Kvalitet i norske skolers karriereveiledning : I spennet mellom storsamfunnets behov og elevenes autonomi

Valg av utdanning og arbeid er en sentral livsoppgave for unge mennesker. Ulike samfunnsaktører og samfunnsinstitusjoner har gjennom «alle tider» hatt en rolle som medhjelper for unge mennesker i deres utdannings- og yrkesvalgprosesser. I studien omtales denne bistanden som karriereveiledning. En overordnet tematikk i karriereveiledning er hvorvidt tjenesten skal være en personlig eller individfokusert service, og/eller et virkemiddel for storsamfunnets behov for framtidig kompetent arbeidskraft. I studien legges det til grunn at ulike forståelsesformer av karriereveiledningens hensikt vil ha betydning for synet på kvalitet i tjenesten. Formålet med studien er å rette oppmerksomhet på hvilke bakenforliggende forståelsesformer som ligger til grunn for ulike representasjoner av fenomenet kvalitet i skolens karriereveiledning. Et sentral teoretisk antagelse for et slikt formål er at ulike forståelser av fenomenet som undersøkes, må forstås i lys av bakenforliggende forståelsesformer (Savickas, 2015). Dette er igjen tuftet på kritisk realistisk vitenskapsteori sin forståelse av den sosiale virkeligheten som et åpent system, lagdelt i tre ontologiske domener (Bhaskar, 2014). Studien er blitt gjennomført basert på et kritisk realistisk grounded theory forskningsstrategi (Kempster & Parry, 2014). Gjennom det Thagaard (2009) omtaler som en tredje grads fortolkningsprosess har siktemålet vært å utvikle en mer nyansert forståelse av fenomenet som undersøkes. Et sentralt funn i studien er at en fremtredende bakenforliggende forståelsesform er knyttet til viktigheten av elevenes autonomi, med et påfølgende personlig ansvar for konsekvensene av valgene sine. Samtidig sees en vektlegging av forståelsesformer som omfatter viktigheten av å rammesette autonomien ut fra hva storsamfunnet anser som nødvendige behov. Jeg argumenterer videre for at en kan se en tendens til en sterkt tiltro til rasjonelle, systematiske og analytiske forståelsesformer av (1) type kunnskap som bør tilegnes og (2) hvordan elever kommer fram til et «godt» karrierevalg. En sentral drøfting ut fra dette er ulike former for relasjoner mellom storsamfunnets ønsker og prinsippet om individets autonomi. Videre hvilke implikasjoner dette har for synet på kvalitet i utøvelsen, organiseringen og vurderingen av karriereveiledning

«Det er fint å være hos rådgiver, hun skjønner oss skjønner du». En empirisk studie av tema som anses som kjennetegn på kvalitet i skolens karriereveiledning

The aim of the study is to contribute to a more nuanced and differentiated understanding of the concept of quality in career guidance in schools, and to see how the local understandings interrelate with theoretical assumptions. The study focuses on patterns of understanding of the phenomenon quality in career guidance in a Norwegian school context, as the following four actors describe it: Pupils at intermediate and secondary levels, Counsellors from both levels, Administrative leaders from the sampled schools and the School-owners (municipality-representatives). Methodologically, the study uses a grounded theory approach, and the results are based on analysis of focus group interviews with representatives from the different actor groups. The result indicate that the understandings of quality are centered around three interrelated thematic areas; the importance of the practitioners’ relational competence, a focus on the next career choice, and a variety of actors and activities involved in the provision of the service

Evaluering av e-veiledningstjenesten som en lærende organisasjon i arbeidet med kvalitetsutvikling

