Sykefravær og ventetider i spesialisthelsetjenesten

publishedVersio

Evaluering av velferdsteknologi - Et helhetlig rammeverk for effektevaluering

Rapporten presenterer et rammeverk som strukturerer arbeidet med kartlegging, måling og verdsetting av ulike effekter, på en måte som ivaretar et helhetlig perspektiv i evaluering av økonomiske og andre samfunnsmessige effekter av velfersteknologi. Vi foreslår å benytte en konsekvensmodell som gir en systematisk tilnærming for å kartlegge endring og primær- og sekundæreffekter innenfor de ulike effektkategoriene. Videre kan konsekvensmodellen bidra til å systematisere prissettingen av de kartlagte effektene, i den grad man ønsker å gjøre en økonomisk evaluering. For å vise hvordan evalueringsrammeverket kan tas i bruk i praksis, illustrerer vi metodikken med et eksempel fra Ladesletta Helse- og velferdssenter (HVS) i Trondheim hvor vi evaluerer et pasientvarslingsanlegg med tilknyttet elektronisk nøkkelsystem og lokaliseringssensorer. Utarbeidelsen av rammeverket har gitt innsikt om behov for metodeutvikling, spesielt når det gjelder kartlegging, måling og verdsetting av samfunnsøkonomiske effekter av velferdsteknologi.publishedVersio

Sykefravær, helseforsikring og ventetider i spesialisthelsetjenesten. Kan sykefraværet reduseres ved å tilby raskere behandling i spesialisthelsetjenesten?

publishedVersio

Veikart for innovasjon av velferdsteknologi

-Resultatene bygger på erfaringer som er innhentet fra seks case, i form av prosjekteksempler, i norske kommuner. De seks casene er valgt ut fra flere kriterier, og representerer en bredde når det gjelder relevante velferdsteknologiske erfaringer. Flere mulige case ble vurdert og drøftet med oppdragsgiver før endelige case ble valgt. De seks casene er hentet fra kommunene: Stavanger og Randaberg, Lyngdal, Drammen, Bærum, Vågå og Nøtterøy

Gevinstanalyse av IMATIS i Bærum kommune. Økonomisk analyse av konsekvenser av bruk på Dønski bo og behandlingssenter

-Siden midten av 2013 har det vært gjennomført en utprøving av samhandlingsteknologien IMATIS Visi ved fire tjenestesteder i Bærum kommune. Det er tidligere dokumentert en rekke kvalitative og kvantitative effekter ved løsningen. Den økonomiske analysen har tatt utgangspunkt i disse funnene og er i tillegg basert på en ROS-analyse gjennomført av ansatte ved Dønski bo og behandlingssenter, hvor konsekvensene av å stoppe bruk av IMATIS på Dønski ble vurdert og dokumentert. Denne analysen har hatt som mål å dokumentere og estimere økonomiske konsekvenser av innføring av IMATIS Visi i Bærum kommune. Det drøftes også om det kan påvises en mer effektiv tjeneste, mer effektiv utnyttelse av plasser, bedre informasjonsflyt, bedre tjenestekvalitet eller forbedringer i arbeidsmiljøet for de ansatte. Samlet sett har vi dokumentert innsparing på 7,1 arbeidstimer daglig, 365 dager i året. Dette tilsvarer mer enn 2 600 arbeidstimer, eller 1,5 årsverk, til verdi av i overkant av 1 million kroner årlig. Over tre firedeler av gevinsten er på mottaksavdelingen. Det er også dokumentert en vesentlig tidsbesparelse i form av enklere samhandlingsrutiner, unngåtte rutinetelefoner og mindre avbrudd i arbeidet. Resultatene er overførbare til andre sammenlignbare enheter i Norge, både KAD-poster og andre institusjonsplasser i kommunene. Oppdragsgiver: IMATIS AS / Innovasjon Norg

Økonomiske konsekvenser av sykefravær

STF78 A00508Økonomiske konsekvenser av sykefravæ

Private helseforsikringer og sykefravær

Helseforsikringer har ingen effekt på sykefraværet SINTEF har med finansiering av NHOs arbeidsmiljøfond gjennomført en undersøkelse om hvorvidt helseforsikringer bidrar til å redusere sykefraværet i bedriftene. Datagrunnlaget er en spørreundersøkelse blant et utvalg av NHOs medlemmer, supplert med kundedata fra forsikringsselskapene. Data om helseforsikringer er koblet med data fra Statistisk sentralbyrå om registrert legemeldt sykefravær per kvartal og bedrift. Vi finner at private helseforsikringer ikke gir noen annerledes utvikling i omfanget av sykefraværet for de bedriftene som tegner slik forsikring, sammenlignet med alle bedrifter i Norge. Private helseforsikringer medfører at den forsikrede får enklere tilgang og raskere behandling i helsevesenet, men det kan ikke totalt sett påvises noen nedgang i sykefraværet. Oppdragsgiver: NHOs arbeidsmiljøfondpublishedVersio

