Training careers professionals: Underpinning research for the C-Course programme.

This report sets out the findings of research conducted in the Czech Republic, Norway, Slovakia and Poland to underpin the development of a new professional e-learning programme for careers practitioners. The recommendations are based on a review of the literature, desk research in each of the countries, expert interviews and practitioner focus groups. Overall, the research finds that: 1. there is a clear demand for an e-learning course for careers practitioners across the four countries. The e-learning should: 2. be clearly articulated in a way that clarifies who should engage with it and why; 3. be flexible to ensure that a wide range of practitioners can access and benefit from it; 4. include interaction with others and foster a community of practice; and 5. make use of a range of technologies by using multi-media and interactive tools. In terms of content, the training should include: 6. clarification of the key terminology and definitions with the field; 7. an overview different approaches to delivering careers services; 8. how to work with a range of different sectors and different client groups; 9. how to work more systemically e.g. with families, communities and organisations; 10. knowledge about the education system, labour market and the research skills required to gather this information for yourself; 11. support for those who are undergoing the training to become professionals and adopt healthy, ethical, reflective, and context-aware practice; and 12. an overview of key theories and evidence for more advanced practitioners.Erasmus + Programme of the European Unio

«Synlig som et tema, men integrert som en tilnærming» : Kjønnslikestilling og flerkulturelle perspektiver i rådgivningsutdanningene (KLF-RU)

