Ordering and performing model: Views on the strengths and weaknesses

Mastergradsoppgave MPA, 2013. Erfaringsbasert master, 30 st.p.Denne masteravhandlingen har hatt som formål å undersøke hva som er ulike synspunkter på bestiller- utfører modellen. Det blir i avhandlingen fremsatt en hovedproblemstilling, og av den er det utledet fire delproblemstillinger innen styring og ledelse, økonomi og ressursstyring, forvaltning og tjenestetildeling og kvalitet. Bestiller- utfører modellen har sitt utspring fra teoriene i New Public Management (NPM). Dette er en markedsfokusert reformbølge som har skyllet inn over mange land de siste årene. NPM legger hovedvekten på at offentlig styring skal bli mer markedsorientert, og at en benytter seg av økonomiske og ledelsesmessige teorier fra privat sektor. Organisasjonen vil med en bestiller- utfører modell skille forvaltningsoppgaver fra driftsoppgaver, og med dette innføre det som i NPM beskrives som kontraktstyring. Målet er å få bedre kvalitet på tjenestene, styrke rettssikkerheten til brukerne, mer kostnadseffektiv drift og bedre økonomisk styring og kontroll. Metoden som er brukt er kvalitativ forskningsintervju, og informanter fra to kommuner har fått spørsmål innenfor fire delmål. Intervjuene er gjennomført i mars og april 2013. Funnene som presenteres viser at det er både styrker og svakheter ved å innføre modellen. En har valgt å drøfte noen hovedfunn fra hver delproblemstilling opp mot den teoretiske tilnærming. Det er lagt mest vekt på teori fra NPM og de evaluering som er gjort av BUM som er referert i teorikapittelet. Et hovedfunn som trekkes fram her er at en BUM gir gjennom forbedrede rapporteringssystemer, bedre styringsdata som grunnlag for å treffe beslutninger både på politisk og administrativt overordna nivå. Det andre hovedfunn er at om en vil oppnå best effekt av en BUM så må det samtidig innføres en innsatsstyrt eller aktivitetsbasert finansieringsmodell. Det er også et hovedfunn i vår avhandling at en BUM gir økt profesjonalisering av forvaltningsoppgavene og dermed økt rettssikkerhet for brukere av helse- og omsorgstjenester. Hovedfunnene er drøftet opp mot den teoretiske tilnærming, med hovedvekt på NPM-teori og evalueringer andre har gjort av BUM.Engelsk sammendrag (abstract): This master thesis aimed to investigate the different views on the Ordering-performing model. It is the thesis put forth a key issue, and it is derived four sub-questions in management and leadership, finance and resource management, administration and service allocation and quality. Subscriber-performing model has its origins in the theories of New Public Management (NPM). This is a market-focused reform wave that has washed over many countries in recent years. NPM emphasizes that governance must become more market oriented, and that use of financial and managerial theories from the private sector. The organization will be a book-performing model separating administrative tasks from operational tasks, and with this implement that in NPM described as contract management. The goal is to improve the quality of services, enhance legal certainty for users, more efficient operations and better economic governance. The method used is qualitative research interviews, and informants from two municipalities have been asked in four targets. The interviews were conducted in March and April 2013. The results presented show that there are both strengths and weaknesses by introducing model. We have decided to discuss some key findings from each objective was against the theoretical approach. It is placed most emphasis on the theory of NPM and the evaluation made by BUM referenced in the theory chapter. The main findings are highlighted here is that a BUM and through improved reporting systems, better management data as a basis for making decisions both at political and administrative level overall. The second main finding is that if one will achieve the best effect by a BUM so there must also introduce a performance-based or activity-based funding. There is also a main finding of our thesis that a BUM provides increased professionalization of management tasks, thereby increasing legal certainty for users of health services. The main findings are discussed from the theoretical approach, with emphasis on NPM theory and evaluations others have made of BUM