Ledelsen i Seksjon for karrieretjenester, i Kompetanse Norge ønsket å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å kvalitetssikre og videreutvikle Karriereveiledning.no. På denne bakgrunnen var formålet med evalueringen å bidra med kunnskap om hvordan Seksjon for karrieretjenester kan arbeide målrettet mot et kvalitetssystem som kjennetegnes av en sterk læringskultur. Målet med evalueringen var å få fram informasjon om karriereveilederens erfaringer av kvaliteter i organisasjonen som bekrefter eller avkrefter en kultur for læring. Evalueringen tok utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1) «Hvordan varierer medarbeidernes forestillinger av en kultur for læring i Seksjon for karrieretjenester?» og 2) «Hva fremmer eller hemmer utvikling av en kultur for læring i Seksjon for karrieretjenester?». Undersøkelsen bygger på forskernes oversettelse til norsk av «Dimensions of Learning Organizations Questionnaire» (DLOQ) (Marsick & Watkins, 2003) til «Dimensjoner i spørreundersøkelsen om lærende organisasjoner» (DSLO). Datagrunnlaget for analysen var en utgave av spørreskjemaet (DLOQ). Spørreskjemaet var kortet ned til 21 utsagn for å være relevant for respondentenes erfaringer. Respondentene ga hvert utsagn en skår på en Likert skala. 18 karriereveiledere var invitert til å svare. 13 svarte (svarprosent på 72). Spørreundersøkelsen ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Skårene på de sju dimensjonene i DSLO varierer mellom 4,364 og 5,722 på en skala fra 1-6. Dette er høye skår for graden av kvalitet på en lærende organisasjon. Samtidig gir variasjoner i det underliggende tallmaterialet grunnlag for å gjøre vurderinger av hva som kan fremme og hemme utviklingen av Seksjon for karrieretjenester som en lærende organisasjon. Vurderingene blir diskutert i aspektene styrker, svakheter, muligheter og trusler. Emneord: Dimensions of the learning organization questionnaire, kultur for læring, organisasjonslæring, kvalitetsutvikling, kvalitetssikring Oppdragsgiver: Kompetanse Norge, Avdeling for karriereveiledning, Seksjon for karrieretjeneste

Tilgjengelig og samordnet : Rapport fra en kartleggings- og evalueringsundersøkelse av elevtjenesten i de videregående skolene i Oppland – med et spesielt blikk på Utdannings- og yrkesrådgivning

Rapporten sammenfatter og diskuterer funn fra en kartleggings- og evalueringsundersøkelse av status for elevtjenesten, og elevers opplevelse av utdannings- og yrkesrådgivningen i de videregående skolene i Oppland. Rapporten er basert på følgende tre forskningsspørsmål: (1) Hvordan opplever elever i videregående opplæring i Oppland skolenes utdannings- og yrkesrådgivning? Framstår elevtjenestens tjenestetilbud helhetlig for elevene? (2) Hva er status for organiseringen av elevtjenesten i Oppland? Kompetanse, ressursbruk, tidsressurs, organisering, samhandling, samarbeid, rutiner. (3) Hvilke fremtredende funn om rådgivningens effekt, organisering og innhold finner man i gjeldende forskningsbasert kunnskap? Undersøkelsen er basert på intervjuer hos et utvalg elever og utdannings- og yrkesrådgivere og dokumentstudier. Basert på en drøfting av innsikten fra undersøkelsen knyttet til disse tre spørsmålene, gis det anbefalinger for en videreutvikling av elevtjenesten og utdannings- og yrkesrådgivningen ved de videregående skolene i Oppland. Et sentralt funn i undersøkelsen er at det er utviklet gode systemer og organiseringsformer for elevtjenesten i Oppland. Det kan imidlertid synes som at skolene har et potensial i å gjøre de ulike veiledningsformene i elevtjenesten mer tilgjengelige og synlige for elevene. I rapporten foreslås ulike tiltak for å øke tilgjengeligheten. Anbefalingene relateres til en tydeliggjøring av hva som skal være målsetningen for tjenesten, mulige grep som kan bedre koordinering og samarbeid, og tiltak knyttet til kompetanseutvikling og kompetansedeling

Quality Assurance Standards A synthesis of quality standards across partner countries. Summary report.

This report presents an analysis of a range of transnational and national quality assurance (QA) practices in career guidance within partner countries, 21 quality activities were assessed. The report focuses on identifying the variety of different approaches, the factors that enable these approaches and the impact of these different approaches.Erasmus

Facilitation of Employability for Maternity and Parental Leavers in Europe: A Scoping Review

This report presents the findings of an European project concerning facilitation of employability for parental leavers in European countries. The conclusions and recommendations in this report build on comparisons of relevant European policy documents, country nates from five European countries (France, Hungary, the Netherlands, Norway and Slovakia) and a search in relevant databases. Taken together, these data form an approximate scoping review - to map a wide range of literature. Both the concepts of maternal and parental leave are used in the present report. Research related to leave in connection with young children use the term maternity leave until the last decades where more frequent parental leave is used. We are aware that a distinction between parental and maternity leave does not apply in same countries. A main finding is that parental leave and employability is a complex and context sensitive area. This relates to the fact that parental leave must be seen in connection with both individual, organisational, cultural, historical and political (legislative) issues on both national and European level. In this study, the focus has been mainly descriptive on the political (legislative) level, while a more interpretative analysis is made on how to develop tools and educational programs concerning development of employability skills relevant for parental leavers and employers. Analysis of the situation regarding parental leavers' employment in the partner countries shows that maternal employment in France, Slovakia and Hungary is rather low. Although, in Hungary there are networks which provide special counselling for women and support them when it comes to their (re)integration into the labour market. In Western Europe, such as the Netherlands and Norway, the situation is more favourable, employers are more flexible and part-time job is a frequent option offered. However, the up-to-date level of skills of parental leavers coming back to work may be a challenge in these countries too. The duration and generosity of paid parental leave seems to affect when (after what time) parents return to work. The period of leave cannot be too short, nor too long. The optimal length of the leave varies greatly depending on national conditions and cultural frameworks. In any case, it should not be so long that the parental leavers become uninteresting for the labour market and lose working competence (Kalb, 2018; Whitehouse, Romaniuk, Lucas & Nicholson, 2013).This project has been funded with support from the Erasmus+ Programme of the European Commission

