Evalueringsrapport : Justissektorens innsats : øvelse Gemini 2013

PHS fremhever øvelse Gemini som en arena der deltakerne i alle øvelsens faser utvikler gode relasjoner. Det erfares læring på så vel systemisk som organisatorisk og individuelt nivå. Dette skaper tillit, og basis for utvikling av det nasjonale beredskaps- og krisehåndteringsapparatet. Denne effekten og gevinsten kan og må ikke undervurderes. Gjennom rapportens kapittel 3 har øvelses aktører kommet med sine evalueringsrapporter, og måloppnåelsen for den enkelte er presentert. PHS vil i dette kapittelet fremheve noen overordnede funn etter øvelse Gemini 2013, og komme med sine anbefalinger i relasjon til disse

Evalueringsrapport: Øvelse Tyr 2010

Øvelse Tyr 2010 var en samvirke- og innsatsøvelse hvor taktisk, operativt og strategisk nivå i krisehåndteringen skulle øves. Øvelsen ble gjennomført i Midtre Hålogaland politidistrikt med hovedhendelse på Bjørnfjell og Narvik. Politidirektoratet har det overordnede ansvaret for planlegging og gjennomføring av øvelse Tyr; dette innebærer også at de er koordinator, rådgiver og økonomiansvarlig. Midtre Hålogaland politidistrikt koordinerte og ledet planprosessen, og var ansvarlig for at øvelse Tyr 2010 ble gjennomført som planlagt, og at målsettingen med øvelsen ble oppnådd. Planprosessen omfattet mange organisasjoner og grupper. Øvelse Tyr 2010 bestod av to scenarioer: Hovedscenario var redning etter jernbaneulykke ved Bjørnfjell stasjon, Ofotbanen. Det andre scenarioet hadde Schengen-utfordringer som tema. Politihøgskolen har fått i oppdrag fra Politidirektoratet å evaluere øvelsen i samarbeid med de deltakende virksomheter. Mandatet innebærer at Politihøgskolen på en systematisk og strukturert måte skal gjennomføre evalueringen. De erfaringene som gjøres før, under øvelsen, og i forbindelse med førsteinntrykkssamlingen, skal innhentes og systematiseres. Politihøgskolens klare intensjon er å få til et samspill mellom teori og praksis og godt skjønn. Hensikten er at teorien skal gjøre praksis bedre, og at erfaringene fra øvelsen skal implementeres hos samvirkepartnerne i Midtre Hålogaland, samt implementeres i de relevante etter- og videreutdanningene ved Politihøgskolen for videre gjenbruk i politietaten. Evalueringen av øvelse Tyr 2010 bygger på øvingsmomentene for øvelsen. Med utgangspunkt i disse vil fokus være på: planleggingsfasen, planverk, ledelse og koordinering, krisekommunikasjon, og situasjonsrapportering. Beslutningene under øvelse Tyr 2010 ble tatt under krevende forhold og med tidspress. Det som besluttes under øvelsen, må ikke bli gjenstand for etterpåklokskap uten tilstrekkelig forståelse for rammer og utfordringer i situasjonen. Læringsprosessen handler slik sett ikke om hva som kunne ha vært gjort annerledes, men hva som skal gjøres neste gang. Generelt sett oppfatter Politihøgskolen at målene for øvelse Tyr 2010 er oppfylt, og at aktørene i meget stor grad har dratt lærdom av planleggingen og gjennomføringen og gjennom dette videreutviklet sitt samarbeid og samvirke

