Helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne : Analyse av data fra Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 2008

Rapporten presenterer resultater fra andre del av prosjektet Helseutgifter, økonomi og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten presenterer resultater fra andre del av prosjektet Helseutgifter, økonomi og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet ble gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Datainnsamlingen ble gjennomført av SSB i 2008. Hovedformålet med denne delen av analysen er å sammenlikne helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne i alderen 20 til 66 år med hele befolkningen i samme aldersgruppe. Storbrukere av helsetjenester Personer med nedsatt funksjonsevne brukte betydelig mer enn totalbefolkningen av nesten alle typer helsetjenester. Fastlege og tannlege var de mest brukte tjenestene for alle. Nesten dobbelt så mange med nedsatt funksjonsevne hadde vært hos legespesialist sammenliknet med befolkningen. Tre ganger så mange med nedsatt funksjonsevne hadde vært hos psykolog eller psykiater

Lavinntekt i Norge og Europa : Resultater fra European Survey of Income and Living Conditions (EU-SILC)

Rapporten presenterer resultater om lavinntekt i Norge og andre europeiske land, og egenskaper ved personer med lavinntekt. Rapporten tar utgangspunkt i de resultater fra EU- SILC-undersøkelsen (European Survey on Income and Living Condititions) som er tilgjengelige i Eurostats statistikk og i landenes årlige EU-SILC-kvalitetsrapporter. Rapporten sammenlikner inntektsbaserte indikatorer på lavinntekt hentet fra Eurostats offisielle statistikk for 2004. Ikke-monetære indikatorer på lavinntektsgruppens materielle situasjon er bare tilgjengelige for Norge. Norge er blant de land i EU-området som ha færrest med lavinntekt: 11 prosent har inntekt under 60 prosent av medianen, mens gjennomsnittet for EU er 16 prosent. I Norge og Norden er det større forskjeller mellom aldersgruppene i andelen med lavinntekt enn i Mellom- og Sør-Europa: Det er særlig blant unge 16-24 (26 prosent) og blant eldre (21 prosent) vi finner mange med lavinntekt i Norge, mens 11 prosent av alle i Norge er under lavinntektsgrensen. For EU 25 er de tilsvarende tallene 20 prosent blant unge og 18 prosent blant eldre, og gjennomsnittet for alle er 16 prosent

Personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorer for levekår og likestilling

Kunnskap om levekårene og livssituasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne er et viktig underlag for politikkutforming og politiske beslutninger. Regelmessig dokumentasjon av levekårssituasjonen og samfunnsutviklingen blir spesielt viktig når Norge skal rapportere på effekten av tiltak som er truffet for å oppfylle forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Statistisk sentralbyrå har, på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, utviklet et indikatorsett for å følge levekårs- og livssituasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne og beskrive status innenfor ulike områder. Målet har vært å etablere et sett indikatorer som gir et bilde av gruppens levekår og grad av likestilling, samt deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Oppdraget har vært å utnytte eksisterende kilder til data og å sette fokus på kilder til data som med relativt enkle grep kan utnyttes, og således bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget om situasjonen til personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorsettet skal avdekke mangler, vise bedringspotensial og bidra til dokumentasjon av hvilken retning utviklingen tar. Indikatorsettet er inndelt i syv livsområder. Indikatorene som er valgt beskriver situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne sammenliknet med gjennomsnittsbefolkningen, 20-66 år. Alle indikatorene brytes ned på kjønn og type funksjonshemming. Det ligger imidlertid en begrensning i datatilfanget, i det ulike kilder definerer ”funksjonshemming” noe ulikt. Dette er beskrevet nærmere i rapporten. Ved å følge indikatorene over tid bør det likevel være mulig å si om en endring i en indikatorverdi betyr at levekårene er blitt bedre eller verre for personer med nedsatt funksjonsevne. Indikatorene er gruppert i syv livsområder: 1. Familie, nettverk og trygghet, 2. Tilfredshet, helse og hjelpebehov, 3. Deltakelse og sosial kontakt, 4. Boforhold, 5. Utdanning, 6. Sysselsetting og arbeidsforhold, 7. Inntekt og økonomiske levekår. Områdene omfatter det som tradisjonelt faller inn under levekår og som inngår i systemer for sosial rapportering. Ambisjonen vært å velge ut parametre som kan belyse levekårene til gruppen med nedsatt funksjonsevne sett i forhold til levekårene i befolkningen. Fundamentet som er lagt her må betraktes som et utgangspunkt for videre utvikling. Håpet er at datakilder vil tilpasses og utvikles over tid, eller at nye kilder til data etableres, slik at relevante forhold som ikke fanges opp i dag, vil kunne innlemmes på sikt. Eventuelt at det med utgangspunkt i disse generelle kjerneindikatorene kan utarbeides mer dyptgående undersøkelser og analyser innenfor de enkelte livsområdene. I rapporten går vi gjennom alle livsområdene og presenterer indikatorene, noen tall, samt dokumentasjon av datakilde som er valgt. Dataene som er referert gjelder status per 2008/2011/2012 avhengig av kilde. Se for øvrig vedlegg A og B for fullstendig oversikt over indikatorsettet og dokumentasjon av kildene

