 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn...

Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Resultater for kalenderåret 2013

Gjennom 2013 ble det brukt 95 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette var litt høyere enn for 2012 da det ble brukt 90 tonn, men vesentlig lavere enn i 2010 da det ble brukt 146 tonn. I toppåret 2006 ble det brukt hele 254 tonn glykol. For baneavisingsmiddel var forbruket på 36 tonn formiat. Dette var høyere enn for 2012 da det ble brukt 18 tonn. Til sammenligning ble det brukt 35 tonn formiat i 2011 og 56 tonn i 2010. Baneavisingsmidlene ble brukt i januar, februar, november og desember. I Rovebekken ble det påvist glykol i en av de 46 ukeblandprøvene fra St. R. Prøven viste en lav konsentrasjon på 0,3 mg PG/l. Kravet i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I 26 døgnblandprøver fra Rovebekken (St. R) prioritert for analyse av baneavisingsmidlet formiat, ble det påvist formiat i 8 prøver. Høyeste konsentrasjon på 283 mg formiat per liter ble påvist i en prøve fra 29.01.13. Prøven ble tatt etter utlegging av nærmere 9 tonn formiat knyttet til underkjølt regn 27. og 28.01.13. Tilsvarende ble det påvist 136 mg formiat per liter i en prøve tatt ut 29.02.13, etter utlegging av nærmere 6 tonn formiat i perioden 17. – 19.02.13. Automatisert overvåking av ledningsevne i Rovebekken (St. R) og i overvann fra banesystemet (St. G2) har gitt god oversikt over mønster og varighet av avrenning med baneavisingsmidler. ¨ Overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken har vist gode og tilfredsstillende forhold gjennom 2013. Det har vært periodiske problemer med målingene. I slike perioder har oksygenkonsentrasjonen i bekken blitt kontrollert med manuelt måleutstyr. For stasjonene med avrenning til Vårnes- og Unnebergbekken (St. N og S) ble det tatt ut 9 stikkprøver i løpet av 2013. I Vårnesbekken ble glykol påvist i tre prøver og formiat i fem. I Unnebergbekken ble glykol påvist i fire prøver og formiat i to. Høyeste påviste konsentrasjoner var 35 mg PG/l og 100 mg Fo/l. Samlet sett har 2013 vært et år med lite avrenning av glykol til Rovebekken, og utslippskravet er overholdt. Formiat har blitt påvist i bekkevannet etter større utlegg av baneavisingsmidler. Fiskeundersøkelsen viste lavere tetthet av ørret enn i 2012, med fravær av årsyngel. Manglende forekomst av årsyngel antas å ha sammenheng med bunnfrysing av bekken i løpet av vinteren.publishedVersio

Kjelle avrenningsforsøk. Årsrapport 2020–2021 for jordarbeidingsforsøk på lav erosjonsrisiko

Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre) 2. vårpløying med vårkorn (bygg) 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete) Resultater fra syv forsøksår (2014-2021), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året