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Høgskolen i Lillehammer i samarbeid med høgskolene i Bergen, Vestfold, Nesna, Sør-Trøndelag og Oslo og Akershus tatt tak i utfordringen med å rette et spesielt fokus på kjønnslikestilling og flerkulturelle perspektiver i våre rådgivningsutdanninger. I et drøyt år har prosjektet vært i gang, og denne rapporten beskriver resultat og vurderinger av arbeidet og prosessene. Det viktigste datagrunnlaget for rapporten er kvalitative intervjuer, gjengivelser av diskusjoner og erfaringsdelinger med deltagere i prosjektet på våre respektive høgskoler, samt faglige innspill fra eksterne ressurspersoner. Arbeidsgruppa (ALF) har bestått av følgende personer: Inga H. Andreassen, Høgskolen i Bergen Carl Fredrik Dons, Høgskolen i Sør-Trøndelag Barbro Fossland, Høgskolen i Nesna Lars Gunnar Lingås, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Stein Løvgaard, Høgskolen i Oslo og Akershus Torild Schulstok (koordinator), Høgskolen i Lillehammer I tillegg har Brit Svoen, Høgskolen i Lillehammer, deltatt i arbeidet som forsker med et spesielt ansvar for dokumentasjon og rapportskriving sammen med koordinator. Som tilbydere av videreutdanninger i rådgivning har vi som fag- og emneansvarlige et ansvar for å kontinuerlig prioritere blant sentrale samfunnstema og problemstillinger rådgivere og lærere har behov for økt bevissthet/kunnskap om. Gjennom dette prosjektet har vi fått mulighet til å ha en forhøyet oppmerksomhet rundt hvordan vi i våre studier kan bidra til at kjønnslikestilling og flerkulturelt mangfold blir satt på agendaen i dagens rådgivningspraksis. Som svar på oppdragsformuleringen i kunngjøringen fra Utdanningsdirektoratet, har arbeidet gjennom året konsentrert seg rundt følgende fire hovedspor: 1. Bygge en hensiktsmessig nettverksstruktur for å sette temaene på dagsorden, samt forankre og spre resultater fra arbeidet til relevante fagpersoner, utdanninger og miljøer i egen sektor. 2. Videreutvikle innhold og konsepter i eksisterende videreutdanninger når det gjelder å fremme likestillings- og flerkulturelle perspektiver. 3. Videreutvikle ressurser, læremidler og materiell til bruk i eksisterende og nye utdanninger 4. Se på og vurdere eksisterende konsepter for etter- og videreutdanning i rådgiving med hensyn på å vurdere hvordan en kan nå større deler av skolen enn kun rådgiverne. Disse sporene bygger på hverandre, og i løpet av prosjektperioden har det kommet frem et behov for å skille på det som kan gjøres på kort sikt (spesielt spor 1og 2) og det som preges av behov for mer langsiktig arbeid (spesielt spor 3 og 4). Etablering av en fungerendenettverksstruktur har vært avgjørende for at vi nå opplever å ha fått gjort et godt grunnlagsarbeid for å kunne arbeide videre med punkt 3 og 4. Basert på de erfaringer vi har gjort oss i løpet av prosjektperioden, vil vi anbefale en