Incorporating Traditional Knowledge in Environmental Impact Assessment – How Can It Be Done?

An obligation to consider traditional knowledge (TK) in planning, resource, and land management, particularly in Sami areas, has been formalized through the Nature Diversity Act. However, current Norwegian legislation and guidelines contain few clarifications of what TK is, how to approach it, or how to appropriately include such data in assessment and planning processes. The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research has incorporated TK about land and resource use in several impact assessments (IAs), building on a methodological approach applied for a number of review assignments for the Finnmark Commission. While the experiences from reviews for the Commission and IAs concerning Sami land and resource use may represent a step towards incorporating TK in Norwegian planning processes, the approach to documentation, methodology, and ethics in this field is open for debate. The same can be said of the formal frameworks for IA and the willingness to incorporate TK in planning programs, in general.(Published: 6 November 2015)Citation: E. Eyþo´rsson & A.E. Thuestad. ‘‘Incorporating Traditional Knowledge in Environmental Impact Assessment – How Can It Be Done?.’’ Arctic Review on Law and Politics, Vol. 6, No. 2, 2015, pp. 132–150. http://dx.doi.org/10.17585/arctic.v6.10

TA 2021/21 Fjernvarme, Søndre Tollbodgate 13, Tromsø, Troms og Finnmark. Arkeologisk overvåking og etterkontroll i forbindelse med graving for fjernvarme i Søndre Tollbodgate 13, Tromsø

Det er, i forbindelse med gravearbeid tilknyttet legging av fjernvarmerør i Søndre Tollbodgate i Tromsø kommune gjennomført arkeologisk overvåking og etterkontroll ettersom tiltaket kom i konflikt med det automatisk fredete kulturminnet Skansen, Id 63222. Overvåkingen viste at grunnen i tiltaksområdet gjennomgående var berørt av aktivitet i historisk og moderne tid, ikke minst i forbindelse med forskjellige gravearbeid tilknyttet vei (Søndre Tollbodgate), legging av kabler og rør og byggevirksomhet. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturlag eller strukturer i forbindelse med gravearbeidene og automatisk fredete kulturlag og strukturer tilknyttet det automatisk fredede kulturminnet Skansen Id 63222 synes å ikke ha blitt berørt av gravearbeiden

En romlig analyse av tidlig eldre steinalderlokaliteter i Vest-Finnmark og Troms.

Oppgavens tema er romlige strukturer på preboreale og boreale lokaliteter i Vest-Finnmark og Troms. Målsetningen er å undersøke og belyse romlige strukturer på et utvalg lokaliteter i den hensikt å klarlegge hvordan slike lokaliteter ser ut, da deres romlige organisering, og med det, utdype bildet av Nord-Norges bosetning i tidlig eldre steinalder. De undersøkte lokalitetene er Sarnes B4 og Sundfjæra Midtre i Finnmark, Sandvika og Målsnes 1 i Troms. På bakgrunn av en gjennomgang og analyse av artefaktmaterialets sammensetning og romlige distribusjon på disse lokalitetene fremtrer et bilde av flerbruksområder. Lokalitetene er sammensatt av en til flere romlig avgrensede aktivitetsområder hvor ulike aktiviteter har funnet sted, eksempelvis redskapsproduksjon, reparasjon av jaktutstyr, aktiviteter tilknyttet hushold o.s.v. Det ser ikke ut til å ha vært noen form for differensiering der ulike aktiviteter ble utført på forskjellige steder innenfor lokalitetene. De fire undersøkte lokalitetenes romlige organisering er til forveksling lik. Lokalitetene er åpne lokaliteter som fremstår som flerbruksområder i form av generelle oppholds- og arbeidsområder tilknyttet en mobil jeger-sanker befolkning i kystområdene i Vest-Finnmark og Troms

Fortidens minner i dagens landskap. Status for automatisk fredete kulturminner i Sortland kommune, Nordland 2013

Utført på oppdrag fra Riksantikvare

Incorporating Traditional Knowledge in Environmental Impact Assessment—How Can It Be Done?

An obligation to consider traditional knowledge (TK) in planning, resource, and land management, particularly in Sami areas, has been formalized through the Nature Diversity Act. However, current Norwegian legislation and guidelines contain few clarifications of what TK is, how to approach it, or how to appropriately include such data in assessment and planning processes. The Norwegian Institute for Cultural Heritage Research has incorporated TK about land and resource use in several impact assessments (IAs), building on a methodological approach applied for a number of review assignments for the Finnmark Commission. While the experiences from reviews for the Commission and IAs concerning Sami land and resource use may represent a step towards incorporating TK in Norwegian planning processes, the approach to documentation, methodology, and ethics in this field is open for debate. The same can be said of the formal frameworks for IA and the willingness to incorporate TK in planning programs, in general

Sjøgata 2, arkeologisk etterkontroll, 2019. Tromsø, Troms og Finnmark

I forbindelse med oppgradering av fortau ved Sjøgata 2 i Tromsø ble det gjennomført diverse gravearbeider i 2019. Tiltaksområdet ligger innenfor det automatisk fredet kulturminnet Tromsø middelalderkirkested, kulturminne-ID 132051. Det ble vurdert å være sannsynlig at tiltaket kun ville berøre omrotede masser, men i og med at det var få opplysninger om denne delen av fredningsområdet ble det besluttet at etterkontroll av åpne grøfter skulle gjennomføres. Etterkontrollen påviste intet tegn på at man var i kontakt med annet enn omrotede/moderne påførte masser. Gravearbeidene i Sjøgata 2 vurderes ikke å ha kommet i kontakt med urørte kulturlag

Monitoring and Managing Human Stressors to Coastal Cultural Heritage in Svalbard

Svalbard’s cultural heritage sites are important remnants of an international history in the High North. Cultural heritage in the Arctic is being impacted by climate and environmental change as well as increased human activity. Tourism is a potential cause of transformation in cultural heritage sites, such as increased wear and tear, creation of paths and traces as people walk through cultural environments. Cultural heritage management is therefore an increasingly challenging endeavor as management authorities must take under consideration multiple impacts and threats to cultural heritage sites in a changing environment. Based on research conducted in Svalbard from 2014 to 2016 on methods for long-term systematic cultural heritage monitoring, this paper will discuss dilemmas for a sustainable use and management of vulnerable cultural heritage sites in the Arctic