Konkursprediksjon gjennom ulike konjunkturfaser : en studie om hvordan en empirisk konkursprediksjonsmodell endrer seg gjennom ulike konjunkturfaser, i tidsperioden 2001 til 2009

Hensikten med denne studien er å analysere hvordan en empirisk konkursprediksjonsmodell endres gjennom ulike konjunkturfaser, og med dette som utgangspunkt undersøke hvorvidt seleksjonskriterier endres i nedgangsperioder. For å gjøre dette har vi på bakgrunn av eksisterende teori og litteratur utviklet en konkursprediksjonsmodell, med utgangspunkt i foretaks- og regnskapsinformasjon for norske bedrifter. Vi har tatt utgangspunkt i tall fra perioden 1999 til 2007, der vi predikerer konkurs to år frem i tid, og følgelig er vår analyseperiode fra 2001 til 2009. De empiriske resultatene viser at konkursprediksjonsmodellens prediksjonsevner endres gjennom ulike konjunkturfaser. Samtidig viser resultatene at parameterverdiene på inkluderte uavhengige variabler også endres. Dette indikerer at seleksjonen av bedrifter i markedet endres i ulike konjunkturfaser, da man ser at ulike bedriftsforhold har ulike effekter på konkurssannsynlighet på tvers av konjunkturfasene. Vi presenterer også forslag til videre forskning på teamet konkursprediksjon, og konkluderer med at det vil være interessant å se på interaksjonseffekter mellom de uavhengige variablene i konkursprediksjonsmodellen, og hvordan deres samspill påvirker bedrifters prestasjoner og overlevelsesevne. Videre vil det være interessant å se hvordan ulike nedgangsperioder kjennetegnes av ulike karakteristikker, og hvordan dette påvirker bedrifters konkurssannsynlighet

Konkursprediksjon gjennom ulike konjunkturfaser : en studie om hvordan en empirisk konkursprediksjonsmodell endrer seg gjennom ulike konjunkturfaser, i tidsperioden 2001 til 2009

Hensikten med denne studien er å analysere hvordan en empirisk konkursprediksjonsmodell endres gjennom ulike konjunkturfaser, og med dette som utgangspunkt undersøke hvorvidt seleksjonskriterier endres i nedgangsperioder. For å gjøre dette har vi på bakgrunn av eksisterende teori og litteratur utviklet en konkursprediksjonsmodell, med utgangspunkt i foretaks- og regnskapsinformasjon for norske bedrifter. Vi har tatt utgangspunkt i tall fra perioden 1999 til 2007, der vi predikerer konkurs to år frem i tid, og følgelig er vår analyseperiode fra 2001 til 2009. De empiriske resultatene viser at konkursprediksjonsmodellens prediksjonsevner endres gjennom ulike konjunkturfaser. Samtidig viser resultatene at parameterverdiene på inkluderte uavhengige variabler også endres. Dette indikerer at seleksjonen av bedrifter i markedet endres i ulike konjunkturfaser, da man ser at ulike bedriftsforhold har ulike effekter på konkurssannsynlighet på tvers av konjunkturfasene. Vi presenterer også forslag til videre forskning på teamet konkursprediksjon, og konkluderer med at det vil være interessant å se på interaksjonseffekter mellom de uavhengige variablene i konkursprediksjonsmodellen, og hvordan deres samspill påvirker bedrifters prestasjoner og overlevelsesevne. Videre vil det være interessant å se hvordan ulike nedgangsperioder kjennetegnes av ulike karakteristikker, og hvordan dette påvirker bedrifters konkurssannsynlighet

Health-status outcomes with invasive or conservative care in coronary disease

BACKGROUND In the ISCHEMIA trial, an invasive strategy with angiographic assessment and revascularization did not reduce clinical events among patients with stable ischemic heart disease and moderate or severe ischemia. A secondary objective of the trial was to assess angina-related health status among these patients. METHODS We assessed angina-related symptoms, function, and quality of life with the Seattle Angina Questionnaire (SAQ) at randomization, at months 1.5, 3, and 6, and every 6 months thereafter in participants who had been randomly assigned to an invasive treatment strategy (2295 participants) or a conservative strategy (2322). Mixed-effects cumulative probability models within a Bayesian framework were used to estimate differences between the treatment groups. The primary outcome of this health-status analysis was the SAQ summary score (scores range from 0 to 100, with higher scores indicating better health status). All analyses were performed in the overall population and according to baseline angina frequency. RESULTS At baseline, 35% of patients reported having no angina in the previous month. SAQ summary scores increased in both treatment groups, with increases at 3, 12, and 36 months that were 4.1 points (95% credible interval, 3.2 to 5.0), 4.2 points (95% credible interval, 3.3 to 5.1), and 2.9 points (95% credible interval, 2.2 to 3.7) higher with the invasive strategy than with the conservative strategy. Differences were larger among participants who had more frequent angina at baseline (8.5 vs. 0.1 points at 3 months and 5.3 vs. 1.2 points at 36 months among participants with daily or weekly angina as compared with no angina). CONCLUSIONS In the overall trial population with moderate or severe ischemia, which included 35% of participants without angina at baseline, patients randomly assigned to the invasive strategy had greater improvement in angina-related health status than those assigned to the conservative strategy. The modest mean differences favoring the invasive strategy in the overall group reflected minimal differences among asymptomatic patients and larger differences among patients who had had angina at baseline

Initial invasive or conservative strategy for stable coronary disease

BACKGROUND Among patients with stable coronary disease and moderate or severe ischemia, whether clinical outcomes are better in those who receive an invasive intervention plus medical therapy than in those who receive medical therapy alone is uncertain. METHODS We randomly assigned 5179 patients with moderate or severe ischemia to an initial invasive strategy (angiography and revascularization when feasible) and medical therapy or to an initial conservative strategy of medical therapy alone and angiography if medical therapy failed. The primary outcome was a composite of death from cardiovascular causes, myocardial infarction, or hospitalization for unstable angina, heart failure, or resuscitated cardiac arrest. A key secondary outcome was death from cardiovascular causes or myocardial infarction. RESULTS Over a median of 3.2 years, 318 primary outcome events occurred in the invasive-strategy group and 352 occurred in the conservative-strategy group. At 6 months, the cumulative event rate was 5.3% in the invasive-strategy group and 3.4% in the conservative-strategy group (difference, 1.9 percentage points; 95% confidence interval [CI], 0.8 to 3.0); at 5 years, the cumulative event rate was 16.4% and 18.2%, respectively (difference, 121.8 percentage points; 95% CI, 124.7 to 1.0). Results were similar with respect to the key secondary outcome. The incidence of the primary outcome was sensitive to the definition of myocardial infarction; a secondary analysis yielded more procedural myocardial infarctions of uncertain clinical importance. There were 145 deaths in the invasive-strategy group and 144 deaths in the conservative-strategy group (hazard ratio, 1.05; 95% CI, 0.83 to 1.32). CONCLUSIONS Among patients with stable coronary disease and moderate or severe ischemia, we did not find evidence that an initial invasive strategy, as compared with an initial conservative strategy, reduced the risk of ischemic cardiovascular events or death from any cause over a median of 3.2 years. The trial findings were sensitive to the definition of myocardial infarction that was used