videreføring av prosjektet ved at det gis bevilgninger til å kunne fortsette med nettverkssamlinger hvor vi holder diskusjonene levende, bygger opp vår samlede kompetanse på områdene og kontinuerlig videreutvikler og kvalitetsikrer våre egne og hverandres studie-, pensum- og undervisningstilbud. Videre vil det etter vår oppfatning være fornuftig å initiere et prosjekt rundt utviklingen av et fleksibelt nettkurs (såkalt MOOC) med gjennomtenkte digitale læringsressurser (i form av konsentrerte forelesninger, casebeskrivelser osv) knyttet til kjønns- og mangfoldsperspektiver i rådgivningsarbeid. Et slikt konsept vil enkelt kunne brukes både til styrking av eksisterende og nye videreutdanninger og i selvstendige skolebaserte kompetanseutviklingstiltak. Men skal vi ha en reell mulighet til å påvirke større deler av skolens personell i forhold til disse sentrale danningsperspektivene, må det legges til rette for en sterkere kobling blant eksisterende etter- og videreutdanning i skolen hvor skoleledelsen spiller en tydelig og sentral rolle. Den viktigste verdien av dette prosjektet handler etter vår oppfatning om de nettverks-prosessene som nå er satt i spill. Fagmiljøene på rådgivningsfeltet på de enkelte høgskolene er små og sårbare og har begrensede ressurser til å drive faglig oppdaterings- og utviklingsarbeid på tvers av institusjonene. Dette prosjektet har gitt oss en etterlengtet arena for gjensidig informasjon og kompetanseheving gjennom felles konsentrasjon, diskusjon og inspirasjon rundt de mer danningsorienterte temaene i rådgivningsfaget. Mens vi før i stor grad adresserte disse perspektivene gjennom å stille «samfunnsdiagnoser», er vi nå i ferd med å dreie noe av fokuset over mot «medisinene» - hva kan rådgivere og lærere faktisk gjøre med saken. Vi har startet på et arbeid med å utvikle undervisningsmetoder, arbeidskrav og vurderingsformer som i større grad tvinger studentene til å reflektere over disse sammenhengende og videre til å utvikle konkret handlingskompetanse i møte med både elever, foreldre og kollegaer. De involverte studiestedene rapporterer også om gjennomførte studieplan- og pensumsrevisjoner, kvalitetssikring av forelesninger – både egne og de som gis av gjestelærer, nyutviklede arbeidskrav og vurderingsformer og økt bruk av rollemodeller i undervisningen. Selv om prosjektet nå er avsluttet, anser vi oss fortsatt for å være i en oppstartsfase på et viktig arbeid som krever langsiktighet og kontinuitet. Vi håper derfor på en videre fremtid for dette nettverket og arbeidet. Som en del av prosjektets dokumentasjon er det produsert en rekke filmintervjuer som også kan brukes som læringsressurser i rådgiverutdanningene

Tilgjengelig og samordnet : Rapport fra en kartleggings- og evalueringsundersøkelse av elevtjenesten i de videregående skolene i Oppland – med et spesielt blikk på Utdannings- og yrkesrådgivning