Tidlig inn og tett på: En evaluering av tiltaket yrkesfagmotivator i Oppland

Rapporten sammenfatter og diskuterer funn fra en kartleggings- og evalueringsundersøkelse av tiltaket yrkesfagmotivator i Oppland. Prosjektets målsetning er å evaluere yrkesfagmotivatorrollen sett opp de overordnede målsetningene som ble satt av Oppland Fylkesting i 2015. Temaene som ønskes belyst gjennom evalueringen er knyttet til både organisering, innhold og resultat av tiltaket sett opp mot forventningene til rollen gitt av OFK. I samråd med oppdragsgiver fokuserer resultatene av undersøkelsen på opplevde utfordringer, suksesskriterier og på forskningsbaserte anbefalinger knyttet til eventuelle videreutviklingsbehov for tiltaket. Rapportens tittel, tidlig inn og tett på, reflekterer og oppsummerer på mange måter både erfaringene framkommet i fokusgruppeintervjuene og forskningsbaserte anbefalinger for å nå målene med et tiltak som yrkesfagmotivator. Tidlig inn, i et elevperspektiv, handler om å tidlig se og avklare den enkeltes behov, forutsetninger og muligheter for å oppleve mestring i sitt valgte utdanningsprogram. Tidlig inn i et arbeidsmarkedsperspektiv innebærer å følge med på utviklingen i arbeidsmarkedet. For å være i en slik posisjon må en være tett på. Både gjennom tett dialog og samhandling med bedrifter, bransjeorganisasjoner og opplæringskontorer, men også med kollegaer på egen skole. En tredje dimensjon av tett på er forstått som tilpasset lokale forhold. Dette handler blant annet om at tiltaket blir tilpasset lokal kontekst og tilgjengelige ressurser, samt at man gjennomfører det slik det er intendert. Av de 24 deltakerne i undersøkelsen svarer alle positivt på om de opplever at yrkesfagmotivator er et verdifullt tiltak. Det rapporteres samtidig om utviklingspotensial for tiltaket. Dette omhandler blant annet klargjøring av ansvar mellom ulike aktører, både internt på skolen og eksternt i arbeidet med formidling av elever

Kvalitetsutviklingssystem for karriereveiledere i karriereveiledning.no. Rapport fra utviklingsprosjekt

Oppdragsgiver: Kompetanse NorgeDenne rapporten beskriver utviklingen av et system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling for karriereveiledere i den digitale karriereveiledningstjenesten Karriereveiledning.no. Utviklingen har vært organisert som et prosjekt etter prinsippene for samarbeidsdrevet innovasjon. Høgskolen i Innlandet har vært faglige samarbeidspartnere i prosessen som har bestått av til sammen fire såkalte læringsaksjoner. I hver læringsaksjon har ulike dimensjoner ved kvalitetssikring og kvalitetsutvikling blitt drøftet med karriereveiledere og ledere for tjenesten med utgangspunkt i faglige oppspill fra ansatte ved Høgskolen. Hensikten med en slik arbeidsform har vært å skape eieforhold til det å bedrive kvalitetsarbeid parallellt med utviklingen av et konkret kvalitessystem. Rapporten presenterer avslutningsvis forslag til system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Dette er ikke ment som det endelige systemet, men som en struktur for videreutvikling av system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i tråd med framtidige behov hos enkeltindivider og samfunnet som helhet for profesjonell karriereveiledning.publishedVersio

Kvalitet i norske skolers karriereveiledning : I spennet mellom storsamfunnets behov og elevenes autonomi

