Hvorfor så mye motstand mot økologisk landbruk?

Økologisk produksjon møter mange unødvendige barrierer. Etterspørselen etter økologiske produkter øker i Norge, mens produksjonen har stagnert. Det betyr at norske bønder ikke får ta del i et marked i sterk vekst, slik bl.a. Oikos påpeker. Utviklingsmidlene til økologisk produksjon over jordbruksavtalen har i stor grad vært brukt til markedstiltak, mens tiltak for å øke produksjonen og forskning for å utvikle økologisk landbruk og ta tak i flaskehalsene har vært nesten fraværende. Det er en av årsakene til nå-situasjonen. I Norge har det vært vanskelig å få aksept for at økologisk produksjon har flere fortrinn

Kartlegging av helsestatus og bruk av antibiotika i økologisk kylling- og kalkunproduksjon

Vi har undersøkt bruken av antibiotika i norske økologiske slaktekylling- og kalkunbesetninger. Bakgrunnen er at det har vært antatt at forbudet mot bruk av koksidiostatika i økologisk produksjon vil føre til mer sjukdom og økt bruk av antibiotika. Med forbehold om at det er svært få økologiske besetninger, gir undersøkelsen ikke indikasjoner på at kokidiostatikaforbudet fører til økt bruk av antibiotika i økologisk fjørfekjøttproduksjon. Ingen av de fire økologiske besetningene har brukt noen form for antibiotika i kyllingproduksjonen i tidsrommet 2012-2015, som er tidsintervallet for undersøkelsen. Det har vært noen få tilfeller av antibiotikabehandling av økologisk kalkun. Vaksine som forebyggende tiltak er brukt rutinemessig i en av de fire besetningene, to besetninger vaksinerer ikke, mens en besetning har en liten andel vaksinerte kyllinger. Det har vært registrert lite sykdom og marginalt økt dødelighet i de økologiske besetningene sammenligna med konvensjonelle. Danske undersøkelser viser heller ingen økt bruk av antibiotika i økologiske besetninger i forhold til konvensjonelle besetninger. I det tallmaterialet vi har hatt tilgang til, ser det ut til å være mindre antibiotikabruk i den konvensjonelle produksjonen der det har vært brukt narasin og i den økologiske produksjonen, enn det er i ikke-økologisk produksjon uten bruk av narasin. Det er derfor av interesse å studere nærmere om det er forhold i økologiske driftssystemer som kan være med og redusere risikoen for sykdom med påfølgende antibiotikabehandling, selv om vårt datamateriale er lite fordi det er få økologiske besetninger

Bærekraftig matproduksjon

Dagens norske jordbæråkrer sprøytes i gjennomsnitt seks ganger og potetåkrer sju ganger i løpet av sesongen.Framtidas matproduksjon må i langt sterkere grad baseres på resirkulering av organiske ressurser slik økologisk landbruk gjør

Sau - Atferd og velferd hos sau

Faginfo om atferd og velferd hos sau

Velferdsprotokoller for husdyr

AssureWel (2010-2016) var et prosjekt med mål å utvikle et praktisk vurderingssystem for dyrevelferd for de største husdyrproduksjonene. Vurderingskriteriene og -systemet er utviklet og testet av forskere, veterinærer, rådgivere og bønder, og resultatet er manualer og sjekklister for hvordan en kan gjennomføre en velferdsvurdering i besetningen, og hvordan en kan benytte resultatene til forbedring i eget driftsopplegg. Prosjektet har bidratt til å løfte fram dyrevelferd som viktig for europeisk husdyrhold. For kyllingproduksjon spesielt er systemet utviklet så langt at det kan benyttes som et dyrevelferdsmerke om det er ønskelig hos prosjektdeltakerne i Storbritannia og andre EU-land. AssureWel har utarbeidet velferdsprotokoller for verpehøns, melkekyr, svin, kylling, kjøttfe og sau

Barkekstrakt som middel mot parasittar hos sau og storfe

Coccidiosis is a serious disease in young lambs in Norway. Resistance against commercial anticoccidial chemicals have been demonstrated in conventional sheep farming. Condensed tannins from plant material have showed effect against nematodes and coccidia in former studies. In this study, extracts from Norwegian spruce bark was tested against Emeria spp in young lambs. The extract had a significant effect on the development of coccidia

Kortikosteron i fjær - en mulig velferdsindikator?

