Kjerneelementet undring og utforsking i samfunnsfag, skal vi prate om det?

I denne kvalitative studien har vi forsket på hvordan kjerneelementet undring og utforsking blir brukt og forstått av et utvalg lærere og elever på ungdomstrinnet, med utgangspunkt i dialogbasert læring. Fagfornyelsen fra 2020 inkluderte kjerneelementer i alle fag som byggesteiner i de ulike fagene. I samfunnsfag er undring og utforsking en byggestein som skal prege undervisningen. Ettersom kjerneelementet er nytt, vil vi i denne studien utforske hvordan det blir brukt og forstått i dagens skole med utgangspunkt i dialogbasert læring. Basert på hensikten til studien skal vi besvare problemstillingen; På hvilke måter forstås og brukes undring og utforsking i samfunnsfaget med utgangspunkt i dialogbasert læring? Vi har valgt å konkretisere problemstillingen med tre forskningsspørsmål som blir besvart gjennom intervju av et utvalg lærere og elever på ungdomstrinnet, samt observasjoner fra samfunnsfagundervisning. Studien er en kvalitativ studie med fenomenologisk tilnærming og intervjuene er gjort med en semistrukturert tilnærming, hvor elevene ble intervjuet i grupper og lærerne individuelt. Resultatene fra studien viser at alle lærerinformantene mener at elevene må få muligheten til å undre og utforske i samfunnsfaget. Lærerne og elevene trekker frem diskusjon og spørsmål som metoder for å skape dialog i klasserommet. Dette blir også styrket av egne observasjoner av at åpne spørsmål blir brukt i samfunnsfagundervisningen. Interesse og nysgjerrighet blir først og fremst trukket fram av elevene som en drivkraft til å ville undre og utforske, og lærerne mener at det er et bindeledd fra å undre til å utforske. Gode relasjoner i klasserommet mellom elevene og lærer-elev blir også poengtert som en forutsetning for at en skal kunne benytte dialogbasert læring i klasserommet. Til slutt blir også samfunnsfagets egenart og lærerens fagkompetanse trukket frem som sentrale poenger fra informantene. Studien viser at kjerneelementet undring og utforsking er en byggestein i samfunnsfaget. Likevel er det spørsmål knyttet til hvorvidt det er bevist eller ubevisst valg av lærerne å benytte det i planlegging og gjennomføring av undervisning. Dialogbasert læring blir aktivt brukt av lærere og elever, og det kommer frem gjennom studien at det skaper muligheter til å kunne benytte kjerneelementet undring og utforsking i samfunnsfagundervisningen. Dette igjen viser også hvordan kombinasjon av kjerneelementet og dialogbasert læring kan bidra til dybdelæring, og ikke bare kunnskapsoverføring

Kjerneelementet undring og utforsking i samfunnsfag, skal vi prate om det?

I denne kvalitative studien har vi forsket på hvordan kjerneelementet undring og utforsking blir brukt og forstått av et utvalg lærere og elever på ungdomstrinnet, med utgangspunkt i dialogbasert læring. Fagfornyelsen fra 2020 inkluderte kjerneelementer i alle fag som byggesteiner i de ulike fagene. I samfunnsfag er undring og utforsking en byggestein som skal prege undervisningen. Ettersom kjerneelementet er nytt, vil vi i denne studien utforske hvordan det blir brukt og forstått i dagens skole med utgangspunkt i dialogbasert læring. Basert på hensikten til studien skal vi besvare problemstillingen; På hvilke måter forstås og brukes undring og utforsking i samfunnsfaget med utgangspunkt i dialogbasert læring? Vi har valgt å konkretisere problemstillingen med tre forskningsspørsmål som blir besvart gjennom intervju av et utvalg lærere og elever på ungdomstrinnet, samt observasjoner fra samfunnsfagundervisning. Studien er en kvalitativ studie med fenomenologisk tilnærming og intervjuene er gjort med en semistrukturert tilnærming, hvor elevene ble intervjuet i grupper og lærerne individuelt. Resultatene fra studien viser at alle lærerinformantene mener at elevene må få muligheten til å undre og utforske i samfunnsfaget. Lærerne og elevene trekker frem diskusjon og spørsmål som metoder for å skape dialog i klasserommet. Dette blir også styrket av egne observasjoner av at åpne spørsmål blir brukt i samfunnsfagundervisningen. Interesse og nysgjerrighet blir først og fremst trukket fram av elevene som en drivkraft til å ville undre og utforske, og lærerne mener at det er et bindeledd fra å undre til å utforske. Gode relasjoner i klasserommet mellom elevene og lærer-elev blir også poengtert som en forutsetning for at en skal kunne benytte dialogbasert læring i klasserommet. Til slutt blir også samfunnsfagets egenart og lærerens fagkompetanse trukket frem som sentrale poenger fra informantene. Studien viser at kjerneelementet undring og utforsking er en byggestein i samfunnsfaget. Likevel er det spørsmål knyttet til hvorvidt det er bevist eller ubevisst valg av lærerne å benytte det i planlegging og gjennomføring av undervisning. Dialogbasert læring blir aktivt brukt av lærere og elever, og det kommer frem gjennom studien at det skaper muligheter til å kunne benytte kjerneelementet undring og utforsking i samfunnsfagundervisningen. Dette igjen viser også hvordan kombinasjon av kjerneelementet og dialogbasert læring kan bidra til dybdelæring, og ikke bare kunnskapsoverføring