Municipal Support of Diabetes Management in Daycare, Kindergarten and School: A Qualitative Study of Differences, Challenges and Potentials

Diabetes care during institutional hours is a major challenge affecting the whole family. The aim of this study was to highlight challenges and potentials regarding municipal support in relation to diabetes care of children in school, kindergarten, and daycare. The dataset consists of 80 semi-structured online interviews with 121 municipal employees from 74 (of 98) municipalities in Denmark. Data were analysed using qualitative content analysis. The analysis produced four main themes: (1) Institutional staff initially feel insecure about diabetes care responsibilities, (2) There is a high degree of parental involvement and responsibilities during institutional hours, (3) The roles of health employees vary, and (4) Fluctuating allocation of special needs assistants (SNAs) creates challenges. The findings of this nationwide qualitative study show that, even though Denmark guarantees, by law, the child’s right to support in diabetes self-care in school and childcare institutions, diabetes management in Denmark still needs to be improved, with a view to ensuring equal support for all children with diabetes

Diabetes Management Support in Preschool and Primary School:A Qualitative Ideation Study Presenting Recommendations for Improved Communicative Practice

Diabetes care in institutional settings is a significant challenge that affects the whole family as well as care workers and teachers. The present study is the ideation part of a rigorous development process in the KIds with Diabetes in School (KIDS) project. We have previously conducted a thorough three-part needs assessment in which we explored the problem area from the viewpoints of (1) municipal administrative staff, (2) preschool and school staff and (3) families. Based on the identified needs and to a great extent on the contents and shortcomings of existing guidelines, the objective of the present study is to explore and develop possible solutions and recommendations for addressing the challenges and problems. To meet this objective, we held comprehensive multistakeholder participatory workshops in each of the five Danish regions. Five main themes with multiple subthemes were identified as areas to be addressed: (1) training and knowledge, (2) communication and collaboration, (3) the designated contact/support person, (4) national guidelines, and (5) the Diabetes Coordinator. Our findings demonstrate that communicative structures and dynamics are at the very heart of the identified problems and challenges and that the possible solutions should revolve around improving existing structures and highlighting the importance of constantly working on understanding and developing communication strategies. We propose a set of recommendations for practice based on these communicative needs

Psykisk helsearbeid i barneskolen : en empirisk undersøkelse

Studentarbeid i sosialt arbeid (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 201

Hvorfor velger så få nyutdannede siviløkonomer offentlig sektor? : en deskriptiv og eksplorativ studie om siviløkonomers valg av første arbeidsgiver

Denne masterutredningen ser på hva som kjennetegner siviløkonomer sin beslutning om første arbeidsgiver, og om dette kan forklare hvorfor det er så få som velger jobb i offentlig sektor. Utredningen bygger på en deskriptiv og eksplorativ studie, og etter vår kjennskap eksisterer det begrenset forskning på dette temaet. Det teoretiske fundamentet for utredningen er beslutnings- og motivasjonsteori som forklarer hvordan mennesker tar valg. Vi benytter en kvantitativ og kvalitativ metode for å innhente relevante data. Høsten 2018 distribuerte vi en spørreundersøkelse til 1530 siviløkonomstudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) eog Handelshøyskolen BI. Undersøkelsen avdekker at 12% ønsker jobb i offentlig sektor. Vi finner antydninger til at kjennskap og omgangskrets har sammenheng med sektorpreferanse. Videre viser det seg at mange av de viktigste faktorene ved valg av første arbeidsgiver sammenfaller uavhengig av studentenes sektorpreferanse. Det største skillet kan knyttes til behovet for anerkjennelse, hvor de som velger offentlig sektor har en mer prososial motivasjon. Det ble også gjennomført seks individuelle dybdeintervjuer av sisteårs masterstudenter ved NHH. Intervjuobjektene påpeker at lønn ikke er en avgjørende faktor ettersom startlønnen er relativt lik i begge sektorene. Studentene kjennetegner offentlig sektor med trygghet, men opplever likevel at det er risikofylt å søke stillinger i denne sektoren. Dette skyldes at det er få stillinger, samt sene og tilfeldige søknadsfrister sammenlignet med ansettelsesprosesser i privat sektor. Videre viser det seg at privat sektor i større grad eksponeres ved studiestedet, og at virksomheter med sterk tilstedeværelse er lettere tilgjengelig i minnet når studenter vurderer potensielle arbeidsgivere. Det kommer frem at studentene verdsetter å snakke med ansatte i virksomhetene, men at de har begrenset kjennskap til ansatte de kan relatere til i offentlige virksomheter. Offentlige virksomheter gir også i mindre grad uttrykk for at de trenger siviløkonomer sammenlignet med privat sektor og siviløkonomstudentene føler seg relativt mer ettertraktet av private virksomheter. Begrenset kjennskap til virksomheter i offentlig sektor, medfører til slutt at det oppleves som utrygt å søke jobb i denne sektoren. Denne masterutredningen har utforsket tilbudssiden av problemstillingen og knytter funnene opp mot beslutnings- og motivasjonsteori. Praktiske implikasjoner på temaet og anbefalt videre forskning blir også presentert.nhhma

Hvorfor velger så få nyutdannede siviløkonomer offentlig sektor? : en deskriptiv og eksplorativ studie om siviløkonomers valg av første arbeidsgiver