Evalueringsrapport : politiets innsats : øvelse Gemini 2012

Gemini er en årlig samvirkeøvelse mellom politiet, Forsvaret og operatørselskap(er) på norsk kontinentalsokkel. Hensikten med øvelsen er å trene sivile og militære enheter i kontra-terror aksjon mot innretning til havs som ledd i den generelle beredskap for sikring av olje- og gassinstallasjonene på norsk kontinentalsokkel. Den taktiske håndteringen av slike hendelser skal håndteres av spesialstyrker fra politiet og Forsvaret. Øvelse Gemini er også en bistandsøvelse, hvor Forsvaret trener bistand til politiet. Terrorisme er kriminalitet som politiet har ansvaret for å forebygge, bekjempe og etterforske, og operasjonen ledes derfor av stedlig politimester (PM). Den primære målgruppen for øvelsen er det taktiske (utøvende) nivået. Politiet og Forsvaret øver jevnlig sammen både nasjonalt og lokalt. Øvelse Gemini 2012 er likevel spesiell i den forstand at den er den første store samvirkeøvelsen etter hendelsene 22. juli 2011

Evalueringsrapport : øvelse Tyr 2013

Evaluering har flere formål og skal blant annet gi svar på om målene er nådd, om kompetanseutviklingen går i riktig retning, og om treningen fungerer tilfredsstillende. God evaluering av øvelser og en systematisk bruk av erfaringene vil gi læring og reell nytteverdi over tid. For Politihøgskolen er integritet og objektivitet to helt sentrale begreper i evalueringsarbeidet. Det innebærer blant annet at evaluatorene har nødvendig faglig kompetanse og i tillegg besitter god kunnskap om den virksomhet som evalueres. Det er avgjørende for læringsutbyttet fra øvelser at evalueringen er en integrert del av planleggingsprosessen, og at det også planlegges for implementering av de funn og læringspunkter man måtte finne gjennom evalueringen. Det er en målsetning at denne evalueringsrapporten bidrar til nasjonal læring og videreutvikling av samarbeidet mellom relevante samvirke- og beredskapsaktører

Evalueringsrapport: Øvelse Tyr 2012

En evaluering har flere hensikter og skal blant annet gi svar på om mål er nådd, om kompetanseutviklingen går i riktig retning og om treningen fungerer tilfredsstillende. God evaluering av øvelser og en systematisk utnyttelse av erfaringene vil kunne gi læring og reell nytteverdi over tid. Rapporten fra 22. juli-kommisjonen (NOU 2012:14) gir politiet til dels sterk kritikk for beredskapsnivå, evnen til å erkjenne risiko og lære av øvelser, krisehåndteringsevne og samvirke med andre etater i beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet. Politihøgskolen håper derfor at denne evalueringsrapporten kan bidra til nasjonal læring, og videreutvikling av samarbeidet mellom politiet og Forsvaret og andre samvirke- og beredskapsaktører

Samlokalisering av nødmeldesentraler i Norge : en studie av faktorer som påvirker prosessene