Bestiller- og utførermodellen: Synspunkter på styrker og svakheter

Denne masteravhandlingen har hatt som formål å undersøke hva som er ulike synspunkter på bestiller- utfører modellen. Det blir i avhandlingen fremsatt en hovedproblemstilling, og av den er det utledet fire delproblemstillinger innen styring og ledelse, økonomi og ressursstyring, forvaltning og tjenestetildeling og kvalitet. Bestiller- utfører modellen har sitt utspring fra teoriene i New Public Management (NPM). Dette er en markedsfokusert reformbølge som har skyllet inn over mange land de siste årene. NPM legger hovedvekten på at offentlig styring skal bli mer markedsorientert, og at en benytter seg av økonomiske og ledelsesmessige teorier fra privat sektor. Organisasjonen vil med en bestiller- utfører modell skille forvaltningsoppgaver fra driftsoppgaver, og med dette innføre det som i NPM beskrives som kontraktstyring. Målet er å få bedre kvalitet på tjenestene, styrke rettssikkerheten til brukerne, mer kostnadseffektiv drift og bedre økonomisk styring og kontroll. Metoden som er brukt er kvalitativ forskningsintervju, og informanter fra to kommuner har fått spørsmål innenfor fire delmål. Intervjuene er gjennomført i mars og april 2013. Funnene som presenteres viser at det er både styrker og svakheter ved å innføre modellen. En har valgt å drøfte noen hovedfunn fra hver delproblemstilling opp mot den teoretiske tilnærming. Det er lagt mest vekt på teori fra NPM og de evaluering som er gjort av BUM som er referert i teorikapittelet. Et hovedfunn som trekkes fram her er at en BUM gir gjennom forbedrede rapporteringssystemer, bedre styringsdata som grunnlag for å treffe beslutninger både på politisk og administrativt overordna nivå. Det andre hovedfunn er at om en vil oppnå best effekt av en BUM så må det samtidig innføres en innsatsstyrt eller aktivitetsbasert finansieringsmodell. Det er også et hovedfunn i vår avhandling at en BUM gir økt profesjonalisering av forvaltningsoppgavene og dermed økt rettssikkerhet for brukere av helse- og omsorgstjenester. Hovedfunnene er drøftet opp mot den teoretiske tilnærming, med hovedvekt på NPM-teori og evalueringer andre har gjort av BUM

Tilstandsanalyse mot overflate og impregnering i tre

Dagens samfunn er preget av høy materialforbruk og bærekraftig utvikling blir mer og mer aktuelt. På grunn av blant annet økte energipriser og høyere materialforbruk de siste årene, så har man sett en enorm prisstigning på trevirke. Hovedårsaken kommer av det er høy etterspørsel og mindre tilgang på nytt trevirke, som igjen har ført til økte priser. Med en slik økning i prisene for nytt trevirke, er det viktig at man benytter seg av de store ressursene som finnes og er stor tilgang på i dag. Det er trevirke, eller sagt på en bedre måte «gjenbruk av trevirke». Det gjenvinnes hvert år store mengder trevirke, som for det mest går til forbrenningsanlegg. Der de brennes, og produserer strøm og varme. Her er det store ressurser å hente, både materielt og økonomisk, siden hvert år kastes mye trevirke. Dette er noe kunne vært brukt som gjenbruksmateriale, og ført til lavere materialforbruk av trevirke. En stor årsak til at det ikke brukes gjenbrukstrevirke i dag, er fordi det finnes for lite informasjon og kunnskap på området. Dermed er det sentralt at denne oppgaven skriver om gjenbruk av behandlet og ubehandlet trevirke. Måten gruppen har jobbet seg frem mot målet, er ved å finne tilstrekkelig teori og gjøre målinger for å finne hvilke produkter som kan gå til gjenbruk, og ikke. Teorien er funnet ved å søke etter informasjon på relevante og troverdige nettsteder, samt å spørre ulike bedrifter som sitter på informasjon om hvilke overflatebehandlinger som finnes og hva som blitt brukt tilbake i tid. Denne kartleggingen viser hvilke komponenter som finnes i trevirke, hva som kan være helseskadelige, og hva som ikke kan sendes til gjenbruk. Deretter er det utført målinger på ulike overflater og fra forskjellige steder, slik at man kan kartlegge hvilke verdier som er normalt å finne ute i markedet. Målingene ble gjort på kledninger fra 20- og 80- tallet, hos Byggmax Gjøvik, Horisont IKS og Moelven Langmoen. Disse målingene, sammen med teorien og undersøkelsen, skal bidra til å besvare denne oppgaven. I oppgaven blir det sett på ulike farlige materialer som kan finnes i trevirke. Det ses også på ulike varianter av trevirke, alt fra impregnert trevirke til kledninger, også vanlig trevirke. Det blir diskutert en rekke målinger opp mot hverandre, samtidig som man ser på hvilke komponenter man har mulighet til å finne. Konklusjon: Gruppen mener først og fremst med at det er prosjektavhengig, hvor god kvaliteten på treproduktene bør være. Likevel konkluderes det med at ubehandlet trevirke av en viss dimensjon og lengde, er mest egnet for gjenbruk. Dette på grunn av dets forutsigbarhet av innhold av farlige komponenter, muligheter for ny behandling, og at det stort sett benyttes innendørs med lavere fuktpåvirkning. Gjenbruk av overflate- og trebehandlet trevirke ser ut til å være en krevende øvelse, men gruppen konkluderer med at det finnes muligheter for dette også. Løsningen vil være en godt organisert gjenvinningsprosess, som på en god måte kan bedømme trevirkets kvaliteter, og kartlegge og luke unna de farlige komponentene. Mulighetene kan både ligge i å fjerne overflatebehandlingen ved mekanisk eller kjemisk behandling, eller videreføre overflateproduktet inn i det nye treproduktet om dette er i samsvar med krav fra myndighetene