Rational addiction theory – a survey of opinions

This paper reports briefly on some of the results from a survey of academics who have written about the theory of rational addiction. The topic is important in itself because if the literature is viewed by its participants as an intellectual game, then policy makers should be aware of this so as not to derive actual policy from toy models. More generally, the answers shed light on the nature of economics and how many economists think about model building, evidence requirements and the policy relevance of their work. A majority of the respondents believe the literature is a success story that demonstrates the power of economic reasoning. At the same time they also believe the empirical evidence to be weak, and they disagree both on the type of evidence that would validate the theory and the policy implications. Taken together this points to an interesting gap. On the one hand most of the respondents claim that the theory has valuable real-world implications. On the other hand they do not believe the theory has received empirical support.Rational addiction theory; survey of opinions of economists; disagreement on evidence criteria and interpretation of evidence

Why is there such a gap between health expenditures and outcomes in Norway compared to Finland?

According to the OECD Norway spends 47% more on health care per capita compared to Finland and about 30% more than the other Nordic countries. At the same time indicators of health status show that Norway is not better on important indicators of health. This raises the question of why there is such a gap between spending and outcome in Norway compared to the other Nordic countries. This paper lists a number of possible explanations and quantifies their importance. The conclusion is that higher wages may explain up to 38% of the difference between Norway and Finland and differences in staff levels explain about 25%. Data errors are difficult to quantify, but the data on in long term care suggests that it accounts for at least 20% of the difference. Diminishing or zero marginal return is a controversial explanation for the lack of difference in outcomes despite higher spending and a brief review of the literature shows conflicting evidence. Finally, the last section argue that a convincing explanation of the growth of health spending should be based on a model that takes into account the fact that health care to a large extent is provided outside the free-market and that people seems to have special moral intuitions when it comes to the provision of health services as opposed to many other goods.Health expandures; OECD; wages; Norway

Kostnader ved kortere arbeidsdag – En analyse for sektorer med overlappende arbeidstid

Dette notatet presenterer en enkel modell som viser hvordan kortere arbeidsdag i sektorer med overlappende arbeidstid medfører at en økende andel av arbeidstiden vil gå med til rapportering og en mindre andel vil være effektiv arbeidstid. Denne mekanismen gjør en liten endring i arbeidstiden i noen tilfeller kan gi en stor endring i kostnadene. Avhengig av forutsetningene, kan for eksempel en reduksjon i arbeidsdagen fra 7 til 6 timer føre til en økning i utgiftene på 25%. Notatet presenterer også resultatene fra en pilotundersøkelse om hvor stort andel av arbeidstiden som går med til overlapping på sykehus og sykehjem.overlappende arbeidstid; kortere arbeidstid

Some problems with international comparisons of health spending – and a suggestion about how to quantify the size of the problems

This paper investigates the extent to which conclusions from international comparison of health spending depend on different adjustment methods. The analysis shows, first, that health spending figures differ significantly because of different accounting standards. More specifically, spending on long term nursing care is not treated the same way in all the countries. Next, the rankings differ depending on whether spending is adjusted for purchasing power parity and health specific purchasing power adjustment. Finally, the paper examines the problem of how to quantify the degree to which an adjustment method changes the outcome of a comparison. A rank based approach sum changes in rank and compare this to maximum rank change possible. A share based approach sum changes in each units share of the total. Both approaches create a measure that is bounded between zero and one, but the share based approach also captures changes that do not result in rank differences.Income inequality; health inequality; socioeconomic status; welfare states; concentration index; health spending per capita; OECD; Norway;

Did the ban on smoking reduce the revenue in pubs and restaurants in Norway?

After 16 years of exemptions from the ban on indoor smoking in other places of work, Norway became the second country after Ireland to implement a smoke-free regime in pubs and restaurants. This paper evaluates the economic impact on the hospitality sector in a northern region with a cold climate. The data consists of bi-monthly observations of revenues in restaurants and pubs starting in January 1999 and ending in August 2007. Auto-regressive integrated moving average (ARIMA) intervention analysis was used to test for possible economic impacts, controlling for variations in temperature. The ban on smoking did not have a statistically significant effect on revenue in restaurants or on restaurant revenue as a share of personal consumption. There is also no evidence that the ban reduce revenues in bars, but there is some indication that it may have reduced bar revenue as a share of personal consumption. Conclusion: A large body of research has found no negative economic effect of smoke-free legislation on restaurant and bar sales in the United States, Australia and elsewhere Our study confirms these results in a northern region with a cold climate with respect to restaurants, but the results was more mixed for bars.Tobacco; economics; business; passive smoking; legislation