Master's thesis in Risk management and societal safetyNødmeldetjenesten er en del av den offentlige beredskapen som skal håndtere nødssituasjoner. Hovedoppgaven til tjenesten er å sikre publikum rask og riktig bistand i nødssituasjoner. Tjenesten er tredelt, med separate nødnummer for de ulike nødetatene: 110 (brannvesenet) 112 (politiet) 113 (helsevesenet) Siden 1960-tallet har det vært igangsatt en rekke utredninger og initiativer om nødmeldetjenestens oppbygning og organisering. Alle disse utredningene om initiativene har kommet fra overordnede myndigheter. Det har med andre ord vært ”top-down”-prosesser. Resultatene av disse utredningene og initiativene har vært svært begrensede. I de senere årene har det også kommet flere lokale/regionale initiativ for utvikling av nødmeldetjenesten (såkalte ”bottom-up”-prosesser eller ”grasrotprosjekter”): Sogn og Fjordane (Florø) Nord-Trøndelag (Namsos) Søndre Buskerud (Drammen) Vestfold (Tønsberg) De tre sistnevnte initiativene/prosjektene er utgangspunkt for denne studien. De har hatt helt eller delvis samlokalisering av nødmeldesentralene som målsetting. Grunnen til utelatelsen av Sogn og Fjordane er at helsevesenet ikke var deltager i dette samarbeidet. Av de tre analyseobjektene i studien er det kun prosjektet i Søndre Buskerud (SAMLOK) som er realisert. Studien er ikke ment å være en evaluering av de nevnte prosjektene. Den er heller ikke ment å være et partsinnlegg i debattene rundt felles nødmeldesentraler og felles nødnummer (som har klare og tette kontaktflater opp mot samlokalisering av nødmeldesentraler). Målsettingen er å se på de faktorene som påvirker samlokalisering av nødmeldesentraler, og søke å finne suksesskriterier og fallgruver i disse prosessene. Gjennom sin målsetting kan studien bidra til å være en del av beslutningsgrunnlaget for både lokale/regionale myndigheter som ønsker tettere samhandling og samarbeid nødmeldesentralene imellom, og for sentrale myndigheter som ønsker å utrede og vurdere samlokalisering som virkemiddel/strategi for utvikling av nødmeldetjenesten. Forfatteren har valgt følgende problemstilling for denne studien: Hvilke faktorer fremmer og hemmer samlokalisering av nødmeldesentraler i Norge? Forfatteren har relatert disse faktorene til fire teoretiske perspektiver: Målperspektivet Perspektivet om planleggingsrasjonalitet Perspektivet om motstand mot endring (endringsvegring) Et etisk perspektiv Disse perspektivene er presentert nærmere i kapittel 2. I tillegg til å se på de nevnte tre initiativene/prosjektene i Nord-Trøndelag, Søndre Buskerud og Vestfold har forfatteren også snakket med overordnede myndigheter (berørte departementer og direktorater) og fått vite om de deltok/deltar i de aktuelle prosjektene og deres holdninger til samlokalisering av nødmeldesentraler som et virkemiddel/en strategi for utvikling av nødmeldetjenesten. Funnene i studien (kapittel 4) er analysert og drøftet (kapittel 5) opp mot de nevnte fire teoretiske perspektivene. Forfatteren har i denne studien valgt en kvalitativ strategi. Utfordringen med kvalitative undersøkelser er den manglende anledningen til å generalisere funnene. Funnene i denne studien kan med andre ord ikke generaliseres og direkte overføres til andre prosjekter og initiativ enn de som er behandlet. Når det gjelder holdningene og meningene til departementene og direktoratene, forventes det disse er generelle og gyldig også for andre fremtidige regionale/lokale prosjekter under de politiske føringene som til enhver tid er rådende. ..

Øvelse gjør mester : noen forslag til hvordan vi kan sikre systematisk og varig læring etter øvelser i etaten

Øvelse Tyr er politiets årlige nasjonale øvelse. Til tross for omfattende rammer, for-, underveis- og etterarbeid, tyder den siste evalueringen på at det fortsatt er et stykke vei å gå før vi har omsatt tidligere erfaringer til læring (Rosø, 2013). Dette underbygges også av tidligere evalueringer. Denne artikkelen vil se på noen forslag til veier å gå for å oppnå nettopp dette

Forbedring av lederutdanningene og lederutvikling ved Politihøgskolen: Rapport med innspill til strategi for lederutdanningene 2016-2020

Formålet med dette prosjektarbeidet var en gjennomgang av Politihøgskolens lederutdanninger i forhold til behovet for å endre utdanningene så de bedre kan bidra til å styrke ledelsen av og i politiet. Videre ønsket man å gjennomgå utdanningene i lys av samfunnsutviklingen og sentrale utredninger som berører ledelse i politiet. Man fant følgende bevarings- og forbedringspunkter: (1) PHS skal være den sentrale og foretrukne lederutdanningsinstitusjonen for leder i politiet, (2) Ulike lederutdanninger krever ulike tilnærmingsmodeller og alternative studieorganiseringer, (3) Utdanning skal være teori- og praksistett kontakt med praksisfeltet, (4) Endrings- og læringsvilje er viktig, (5) Tette dialog og samarbeid med POD er viktig