Rapporten sammenfatter og diskuterer funn fra en kartleggings- og evalueringsundersøkelse av status for elevtjenesten, og elevers opplevelse av utdannings- og yrkesrådgivningen i de videregående skolene i Oppland. Rapporten er basert på følgende tre forskningsspørsmål: (1) Hvordan opplever elever i videregående opplæring i Oppland skolenes utdannings- og yrkesrådgivning? Framstår elevtjenestens tjenestetilbud helhetlig for elevene? (2) Hva er status for organiseringen av elevtjenesten i Oppland? Kompetanse, ressursbruk, tidsressurs, organisering, samhandling, samarbeid, rutiner. (3) Hvilke fremtredende funn om rådgivningens effekt, organisering og innhold finner man i gjeldende forskningsbasert kunnskap? Undersøkelsen er basert på intervjuer hos et utvalg elever og utdannings- og yrkesrådgivere og dokumentstudier. Basert på en drøfting av innsikten fra undersøkelsen knyttet til disse tre spørsmålene, gis det anbefalinger for en videreutvikling av elevtjenesten og utdannings- og yrkesrådgivningen ved de videregående skolene i Oppland. Et sentralt funn i undersøkelsen er at det er utviklet gode systemer og organiseringsformer for elevtjenesten i Oppland. Det kan imidlertid synes som at skolene har et potensial i å gjøre de ulike veiledningsformene i elevtjenesten mer tilgjengelige og synlige for elevene. I rapporten foreslås ulike tiltak for å øke tilgjengeligheten. Anbefalingene relateres til en tydeliggjøring av hva som skal være målsetningen for tjenesten, mulige grep som kan bedre koordinering og samarbeid, og tiltak knyttet til kompetanseutvikling og kompetansedeling

Arbeid først – ambisjon eller illusjon? : NAVs samhandling og kompetanse i møte med det nye arbeidslivet

Prosjektet «Arbeid i fokus – NAV-veilederes kompetanse om det nye arbeidslivet» er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd. I NAV sin virksomhetsstrategi for 2011-2020 er den fremste målsettingen å støtte opp under høy yrkesdeltakelse i befolkningen, og bidra til at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Slagordet er «Arbeid først», og det er utviklet ulike strategier for at NAV skal støtte den enkelte bruker til å skaffe seg og beholde arbeid. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan den arbeidsrettede brukeroppfølgingen foregår, og hva slags kompetanse NAV-medarbeidere trenger for å drive arbeidsrettet brukeroppfølging i samarbeid med arbeidslivet. Det er gjennomført intervju med NAV-veiledere og representanter for virksomheter i to kommuner i Oppland av ulik størrelse og med forskjellig arbeidsmarked. Denne studien gir for det første et innblikk i hvordan NAV-veilederne opplever at oppfølgingsarbeidet fungerer, og hva slags kompetanse NAVveilederne selv opplever at de har behov for i forhold til å kunne gi en bedre oppfølging av brukerne til arbeidslivet. For det andre beskriver studien hvordan representanter for noen virksomheter i de samme to kommunene vurderer samarbeidet med NAV vedrørende arbeidsoppfølging, og hvilke forventninger de har til NAV-veiledernes kompetanse og til et bedre samarbeid omkring brukerne. For å lykkes bedre i oppfølgingsarbeidet, trekker NAV-veilederne frem NAV-interne forhold som ønske om mer tid til å jobbe tettere mot brukerne, mer kunnskap om tiltak og virkemidler, bedre arbeidsorganisering og dataverktøy. I tillegg nevner de mer kunnskap om arbeidslivet, nettverksbygging, kompetanse om sykdom og helseproblemer, veiledningskompetanse og det å ha fokus på muligheter. Representantene fra virksomhetene har varierende erfaringer med samarbeid med NAV-veiledere både når det gjelder omfang og kvalitet. De trekker frem følgende kompetanseområder som sentrale for NAV-veiledere med tanke på å lykkes bedre med den arbeidsrettede brukeroppfølgingen: lokal bransjekunnskap og markedskompetanse, sosial kompetanse, engasjement og evne til å ta initiativ, kunnskap om endringer i arbeidslivet og kunnskap om NAVs egne skjemaer, virkemidler og tiltak. Kompetansen hos den enkelte veileder kan således forbedres på ulike måter. Men de organisatoriske og ressursmessige rammebetingelser synes å være en enda større utfordring. . Spørsmålet blir da om NAVs ambisjon om «Arbeid først» blir mer en illusjon enn en ambisjon som kan la seg realisere under rådende arbeidsbetingelser? For å lykkes bedre i ambisjonen om «arbeid først», er det nødvendig at mange aktører trekker sammen, og en av disse er lokalt arbeidsliv. Denne studien viser at de lokale bedriftene innser at de har et ansvar, men at de kanskje må utfordres litt mer for å ta dette ansvaret. Dette tyder på at det kan ligge et uutnyttet potensiale i en del virksomheter, men det vil da være viktig med tett og godt samarbeid med NAV-veiledern

