Caring of a hospitalized child

Bacheloroppgave sykeleie, 2016Tittel: Ivaretakelse av barnet på sykehus Bakgrunn: I sykepleie til barn kreves en egen tilnærming som vi ønsker å lære mer om. Oppgaven er rettet mot barn som nylig har fått en kreftdiagnose. Mellom 1988 og 2012 fikk 818 diagnosen akutt lymfatisk leukemi. Vi vil derfor rette fokuset over på den yngre generasjonen som blir rammet av kreft, de som har hele livet foran seg, men som allikevel må kjempe for å oppleve det. Hensikt: Oppgavens hensikt er å belyse viktigheten av sykepleiers kunnskaper om barnet, og hvordan barnet reagerer på å få en alvorlig diagnose som akutt lymfatisk leukemi. Vi vil belyse hvordan sykepleier kan forberede ved å gi god informasjon, samt gi rom for reaksjonene om de kommer og ivareta barnet på sykehuset. Metode: Oppgaven er et litteraturstudie basert på litteratur, forskning og praksiserfaringer. Resultat: Forskning viser at barn har et stort behov for å bli møtt på deres nivå, og at de mestrer situasjonen bedre dersom foreldrene er til stede. En av studiene viser at lek bidrar til god ivaretakelse av barnet under behandlingen. Studiene viser også at kommunikasjon om behandling ofte går mellom foreldre og helsepersonellet, mens barnet utelukkes fra samtaler. Dette fører igjen til usikkerhet og frustrasjon hos barnet. Konklusjon: Sykepleier må ha kunnskaper om barnets utvikling og kommunikasjonsnivå for å kunne gi informasjon på en måte barnet forstår. Barnet må inkluderes i behandlingsprosessen og en god måte å tilnærme seg barnet under slike omstendigheter er lek

Merkekonseptets betydning for merkeutvidelser

For å skape vekst hos en merkevare blir det ofte benyttet en vekstrategi med merkeutvidelser. En merkeutvidelse vil i de fleste tilfeller plassere merkevaren inn i en ny produktkategori. Det vi har sett på i denne oppgaven er om det å plassere en merkevare inn i en ny fjern produktkategori har en sammenheng med valgt merkekonsept. Er det lettere for et av de tre konseptene: symbolsk, funksjonelt eller opplevelsesbasert å komme med nye merkeutvidelser i fjerntliggende produktkategorier? Dette testet vi ved å se om det var en forskjell mellom å kun presentere et merke innen et av merkekonseptene og en utvidelse, versus merket sammen med merkevarestrategien sekvensiell merkeutvidelse. Problemstillingen til oppgaven lyder derfor som følger: “Hvilken effekt har et merkekonsept på merkets mulighet til å utvide til fjerne produktkategorier?”. For å besvare forskningsspørsmålet er studien delt i to deler med tilhørende hypoteser. For innsamling av data benyttet vi oss av kvantitativ metode med et eksperimentelt design på studiet. Første del baseres på en spørreundersøkelse, hvor vi ser på hvilket konsept som gjør det dårligst med den fjerne merkeutvidelsen. Dette konseptet ble tatt med videre i del to for å se om vi kunne endre holdningen til samme nivå som det beste konseptet. I del to har vi testet hypotesen med et eksperiment. En av gruppene ble utsatt for en “historie” med sekvensielle utvidelser fra mormerket før den fjerne merkeutvidelse vi egentlig ser på. I den andre gruppen ble de kun presentert for mormerket med den fjerne merkeutvidelsen. Resultatene fra undersøkelsene viser mange interessante funn. I del én viste resultatene at det symbolske konseptet sin fjerne utvidelse gjorde det dårligst, og det opplevelsesbaserte konseptet best. Dette var motsatt av hva teorien tilsier og vi fikk ikke støtte for hypotesen i første del. Vi tok med oss den symbolske fjerne utvidelsen videre til del to og benyttet strategien sekvensiell merkeutvidelse for å minske gapet mellom mormerket og utvidelsen. Dette utgjorde en betydelig forskjell i resultatene. Basert på denne manipulasjonen endret holdningen respondentene hadde til den fjerne utvidelsen seg såpass at den overgikk holdningen for det opplevelsesbaserte konseptet i del én. I tillegg viste funnene med sekvensiell merkeutvidelse at omdømmet til mormerket ikke lenger har en påvirkning på holdningen til utvidelsen slik som tidligere. Et generelt funn for alle konsepter og utvidelser er at innovativitetsgraden til respondentene ikke har en signifikant påvirkning på holdningen. Om dette er tilfelle eller et resultat av dårlig operasjonalisering stiller vi oss kritiske til

Fra LK06 til LK20: En sammenlignende analyse av Kunnskapsløftets overordnede læreplantekster