Denne masterutredningen ser på hva som kjennetegner siviløkonomer sin beslutning om første arbeidsgiver, og om dette kan forklare hvorfor det er så få som velger jobb i offentlig sektor. Utredningen bygger på en deskriptiv og eksplorativ studie, og etter vår kjennskap eksisterer det begrenset forskning på dette temaet. Det teoretiske fundamentet for utredningen er beslutnings- og motivasjonsteori som forklarer hvordan mennesker tar valg. Vi benytter en kvantitativ og kvalitativ metode for å innhente relevante data. Høsten 2018 distribuerte vi en spørreundersøkelse til 1530 siviløkonomstudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) eog Handelshøyskolen BI. Undersøkelsen avdekker at 12% ønsker jobb i offentlig sektor. Vi finner antydninger til at kjennskap og omgangskrets har sammenheng med sektorpreferanse. Videre viser det seg at mange av de viktigste faktorene ved valg av første arbeidsgiver sammenfaller uavhengig av studentenes sektorpreferanse. Det største skillet kan knyttes til behovet for anerkjennelse, hvor de som velger offentlig sektor har en mer prososial motivasjon. Det ble også gjennomført seks individuelle dybdeintervjuer av sisteårs masterstudenter ved NHH. Intervjuobjektene påpeker at lønn ikke er en avgjørende faktor ettersom startlønnen er relativt lik i begge sektorene. Studentene kjennetegner offentlig sektor med trygghet, men opplever likevel at det er risikofylt å søke stillinger i denne sektoren. Dette skyldes at det er få stillinger, samt sene og tilfeldige søknadsfrister sammenlignet med ansettelsesprosesser i privat sektor. Videre viser det seg at privat sektor i større grad eksponeres ved studiestedet, og at virksomheter med sterk tilstedeværelse er lettere tilgjengelig i minnet når studenter vurderer potensielle arbeidsgivere. Det kommer frem at studentene verdsetter å snakke med ansatte i virksomhetene, men at de har begrenset kjennskap til ansatte de kan relatere til i offentlige virksomheter. Offentlige virksomheter gir også i mindre grad uttrykk for at de trenger siviløkonomer sammenlignet med privat sektor og siviløkonomstudentene føler seg relativt mer ettertraktet av private virksomheter. Begrenset kjennskap til virksomheter i offentlig sektor, medfører til slutt at det oppleves som utrygt å søke jobb i denne sektoren. Denne masterutredningen har utforsket tilbudssiden av problemstillingen og knytter funnene opp mot beslutnings- og motivasjonsteori. Praktiske implikasjoner på temaet og anbefalt videre forskning blir også presentert

Hvorfor velger så få nyutdannede siviløkonomer offentlig sektor? : en deskriptiv og eksplorativ studie om siviløkonomers valg av første arbeidsgiver

Denne masterutredningen ser på hva som kjennetegner siviløkonomer sin beslutning om første arbeidsgiver, og om dette kan forklare hvorfor det er så få som velger jobb i offentlig sektor. Utredningen bygger på en deskriptiv og eksplorativ studie, og etter vår kjennskap eksisterer det begrenset forskning på dette temaet. Det teoretiske fundamentet for utredningen er beslutnings- og motivasjonsteori som forklarer hvordan mennesker tar valg. Vi benytter en kvantitativ og kvalitativ metode for å innhente relevante data. Høsten 2018 distribuerte vi en spørreundersøkelse til 1530 siviløkonomstudenter ved Norges Handelshøyskole (NHH) eog Handelshøyskolen BI. Undersøkelsen avdekker at 12% ønsker jobb i offentlig sektor. Vi finner antydninger til at kjennskap og omgangskrets har sammenheng med sektorpreferanse. Videre viser det seg at mange av de viktigste faktorene ved valg av første arbeidsgiver sammenfaller uavhengig av studentenes sektorpreferanse. Det største skillet kan knyttes til behovet for anerkjennelse, hvor de som velger offentlig sektor har en mer prososial motivasjon. Det ble også gjennomført seks individuelle dybdeintervjuer av sisteårs masterstudenter ved NHH. Intervjuobjektene påpeker at lønn ikke er en avgjørende faktor ettersom startlønnen er relativt lik i begge sektorene. Studentene kjennetegner offentlig sektor med trygghet, men opplever likevel at det er risikofylt å søke stillinger i denne sektoren. Dette skyldes at det er få stillinger, samt sene og tilfeldige søknadsfrister sammenlignet med ansettelsesprosesser i privat sektor. Videre viser det seg at privat sektor i større grad eksponeres ved studiestedet, og at virksomheter med sterk tilstedeværelse er lettere tilgjengelig i minnet når studenter vurderer potensielle arbeidsgivere. Det kommer frem at studentene verdsetter å snakke med ansatte i virksomhetene, men at de har begrenset kjennskap til ansatte de kan relatere til i offentlige virksomheter. Offentlige virksomheter gir også i mindre grad uttrykk for at de trenger siviløkonomer sammenlignet med privat sektor og siviløkonomstudentene føler seg relativt mer ettertraktet av private virksomheter. Begrenset kjennskap til virksomheter i offentlig sektor, medfører til slutt at det oppleves som utrygt å søke jobb i denne sektoren. Denne masterutredningen har utforsket tilbudssiden av problemstillingen og knytter funnene opp mot beslutnings- og motivasjonsteori. Praktiske implikasjoner på temaet og anbefalt videre forskning blir også presentert.nhhma