I dette prosjektet har vi utredet om kortikosteron målinger i fjær fra fjørfe kan være egnet som velferdsindikator.Vi har sammenligna tre besetninger: En liten økologisk eggproduksjonsbesetning og to slaktekyllingbesetninger med ordinære kyllinghus, syv åtte innsett per år og med tilnærmet lik utforming av hus og driftsopplegg. Det ble tatt fjærprøver (ryggfjær) fra 21 levende, 16 selvdøde og ti avlivede, totalt 47 fjørfe, av ulik alder. Analysene ble gjort ved NTNU Ålesund. Dataene ble sammenlignet i en enveis variansanalysemodell. Vi fant signifikante forskjeller i kortikosteron-nivå i fjær fra en besetning i forhold til de to andre. Vi fant ikke signifikante forskjeller på kortikosteron-nivået i forhold til alder eller mellom friske og selvdøde kyllinger i samme besetning. Vi har gjennomført en litteraturgjennomgang for å se hva som er gjort i forhold til måling av stresshormoner i fjær fra fjørfe og i hår fra ulike andre dyr. Det er gjort noen få studier med måling av stresshormoner (kortisol og kortisolmetabolitter) i hår fra storfe, og det er funnet indikasjoner på at nivå i hår følger nivå i avføring og blod, samt at høyt nivå av kortisol og kortisolmetabolitter kan ha sammenheng med klinisk sykdom eller andre påkjenninger. Det er også gjort noen studier på blant annet hund og på ville dyr, samt mange studier på ville fugler. Måling av kortison i hår og kortikosteron i fjær er en skånsom og ikke-invasiv metode. Våre undersøkelser indikerer at måling av stresshormoner muligens kan si noe om velferden hos både fjørfe og andre husdyr. Forsøket er et pilotstudium, og det er nødvendig å gjennomføre flere forsøk, både for ulike arter, og med større antall dyr for å verifisere resultatene og for å se hvordan dette kan utnyttes i praktisk husdyrhold

Økologisk dyremateriale - Muligheter for utfasing av konvensjonelle storfe, svin og sau i økologisk produksjon ved fjerning av unntaksbestemmelsen

