2 research outputs found
Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets- og høgskolesektoren? : en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003 - 2011
Oppgaven undersøker hvordan statlig styring i universitets- og høgskolesektoren vises
gjennom tildelingsbrevene etter innføringen av Kvalitetsreformen fra 2003–2011. Den ser
også på institusjonenes strategiske adferd gjennom å analysere iverksetting av tiltak. Formålet
er å analysere om styringen går fra tradisjonell sentralplanlegging mot strategisk
resultatstyring, og om vi finner en sammenheng mellom styring og strategi? Gjennom
Kvalitetsreformen fikk universitetene og høgskolene økte frihetsgrader. Det oppstår da
spørsmål om balansen mellom statlig styring og kontroll, og institusjonenes selvstendighet og
handlingsrom.
Oppgaven er en case-studie der vi undersøker seks universiteter og høgskoler som er valgt ut
på bakgrunn av type, størrelse, geografisk plassering og representativitet i forhold til endring i
institusjonskategorier. Departementets styring er analysert gjennom tildelingsbrevene i lys av
teori knyttet til sentralplanleggig og strategisk resultatstyring. Strategisk adferd er analysert
med utgangspunkt i universitetene og høgskolenes årsrapporter. Her har vi benyttet et
teoretisk rammeverk som vektlegger endring i tiltak innen tjenester, marked og struktur, og
kategoriserer institusjonene etter strategisk stilling som forsvarer, uforsker eller etternøler.
Funnene viser at universiteter og høgskoler i perioden ikke ble styrt etter mål- og
resultatstyring i teoriens forstand, til tross for at det var fremstilt slik. Empirien viste at
sentralplanlegging, særlig i form av aktivitets- og oppgavestyring, holdt seg sterk i hele
perioden, men at resultatstyring ble innført fra 2007. Analysen av strategisk adferd viste at
institusjonene inntok ulike strategiske posisjoner i perioden og at innflytelsen fra styring
gjennom tildelingsbrevene var lav. Av dette slutter vi at det kan diskuteres om tradisjonell
operativ styring passer for institusjoner med stor frihetsgrad. Vi anbefaler at departementet
rendyrker sin eierstyring med tydelige visjoner og strategier, og at det blir færre mål og løsere
kobling mellom departement og institusjon, men at evalueringer og strategiske diskusjoner
styrkes. Dette innebærer at universitetene og høgskolene må arbeide med egen
virksomhetsstyring, og at strategier bør følges opp og iverksettes gjennom tiltak.This thesis examines how public management in higher education sector in Norway is
reflected through the Norwegian Ministry of Education and Research’s allocation letters after
the implementation of the Quality Reform from 2003-20011. The institutions’ strategic
content on research and education is also analyzed. The purpose of the thesis is to analyze if
the public management is shifting from traditional central planning towards strategic
performance management, and if there is a link between public management and strategy
content. The Quality Reform gave the universities and state colleges autonomy, and as a
consequence of this there is a tension between state control and regulation on one hand, and
the institutions’ need for strategic scope of action.
Six representative institutions have been chosen as case for the study. The public management
is analyzed trough the intuitions’ allocation letters from the Ministry of education and
research, on the basis of theories on traditional hierarchical administration and performance
measurement. Strategic content is analyzed through a framework for strategic stance and
actions.
The findings suggest that Norwegian universities and state colleges are managed through a
mix of old central planning together with performance measurement, presented as a pure
performance management system. The empirical findings showed that central planning, and in
particular activity and process-based tools were used to a strong degree throughout the whole
period, while performance measurement was adopted from 2007.
The institutions placed themselves in different strategic positions as prospectors, defenders
and reactors showing no influence on behaviour from the allocation letters. It may therefore
be discussed whether traditional operative management, as it has been practiced from
Ministry towards institutions with autonomy, is suitable. We recommend that the Ministry
concentrate on strategic dialog with the institutions, and that management by objectives as a
closely interacted system is left within the universities and state colleges. This implicates that
the higher education institutions should focus on working with their own strategy and its
implementation.Master i styring og ledels
Fra sentralplanlegging til strategisk resultatstyring i universitets- og høgskolesektoren? : en casestudie av departementets tildelingsbrev og institusjonenes strategiske adferd fra 2003 - 2011
Oppgaven undersøker hvordan statlig styring i universitets- og høgskolesektoren vises
gjennom tildelingsbrevene etter innføringen av Kvalitetsreformen fra 2003–2011. Den ser
også på institusjonenes strategiske adferd gjennom å analysere iverksetting av tiltak. Formålet
er å analysere om styringen går fra tradisjonell sentralplanlegging mot strategisk
resultatstyring, og om vi finner en sammenheng mellom styring og strategi? Gjennom
Kvalitetsreformen fikk universitetene og høgskolene økte frihetsgrader. Det oppstår da
spørsmål om balansen mellom statlig styring og kontroll, og institusjonenes selvstendighet og
handlingsrom.
Oppgaven er en case-studie der vi undersøker seks universiteter og høgskoler som er valgt ut
på bakgrunn av type, størrelse, geografisk plassering og representativitet i forhold til endring i
institusjonskategorier. Departementets styring er analysert gjennom tildelingsbrevene i lys av
teori knyttet til sentralplanleggig og strategisk resultatstyring. Strategisk adferd er analysert
med utgangspunkt i universitetene og høgskolenes årsrapporter. Her har vi benyttet et
teoretisk rammeverk som vektlegger endring i tiltak innen tjenester, marked og struktur, og
kategoriserer institusjonene etter strategisk stilling som forsvarer, uforsker eller etternøler.
Funnene viser at universiteter og høgskoler i perioden ikke ble styrt etter mål- og
resultatstyring i teoriens forstand, til tross for at det var fremstilt slik. Empirien viste at
sentralplanlegging, særlig i form av aktivitets- og oppgavestyring, holdt seg sterk i hele
perioden, men at resultatstyring ble innført fra 2007. Analysen av strategisk adferd viste at
institusjonene inntok ulike strategiske posisjoner i perioden og at innflytelsen fra styring
gjennom tildelingsbrevene var lav. Av dette slutter vi at det kan diskuteres om tradisjonell
operativ styring passer for institusjoner med stor frihetsgrad. Vi anbefaler at departementet
rendyrker sin eierstyring med tydelige visjoner og strategier, og at det blir færre mål og løsere
kobling mellom departement og institusjon, men at evalueringer og strategiske diskusjoner
styrkes. Dette innebærer at universitetene og høgskolene må arbeide med egen
virksomhetsstyring, og at strategier bør følges opp og iverksettes gjennom tiltak