Rus og psykiatri i inntektssystemet for kommunene

Denne undersøkelsen har til hensikt å undersøke om ”kriteriene i dagens inntektssystem på en god nok måte ivaretar at kostnadene innen rus- og psykiatrisektoren varierer mellom kommunene.” Rapporten har tre hoveddeler som tar for seg henholds vis brukergruppens størrelse, kommunenes utgifter og til slutt en analyse av hvilke kriterier som kan forklare variasjonen i utgifter og brukergrupper. Prosjektgruppen har undersøkt et st ort datamateriale for å prøve å beskrive variasjon i brukergruppene s størrelse mellom kommuner. Blant annet har man innhentet opplysninger om antall rusrelaterte diagnoser ved somatiske sykehus og antall psykiatriske konsultasjoner/innleggelser for hver kommune. Disse variablene indikerer noe av variasjonen i brukergruppenes størrelse mellom kommu ner. Begge variablene viser en tendens til at store kommuner – og spesielt storbyene – har større brukergrupper enn andre kommuner. En noe klarere tendens fant man i de direkte kommunale utgiftene til rusarbeid der store kommuner (over 40 000 innbyggere) hadde fem ganger større utgifter per innbygger enn små kommuner (under 5000 innbyggere). Selv om tendensen var klar, var det også mange unntak der små ko mmuner hadde til dels meget store utgifter per innbygger og store bruker grupper i forhold til folketallet. Med utgangspunkt i regnskapsdata fra KOSTRA-databasen har kommunenes utgifter til personer med rusproblemer og eller psykiske problemer blitt analysert. Denne rapp orten beskriver utgiftene deskriptivt eller slik de faktisk framkommer i regn skapene og ikke normativt ut i fra behovsanalyser. Lovverket pålegger kommunene ansvaret for flere tjenester der bruk av rusmidler trolig er en av flere viktige årsaker til omfanget av tjenestebehovet. Blant de viktigste direkte kommunale utgiftene, er egenandeler ved behand ling og kostnader knyttet direkte til arbeid med rusmiddelmisbrukere (utekontakter med mer). Kommunene i Norge brukte til sammen over 50 0 millioner på dette arbeidet i 2001 (netto) dvs. 112 kroner per innbygge r. Det finnes ingen tilsvarende oversikt i regnskapene over hvor m ye kommunene brukte av egne midler på psykisk helsearbeid (dvs. i tillegg til midlene fra den statlige opptrappingsplanen), men det er grunn t il å tro at bruken av egne midler er beskjeden - både fordi kommune ne ikke betaler egenandeler ved psykiatrisk behandling og fordi opptrappingsmidlene dekker mange av de utgiftene kommunene har. I tillegg til de direkte utgiftene t il rus og psykiatri kommer indirekte utgifter der sosialhjelp og barnever n peker seg ut som ekstra viktige. Prosjektgruppen har samlet informasjon fra ulike brukerundersøkelser og det har også blitt lagt ved spørsmål om brukergrupper og utgifter i en av SIRUS' egne spørreundersøkelser. Med utgangspunkt i disse undersøkelsene, kan man anta at rund t regnet 23% av sosialhjelpsutgiftene går til personer med rusproblemer. Ba sert på disse anslagene, kan man anslå de totale kommunale rusutgiften e til minst 2,2 milliarder kroner (479 kroner per innbygger). Dette er en relativt liten andel av de totale kommunale driftsutgiftene, men det er store variasjoner mellom kommunene

Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling

Hvert år bruker det offentlige betydelige ressurser på ulike tilbud til rusmiddelmisbrukere, men det har vært gjort få sammenlignende studier av nytten i forhold til kostnadene i ulike behandlingstiltak. Det er med andre ord et gap mellom de store pengesummene som brukes og den begrensede kunnskapen man har. Formålet med "nytte-kostnad" undersøkelsen og denne rapporten er derfor å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for de som skal ta beslutninger om behandling av narkotikamisbrukere i Norge. For å kunne sammenligne ulike be handlingstiltak, samlet vi inn informasjon fra 482 klienter i 20 ulike behandlingstiltak. Klientene ble intervjuet tre ganger med ett års me llomrom. Utvelgelsen av klientene foregikk ved at alle klienter som kom til behandling i en viss tidsperiode ble spurt om å være med i undersøkelsen. De fleste klientene ble intervjuet for første gang i 1998/1999 da de bl e tatt inn til behandling, bortsett fra klientene i medikamentassistert rehabilitering (MAR) som ble rekruttert i 1999/2000. De forskjellige tiltakene bl e valgt slik at de representerte ulike behandlingsformer (døgnbehandling, poliklinisk behandling (PUT), MAR), samtidig som de var innenfor en pr aktisk geografisk rekkevidde for oppfølging. Oppfølgingsprosenten er meget god - 92% ved første oppfølging etter rekrutteringsintervjuet og 88% etter andre. I tillegg til de som ikke ble intervjuet ved noen av oppfølgingsund ersøkelsene, enten fordi de var døde eller fordi de ikke ble gjenfunn et, var det også noen som fortsatt var i behandling, noen som var i fengsel, på sykehus eller i andre "kontrollerte miljøer". Fordi vi ønsket å se hvor dan det gikk med klientene etter behandling, ble de som var i ulike "kontrollerte miljøer" ekskludert. Vi satt da igjen med en gruppe på 356 klienter, som vi hadde informasjon om før behandling, og som ikke var i et "kontrollert miljø" ved ett av oppfølgingsintervjuene Dersom vi ser på utvalget som helhet, viser tallene at klientene rapporterte om en betydelig reduksjon i rusmi ddelmisbruken etter behandling. I gjennomsnitt gikk bruken av heroin ned med 58% (fra 14 dager per måned før behandling til 6 dager per måned ved oppfølgingen). Tilsvarende gikk bruken av amfetami n ned med 67% og antall dager med bruk av cannabis gikk ned med 35%. Avhengig av hvordan man måler, var mellom 30 og 40% av klientene helt rusfrie ved oppfølgingsintervjuene. Ungdomstiltakene hadde den største andelen helt rusfrie ved oppfølgingene (over 39%), så fulgte døgntiltakene (minst 26%), og deretter PUT og MAR med henholdsvis 23% og 20% som hadde vært helt uten bruk av rusmidler den siste måneden før oppfølgingsintervjuet (i hovedsak to år etter påbegynt behandling). Klientene rapporterte også om en sterk reduksjon i antall dager med kriminalitet; fra gjennomsnittlig 9 dager per måned før behandling til 3 etter behandling (en reduksjon på 66%). Den selvrapporterte endringen bekreftes også av data innehentet fra strafferegisteret som viser at klientene hadde et gjennomsnitt på 20 dager per år i fengsel i årene før 1998, mens gjennomsnittet sank til 7 da ger i 2000. På andre indikatorer - som antall dager med psykiske problemer og antall dager i arbeid - var det også en forbedring, selv om denne ikke var så stor som for de andre indikatorene. Dersom vi ser på gruppen klienter hvor vi har opplysninger ved begge oppfølgingstidspunktene (182 klie nter som hadde vært i et "ikke- kontrollert miljø" i minst ett år), vise r det seg at noen av de viktigste endringene også var overraskende st abile. For eksempel var reduksjonen i bruken av heroin på 58% når man sammenligner bruken ved rekrutteringsintervjuet og første oppfølgi ngsintervju ett år etter. To år etter rekrutteringsintervjuet var reduksjone n fortsatt nesten like stor (56%) i forhold til rekrutteringsintervjuet

Do smoke-free laws affect revenues in pubs and restaurants?

In the debate about laws regulating smoking in restaurants and pubs, there has been some controversy as to whether smoke-free laws would reduce revenues in the hospitality industry. Norway presents an interesting case for three reasons. First, it was among the first countries to implement smoke-free laws, so it is possible to assess the long-term effects. Second, it has a cold climate so if there is a negative effect on revenue one would expect to find it in Norway. Third, the data from Norway are detailed enough to distinguish between revenue from pubs and restaurants. Autoregressive integrated moving average (ARIMA) intervention analysis of bi-monthly observations of revenues in restaurants and pubs show that the law did not have a statistically significant long-term effect on revenue in restaurants or on restaurant revenue as a share of personal consumption. Similar analysis for pubs shows that there was no significant long-run effect on pub revenue

What makes a good journal? Nordic Journal of Health Economics after five years

Published: August 2016

Samhandlingsreformen og kausal inferens

I løpet av de siste tiårene har det vært en rask utvikling i metoder for å finne effekter av ulike reformer. Dette kapittelet vil vise hvordan noen av disse metodene kan brukes for å analysere effekten av samhandlingsreformen og andre politiske tiltak. Et gjennomgående argument er at de nye metodene gjør at man i større grad enn før kan redusere problemer knyttet til seleksjonsskjevhet i observasjonsdata. Et annet poeng i dette kapittelet, er at de nye metodene ikke nødvendigvis handler om statistisk avanserte betraktninger, men at de skaper rom for kreativ tenkning om hvilke undergrupper man bør sammenligne for å komme frem til konklusjoner om effekter. Sammen med den økte tilgangen til registerdata, skaper de nye metodene en betydelig forbedring når det gjelder mulighetene for å identifisere effekten av ulike reformer. Når metodene brukes på samhandlingsreformen, viser det seg at ordningen der kommune måtte betale for utskrivningsklare pasienter førte til en betydelig nedgang i antall døgn med utskrivningsklare pasienter som lå på sykehus. Det viser seg også at sykehusene begynte å korte ned på den rapporterte behandlingstiden. Til sist viser analysene at reformen i seg selv trolig ikke førte til et hopp i reinnleggelser