Formålet med denne oppgaven har vært å se på hvordan Overordnet del (LK20) fremstår som et overordnet læreplandokument, og belyse hvordan det overordnede læreplandokumentet har endret seg fra Kunnskapsløftet (LK06) til Kunnskapsløftet (LK20). Oppgaven belyser også ulike reformforståelser som kan påvirke nasjonal læreplanutvikling. Fagfornyelsen (LK20) ble lansert som en fornyelse av eksisterende læreplanverk (LK06), men endringene som ønskes oppnådd med LK20 innebærer reformprosesser. Det er derfor blitt gjennomført en sammenlignende analyse av de overordnede læreplandokumentene for Kunnskapsløftet (LK06 og LK20), for å vise forskjeller og likheter mellom det regjeringen kalte en reform (LK06) og det regjeringen kaller en fornyelse (LK20). På denne måten formidler, forklarer og belyser oppgaven ulike aspekter ved Overordnet del (LK20), som gjør at endringene i læreplandokumentet kan være mer enn en fornyelse. «Læreplaner kan sies å ha en rekke funksjoner, som å legitimere, informere, koordinere og styre skolens virksomhet» (Sivesind, 2019, s. 92). «Vi forbinder ofte læreplaner med nasjonale utdanningsreformer» (Sivesind & Bachmann, 2008, s. 70). Ut ifra dette ble oppgavens problemstilling: Hva kjennetegner den overordnede læreplanteksten for Kunnskapsløftet (LK20) sammenlignet med den overordnede læreplanteksten for Kunnskapsløftet (LK06), og hvordan speiler disse tekstene globale reformtrender? I oppgaven belyses problemstillingen ved å gjennomføre en sammenlignende tekstanalyse som svarer på to forskningsspørsmål: a) Hvilke forskjeller og likheter er det mellom Generell del og Prinsipper for opplæringen (LK06) og Overordnet del (LK20)? b) Representerer den nye overordnede delen en fundamental reform, og hvordan kan den forstås i lys av globale reformer? Valget om å gjennomføre en sammenlignede analysere av Generell del og Prinsipper for opplæringen (LK06) og Overordnet del (LK20) begrunnes med at den generelle delen var det første dokumentet i læreplanverket som ble fornyet, hvor endringene skal føre til et verdiløft i skolen. I tillegg ble disse dokumentene valgt siden Generell del og Prinsipper for opplæringen ble innført med reformene Reform 97 (L97) og Kunnskapsløftet (LK06), mens Overordnet del ble utviklet med siktemål om å fornye læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). For å besvare forskningsspørsmålene har jeg brukt en kvalitativ tilnærming til innholdsanalyse og vært inspirert av den kritiske diskursanalysen. I oppgaven presenteres det også en bred litteraturgjennomgang av reformbegrepet, for å belyse ulike reformforståelser. Analysen av dokumentene viser til bakgrunnen for iverksettelsen av fagfornyelsen (LK20), samt hvilke endringer som er gjennomført, og hvilke globale reformtrender det nye overordnede læreplandokumentet speiler. Goodlads (1979) læreplanteori, Cubans (1988) conseptions of change, litteraturgjennomgangen, og analyse av LK06 og LK20 legger grunnlaget for diskusjonen i oppgaven. Gjennom analysen finner jeg at det er både forskjeller og likheter i Kunnskapsløftets overordnede læreplandokumenter (LK06 og LK20), hvor Overordnet del (LK20) fremstår som en reform med stor R. Jeg finner at Overordnet del (LK20) har klare referanser til globale reformtrender som standardisering, desentralisering, ansvarliggjøring og at læreplandokumentet er kortet ned. Overordnet del (LK20) har også blitt et sterkere styringsdokument med tydelige «skolen skal…» punkter. LK20 viderefører verdigrunnlaget og danningsbegrepet fra LK06, som representerer nasjonale tradisjoner og tenkemåter. På denne måten representerer fagfornyelsen – gjennom den nye overordnede delen – større endringer enn fornyelse og forbedring av læreplanverket