Kommunal variasjon i omsorgstjenester

Rapporten beskriver dekningsgrad og omfang av ulike typer pleie- og omsorgstjenester, og hvordan dette varierer mellom ulike kommunegrupper. Datagrunnlaget er IPLOS-registret, som har informasjon om alle mottakere av pleie- og omsorgstjenester i norske kommuner. Rapporten omhandler også avslag og ventetid, og dette er IPLOS-opplysninger som tidligere ikke har vært brukt til statistikkformål. Det er avdekket noen svakheter i datagrunnlaget, og opplysningene om avslag og ventetid bør derfor betraktes som foreløpige. Analyseenheten er kommunegruppene utviklet for KOSTRA (kommune-statrapporteringen). Grupperingen er basert på opplysninger om folketall, bundne kommunale utgifter og frie kommunale inntekter per innbygger, se kapitel 4.1 for mer informasjon. Dekningsgrad For noen tjenestetyper ser det ut til å være en sammenheng mellom kommunegruppe og dekningsgrad. Kommunegrupper med høye frie inntekter har høyest dekning av praktisk bistand til daglige gjøremål. Kommunegrupper som består av små kommuner har høyest dekning av hjemmesykepleie. Oslo og kommunegruppen som består av storbyene Bergen, Trondheim og Stavanger har lavest dekning av hjemmesykepleie for eldre 80 år og over. Kommunegrupper med høye bundne kostnader ser ut til å ha høyest dekning av langtidsplasser i institusjon. Ellers har både Oslo og gruppen med de tre andre storbyene høyere dekning av langtidsplasser for dem som er 80 år eller eldre enn landsgjennomsnittet. Derimot har Oslo og de tre andre storbyene lavest dekning av boliger med heldøgns bemanning, og har også lavest dekning av andre boliger til eldre 80 år og over. Alle grupper som består av små kommuner har høyere dekning enn landsgjennomsnittet for boliger uten heldøgns bemanning. Tidsbegrenset opphold i institusjon ser ut til å være forholdsvis høyt prioritert i gruppen som består av Bergen, Trondheim og Stavanger. Forskjellene mellom kommunegruppene er ellers ikke så store for denne typen tjenester. Også for en del andre typer tjenester ser det ut til å være omtrent samme dekningsgrad i alle kommunegrupper. Dette gjelder avlastning i og utenfor institusjon og brukerstyrt personlig assistent. Dekningsgraden for praktisk bistand i form av opplæring i daglige gjøremål og støttekontakt ser ut til å være høyest i kommunegrupper som består av mellomstore kommuner. Omfang av tjenestene Det er vanskelig å se noen systematisk sammenheng mellom kommunegruppe og omfanget av hjelpen som tildeles til brukere av ulike tjenestetyper (timer per uke). Det kan blant annet skyldes ulik praksis i hvordan man registrerer timer. Kommunegrupper som består av små kommuner har ganske få brukere med registrerte timer på noen av de tjenestene som har få brukere på landsbasis, som BPA eller avlastning. Da kan noen brukere med ekstremt mange timer trekke opp gjennomsnittet for en hel kommunegruppe. De resultatene som er presentert her kan være utgangspunkt for nærmere undersøkelser. For de tjenestetypene som er mest utbredt er det relativt lite variasjon mellom kommunegruppene i antall tildelte timer per uke. Det gjelder praktisk bistand til daglige gjøremål og hjemmesykepleie. Men i kommunegrupper som består av små og