Prognostiske faktorer for mortalitet ved akutt på kronisk leversvikt

Background: Liver failure is a heterogeneous disease with varying aetiology, severity, complication rate and prognosis. Decreasing liver function in a previously healthy liver is called acute liver failure. A chronic disease or injury to the liver, for example viral or alcoholic hepatitis, can result in chronic inflammation, fibrosis and further development of cirrhosis. This disease can be well compensated or only slightly decompensated and nearly asymptomatic for a long time. An acute decompensation in the liver function in a patient with previously well compensated cirrhosis is called acute on chronic liver failure. This is often precipitated by infection or gastrointestinal bleeding and results in a dramatic lapse with serious complications and a high mortality. To identify prognostic factors in patients admitted with acute on chronic liver failure, a retrospective analysis of clinical and biochemical factors was performed. Material: Patients with acute on chronic liver failure admitted to Aker University Hospital from 01.01.04 to 01.03.08. Results: Many factors differed between those who died and those who survived. Infection as a precipitating factor and clinical findings as peripheral oedema, hepatic encephalopathy or splenomegali were more frequent amongst the patients who died. Albumine, bilirubine, creatinine, INR and platelets showed more pathological values amongst the patients who died. Those who died also had a higher MELD score. Conclution: Infection as a precipitating factor is associated with poor prognosis. High MELD score, pronounced and increasing liver failure, grave coagulopathy and increasing creatinine during hospital admission were associated with high mortality in our material

Innkallelse av risikoutsatte pasientgrupper til influensavaksinasjon i allmennpraksis - et kvalitetsforbedringsprosjekt

Bakgrunn/emne. Influensa er en vanlig sykdom. Hos risikopasienter, det vil si personer over 65 år, diabetikere, voksne og barn med kronisk hjerte- og lungesykdom, kronisk nyresykdom og mennesker med nedsatt infeksjonsforsvar, medfører influensa økt risiko for alvorlig forløp, komplikasjoner og død. Andelen risikopasienter som vaksinerer seg er lavere enn Folkehelseinstituttets anbefalinger. Vi ønsket å se på hvordan man kan øke andelen influensavaksinerte blant risikopasienter i allmennpraksis. Kunnskapsgrunnlag. Gjennom søk på systematiske oversiktartikler i The Cochrane Library fant vi ut at influensavaksinasjon kan redusere risikoen for alvorlig forløp, komplikasjoner og død blant risikopasienter. Vi fant også ut at innkallelse gjennom automatisk og personlig telefonkontakt samt brev og postkort kunne øke andelen vaksinerte. Ved påminnelse øker andelen vaksinerte ytterligere. Informasjon om hvorfor man skal vaksinere seg er også viktig. Begrunnet tiltak og metode. Skriftlig innkallelse er vist å være et effektivt tiltak for å øke andelen vaksinerte blant risikopasienter i allmennpraksis. Det vil være enkelt og rimelig å gjennomføre, og i forhold til de andre tiltakene er det lite tidkrevende. I tillegg vil man kunne informere pasienten om hvorfor det er viktig å vaksinere seg mot influensa. Organisering. Tiltaket er ment gjennomført i en allmennpraksis med en eller flere leger. Tverrfaglig samarbeid vil være avgjørende. Legesekretæren vil kunne ta seg av identifisering av risikopasienter, opprettelse av database og utsendelse av brev med innkallelse og informasjon. De vil i tillegg kunne gjennomføre selve vaksinasjonen. Kommunelegen bør også involveres. Resultater/Vurdering. Etter vaksinasjonsperioden må alle involverte parter samles til et evalueringsmøte, hvor det diskuteres eventuelle problemer med selve gjennomføringen av tiltaket. Resultatet vil kunne vurderes ut fra andelen vaksinerte i forhold til forrige sesong. Hvis man ikke har tall fra året før, kan man bruke landsgjennomsnittet gitt av Folkehelseinstituttet

Experiences and needs of parents of babies treated for congenital duodenal obstruction – A qualitative study

Background: Knowledge about experiences and needs of parents of babies operated for congenital gastrointestinal anomalies in the neonatal period is very limited. Therefore, we performed this qualitative study to explore the experiences and needs in this group of parents. Methods: Parents of babies operated for congenital duodenal obstruction participated in a focus group discussion. The focus group discussion was analyzed with hermeneutical interpretation, and themes representing important areas to the parents were identified. Results: Six parents of five babies participated. Four themes evolved from the focus group discussion. “Grief over loss of initial parent-child bonding” describes the feeling of being separated from the baby during initial treatment. “Let me take care of my baby” refers to the importance for the parents to be involved in caring for their baby. “Concerns about breastfeeding” reflects the mothers’ worries about and need for encouragement and guidance regarding pumping and breastfeeding. “Trusting health care providers” implies that the parents were confident that their baby was well taken care of, despite an emotionally stressful situation. Conclusions: This qualitative study provides new and important knowledge regarding the experiences and needs of parents of babies operated for congenital duodenal obstruction. The results may be generalizable to other gastrointestinal anomalies needing surgery. This new knowledge may help health care providers to better meet the needs in parents of a baby having undergone repair of gastrointestinal anomaly. Level of evidence: I