Ivaretakelse av barnet på sykehus

Tittel: Ivaretakelse av barnet på sykehus Bakgrunn: I sykepleie til barn kreves en egen tilnærming som vi ønsker å lære mer om. Oppgaven er rettet mot barn som nylig har fått en kreftdiagnose. Mellom 1988 og 2012 fikk 818 diagnosen akutt lymfatisk leukemi. Vi vil derfor rette fokuset over på den yngre generasjonen som blir rammet av kreft, de som har hele livet foran seg, men som allikevel må kjempe for å oppleve det. Hensikt: Oppgavens hensikt er å belyse viktigheten av sykepleiers kunnskaper om barnet, og hvordan barnet reagerer på å få en alvorlig diagnose som akutt lymfatisk leukemi. Vi vil belyse hvordan sykepleier kan forberede ved å gi god informasjon, samt gi rom for reaksjonene om de kommer og ivareta barnet på sykehuset. Metode: Oppgaven er et litteraturstudie basert på litteratur, forskning og praksiserfaringer. Resultat: Forskning viser at barn har et stort behov for å bli møtt på deres nivå, og at de mestrer situasjonen bedre dersom foreldrene er til stede. En av studiene viser at lek bidrar til god ivaretakelse av barnet under behandlingen. Studiene viser også at kommunikasjon om behandling ofte går mellom foreldre og helsepersonellet, mens barnet utelukkes fra samtaler. Dette fører igjen til usikkerhet og frustrasjon hos barnet. Konklusjon: Sykepleier må ha kunnskaper om barnets utvikling og kommunikasjonsnivå for å kunne gi informasjon på en måte barnet forstår. Barnet må inkluderes i behandlingsprosessen og en god måte å tilnærme seg barnet under slike omstendigheter er lek

Biodistribution and dosimetry results from a phase 1 trial of therapy with the antibody-Radionuclide conjugate 177Lu-Lilotomab satetraxetan

177Lu-lilotomab satetraxetan is a novel antibody radionuclide conjugate (ARC) currently in a phase 1/2a first-in-human dosage escalation trial for patients with relapsed CD37+ indolent non Hodgkin lymphoma (NHL). The aim of this study was to investigate biodistribution and absorbed doses to organs at risk. Methods: A total of seven patients treated with 177Lu-lilotomab satetraxetan were included for dosimetry. Patients were grouped based on two different pre-dosing regimens (with and without pre-dosing with 40 mg lilotomab) and were treated with different levels of activity per body weight (10, 15 and 20 MBq/kg). All patients were pre-treated with rituximab. Serial planar and SPECT/CT-images were used to determine time activity curves and patient specific masses for organs with 177Lu-lilotomab satetraxetan uptake. Doses were calculated with OLINDA/EXM. Results: Organs with distinct uptake of 177Lu-lilotomab satetraxetan, in addition to red bone marrow and tumors, were liver, spleen and kidneys. Largest uptake was found in the spleen, where doses ranged from 1.54 to 3.60 mGy/MBq. The liver received 0.70 to 1.15 mGy/MBq. The kidneys received the lowest dose of the source organs investigated; 0.16 to 0.79 mGy/MBq. No statistical significant differences in soft tissue absorbed doses for the two pre-dosing regimens were found. Whole body (WB) dose ranged from 0.08 to 0.17 mGy/MBq. Conclusion: The biodistribution study for patients treated with 177Lu-lilotomab satetraxetan revealed highest physiological uptake in liver and spleen, besides red marrow. For all dosage levels investigated, doses were found modest when compared to commonly assumed tolerance limits

Biodistribution and dosimetry results from a phase 1 trial of therapy with the antibody-Radionuclide conjugate 177Lu-Lilotomab satetraxetan

177Lu-lilotomab satetraxetan is a novel antibody–radionuclide conjugate currently in a phase 1/2a first-in-humans dose escalation trial for patients with relapsed CD37-positive indolent non-Hodgkin lymphoma. The aim of this study was to investigate biodistribution and absorbed doses to organs at risk. Methods: In total, 7 patients treated with 177Lu-lilotomab satetraxetan were included for dosimetry. Patients were grouped on the basis of 2 different predosing regimens (with and without predosing with 40 mg of lilotomab) and were treated with different levels of activity per body weight (10, 15, and 20 MBq/kg). All patients were pretreated with rituximab. Serial planar and SPECT/CT images were used to determine time–activity curves and patient-specific masses for organs with 177Lu-lilotomab satetraxetan uptake. Doses were calculated with OLINDA/EXM. Results: The organs (other than red bone marrow and tumors) with distinct uptake of 177Lu-lilotomab satetraxetan were the liver, spleen, and kidneys. The highest uptake was found in the spleen, with doses ranging from 1.54 to 3.60 mGy/MBq. The liver received 0.70–1.15 mGy/MBq. The kidneys received the lowest dose of the source organs investigated, 0.16–0.79 mGy/MBq. No statistically significant differences in soft-tissue absorbed doses were found between the two predosing regimens. The whole-body dose ranged from 0.08 to 0.17 mGy/MBq. Conclusion: The biodistribution study for patients treated with 177Lu-lilotomab satetraxetan revealed the highest physiologic uptake to be in the liver and spleen (besides the red marrow). For all treatment levels investigated, the absorbed doses were found to be modest when compared with commonly assumed tolerance limits