middels store kommuner gis det betydelig flere timer hjemmesykepleie til mottakere med omfattende bistandsbehov enn i Oslo og de andre storbyene Rapporter 2015/44 Kommunal variasjon i omsorgstjenester Statistisk sentralbyrå 5 For tjenester som støttekontakt og omsorgslønn er det bemerkelsesverdig lite variasjon mellom kommunegruppene. Det ser ut til å ha etablert seg en praksis med å gi i gjennomsnitt 4 timer per uke i støttekontakt og 10 timer per uke til de som får omsorgslønn. Avslag Nesten alle, eller om lag 99 prosent av søknadene ble innvilget, mens bare i overkant av 1 prosent av søknadene endte i avslag. Dette er basert på opptelling av alle vedtak i løpet av 2014, og vi vet ikke noe om hvilken praksis kommunene har for å registrere søknader. Dette er noe som bør undersøkes nærmere. Analysen kan ikke si noe om hvor vidt avslagene er «absolutte» i den forstand at søkeren ikke har fått noe hjelp, eller om avslaget betyr at søkeren har fått mindre omfattende hjelp enn han/hun ønsker. Nesten alle søknadene om hjemmesykepleie og praktisk bistand blir innvilget. Avslagsandel for langtidsopphold i institusjon er noe høyere. Ventetid Ventetid er beregnet på grunnlag av antall dager mellom vedtaksdato og startdato for tjenesten. Det har ikke vært mulig å beregne ventetiden fra søknadsdato til startdato, fordi det mangler datering for en betydelig andel av søknadene. Ventetidsberegninger er ikke publisert tidligere, og det må arbeides med forbedring av kvaliteten til datovariablene før det kan lages offisiell statistikk på dette området. Negativ ventetid er betegnelsen for innvilgelser hvor tjenesten tilsynelatende starter før det er fattet et formelt vedtak. Det dreier seg om ca. 30 prosent av datagrunnlaget. Negativ ventetid er ikke tatt med i analysen, siden det gjenstår en del arbeid med kvalitetssikring av datovariablene. Vi vet imidlertid at i mange kommuner blir tjeneste startet hos mottakeren før det formelle vedtak blir fattet. Det gjelder mottakere som trenger et tiltak raskt. Negativ ventetid kan være et positivt tegn på at kommunene handler raskt, men det kan også skyldes feil i registrering av datoer. For alle typer tjenester sett under ett ble ca. 83 prosent av vedtakene iverksatt innen 15 dager. Tjeneste ble iverksatt innen 15 dager for to tredjedeler eller mer av vedtakene for alle typer tjenester, med unntak av avlastning i institusjon. Avlasting i institusjon skiller seg ut med den lengste ventetiden. Det var relativt få som ventet lenge på grunnleggende tjenester som hjemmesykepleie og vanlig praktisk bistand. Om lag en av fem ventet mer enn 30 dager på viktige tjenester som langtidsopphold i institusjon og omsorgsbolig. Generelt er det færre med lang ventetid i små enn i mellomstore og store kommuner. Variasjonen mellom kommunegruppene i andel med lang ventetid er forholdsvis liten for de mest utbredte tjenestetypene, som praktisk bistand og hjemmesykepleie. Andel med lang ventetid på langtidsopphold i institusjon varierer fra 6 prosent i noen av de små kommunegruppene til 24 prosent i Bergen, Trondheim, Stavanger. Det er størst variasjon i ventetid mellom kommunegruppene for tjenestene avlastning (i eller utenfor institusjon) og omsorgsbolig