Kateterrelatert infeksjon i blodbanen hos nyfødtkirurgiske barn

Bakgrunn: Kateterrelaterte infeksjoner i blodbanen (KRIBB) er en fryktet komplikasjon hos nyfødtkirurgiske barn med sentralt venekateter. Infeksjoner kan medføre en påkjenning for barnet og de pårørende i form av smerter, ubehag, komplikasjoner, forsinket tilknytning og utvikling og i verste fall død. Å registrere behandlingsrelaterte infeksjoner er en viktig del av kvalitetsarbeidet, og det er gjort få studier som omhandler sykepleiedokumentasjon av symptomer og tegn på KRIBB. Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge dokumentasjonspraksisen og se på hvilke symptomer og tegn sykepleiere dokumenterer hos en gruppe nyfødtkirurgiske pasienter med og uten KRIBB. Målet med studien er å kartlegge og evaluere sykepleiedokumentasjonen, noe som kan bidra til økt kunnskap om, forebygging og bedre behandling av KRIBB. Studien har følgende forskningsspørsmål: Hvordan dokumenterer sykepleiere kliniske observasjoner som gir mistanke om kateterrelatert infeksjon i blodbanen hos et nyfødtkirurgisk barn? Metode: Vi utførte en pilotstudie med retrospektiv case-kontrolldesign gjennomført med deskriptive analyser. Vi benyttet et selvutviklet kartleggingsskjema til å samle inn data fra skriftlige og elektroniske observasjonsskjemaer, kurveark og sykepleiejournaler i pasientdokumentasjonssystemet DIPS og Metavision. Utvalget hadde fem barn i KRIBB gruppen og ti barn i kontrollgruppen. Resultater: Puls og temperatur var hyppigst dokumentert i begge gruppene. Tre av fem barn i KRIBB-gruppen hadde dokumentert feber. Det var ikke dokumentert feber i kontrollgruppen. Kliniske infeksjonstegn var hyppigst dokumentert i KRIBB-gruppen. Observasjoner av innstikkssted for sentralt venekateter ved bandasjeskift og barnets atferd var hyppigst dokumentert i kontrollgruppen. Konklusjon: Dokumentasjon av feber er symptomet som tydeligst skiller KRIBB-gruppen fra kontrollgruppen. Det totale antallet dokumenterte registreringer på kliniske infeksjonstegn er høyere i KRIBB-gruppen enn kontrollgruppen. Det kan indikere at feber er utslagsgivende for hvilke kliniske infeksjonstegn som blir observert og dokumentert i det videre pasientforløpet. En rekke observasjoner var ikke dokumentert i noen av gruppene, og det som ble dokumentert, kan virke tilfeldig og usystematisk

Catheter-related bloodstream infections in infants who have undergone neonatal surgery

Background: Catheter-related bloodstream infections (CRBSI) represent a feared complication in neonates with surgically placed central venous catheters. Infections can be a tough experience for the infant and family in terms of pain, discomfort, complications, delayed infant-parent attachment and development and at worst, death. Registering treatment-related infections is an important part of quality assurance efforts, and few studies have dealt with nursing documentation of symptoms and signs of CRBSI. Objective: The objective of the study was to identify documentation practices and examine what symptoms and clinical signs registered nurses document in a group of patients with and without CRBSI who have undergone neonatal surgery. The aim was to identify and evaluate nursing documentation, thus contributing to greater knowledge about CRBSI and its prevention, and better treatment. The study focuses on the following research question: How do registered nurses document clinical observations that raise suspicion of catheter-related bloodstream infections in infants who have undergone neonatal surgery? Method: We conducted a pilot study with a retrospective case control design using descriptive analyses. We used a self-developed assessment chart in order to gather data from written and electronic observation forms, charts and nursing documentation in the patient documentation systems DIPS and Metavision. The sample included five infants in the CRBSI group and ten in the control group. Results: Pulse and temperature were most frequently documented in both groups. Fever was documented in the case of three of the five infants in the CRBSI group while in the control group, fever was not documented. Clinical signs of infection were most frequently documented in the CRBSI group. Observations of the insertion site of the central venous catheter when changing dressings, and the child’s behaviour were most frequently documented in the control group. Conclusion: The documentation of fever is the symptom that most clearly distinguishes the CRBSI group from the control group. The total number of documented registrations of clinical signs of infection is higher in the CRBSI group than in the control group. This may indicate that fever is the factor that determines which clinical signs of infection are observed and documented in the ensuing patient care pathway. A number of observations were not documented in either of the groups and what was documented can appear to be random and unsystematic