Konsekvenser for Ellingsen Seafood ved at ferjesambandet Skutvik-Svolvær via Skrova har blitt redusert

1.1.2008 ble Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) åpnet og som en konsekvens av dette ble ferjetilbudet mellom Skutvik- Svolvær via Skrova redusert. Hovedårsaken til dette, var at større andeler av trafikken som da gikk med Skutviksambandet nå skulle genereres gjennom ferjesambandene Bodø- Moskenes i sør og Lødingen- Bognes i nord. På bakgrunn av dette har vi i denne oppgaven belyst hva som blir konsekvensene for fiskeribedriften Ellingsen Seafood lokalisert på Skrova. Ut fra dette har vi drøftet følgende hovedproblemstilling: Hvilke konsekvenser har det reduserte ferjetilbudet hatt for Ellingsen Seafood? Våre funn viser at Ellingsen Seafood har fått relativt store kostnadsøkninger som følger av det reduserte ferjetilbudet. De største kostnadsøkningene kommer som følger av at transportøren av fiskekasser har måttet lagt om transportruten sin. Dette har ført til en markant økning i prisen på fiskekasser. Den nye transportruten til transportøren har også ført til økte lønnskostnader, som følger av sene leveringer. Videre har det reduserte ferjetilbudet ført til økt usikkerhet for leveringer, noe som har gjort at Ellingsen Seafood har økt lageret på fiskekasser. I tillegg til hovedproblemstillingen, har vi redegjort i to underproblemstillinger, hvilke konsekvenser det reduserte ferjetilbudet har hatt for det øvrige næringslivet på Skrova, samt hvilke konsekvenser lokalbefolkningen har hatt. Våre funn viser her at det er blitt vanskeligere for kundene å komme seg til Skrova. Dette på grunn av at mange kunder kommer sørfra og den reduserte frekvensen på strekningen gjør at Skrova blir mindre tilgjengelig. Turistnæringen har merket en viss nedgang i omsetning. Dette skyldes hovedsakelig at færre kommer innom Skrova på snarvisitter. For lokalbefolkningen har det reduserte ferjetilbudet ført til færre valgmuligheter for transport hvis de skal sørover. Den lave frekvensen fører derfor til at lokalbefolkningen må velge alternative reiseruter, noe som medfører lengre reisetid og høyere betalbare kostnader

Litterær sakprosa til ungdommen!

Denne masteroppgaven tar for seg den litterære sakprosaens bruk og formidling i klasserom og bibliotek. Basert på tidligere forskning, har det blitt avdekket store forskjeller i mengdeforholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur i skolen. Folkebibliotekets utlånstall viser også at skjønnlitteratur lånes ut i mye større grad enn sakprosa. Problemstillingen er: Hvordan formidles litterær sakprosa til ungdommer, og hvordan oppfatter og forvalter lærere og bibliotekarer sine roller som formidlere? Denne oppgaven har som mål å belyse hva som faktisk foregår i skolen og bibliotek i forbindelse med formidling av litteratur, samt avdekke lærere og bibliotekarers holdninger og praksis til de to litterære genrene, sett i lys av denne skjevheten. Undersøkelsen er utformet i tråd med etnografisk forskning, der jeg har tilbragt én uke i felt på henholdsvis skole og bibliotek for å samle inn data. Oppgaven er forankret i det teoretiske grunnlaget om sakprosa av Johan L. Tønnesson, og forskning om lesing og leseferdigheter av Bjarte Furnes og Elisabeth Normann. I tillegg vektlegges Utdanningsdirektoratets PISA undersøkelser, som viser at norske ungdommer, og særlig gutter, gjør det stadig dårligere på målinger av leseferdigheter. For biblioteket er den nye bibliotekstrategien fra 2020 også interessant, der økt formidling har særdeles høy prioritet. Hovedfunnet i oppgaven, er at det foregår en form for diskriminering av sakprosaen i formidlingssituasjoner. Denne gjenspeiles i alt fra hylleplassen på biblioteket, til hvilke egenskaper lærere og bibliotekarer tillegger sakprosaen i deres tanker om de to litterære genrene. Paradoksalt fremheves det fra begge grupper at skjønnlitteraturen er best egnet når barn og ungdommer skal smittes med leseglede og leselyst, samtidig som både bibliotekarer og lærere har erfaringer og oppfatninger om at sakprosa er attraktiv litteratur for de ungdommene med svake leseferdigheter. Som oftest blir guttene fremhevet som tilhørende i denne kategorien. Oppgaven avdekket også de forskjellige måtene litteratur formidles på. For lærerne er relasjon mellom lærer og elev en kjemperessurs i formidlingsarbeidet. For biblioteket foregår formidling enten gjennom plassering, sosiale medier eller gjennom veiledning og anbefalinger fra de ansatte. I oppgaven beskrives det tiltak og forslag som er myntet på å forbedre og effektivisere formidlingen, slik at den bedre treffer ungdommer, og ikke minst løfter fram den litterære sakprosaen ut i lyset