Sporing av utslipp fra matfiskanlegg ved hjelp av fettsyrer

En undersøkelse ved matfiskanlegg i Jøsenfjorden (Rogaland) og Vikna (Nord-Trøndelag

Tracing fish farm waste in the northern shrimp Pandalus borealis (Kroyer, 1838) using lipid biomarkers

A large amount of organic effluents are released annually from coastal fish farming locations primarily in the form of faeces that settle to the seabed, where they become a substantial food source for benthic communities. The inclusion of marine and vegetable oils as sources of lipids in salmon feed has resulted in a fatty acid (FA) composition that differs markedly from marine-derived material, and thus they can be used as an efficient tracer for the distribution of fish farm waste in both sediments and fish. To obtain a better understanding of the flux of organic fish farm waste through the benthic food web, we sampled northern shrimp Pandalus borealis at fish farming and reference locations in 4 regions along the Norwegian coast. Analyses of the FA compositions of muscular tissue demonstrated that shrimp collected within 800 m from fish farms had a higher content of the vegetable-derived FAs 18:2n6 (linoleic acid) and 18:3n3 (a-linolenic acid) and the marine FAs 20:1n9 and 22:1n11, compared with shrimp collected from reference locations. This difference in specific FA contents allowed us to separate shrimp collected at fish farming locations from those collected at reference locations. Our results demonstrate that shrimp within the distribution range of fish farms can incorporate organic fish farm waste into part of their diet, either directly through the consumption of waste feed and faeces or indirectly by feeding on influenced infauna

Adding fish waste to the diet of Iceland scallop Chlamys islandica: effects on feeding and reproductive ability

Organic enrichment from fish farming may impact benthic species and habitats in adjacent areas. Norwegian salmon farming is continuously growing, but, due to area conflicts and severe sea-lice problems in the western areas, growth of the industry is focused in the northern areas. Knowledge is scarce on how an increase in fish farming will impact Arctic and subarctic species and habitats. One such species is the Iceland scallop Chlamys islandica, distributed from the Lofoten Islands in Nordland County to the Varangerfjord in Troms and Finnmark County. To study the impact of fine-particle fish faeces on feeding and reproductive ability in adult Iceland scallop, particles <41 µm of finfish waste were added to the diet. Effects were tested via short-term (weeks) feeding studies using 2 diets, 100% cultured algal species and a 50% mix of algae and fish waste. In addition, a 100% fish waste diet was used to study longer-term effects on reproductive ability (months). Feeding (% particle clearance and feeding rate) on the microalgae diet tended to be higher than that on the diet containing fish waste, but the difference was significant only in 2 out of 4 cases. We did not find any effect of diets on reproductive ability (gonad development and fatty acid profiles) of scallops. Lack of knowledge on sufficient food levels for gonad maturation in this species may have affected the results. We suggest that future work includes the transplant of scallops from a reference site to fish production sites and that investigations begin immediately after spawning early in scallop gonad development.publishedVersio

Prøvefiske etter dypvannsreke i ytre Porsangerfjorden - Resultater fra 2021–2023

Porsangerfjorden ble stengt for tråling etter dypvannsreke (Pandalus borealis) tidlig på 1970-tallet. Da deler av det grunnlaget som fjorden opprinnelig ble stengt på har falt bort, vurderer Fiskeridirektoratet igjen høsting av rekeressursene i fjorden ved bruk av bunntrål. I 2021 åpnet Fiskeridirektoratet ytre del av Porsangerfjorden for et prøvefiske etter reker med en påmeldingsordning. Totalkvoten for området ble satt til 40 tonn. Også i 2022 og 2023 ble kvoten satt til 40 tonn.Prøvefiske etter dypvannsreke i ytre Porsangerfjorden - Resultater fra 2021–2023publishedVersio

Alien marine species in Norway - Mapping, monitoring and assessment of vectors for introductions

Norway has the second longest coastline in the world, and it is challenging to monitor non-indigenous marine species (NIMS) along the entire shore including the Norwegian areas in the Barents Sea and along Svalbard. There is currently no national program for such monitoring, however some activity is taking place on specific species and organism groups which is presented here. Historically transport of NIMS is ballast water have been the main pathway into the Norwegian coast, but with the implementation of the Ballast Water Convention this risk is minimized. Biofouling on vessels coming into the Norwegian coast is thus considered to be the most important vector for marine introduction of new species. An analysis of the frequency and origin (last port call) for 158 000 vessel arrivals into Norwegian ports in the period 2020-2021 is presented. The results show that the Oslofjord area and the west coast is the areas with highest risk for marine introductions by vessels. Other vectors for such introductions into Norway are evaluated like the increasing amount of floating debris which can carry fouling organisms, larvae and eggs to new areas. An analysis of historical data for the established NIMS in Norway show that the southern area of Norway is most susceptible to new species. This pattern is not only dependent on the vector pressure but also reflects the temperature gradient northwards along the coast. Measures for prevention of new species to arrive and management of problematic species is also discussed.publishedVersio