«Synlig som et tema, men integrert som en tilnærming» : Kjønnslikestilling og flerkulturelle perspektiver i rådgivningsutdanningene (KLF-RU)

På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har Høgskolen i Lillehammer i samarbeid med høgskolene i Bergen, Vestfold, Nesna, Sør-Trøndelag og Oslo og Akershus tatt tak i utfordringen med å rette et spesielt fokus på kjønnslikestilling og flerkulturelle perspektiver i våre rådgivningsutdanninger. I et drøyt år har prosjektet vært i gang, og denne rapporten beskriver resultat og vurderinger av arbeidet og prosessene. Det viktigste datagrunnlaget for rapporten er kvalitative intervjuer, gjengivelser av diskusjoner og erfaringsdelinger med deltagere i prosjektet på våre respektive høgskoler, samt faglige innspill fra eksterne ressurspersoner. Arbeidsgruppa (ALF) har bestått av følgende personer: Inga H. Andreassen, Høgskolen i Bergen Carl Fredrik Dons, Høgskolen i Sør-Trøndelag Barbro Fossland, Høgskolen i Nesna Lars Gunnar Lingås, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Stein Løvgaard, Høgskolen i Oslo og Akershus Torild Schulstok (koordinator), Høgskolen i Lillehammer I tillegg har Brit Svoen, Høgskolen i Lillehammer, deltatt i arbeidet som forsker med et spesielt ansvar for dokumentasjon og rapportskriving sammen med koordinator. Som tilbydere av videreutdanninger i rådgivning har vi som fag- og emneansvarlige et ansvar for å kontinuerlig prioritere blant sentrale samfunnstema og problemstillinger rådgivere og lærere har behov for økt bevissthet/kunnskap om. Gjennom dette prosjektet har vi fått mulighet til å ha en forhøyet oppmerksomhet rundt hvordan vi i våre studier kan bidra til at kjønnslikestilling og flerkulturelt mangfold blir satt på agendaen i dagens rådgivningspraksis. Som svar på oppdragsformuleringen i kunngjøringen fra Utdanningsdirektoratet, har arbeidet gjennom året konsentrert seg rundt følgende fire hovedspor: 1. Bygge en hensiktsmessig nettverksstruktur for å sette temaene på dagsorden, samt forankre og spre resultater fra arbeidet til relevante fagpersoner, utdanninger og miljøer i egen sektor. 2. Videreutvikle innhold og konsepter i eksisterende videreutdanninger når det gjelder å fremme likestillings- og flerkulturelle perspektiver. 3. Videreutvikle ressurser, læremidler og materiell til bruk i eksisterende og nye utdanninger 4. Se på og vurdere eksisterende konsepter for etter- og videreutdanning i rådgiving med hensyn på å vurdere hvordan en kan nå større deler av skolen enn kun rådgiverne. Disse sporene bygger på hverandre, og i løpet av prosjektperioden har det kommet frem et behov for å skille på det som kan gjøres på kort sikt (spesielt spor 1og 2) og det som preges av behov for mer langsiktig arbeid (spesielt spor 3 og 4). Etablering av en fungerendenettverksstruktur har vært avgjørende for at vi nå opplever å ha fått gjort et godt grunnlagsarbeid for å kunne arbeide videre med punkt 3 og 4. Basert på de erfaringer vi har gjort oss i løpet av prosjektperioden, vil vi anbefale en videreføring av prosjektet ved at det gis bevilgninger til å kunne fortsette med nettverkssamlinger hvor vi holder diskusjonene levende, bygger opp vår samlede kompetanse på områdene og kontinuerlig videreutvikler og kvalitetsikrer våre egne og hverandres studie-, pensum- og undervisningstilbud. Videre vil det etter vår oppfatning være fornuftig å initiere et prosjekt rundt utviklingen av et fleksibelt nettkurs (såkalt MOOC) med gjennomtenkte digitale læringsressurser (i form av konsentrerte forelesninger, casebeskrivelser osv) knyttet til kjønns- og mangfoldsperspektiver i rådgivningsarbeid. Et slikt konsept vil enkelt kunne brukes både til styrking av eksisterende og nye videreutdanninger og i selvstendige skolebaserte kompetanseutviklingstiltak. Men skal vi ha en reell mulighet til å påvirke større deler av skolens personell i forhold til disse sentrale danningsperspektivene, må det legges til rette for en sterkere kobling blant eksisterende etter- og videreutdanning i skolen hvor skoleledelsen spiller en tydelig og sentral rolle. Den viktigste verdien av dette prosjektet handler etter vår oppfatning om de nettverks-prosessene som nå er satt i spill. Fagmiljøene på rådgivningsfeltet på de enkelte høgskolene er små og sårbare og har begrensede ressurser til å drive faglig oppdaterings- og utviklingsarbeid på tvers av institusjonene. Dette prosjektet har gitt oss en etterlengtet arena for gjensidig informasjon og kompetanseheving gjennom felles konsentrasjon, diskusjon og inspirasjon rundt de mer danningsorienterte temaene i rådgivningsfaget. Mens vi før i stor grad adresserte disse perspektivene gjennom å stille «samfunnsdiagnoser», er vi nå i ferd med å dreie noe av fokuset over mot «medisinene» - hva kan rådgivere og lærere faktisk gjøre med saken. Vi har startet på et arbeid med å utvikle undervisningsmetoder, arbeidskrav og vurderingsformer som i større grad tvinger studentene til å reflektere over disse sammenhengende og videre til å utvikle konkret handlingskompetanse i møte med både elever, foreldre og kollegaer. De involverte studiestedene rapporterer også om gjennomførte studieplan- og pensumsrevisjoner, kvalitetssikring av forelesninger – både egne og de som gis av gjestelærer, nyutviklede arbeidskrav og vurderingsformer og økt bruk av rollemodeller i undervisningen. Selv om prosjektet nå er avsluttet, anser vi oss fortsatt for å være i en oppstartsfase på et viktig arbeid som krever langsiktighet og kontinuitet. Vi håper derfor på en videre fremtid for dette nettverket og arbeidet. Som en del av prosjektets dokumentasjon er det produsert en rekke filmintervjuer som også kan brukes som læringsressurser i rådgiverutdanningene