Pleie- og omsorgstjenesten 2013. Statistikk om tjenester og tjenestemottakere

Det har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2013 på nesten 8 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig. Andelen med omfattende behov for bistand er størst blant mottakere av langtidsopphold i institusjon. Andelen som har omfattende bistandsbehov er om lag den samme som i 2011. Sammenlignet med beboere i institusjoner er det en vesentlig mindre andel av mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand som har omfattende bistandsbehov. Likevel har utviklingen vært at hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2013. Målt i antall tildelte timer per uke mottar yngre mottakere av hjemmetjenester (under 67 år) mer bistand enn mottakere som er 67 år og eldre. Dette har sammenheng med at eldre med stort bistandsbehov i stor grad får hjelp i form av en institusjonsplass, mens det er en målsetting at mottaker under 67 år med stort bistandsbehov i størst mulig utstrekning skal få hjelp i eget hjem. Yngre brukere mottar flere timer per uke med hjemmetjenester

Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) : Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2009

Den nye versjonen av IPLOS inneholder noen opplysninger som er nye i forhold til tidligere, blant annet om man har behov for bistand/assistanse etter sosialtjenesteloven §4-2a. Den nye versjonen av IPLOS inneholder noen opplysninger som er nye i forhold til tidligere, blant annet om man har behov for bistand/assistanse etter sosialtjenesteloven §4-2a. I tillegg er det gjennomført en endring i måten opphold i bolig rapporteres. Fordi den nye versjonen ble introdusert for kommunene mot slutten av året, er de nye opplysningene ufullstendig rapportert, og det presenteres derfor ikke resultater for disse. Det er planlagt nytt uttak og innsending av data for 2009 i november, og presentasjon av endelige resultater tilknyttet publisering av KOSTRA i mars 2011

Levekår blant studenter 2010

Denne rapporten har som formål å beskrive studiesituasjon og levekår blant studenter i 2010. Statistisk sentralbyrå har tidligere gjennomført undersøkelser om studenters levekår i 1998 og 2005. I 2010 undersøkelsen har det vært fokus på studenters psykiske helse og boligsituasjon, i tillegg til en bred kartlegging av studieforhold, økonomi og levekår generelt. De fleste studenter følger et fast studieprogram i 2010, og flere studenter følger en utdanningsplan i 2010 enn i 2005. Det er også noe flere studenter som har gjennomført studier tilsvarende minst 30 studiepoeng siste semester i 2010. Andelen blant studentene som har hatt opphold i studiene, har gått ned. Flere studenter planlegger å fullføre en utdanning på mer enn fire år i 2010 enn i 2005. På studiestedet er flere av studentene fornøyd med tilgang til grupperom og pc-er i 2010 enn i 2005. Opplevelsen av sider av arbeidsmiljøet som støyforhold og luftkvalitet er uendret fra 2005 til 2010. Studentene i 2010 er noe mer til stede ved studiestedet enn studentene i 2005. 95 prosent av studentene trives svært bra eller bra ved studiestedet sitt, omtrent samme andel som i 2005. Ni av ti studenter vurderer egen helse som god. 13 prosent av studentene har betydelige psykiske plager, omtrent samme andel som blant ungdom generelt. Andelen med psykiske helseproblemer blant studentene i 2010 er litt høyere enn i 2005, men det har vært en tilsvarende økning blant ungdom generelt i samme periode

Individbasert statistikk for pleie- og omsorgstjenesten i kommunene (IPLOS) : Foreløpige resultater fra arbeidet med IPLOS-data for 2010

I 2010 er mange av problemene avdekket i fjor rettet opp for flertallet av kommunene. Fortsatt er det en del mangler knyttet til de nye opplysningene innført i 2009, men omfanget av dette er med betydelig mangler på dette feltet. Nyinnsending av 2009 data på slutten av 2010 bedret rapporterinbetydelig redusert. Kommunene har også gjennomført omfattende rettelser av registrering av beboerer i boliger, men ennå finnes kommunergen, men løste ikke problemene i en slik størrelsesorden at SSB har funnet det tilrådelig å publisere 2009 tall for beboere i boliger. Det har vært en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i perioden 2007-2010 på vel 5 prosent. Sammensetningen av mottakerne etter alder, kjønn og bistandsbehov har ikke endret seg nevneverdig, men det ser ut til at innføring av mulighetene for å registrere bistandsbehov som ”ikke relevant” medfører at antall brukere med uoppgitt bistandsbehov er redusert. Men blant de som har langtidsopphold i institusjon, har det vært en økning i andelen som har omfattende bistandsbehov. Mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand med omfattende bistandsbehov er blitt tildelt et økende antall timer med hjelp per uke i perioden 2007-2010. Det kan se ut som kommunene i stadig større grad satser på å gi mye hjelp til de som trenger det mest

Hjelp til flere utenfor institusjon : pleie og omsorg

Artiklene i Samfunnsspeilet er tilgjengelige fra SSBs nettsider: http://www.ssb.no/ssp/Det er ikke blitt flere institusjonsplasser innenfor pleie og omsorg de siste årene. Stadig flere eldre og funksjonshemmede får imidlertid hjelp hjemme, enten de bor i privat bolig eller en bolig kommunene stiller til disposisjon for denne målgruppen. De siste ti årene er det blitt stadig flere yngre mottakere av pleie- og omsorgstjenester. Mer enn hver fjerde mottaker er under 67 å