Change of the weed seed bank during the first four years of a five-course crop rotation with organic vegetables

In a five-course rotation with organic vegetables (white cabbage, carrot and onion) the weed seed bank was reduced the year after two continuous years with red clover, mainly because of mowing of the second year red clover. The year after the weedy ribbed meliot the weed seed bank increased

Repeated use of green-manure catch crops in organic cereal production - grain yields and nitrogen supply

By restricted access to manure, nitrogen (N) supply in organic agriculture relies on biological N-fixation. This study compares grain yields after one full-season green manure (FSGM) to yields with repeated use of a green-manure catch crop. At two sites in south-eastern Norway, in a simple 4-year rotation (oats/wheat/oats/wheat), the repeated use of ryegrass, clover, or a mixture of ryegrass and clover as catch crops was compared with an FSGM established as a catch crop in year 1. The FSGM treatments had no subsequent catch crops. In year 5, the final residual effects were measured in barley. The yield levels were about equal for grains with no catch crop and a ryegrass catch crop. On average, the green-manure catch crops increased subsequent cereal yields close to 30%. The FSGM increased subsequent cereal yields significantly in two years, but across the rotation the yields were comparable to those of the treatments without green-manure catch crop. To achieve acceptable yields under Norwegian conditions, more than 25% of the land should be used for full-season green manure, or this method combined with green-manure catch crops. The accumulated amount of N in aboveground biomass in late autumn did not compensate for the N removed by cereal yields. To account for the deficiency, the roots of the green-manure catch crops would have to contain about 60% of the total N (tot-N) required to balance the cereal yields. Such high average values for root N are likely not realistic to achieve. However, measurement of biomass in late autumn may not reflect all N made available to concurrent or subsequent main crop

Registrering av planteskadegjørere langs ny E18 i Follo

På oppdrag for Statens vegvesen ble forekomst av floghavre og klumprot i dyrket mark langs planlagt ny E18 i Follo, registrert somrene 2013-15. I Ås kommune ble to gårdsbruk registrert med floghavre i 2015, mens det i Ski ble funnet 6 gårder med floghavre. I Ås er 7 av 18 eiendommer registrert i floghavreregisteret til Mattilsynet i 2014. I Ski kommune er 10 av 18 gårdsbruk i 2014 registrert i floghavreregisteret. I 2014 ble tre åkre med oljevekster i 2013 i Ås og Ski, samt deres naboåkre sjekket for forekomst av klumprot. Det ble funnet klumprot i så å si alle de innsamlete jordprøvene. Det ble bare funnet spredte forekomster av kanadagullris og hagelupin langs naturterrengkantene i Ås kommune, men ingen i Ski kommune. Rødhyll var spredt utbredt i de fleste kanter i begge kommuner

Registrering av planteskadegjørere langs ny E18 i Follo

På oppdrag for Statens vegvesen ble forekomst av floghavre og klumprot i dyrket mark langs planlagt ny E18 i Follo, registrert somrene 2013-15. I Ås kommune ble to gårdsbruk registrert med floghavre i 2015, mens det i Ski ble funnet 6 gårder med floghavre. I Ås er 7 av 18 eiendommer registrert i floghavreregisteret til Mattilsynet i 2014. I Ski kommune er 10 av 18 gårdsbruk i 2014 registrert i floghavreregisteret. I 2014 ble tre åkre med oljevekster i 2013 i Ås og Ski, samt deres naboåkre sjekket for forekomst av klumprot. Det ble funnet klumprot i så å si alle de innsamlete jordprøvene. Det ble bare funnet spredte forekomster av kanadagullris og hagelupin langs naturterrengkantene i Ås kommune, men ingen i Ski kommune. Rødhyll var spredt utbredt i de fleste kanter i begge kommuner

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei – relatert til prosjektet E16 Wøyen-Bjørum

Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne ”overta” et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.publishedVersio

Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum Sommer & Levier) – biologi, forekomst og bekjemping

Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpent vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må ha autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av andre. Uansett metode, må fullt verneutstyr brukes.Kjempebjønnkjeks (Heracleum mantegazzianum Sommer & Levier) – biologi, forekomst og bekjempingpublishedVersio

Peoples’ Views of Taxation in Africa: a Review of Research of Determinants of Tax Compliance

What are the key determinants of taxpayer compliance? And which features of citizen-state relations govern attitudes and behaviour regarding taxation? This paper examines the analytical foundation, methodological approaches and key findings of available empirical literature on taxpayer behaviour in Africa. Understanding how citizens perceive and experience taxation may provide an essential diagnostic of the political realities for tax reform. Attempts to broaden the tax base require insights into how citizens experience and perceive the tax system, whether people perceive they are paying taxes or not, what they eventually pay, their views on tax administration and enforcement, and whether and how their tax behaviour is correlated with how they perceive the state. Attitude and perception surveys of current and potential taxpayers may also help to identify perceived weaknesses of the tax system, and enable tax authoritiesto focus attention efficiently on high-risk categories of taxpayers

The Customer is King: Evidence on VAT Compliance in Tanzania

Like governments in many other African countries, the Government of Tanzania has been striving to improve the effectiveness of its value added tax (VAT) regime by reducing tax evasion through a combination of measures, including improved tax legislation and more effective administrative processes. A key initiative was the introduction of Electronic Fiscal Devices (EFDs) in 2010. It was expected that the new technology would be beneficial to both the Tanzania Revenue Authority (TRA) and business people by improving VAT compliance and reducing administrative and compliance costs. However, VAT collection has not improved as expected. In this paper, we examine EFD compliance among businesses that have an EFD and identify factors that influence compliance. An innovation in this study is that the research design allowed us to directly observe EFD usage, an important aspect of VAT compliance. Our enumerators waited for customers departing from business premises, and then checked their receipts, interviewed them and interviewed the businesses. This design enabled us to observe each business’s actual compliance in issuing EFD receipts, thus circumventing the problem of dishonest reporting, which is common in self-reported survey data. We find that EFD compliance is strongly associated with the customer’s perception of detection and penalty risks, and with the business operator’s perception of other businesses’ compliance behaviour.UKAIDBill and Melinda Gates Foundatio

Foreløpig helserisikovurdering av genmodifisert soya MON 87701 fra Monsanto Company (EFSA/GMO/BE/2010/79)

Source at https://vkm.no/Helserisikovurderingen av den insektsresistente soyalinjen MON 87701 (EFSA/GMO/BE/2010/79) fra Monsanto er utført av Faggruppe for genmodifiserte organismer i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Mattilsynet ber Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å vurdere soyalinje MON 87701 til bruk i næringsmidler og fôrvarer, men ikke til dyrking

Miljørisikovurdering av genmodifisert maishybrid Bt11 x GA21 til mat, fôr, import og prosessering under EU-forordning 1829/2003/EF (EFSA/GMO/UK/2007/49)

Source at https://vkm.no/I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett, er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) bedt av Direktoratet for naturforvalting (DN) om å utarbeide endelige miljørisikovurderinger av alle genmodifiserte organismer (GMOer) og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer som er godkjent i EU under forordning 1829/2003 eller direktiv 2001/18, og som er godkjent for ett eller flere bruksområder som omfattes av genteknologiloven. DN har bedt VKM om endelige risikovurderinger for de EU-godkjente søknadene hvor VKM ikke har avgitt endelig miljørisikovurdering. I tillegg har DN bedt VKM vurdere hvorvidt det er nødvendig med oppdatering eller annen endring av de endelige miljørisikovurderingene som VKM tidligere har levert