SAMMENDRAG: Målet med utredningen var å skaffe en oversikt over hvilke konsekvenser og muligheter krav om utfasing av unntaket for bruk av konvensjonelle dyr i økologisk storfe-, svine- og saueproduksjon vil få. Det ble undersøkt utviklingen av økologiske svin, sau og storfe de siste ti årene, hvordan avlen foregår i dag, og det ble gjennomført en litteraturstudie i forhold til dyremateriale i økologisk produksjon. Det ble gjennomført en enkel undersøkelse via facebook angående bruk av inseminering og naturlig paring, og det ble sendt ut en spørreundersøkelse på e-post til økologiske produsenter med svin, sau og storfe, samt til avlsorganisasjonene Norsvin, Norsk sau og geit, Tyr og Geno. Den norske svineavlen med vektlegging av både produksjonsegenskaper, helse og robusthet i avlsarbeidet gjør at tilgjengelig avlsmateriale også er godt tilpasset behovet i økologisk produksjon. Ut fra dagens svineproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 15% økologiske svin, vil totalt antall svin være ca. 16 000 og utgjøre under en prosent av norsk svinehold i 2030. Det tilsier at en ikke kan bygge opp en egen verdikjede for avlsopplegg for økologisk svinehold. Det vurderes som et godt alternativ å bygge opp en egen formeringsbesetning for økologisk svinehold, slik Norsvin foreslår. Det kan virke som at det i det økologiske saueholdet er stort fokus på valg av rase i tillegg til hvilke egenskaper som skal vektlegges i avlsarbeidet innenfor hver sauerase. Egenskaper som gir en robust og frisk sau som utnytter lokale fôrressurser og grovfôr godt, samt gode morsegenskaper er viktige både i økologisk og konvensjonell drift. I økologisk drift vil en legge mindre vekt på lammetall, da det ikke er ønskelig med flerlinger og kopplam. Ut fra dagens saueproduksjon og et scenarie med en årlig økning på 10% økologisk sau, vil totalt antall voksne sau være på ca. 145 000 og utgjøre knapt 15% av det totale saueholdet i 2030. De økologiske besetningene er spredt over hele landet. Mange besetninger er små og mange ulike saueraser benyttes. Det er sterke restriksjoner på å flytte småfe mellom ulike geografiske områder for å unngå spredning av smittsomme sykdommer. Selv med et anslag på 10% årlig økning av det økologiske saueholdet vil det derfor være utfordringer å ikke kunne bruke konvensjonelt dyremateriale, spesielt værer for å sikre avlsfremgang og unngå innavl i den enkelte besetning. Bruk av inseminering, forutsatt at en kan bruke konvensjonell sæd, kan avhjelpe dette innen noen raser. En kan ikke se at det er behov for andre avlsmål i selvrekrutterende storfekjøttproduksjon i økologiske driftsopplegg enn det som er i konvensjonelle driftsopplegg. De ulike kjøttferasene har forskjellige egenskaper, og valg av rase avgjøres både av bondens mål med drifta og forutsetningene på den enkelte gård. Både i økologisk og konvensjonell melkeproduksjon er den dominerende rasen NRF. Det er en rase som er godt egnet til både melk- og kjøttproduksjon. Egenskaper som er vektlagt i avlen av NRF er viktige både i konvensjonelle og økologiske driftsopplegg. Fordi det i økologisk drift er krav om at ku og kalv skal være sammen minst tre døgn, samt at det nå er stor interesse for å ha ku og kalv mer sammen også i konvensjonell produksjon, bør det vurderes å ta inn morsegenskaper i avlsopplegget på NRF. Ut fra dagens storfeproduksjon og en tenkt årlig økning på 10% vil totalt antall økologiske storfe være ca. 95 000 og utgjøre knapt 11% av norsk storfehold i 2030. Produksjonen vil være spredd på ulike raser, mest sannsynlig med NRF som den dominerende. Storfe har få kalver per mordyr og lange generasjonsintervall. Mange av egenskapene som inngår angående helse, fruktbarhet og bruksegenskaper har lav arvbarhet. En er derfor avhengig av store populasjoner for å få avlsfremgang av betydning, slik Geno gjør rede for. Forutsatt at muligheten til å bruke sæd fra konvensjonelle okser i økologisk storfehold består, vil også hver gårdbruker ha store muligheter til å vektlegge egenskaper ved valg av okse som er viktig akkurat for sin besetning. SUMMARY: The goal of this study was to look at the consequences and possibilities of phasing out the exemption for the use of conventional animals in organic production of pigs, sheep and cattle in Norway. Organic production of pigs, sheep and cattle over the past ten years is described, hereunder how the breeding takes place today. A literature study was conducted in relation to animal material in organic production. A simple survey about the use of insemination and natural mating was conducted, and a questionnaire was sent via e-mail to organic producers of pigs, sheep, beef cattle and dairy cattle, as well as to the breeding organizations Norsvin, Norsk sau- og geit (The Norwegian Association of Sheep and Goat Farmers), Tyr and Geno. The Norwegian breeding goals for pigs, with emphasis on both production characteristics, health and robustness means that available conventional breeding material also is well adapted for organic production. Based on the current pig production and a scenario with an annual increase of 15% organic pigs, the total number of pigs will be approximately 16 000 and constitute less than one per cent of all Norwegian pigs in 2030. This means that one cannot build a separate value chain for breeding schemes for organic pigs. It is considered a good alternative to build a separate breeding herd for organic pig production. It seems that in organic sheep production there is a great focus on breed selection in addition to the characteristics within each sheep breed. Characteristics that provide a robust and healthy sheep with good utilization of roughage, as well as good maternal characteristics are important in both organic and conventional production. In organic production, less emphasis will be placed on number of lambs, as it is not desirable with multiple births that lead to bottle lambs. Based on current sheep production and a scenario for an annual increase of 10% organic sheep, the total number of adult sheep will be approximately 145 000 and constitute just under 15% of the total number of sheep in 2030. Organic herds are spread throughout the country. Many herds are small, and a lot of different breeds are used. There are strong restrictions on moving flocks between different geographical area to avoid the spread of infectious diseases. Therefore, even with an estimate of 10% annual increase in the number of organic sheep, there will be challenges in not being able to use conventional animal material, especially when it comes to ensure breeding progress and avoid inbreeding in the individual herd. Use of insemination, if allowed to use conventional semen, can be a solution for some breeds. We do not see that there is a need for other breeding goals in self-recruiting beef production in organic farming than in conventional farming. The different beef cattle breeds have different characteristics, and the choice of breed is determined both by the farmers goals with the production and the conditions on the individual farm. Both in organic and conventional dairy production NRF is the dominant breed. NRF is a breed that is well suited for both milk and meat production. Characteristics that are emphasized in NRF breeding are important in both conventional and organic production. Because there is a requirement in organic farming that cows and calves should be together for at least three days, and there is now great interest in having cows and calves together also in conventional production, is should be considered to include maternal characteristics in the breeding scheme of NRF. Based on today’s cattle production and an estimated annual increase of 10%, the total number of organic cattle will be approximately 95 000 and constitute almost 11% of all Norwegian cattle by 2030. Production will be spread across different breeds, most likely with NRF as the dominant one. Cattle have few calves per mother animal and long generational intervals. Many of the properties included in health, fertility and performance characteristics have low inheritance. One therefore relies on large populations to have significant breeding progress. If the possibility of using semen from conventional bulls in organic production exists, each farmer will have great opportunities to emphasize the characteristics of bulls that are important just for their herd

Bærekraftig landbruk på norske ressurser

Hvordan kan vi drive et bærekraftig landbruk i Norge, basert på norske ressurser? Eksempler og inspirasjon fra forsknings- og utredningsprosjekter, i hovedsak fra Bioforsk Økologis

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling, beite til ungdyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring

Foredrag for TINE-rådgivere om fôring og stell av kalv i økologisk oppdrett