Valg av utdanning og arbeid er en sentral livsoppgave for unge mennesker. Ulike samfunnsaktører og samfunnsinstitusjoner har gjennom «alle tider» hatt en rolle som medhjelper for unge mennesker i deres utdannings- og yrkesvalgprosesser. I studien omtales denne bistanden som karriereveiledning. En overordnet tematikk i karriereveiledning er hvorvidt tjenesten skal være en personlig eller individfokusert service, og/eller et virkemiddel for storsamfunnets behov for framtidig kompetent arbeidskraft. I studien legges det til grunn at ulike forståelsesformer av karriereveiledningens hensikt vil ha betydning for synet på kvalitet i tjenesten. Formålet med studien er å rette oppmerksomhet på hvilke bakenforliggende forståelsesformer som ligger til grunn for ulike representasjoner av fenomenet kvalitet i skolens karriereveiledning. Et sentral teoretisk antagelse for et slikt formål er at ulike forståelser av fenomenet som undersøkes, må forstås i lys av bakenforliggende forståelsesformer (Savickas, 2015). Dette er igjen tuftet på kritisk realistisk vitenskapsteori sin forståelse av den sosiale virkeligheten som et åpent system, lagdelt i tre ontologiske domener (Bhaskar, 2014). Studien er blitt gjennomført basert på et kritisk realistisk grounded theory forskningsstrategi (Kempster & Parry, 2014). Gjennom det Thagaard (2009) omtaler som en tredje grads fortolkningsprosess har siktemålet vært å utvikle en mer nyansert forståelse av fenomenet som undersøkes. Et sentralt funn i studien er at en fremtredende bakenforliggende forståelsesform er knyttet til viktigheten av elevenes autonomi, med et påfølgende personlig ansvar for konsekvensene av valgene sine. Samtidig sees en vektlegging av forståelsesformer som omfatter viktigheten av å rammesette autonomien ut fra hva storsamfunnet anser som nødvendige behov. Jeg argumenterer videre for at en kan se en tendens til en sterkt tiltro til rasjonelle, systematiske og analytiske forståelsesformer av (1) type kunnskap som bør tilegnes og (2) hvordan elever kommer fram til et «godt» karrierevalg. En sentral drøfting ut fra dette er ulike former for relasjoner mellom storsamfunnets ønsker og prinsippet om individets autonomi. Videre hvilke implikasjoner dette har for synet på kvalitet i utøvelsen, organiseringen og vurderingen av karriereveiledning

Tidlig inn og tett på: En evaluering av tiltaket yrkesfagmotivator i Oppland

Rapporten sammenfatter og diskuterer funn fra en kartleggings- og evalueringsundersøkelse av tiltaket yrkesfagmotivator i Oppland. Prosjektets målsetning er å evaluere yrkesfagmotivatorrollen sett opp de overordnede målsetningene som ble satt av Oppland Fylkesting i 2015. Temaene som ønskes belyst gjennom evalueringen er knyttet til både organisering, innhold og resultat av tiltaket sett opp mot forventningene til rollen gitt av OFK. I samråd med oppdragsgiver fokuserer resultatene av undersøkelsen på opplevde utfordringer, suksesskriterier og på forskningsbaserte anbefalinger knyttet til eventuelle videreutviklingsbehov for tiltaket. Rapportens tittel, tidlig inn og tett på, reflekterer og oppsummerer på mange måter både erfaringene framkommet i fokusgruppeintervjuene og forskningsbaserte anbefalinger for å nå målene med et tiltak som yrkesfagmotivator. Tidlig inn, i et elevperspektiv, handler om å tidlig se og avklare den enkeltes behov, forutsetninger og muligheter for å oppleve mestring i sitt valgte utdanningsprogram. Tidlig inn i et arbeidsmarkedsperspektiv innebærer å følge med på utviklingen i arbeidsmarkedet. For å være i en slik posisjon må en være tett på. Både gjennom tett dialog og samhandling med bedrifter, bransjeorganisasjoner og opplæringskontorer, men også med kollegaer på egen skole. En tredje dimensjon av tett på er forstått som tilpasset lokale forhold. Dette handler blant annet om at tiltaket blir tilpasset lokal kontekst og tilgjengelige ressurser, samt at man gjennomfører det slik det er intendert. Av de 24 deltakerne i undersøkelsen svarer alle positivt på om de opplever at yrkesfagmotivator er et verdifullt tiltak. Det rapporteres samtidig om utviklingspotensial for tiltaket. Dette omhandler blant annet klargjøring av ansvar mellom ulike aktører, både internt på skolen og eksternt i arbeidet med formidling av elever.Oppland Fylkeskommun