Diagnostikk av bakteriell vaginose i allmennpraksis

Bakgrunn Bakteriell vaginose, ICPC X 84, defineres som illeluktende utflod i vagina grunnet endring av den normale bakteriefloraen og er den vanligste årsak til unormal utflod hos fertile kvinner.. Vi ønsker å kvalitetsforbedre diagnostikken av bakteriell vaginose i allmennpraksis. Vårt utgangspunkt er situasjonen ved Sentrum Legesenter i Elverum hvor nødvendig utstyr for å stille riktig diagnose ikke er tilgjengelig i klinikken. Vi mener her å ha avdekket et område med mulighet for kvalitetsforbedring. Videre mener vi å ha funnet belegg for å hevde at BV er en tilstand som utgjør en helsetrussel i særdeleshet for gravide, det være seg i økt risiko for spontanabort, for tidlig vannavgang og prematur fødsel. Kunnskapsgrunnlag Vi har benyttet søkemotorer som Cochrane, Medline, Pubmed og Clinical Evidence. Vi fant ikke mange systematiske oversikter eller metaanalyser, derfor har vi for det meste benyttet oss av enkeltstudier og lærebøker som grunnlag for tiltak. En professor i venerologi har også kommet med nyttige innspill. Tiltak For å kvalitetsforbedre dagens praksis ved det aktuelle legesenteret har vi valgt å innføre bruk av pH- papir og kaliumlut. Tiltaket er ikke tidkrevende å innføre og vil umiddelbart føre til bedret diagnostikk for kvinner med underlivsplager om det gjennomføres riktig. Organisering Tiltaket vil inkludere et nytt skjema med rubrikk for pH og resultat av snifftest. Dette kan føres inn i labarket på Winmed. Dette innbærer at den enkelte helsesekretær må motiveres og gis opplæring om tiltaket skal lykkes og kunne evalueres i ettertid. Legen vi intervjuet angående dette hadde ingen motforestillinger mot å innføre tiltaket. Imidlertid må man forvente at innføring av nye rutiner i en travel hverdag vil kunne by på utfordringer. Vi har med utgangspunkt i www.ogbedreskaldetbli.no diskutert problemer knyttet til kvalitetsforbedring i praksis Konklusjon Kostnadene ved dagens praksis på Elverum med innsending av dyrkningsprøve er dyrere og mer tidkrevende enn vårt tiltak. I tillegg er det feil i forhold til nasjonale retningslinjer. pH – papir og snifftest er derimot lett å bruke og er dessuten tilstrekkelig til å stille diagnosen BV i følge Amselkriteriene. Tiltaket er enkelt og billig å innføre og legesenteret har ingen motforestillinger mot å endre dagens praksis. Det er imidlertid viktig at en av legene tar ansvar for å initiere og gjennomføre tiltaket for at man skal kunne se en kvalitetsforbedring

Wastewater treatment in Sweden 2018

Development over the last 200 years has taken Swedish society from dugout latrines, to underground sewers flowing into lakes or coastal waters, to advanced wastewater treatment plants. Wastewater issues have changed from resolving local sanitary problems to a global environmental issue. This paper ’Wastewater Treatment in Sweden’ is published by the Swedish Environmental Protection Agency (Swedish EPA) to provide an historical overview of development of urban wastewater treatment from 1900s to the present. The paper is published biannually and includes the most recent statistical data from 2016 for releases and sludge from wastewater treatment plants. This information is published in accordance with Article 16 of the Urban Wastewater Treatment Directive (91/271/EEC). The Directive applies to all wastewater collected in sewage systems, but specific requirements apply only to treatment plants serving more than 2,000 persons. For Sweden, this corresponds to over 400 wastewater treatment plants

Long-Term Neurodevelopmental and Functional Outcomes of Infants Born Very Preterm and/or with a Very Low Birth Weight

Background: Birth weight (BW) is often used as a proxy for gestational age (GA) in studies on preterm birth. Recent findings indicate that, in addition to perinatal outcomes, subjects born very preterm (VP; GA <32 weeks) differ from those with a very low birth weight (VLBW; BW <1,500 g) in postnatal growth up to their final height. Objective: To study whether neurodevelopmental and functional outcomes at the age of 19 years differ in VP and/or VLBW subjects. Methods: 705 19-year-old subjects from the Project on Preterm and Small-for-Gestational-Age Infants (POPS) cohort were classified as (1) VP+/VLBW+ (n = 354), (2) VP+/VLBW-(n = 144), or (3) VP-/VLBW+ (n = 207), and compared with regard to IQ as assessed with the Multicultural Capacity Test-intermediate level; neuromotor function using Touwen's examination of mild neurologic dysfunction; hearing loss; self-and parent-reported behavioral and emotional functioning; educational achievement and occupation; and self-assessed health using the Health Utilities Index and the London Handicap Scale. Results: VP+/VLBW-infants, on average, had 3.8-point higher IQ scores (95% confidence interval [CI] 0.57.1), a trend towards higher educational achievement, 3.3dB better hearing (95% CI 1.2-5.4), and less anxious behavior, attention problems, and internalizing behavior than to VP+/VLBW+ subjects. VP-/VLBW+ infants reported 1.8 increased odds (95% CI 1.2-2.6) of poor health compared to VP+/VLBW+ subjects. Conclusions: At the age of 19 years, subjects born VP+/VLBW+, VP+/VLBW-, and VP-/VLBW+ have different neurodevelopmental and functional outcomes, although effect sizes are small. Hence, the terms VP and VLBW are not interchangeable. We recommend, at least for industrialized countries, to base inclusion in future studies on preterm populations on GA instead of on BW. (c) 2018 The Author(s) Published by S. Karger AG, Base