Energiundersøkelsen 1980

Denne rapporten presenterer resultatene fra en intervjuundersøkelse om energibruk og holdninger i tilknytning til energi i private husholdninger. Undersøkelsen er finansiert av Olje- og energidepartementet, og ble gjennomført i 1980. En del foreløpige resultater er offentliggjort i Statistisk ukehefte nr. 22, 1981, mens Byrået først nå har utført en mer fullstendig analyse av undersøkelsen. Et av de viktigste resultatene er at forbruket av energi varierer betydelig mellom ellers nokså like husholdninger. Elektrisitetsprisene kan forklare mye av denne variasjonen. Ellers viser undersøkelsen at informasjons- og holdningskampanjer også påvirker energiforbruket. Rapporten er skrevet av konsulent Karl-Gerhard Hem (kap. 1-7) i samarbeid med førstekonsulent Frank Foyn. Vedlegg 1 er et utdrag av en spesialoppgave av cand. oecon. Tom André Pedersen

Nyttekostnadsanalyse av hjelpemidler

Målet med prosjektet var å kartlegge nytte-kostnadsanalyser som er gjennomført for tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede og for velferdsteknologi. Det er gjennomført et litteratursøk, intervjuer av brukerorganisasjoner og en undersøkelse blant hjelpemiddelesntralene og sentrale fagmiljø.Nyttekostnadsanalyse av hjelpemidlerNyttekostnadsanalyser av tekniske hjelpemidler Målet med prosjektet var å kartlegge nyttekostnadsanalyser som er gjennomført for tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede og for velferdsteknologi. Kunnskapsoppsummeringen skal benyttes som bakgrunn for et offentlig utvalg som skal utrede hjelpemiddelformidlingen i Norge i 2016. Det er gjennomført et litteratursøk, intervjuer av brukerorganisasjoner og en undersøkelse blant hjelpemiddelsentralene og sentrale fagmiljø. Det er ikke identifisert noen fullstendige nyttekostnadsanalyser om hjelpemidler, med unntak av en enkeltstudie fra Korea om betalingsvillighet. Helseøkonomiske analyser og business case studier viser at hjelpemidler og velferdsteknologi i de aller fleste tilfeller er lønnsomt, også sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Sammenlignet med de nyeste og dyreste legemidler er hjelpemidler generelt et svært kostnadseffektivt virkemiddel.publishedVersio

Brukerundersøkelse blant personer med diagnose innen autismespekteret. Erfaringer med Autismenettverket

STF78 A054504 Sosial- og helsedirektoratet har bedt SINTEF Helse om å undersøke brukere og fagfolks erfaringer med Autismenettverket og det øvrige tjenestetilbudet. Undersøkelsen har to mål:• Gi økt kunnskap om omfang, kvalitet og tilfredshet med det offentlige tilbudet av tjenester og ytelser til personer med diagnose innen autismespekteret• Kartlegge hvilken betydning Autismenettverket har for brukernes opplevelser av tjenestetilbudet, fagkompetansen i tjenestetilbudet til autister og om tilbudet oppleves som bedre etter at nettverket ble etablert. Datainnsamlingen ble gjennomført ved to kvantitative spørreundersøkelser: En til personer med diagnose innen autismespekteret og deres nærpersoner, og en til fagpersoner rundt disse.  Undersøkelsen viser at under halvparten av brukerne og deres nærpersoner mener tjenestene de mottar dekker behovet deres for offentlige tjenester og ytelser. Primærhelsetjenesten synes å være lite sentral i tjenesteytingen, og de har ofte ikke tilstrekkelig kompetanse til de spesielle behov som brukergruppen har. Mange brukere har heller ikke ansvarsgruppe og individuell plan. En av ti brukere svarer at de har deltatt i prosjekter med veiledning fra Autismenettverket. Slik deltakelse gir positive effekter, og brukerne opplever at de fagfolk som har deltatt har fått mer kunnskap om de utfordringer funksjonsvanskene gir. Halvparten av fagfolkene har ikke tidligere arbeidet med personer med autisme, og bare en tredel opplever å ha tilstrekkelig kompetanse til å gi et godt tilbud til brukeren. Nesten halvparten av fagfolkene mener likevel at tilbudet til brukergruppen har blitt bedre de siste fem årene, særlig fordi de har fått økt kompetanse om autisme. Fagfolk som har deltatt i prosjekt med et av knutepunktene i Autismenettverket svarer at de nå har et sted å henvende seg, at de har økt sin kompetanse og at de er bedre rustet til å jobbe med personer med autisme. Mange fagfolk opplever likevel at ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom ulik