Toktrapport fra økosystemtokt i Vestlandsfjordene — Hydrografi, vannkjemi, reker, krill, bunnfisk, tobis og perifylla

Den Strategiske instituttsatsingen CoastRisk (2019–2023) har hatt som mål å styrke kunnskapsgrunnlaget om ulike påvirkningsfaktorers betydning for kystøkosystemenes tilstand, funksjon og utvikling. Vestland fylke er ett av flere studieområder i prosjektet, med bla. dypvannsreke (Pandalus borealis), kysttorsk (Gadus morhua), tobis og dyreplankton valgt ut som fokusarter/-grupper.Toktrapport fra økosystemtokt i Vestlandsfjordene — Hydrografi, vannkjemi, reker, krill, bunnfisk, tobis og perifyllapublishedVersio

Døde og strandete krepsdyr - Nitti tilfeller rapportert til Havforskningsinstituttet i perioden 2014-2020

Havforskningsinstituttet begynte med en systematisk registrering av innrapporterte funn av strandet krill i 2014. Antall tilfeller var få fra 2014 til 2017, men økte kraftig i 2018 og har siden holdt seg på dette nivået. Det er vanskelig å vite om dette skyldes at krill har drevet i land oftere de siste tre årene enn tidligere, eller om flere nå melder ifra om funn. Antallet innrapporterte tilfeller økte akkurat da bruken av kjemiske avlusingsmidler i landet som helhet minket kraftig, mens antallet innrapporterte tilfeller var relativt lavt i de årene der bruken av avlusingsmidler var høyest. Hyppigheten av strandet krill kan også ha en sammenheng med mengden krill i sjøen. Mars, august, september og oktober skiller seg klart ut som månedene med flest funn. De aller fleste funnene er fra Rogaland og gamle Hordaland fylke. De eneste områdene i landet hvor det ikke er rapportert om funn av strandet krill, er Finnmark og Skagerakkysten.publishedVersio

Kartlegging av havnespy (Didemnum vexillum) i Bergen kommune - ROV og miljø-DNA undersøkelser

Forekomsten av havnespy (Didemnum vexillum) ble undersøkt på kaier og i småbåthavner i Bergen kommune i perioden 10. juni til 20. november 2023. I undersøkelsen inngår også en vurdering av hvilke områder i Bergen kommune som har størst risiko for etablering av havnespy med larver eller med skipstrafikk. Spredning av larver fra kjent lokalitet på Askøy og potensielle lokaliteter på Sotra vil ha størst sannsynlighet for å slå seg ned på vestsiden og nordvestlige deler av Bergen kommune, med en liten risiko for larvenedslåing i sentrale deler av Bergen sentrum. Det er også kaier i sentrum som mottar flest risikoanløp av fartøy, mens kaier og småbåthavner mottar få slike anløp. Kartlegging av havnespy ble gjennomført på 101 stasjoner med en kombinasjon av miljø-DNA, videofilming med ROV og inspeksjon av kaier og brygger fra land. Det ble funnet positive miljø-DNA signaler på syv stasjoner og usikre signaler på ytterligere 12 stasjoner. Det ble ikke observert havnespy visuelt på noen av stasjonene i Bergen kommune.Kartlegging av havnespy (Didemnum vexillum) i Bergen kommune - ROV og miljø-DNA undersøkelserpublishedVersio

Krabbespredning i nord - Toktrapport 2023200030

Taskekrabbe (Cancer pagurus) har spredd seg nordover i Troms, men utbredelse og bestandstetthet i Nord-Norge har så langt ikke blitt kartlagt. Det er ukjent om taskekrabbens utbredelsesområder overlapper med kongekrabbens (Paralithodes camtschaticus). Forvaltningen av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området (vest av Nordkapp) skal begrense spredningen, men arten har sannsynligvis etablert lokale bestander i deler av Troms. Toktet i 2023, sammen med planlagte tokt i 2024 og 2026, har til formål å kartlegge utbredelse og tetthet av taskekrabbebestanden og sammenligne resultatene med tilgjengelig data fra kystområder fra Vestlandet til Trøndelag. I løpet av perioden skal vi undersøke lokale forekomster av kongekrabbe i sørvestlige deler av Troms, samt bestemme mulig overlapp mellom de to artene. I tillegg skal observasjonsdata av krabbeartene i kombinasjon med miljødata brukes i artsutbredelsesmodellering. Data fra toktet er viktig for å etablere et datagrunnlag for å lage bestandsindikatorer for krabber i et viktig område for fiskeri- og havbruksnæringen.Krabbespredning i nord - Toktrapport 2023200030publishedVersio