Arbeid først – ambisjon eller illusjon? : NAVs samhandling og kompetanse i møte med det nye arbeidslivet

Prosjektet «Arbeid i fokus – NAV-veilederes kompetanse om det nye arbeidslivet» er finansiert av NAV gjennom programmet FARVE – forsøksmidler arbeid og velferd. I NAV sin virksomhetsstrategi for 2011-2020 er den fremste målsettingen å støtte opp under høy yrkesdeltakelse i befolkningen, og bidra til at samfunnet får dekket sitt behov for arbeidskraft. Slagordet er «Arbeid først», og det er utviklet ulike strategier for at NAV skal støtte den enkelte bruker til å skaffe seg og beholde arbeid. Hovedmålsettingen med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan den arbeidsrettede brukeroppfølgingen foregår, og hva slags kompetanse NAV-medarbeidere trenger for å drive arbeidsrettet brukeroppfølging i samarbeid med arbeidslivet. Det er gjennomført intervju med NAV-veiledere og representanter for virksomheter i to kommuner i Oppland av ulik størrelse og med forskjellig arbeidsmarked. Denne studien gir for det første et innblikk i hvordan NAV-veilederne opplever at oppfølgingsarbeidet fungerer, og hva slags kompetanse NAVveilederne selv opplever at de har behov for i forhold til å kunne gi en bedre oppfølging av brukerne til arbeidslivet. For det andre beskriver studien hvordan representanter for noen virksomheter i de samme to kommunene vurderer samarbeidet med NAV vedrørende arbeidsoppfølging, og hvilke forventninger de har til NAV-veiledernes kompetanse og til et bedre samarbeid omkring brukerne. For å lykkes bedre i oppfølgingsarbeidet, trekker NAV-veilederne frem NAV-interne forhold som ønske om mer tid til å jobbe tettere mot brukerne, mer kunnskap om tiltak og virkemidler, bedre arbeidsorganisering og dataverktøy. I tillegg nevner de mer kunnskap om arbeidslivet, nettverksbygging, kompetanse om sykdom og helseproblemer, veiledningskompetanse og det å ha fokus på muligheter. Representantene fra virksomhetene har varierende erfaringer med samarbeid med NAV-veiledere både når det gjelder omfang og kvalitet. De trekker frem følgende kompetanseområder som sentrale for NAV-veiledere med tanke på å lykkes bedre med den arbeidsrettede brukeroppfølgingen: lokal bransjekunnskap og markedskompetanse, sosial kompetanse, engasjement og evne til å ta initiativ, kunnskap om endringer i arbeidslivet og kunnskap om NAVs egne skjemaer, virkemidler og tiltak. Kompetansen hos den enkelte veileder kan således forbedres på ulike måter. Men de organisatoriske og ressursmessige rammebetingelser synes å være en enda større utfordring. . Spørsmålet blir da om NAVs ambisjon om «Arbeid først» blir mer en illusjon enn en ambisjon som kan la seg realisere under rådende arbeidsbetingelser? For å lykkes bedre i ambisjonen om «arbeid først», er det nødvendig at mange aktører trekker sammen, og en av disse er lokalt arbeidsliv. Denne studien viser at de lokale bedriftene innser at de har et ansvar, men at de kanskje må utfordres litt mer for å ta dette ansvaret. Dette tyder på at det kan ligge et uutnyttet potensiale i en del virksomheter, men det vil da være viktig med tett og godt samarbeid med NAV-veiledern

Kompetente karriereveiledere i skole: En undersøkelse av kompetanseutvikling gjennom videreutdanninger i karriereveiledning

Oppdragsgiver: Direktoratet for høyere utdanning og kompetanseBakgrunn Når kompetansebehov og kvaliteten på karriereveilendingsrelevante undervisningstilbud legges under lupen, utgjør studentene sentrale respondenter. I dette tilleggsoppdraget til hovedprosjektet Profesjonell karriereveiledning i skolen: Undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning (Bakke, m.fl. 2023), har vi fulgt en gruppe nye karriereveiledningsstudenter gjennom et studieår, fra studiestart høsten 2022 til juni 2023. Gjennom et slikt design har vi kunnet følge kompetanseutviklingen til studentene gjennom et år. Metode Vi har fulgt studenter fra til sammen fem studier ved Høgskolen i Innlandet (HINN) og Universitetet i Sørøst‐Norge (USN). Data er samlet inn med utgangspunkt i en rekke undervisningsintervensjoner og gruppesamtaler og består av individuelle refleksjonsnotater og referater fra gruppesamtaler. I vårsemesteret 2023 er det også gjennomført en spørreundersøkelse og en avsluttende digital innlevering. Dataene er analysert tematisk i henhold til prosjektets forskningsspørsmål. Høsten 2022 besto den totale studentgruppa i dette prosjektet av 142 studenter, mens det våren 2023 var 118 studenter. Av disse jobber ca. 60 % i skolen. 15 studenter, alle ansatte i skolen, har hatt en særlig status som medforskere gjennom hele studieåret, og deltatt i egne gruppemøter med forskerteamet. Funn og vurderinger Diskusjonen rundt hva som er kompetansebehovene for karriereveiledere i ulike sektorer, og hvem som til enhver tid er, og bør være, de førende premissleverandørene i dette spørsmålet, må kontinuerlig holdes levende. Som ny student i faget karriereveiledning, er det mye å skulle sette seg inn i og ta stilling til. Egne forventninger og opplevde kompetansebehov i møte med et mangfoldig og sammensatt fagfelt, inviterer til at mye skal sorteres, modnes og forstås. Studentene har med seg noen grunnleggende kompetanser om relasjonelt arbeid inn i studiene, og ønsker seg primært flere metoder, mer ferdighetstrening og verktøy, noe som kan utfordre rammene for studiesituasjonen. I møte med kompetansestandardene i kvalitetsrammeverket, blir de overveldet over bredden og dybden i kompetansebeskrivelsene. Studentene fra skolen opplever i stor grad kompetanseområdene som i relevante, men påpeker at det kreves en konkretisering og tydeliggjøring mot skolehverdagen for at disse skal bli tilstrekkelig operative. Når det gjelder nytten studiene og innholdet i disse har for arbeidet på egen arbeidsplass, opplever studentene de kompetanseområdene som relaterer seg til veiledningssituasjonen som særlig relevant. De vurderer også de mer system‐rettede kompetanseområdene som relevante, men stiller seg noe undrene til om ambisjonene til endring og utvikling av praksis er realistiske. De vurderer studiene som gjennomgående gode og relevante, samtidig som det oppfordres til å tilpasse studiene enda mer til tiden de som deltidsstudenter har til rådighet. Basert på funnene gjort i prosjektet gis følgende anbefalinger: ‐ Det bør gjøres en vurdering blant utdanningstilbydere om ambisjonsnivået for hva som kan forventes av endring og utvikling på studentenes egne arbeidsplasser gjennom deres deltagelse i ettårige studieløp. ‐ Kombinasjon av både karrierespesifikke metoder og teorier og det mer generelle veiledningsfaglige innholdet bør videreføres. ‐ Tilbydere av videreutdanninger i karriereveiledning bør prøve ut nye studiemodeller etter prinsippene for blandet læring. ‐ Verktøy som Min kompetanse bør integreres i undervisningsplaner og anvendes som et refleksjonsverktøy og grunnlag for drøftinger i studentgruppene ‐ Videreutvikling av studietilbud for karriereveiledere i skole bør skje gjennom tett dialog mellom praktikere, elever, UH‐sektor og sees i lys av anbefalinger gitt av nasjonale myndigheter i nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveilednin

Profesjonell karriereveiledning i skolen: Undersøkelse av utdanningstilbudet innen karriereveiledning

Høgskolen i Innlandet har på oppdrag av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) gjennomført en undersøkelse av utdannings- og videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, med særlig fokus på tilbud rettet mot ansatte i skolen.Denne rapporten belyser tre sentrale tema i utvikling av en profesjonell karriereveiledningstjeneste, med et særlig fokus på karriereveiledning i skolen: - oversikt over utdannings- og videreutdanningstilbud innen karriereveiledning, inkludert tilbud spesielt rettet mot de som jobber/skal jobbe med karriereveiledning i skolen - innsikt i opplevd kvalitet og behov hos målgruppene for tilbudene, inkludert tilbud spesielt rettet mot de som jobber/skal jobbe med karriereveiledning i skolen - kunnskap om rammebetingelser og andre faktorer som er avgjørende for at karriereveiledere og lærere i faget utdanningsvalg kan ta utdanning og videreutdanning og for at arbeidsgivere (skoleeier og skoleledelse) kan legge til rette for videreutdanning for sine ansatte Gjennom bruk av ulike forskningsmetoder er det samlet inn perspektiver på temaene fra ulike aktørposisjoner. Både i, og utenfor skolen som organisasjon. Basert på funnene i undersøkelsen konkluderer rapporten med sju anbefalinger som bør følges opp for å nå målet om en mer profesjonell karriereveiledningstjeneste i skolen